fordeling av økonomi i familien?

[Sagitarius 78]

Hei alle kvinner og menn.

Hvem bet mest hos dere av mann og kvinnen?

Og hva er mest riktig?

At man deler alle utgifter, sånn at man har likt til forbruk(den som tjener mest bet mest), eller

at man dele alt på to, dermed den som tjener minst får minst og visa versa.

Vi har en diskusjon pågående og blir ikke helt enig.

Vi er ikke gift, men forlovet. Vi har et barn sammen og fungerer jo rent praktisk som et ektepar.

Hva synes dere??

[Arwen]

Det beste for oss er felles lønnskonto med to kort. Alle pengene er våre penger og vi trenger ikke spørre om lov før vi kjøper noe til oss selv. Krangler aldri om penger faktisk.

[Gjest Reven]

Vi har hver vår lønnskonto med hver våre kort. I tillegg har vi en felles regningskonto. Økonomien er 100% felles og alle store innkjøpes gjør vi avtaler om. I det daglige betaler den som handler, evt den som har mest igjen på konto.

Det varierer fra måned til måned hvem som betaler mest. "Overskuddet" går inn på regningskontoen til neste måneds regninger og/eller kommende handler.

Vi er gift, men hadde samme ordning da vi var samboere.

Endret 11. februar 2007 av Reven

[Karmøy]

Vi har felles økonomi, og har alltid hatt det. For tiden er jeg hjemmeværende og tjener derfor ingenting......ser ikke på det som noe problem da jeg bidrar mye på andre områder

[Cr@sh]

Vi har 100% felles økonomi, men har hver vår lønnskonto med tilhørende kort.

Den som handler f.eks. mat, betaler. Når det gjelder regninger, så fordeles de etter skjønn... alt etter hvem som har mest igjen og lign. Overskuddet før neste lønning, går inn på sparekontoen.

Snakker sammen før vi gjør store og kostbare innkjøp.

[momo]

Her har vi helt felles økonomi. Så vi har like mye og lite penger, alt ettersom.

[Kylling]

Vi har nettop skaffet oss en felleskonto hvor vi setter inn et likt beløp hver i måneden. Denne kontoen bruker vi på regninger, mat og andre ting som kommer oss begge til gode. Vi tjener omtrent like mye, men jeg kjøper mer klær og dill enn ham, så da ble dette den mest rettferdige måten å gjøre det på.

[Furstina]

Vi är gifta och har gemensam ekonomi men varsitt lönekonto. Jag får lön den 25:e och min man den 15:e, och det styr kanske vem som betalar vad när i månaden.

Just nu handlar min man mest mat av oss båda, annars är det ungefär lika där.

Vi kontrollerar båda sparkontot, räkningskontot och kontot för bolånet.

Jag får tjänar 2/3 av hushållets inkomst, han 1/3.

Jag betalar alla räkningar och avgifter, han betalar räntorna på lägenhetslånet. Räntorna är ca 30% av vår räkningskostnad per månad.

Det är bara en praktiskt uppdelning, tar pengarna slut på någons konto för vi över pengar mellan kontona.

Vi är ju gifta så alla våra tillgångar är gemensamma

[Kosemose]

???

Endret 21. mars 2007 av Kosemose

[Elmat]

Min lønn som er fast, i hvertfall nesten, går til alle regninger og hans lønn som er mye mer variabel går til annet forbruk, mat, klær og fornøyelser. - Så det betyr at jeg betaler ned lånet, så når det er nedbetalt er huset mitt HE HE HE (I`ve figured it all out)

[Arkana]

Min (og min samboers) mening er at man betaler etter evne. Dvs at om den ene tjener f.eks. 30% av samlet inntekt og den andre 70% så betaler den første også 30% av utgiftene og den andre betaler 70%. Har man noenlunde lik inntekt kan man jo egentlig dele helt likt, men ofte har man skjev inntekt og da blir også fordelingen veldig skjev. Hvis f.eks. den ene her 10 000 netto utbetalt i mnd og den andre 30 000, og de har samlede utgifter på 20 000 i mnd, så vil jo den ene da bruke alle sine penger på fellesutgifter og ikke ha noe igjen til seg selv, mens den andre sitter igjen med mesteparten av sin lønn til "kos". Jeg synes ikke det er riktig at man deler slik at man skal ha likt til eget forbruk heller. Den som tjener mest bør jo også få ha mest igjen til seg selv, synes jeg da. Man må jo selv finne den måten som passer en best, men min personlige mening er at den første måten blir mest rettferdig. Selv gjør vi det slik vi også. Jeg er student og har bortimot ingenting i inntekt (lån/stipend) sammenlignet med det samboeren min tjener, han betaler derfor det meste av faste utgifter. Andre ting deler vi på omtrent likt, uten å finregne det. F.eks. betaler vi annenhver ukeshandler, men sitter ikke og regner sammen at jeg betaler 1100 kroner den ene uken og han 950 den andre og derfor skylder han meg penger. Penger har vi faktisk aldri kranglet om, men det kommer vel mest av at vi er enige om hvordan det skal ordnes.

[Lillemor Gull]

For meg virker det bare rart å ikke dele bortimot likt på pengene. Men det er meg. Jeg hadde følt det meget unaturlig om jeg, som mest sannsynlig blir å tjene mest i fremtiden, skulle sitte med dobbelt så mye (eller mer) igjen til personlig forbruk når fellesutgiftene var betalt. Det hadde rett og slett føltes uggent.

[nallemaja]

vi har en felles lønnskonto med hvert sitt kort. Alle pengene går inn på den kontoen, og vi står fritt til å bruke penger på det vi vil. Det funker kjempebra for oss. Krangler aldri om penger, selv om han tjener mye mer enn meg.

Jeg forelso sånn prosent-deling etter inntekt, mest med tanke på at han tjener mer og derfor etter min mening har rett på mer penger til seg selv, men det var han ikke interessert i, men syns at den enkleste måten var å dele alt likt.

Nå bruker vi veldig lite penger på klær og fritid, og ingen har særinteresser som koster mye penger, så da blir det ikke noe problem.

[Gjest sitrus]

Vi er samboere, og eier ikke bolig. Han har fast jobb og tjener stort sett mest, jeg jobber oppdragsbasert og tjener foreløpig ujevnt, noen ganger kan det går månedsvis mellom utbetalinger, andre ganger får jeg mye av gangen. Vi deler ganske likt på regninger som husleie (som uansett bare er ca 2000 pr pers), strøm og telefon, den som handler betaler stort sett maten (litt oftere han enn meg, dessuten er nok jeg mer prisbevisst og sparer på det ), og ellers har vi "våre egne" penger til forbruk. Han betaler nok mest; f eks innboforsikring og utgifter til bilen er det han som betaler. Jeg kan også utgiftsføre noen prosent av de faste utgiftene, så jeg har jo en fordel der. Dersom en av oss går fullstendig tom for penger får vi av den andre, gjerne ikke til dyre forbruksting (så romslig økonomi har vi ikke), men til f eks kafeturer og småting man trenger eller har lyst på. Om det blir veldig skeivfordelt en stund (noe som vel knapt har skjedd) prøver vi å rette på det, og sitter ikke og gnur på pengene eller teller kroner. Vi krangler ikke om økonomi, selv om vi har hatt noen diskusjoner på hvor mye vi skal bruke på fellesting utover faste regninger og mat.

Når vi kjøper egen bolig kommer vi sikkert til å fordele litt annerledes, men jeg liker egentlig at vi betaler like mye på f eks husleie ettersom begge tross alt bor her... Selv om jeg i perioder har tjent lite. Men som nevnt har vi lave boutgifter, det blir jo noe annet om den ene parten blakker seg på faste utgifter mens den andre kan kjøpe ett surroundanlegg i måneden, det synes jeg blir feil, så lenge ikke den med lavest inntekt tjener lite av "latskap".

Endret 11. februar 2007 av sitrus

[Gjest Lovely]

Vi har felles økonomi og krangler aldri om penger. Mannen har alltid tjent mye mer enn meg, især fordi han jobber mye mer, men dermed har jeg mere ansvar hjemme og det skulle bare mangle at ikke jeg fikk nyte godt av de ekstra pengene

I utgangspunktet synes jeg at felles økonomi er en selvfølge - men hadde jeg tjent en haug med penger og partneren likte å sløse det bort på tull så hadde jeg nok måttet tenkt meg om ja

[Lillemor Gull]

I utgangspunktet synes jeg at felles økonomi er en selvfølge - men hadde jeg tjent en haug med penger og partneren likte å sløse det bort på tull så hadde jeg nok måttet tenkt meg om ja

←

Jeg hadde selvfølgelig aldri godtatt at penger jeg hadde jobbet hardt for skulle bli brukt på tull. Jeg er sikkert preget av at ingen har dyre vaner og at man stort sett blir enige om store innkjøp. Har stort sett ganske like prioriteringer, og det er nok en fordel. Dessuten er jeg nok litt sjef på hjemmefronten. Jeg er typen som kan finne på at nå kan vi betale mer ned på lånet for nå har vi litt til "overs" eller nå kan det spares litt.

[Helen]

Vi har fellesøkonomi, men vi har hver vår konto med hvert vårt kort. Den som har penger betaler, her har vi ikke noe som heter dine penger og mine penger, her er det våre penger.

Selv da mannen tjente mye mer enn meg hadde vi det.

Jeg mener at det er naturlig med felles økonomi når man bor sammen og kanskje har barn sammen.

[Gjest allium]

Jeg synes alle trenger en viss mengde penger de kan bruke på det de selv vil, uten å måtte stå til rette for noen andre for at de har kjøpt "tull" i vedkommendes øyne.

Det som er tull for meg, er ikke nødvendigvis tull for andre. Likevel vil jeg ikke at mine penger skal sløses på det jeg føler er tull.

Så selv om man i utgangspunktet har felles økonomi, mener jeg at man bør ha en sum "lommepenger" hver. Hvis alle penger er felles, forsvinner dessuten hele poenget med å gi hverandre gaver - for man har jo betalt halvparten selv likevel.

Personlig liker jeg ikke tanken på å ha felles økonomi heller, men det er meg. Jeg må ha full kontroll.

[Gjest Frk Åberg]

Vi er begge studenter for tiden, og får inn like mye i mnd. Har egne kontoer, men har forståvidt felles økonomi ved at vi ikke er så nøye med hvem som betaler hva. Men det blir vel stort sett ganske likt likevel. Har også temmelig likt forbruk. Er ikke gift (enda).

Men når han begynner å jobbe, en stund før meg, vil hans inntekt overstige min med noen hundre prosent, så det vil bli ganske annerledes. Men kommer likevel til å behandle penger som felleseiendom. Er ikke helt komfortabel med å bidra minst, men det er nå sånn det må bli da. Når jeg begynner å jobbe, kommer vi til å tjene ganske likt, tror jeg.

Syns det blir rart å skulle skille helt, hvis man bor sammen og har gjort det en stund. At den ene stakkaren skal se på den andre velte seg i luksus, blir litt merkelig.

[Malama]

Vi har også 100% felles økonomi, og det fungerer utmerket. Vi har hver vår konto, med eget kort, men anser alle pengene som "våre", og hvem som betaler varierer rett og slett fr gang til gang, utfra hvem som har penger på konto, har kodekortet til nettbanken nærmest, eller likevel sitter ved pc'n. (på butikken betaler stort sett alltid han, fordi han vil slippe å pakke varer (da trenger vi en ekstra pose, han pakker ikke like "praktsik"))

allium: Jeg er ikke behovet forå ha "egne lommepenger", og kan fint bruke penger på ting uten å måtte stå til rette for at det er "tull". Og poenget medå gi hverandre gaver faller slett ikke bort, da gaver for oss ikke handler om verdioverførsler (ja, vi har jo betalt halvparten selv, men so what?) men omtanke og det å glede den andre. Selv om han teknsik sett har betalt halvparten av gaven, så er det jo et at jeg har kjøpt den og gitt den til ham som betyr noe, ikke hvordan den er finansiert. Og han får kjøpe sitt "tull" og jeg får kjøpe mitt "tull" (innen rimlighetens grenser) uten noe problem.

Vi er ikke gift (enda, men store deler av våre felles parepengre går nok til nettopp det...) og har ikke barn, hverken felles eller hver for oss, men har praktiskert felles økonomi siden vi flyttet sammen, for oss har det fungert greit, antakelig fordi vi har relativt like prioriteringer kanskje.

JEG ser ikke poenget med å ha "egne penger" og denslags i et slikt forhold. Men respekterer selvsagt andre rett til å ha det da

Men OM vi skulle fordelt kostnadene, så ville jeg gjort det etter prosentvis fordeling av inntekt, tror jeg.