Hva sier dere?

[Smashing]

Jeg har veeldig mange kjente og nære som skal ha baby snart, eller som nettopp har fått. Vi har begge fast jobb, og snart flytter vi inn i nytt hus. Så det er vel forventet at det snart skjer noe her. Så og si alle i vennegjengen har unger. Det er nesten litt "flaut" av og til når vi er med de. Det blir jo veldig mye babysnakk. Og vi har jo ikke så mye å bidra med akkurat..

Men, vi har vært aktive prøvere siden november uten resultat. Det er litt sårt. Så hva sier dere? Vi prøver, vi holder på?? Har jo lyst å si noe. Men, det blir litt dumt å røpe for mye synes jeg. Hadde jo vært litt greit å kunne si noe til de som er skikkelig utålmodige?

Så hva sier dere når andre som er gravide eller har fått baby spør: "Når er det deres tur?"

[Leo]

Jeg forstår ikke helt hva som er galt med å si det som det er og svare at "vi prøver" eller "vi gjør så godt vi kan". Nå har jo ikke dere prøvd så lenge, men det verste som kan skje er vel at dere får litt støtte og omtanke?

[Kylling]

Jeg sier ikke til folk at vi prøver. Bortsett fra de jeg har veldig nær. Jeg synes at prøving er ytterst privat, og absolutt ikke noe som andre har noe med.

Når folk maser på oss (noe som skjer både vel og ofte) så sier jeg noe sånt som at "vi har da god tid".

Blir til tider lei av masinga. Folk burde vokte seg litt, for babylaging er et ømt tema for mange.

[Gjest Reven]

Blir til tider lei av masinga. Folk burde vokte seg litt, for babylaging er et ømt tema for mange.

←

Jeg skjønner godt at det er lett å bli lei mas. Jeg slapp mas før jeg ble på vei, men hadde nok mas om å få flere etter at jeg hadde gjort mitt. Folk hadde problemer med å akseptere at jeg ikke ville ha flere enn jeg fikk.

Jeg vet også at babylaging er et sårt tema for mange men jeg påstår følgende (og legger hodet på hoggestabben):

Dere legger stein til egen byrde ved å holde prøvinga hemmelig, ved å ikke si det som det er dersom dere har problemer, må ha hjelp osv.

Vi som lever rundt dere har nemlig vett nok i skolten til å ta hensyn dersom vi vet at det er noe hensyn som bør tas. "Men det er nå en gang sånn da, at menneskene rundt oss skal være tankelesere" sa ei nær venninne av meg som slet i mange år med å bli gravid.

[Kylling]

Så du mener at jeg bør fortelle kollegene mine, naboene mine og mannen i gata at jeg har hatt en graviditet utenfor livmoren og sliter med syklusen min i etterkant? For at de skal la være å mase?

Nei, jeg synes slike ting hører privatlivet til, og er absolutt IKKE noe jeg vil dele med gud og hvermann.

Er det virkelig så vanskelig å la være å mase på barnløse par? Hvis man har lyst på barn eller er blitt gravid, så får folk uansett tidsnok greie på det.

[juliannae]

Jeg synes faktisk at det er ganske frekt å spørre om noe slikt. Jeg forventer ikke at mennesker rundt meg skal være tankelesere eller annet. Men de har ikke noe med å spørre meg om det. Jeg har aldri funnet på å spørre noen om deres tanker rundt det å få barn. Med mine nære venninner har vi selvsagt kommet inn på temaet opp gjennom og jeg vet hvilken standpunkter de har. Jeg trenger liksom ikke å spørre de etter resultater hver måned. Noen har valgt å si at de er prøvere og da har vi snakket om da der og da og hver gang de selv har dradd det frem.

Jeg har valgt å ikke fortelle noen at vi prøver med tanke på det at vi skal unngå spørsmål hele tiden.

Mitt valg om å bli prøver var en lang prosess blandet med redsel og glede. Redsel for hvordan jeg skulle takle ansvaret for en liten baby mm. I denne prosessen merket jeg at jeg ble ganske sur hver gang noen spurte om mine planer...

Men kanskje er jeg rar og innesluttet

[Kvist]

Hva jeg svarer kommer veldig an på hvem som spør. Gode venner har jeg ingen problemer med å fortelle at vi prøver ( og sliter) til, men når noen f.eks på jobben eller noe spør om når vi skal ha barn så svarer jeg bare litt vagt at ikke helt enda... Og det er jo forsåvidt sant det, ser ut som om ting kommer til å ta sin tid her (har prøvd aktivt siden april 06)

Til et spesiellt menneske (av de eldre i familien) som tydeligvis ser det som sin oppgave her i livet å overtale oss til å få barn var jeg ganske krass engang. Hele tiden er det baby-hinting, hun har tilfeldigvis babyutstyrsannonser eller fødslesannonser i avisen fremme, sånn for å få en myk overgang inn på temaet osv. Jeg tok igjen med samme mynt, la frem en artikkel om en lukekt avdeling for demente og spurte om det ikke var hennes tur snart, når hun akkurat hadde spurt meg om det samme.

Haha. Hysterisk morsomt akkurat da, men følte meg litt ekkel etterpå. Men tror det hadde litt effekt da, hun har ikke vært så masete etterpå.

Fatter ikke at ikke hun føler seg ekkel når hun spør meg jeg... som sagt her, et rimelig ømtålig tema.

[Gjest Reven]

Så du mener at jeg bør fortelle kollegene mine, naboene mine og mannen i gata at jeg har hatt en graviditet utenfor livmoren og sliter med syklusen min i etterkant? For at de skal la være å mase?

←

Nei, for all del.

Det jeg mener er at dersom du/dere forteller litt av sannheten (for eksempel at dere har prøvd ei stund uten å bli gravide, uten detaljer) i stedet for å svare med hvite løgner når folk spør vil det gjøre situasjonen lettere.

Jeg mener IKKE at noen har rett til å vite noen verdens ting. Jeg mener IKKE at du skal legge ut om intime detaljer. Jeg mener heller ikke at det er høflig å spørre og/eller mase.

Det jeg mener er enkelt og godt at dere som er i situasjonen kan bidra til å dempe presset ved å være ærlige.

[Gjest Reven]

Fatter ikke at ikke hun føler seg ekkel når hun spør meg jeg... som sagt her, et rimelig ømtålig tema.

←

Kan en av flere årsaker være at det var "enklere" å få barn før, og at det derfor er vanskelig for gamle mennesker å forestille seg at noen i deres familie ikke blir gravide sånn uten videre? Det er jo en kjensgjerning at mange flere sliter med å bli gravide nå enn for relativt kort tid (en generasjon) siden, og at årsakene er mange.

[Kylling]

Men jeg er redd for at om jeg er vært ærlig og forteller at vi prøver, så vil folkesnakket gå, og folk vil tro at jeg er gravid hver måned. Slike blikk vil jeg helst ikke ha.

[Gjest Reven]

Vet du Kylling? Jeg tror du undervurderer omgivelsene dine. Jeg er ganske sikker på at folk heller ser mer positivt på dere om dere er ærlige enn omvendt.

De som har behov for å sladre om dine eventuelle graviditeter gjør det nå også. Er du ærlig gir du sladrekjerringene en grunn til å få dårlig samvittighet.

[Gjest Reven]

Lykke til videre med prøvinga, forresten.

[Kylling]

Jeg er faktisk omgitt av sladrekjerringer.

Faktisk så sa jeg rett ut til en bekjent som maste, hva vi hadde vært igjennom. Og gjett om hun fikk dårlig samvittihet for all masing.. Kan hende det er veien å gå ja.

[Leo]

Nei, for all del.

Det jeg mener er at dersom du/dere forteller litt av sannheten (for eksempel at dere har prøvd ei stund uten å bli gravide, uten detaljer) i stedet for å svare med hvite løgner når folk spør vil det gjøre situasjonen lettere.

Jeg mener IKKE at noen har rett til å vite noen verdens ting. Jeg mener IKKE at du skal legge ut om intime detaljer. Jeg mener heller ikke at det er høflig å spørre og/eller mase.

Det jeg mener er enkelt og godt at dere som er i situasjonen kan bidra til å dempe presset ved å være ærlige.

←

Akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv! Jeg/vi har hele tiden vært åpne om at vi prøver (Og at vi ikke får det til...) og når folk vet, så stiller de heller ikke så mange spørsmål. I det som viste seg å bli en lang og tung prosess, har det vært veldig greit at folk har visst. Som f.eks. da jeg møtte naboen på butikken på vei hjem fra Riksen etter å ha fått utført laparoskopi. Jeg var iført pysjbukse og så vel rimelig dopet ut (), men siden hun visste om utredningen, trengte jeg ikke si mer enn to ord før hun forsto hva det dreide seg om. Hadde hun ikke visst noe, måtte jeg evt. ha forklart en hel masse og det var jeg ikke form til akkurat da. Resultatet var i hvert fall at jeg fikk en klem og masse forståelse. Alternativet hadde kanskje vært det Kylling omtaler som "folkesnakk" siden jeg bor på et lite sted og det å sjangle mellom hyllene på Samvirkelaget iført pysjbukser og med pupiller som knappenålshoder nok vekker en viss oppsikt.

Men jeg er redd for at om jeg er vært ærlig og forteller at vi prøver, så vil folkesnakket gå, og folk vil tro at jeg er gravid hver måned. Slike blikk vil jeg helst ikke ha.

←

Du må selvfølgelig gjøre det slik du føler det er riktig for deg selv, men det finnes ikke noe som vekker folks nysgjerrighet mer enn hvis de aner en "hemmelighet". For å være helt ærlig, tror jeg det er få som har så lite å finne på at de går rundt og tenker på om du er gravid eller ikke hver eneste måned. Kanskje de tenker tanken når de ser deg, men hva så?

[Gjest Leiababe]

Svarer bare sånn løst rundt det jeg. At vi ikke har planlagt noe konkret enda, men skjer det så gjør det ingenting Synes egentlig ikke dette er noe problem, og har ingen problemer med at folk spør meg om det heller..

[Tante M]

Si HOLD KJEFT, det har f...ikke du noe med..... Det hadde iallefall jeg lyst til å si noen ganger.....

[Gjest Jamo]

Jeg er faktisk omgitt av sladrekjerringer.

Faktisk så sa jeg rett ut til en bekjent som maste, hva vi hadde vært igjennom. Og gjett om hun fikk dårlig samvittihet for all masing.. Kan hende det er veien å gå ja. 

←

Det er nok mange som får seg en Aha opplevelse når en sier det slikt ja.

Og gå igjennom en slik prosess krever masse energi, og da kan det være på sin plass og gi beskjed sånn som du gjør...og forstyrre kroppen er unødvendig.

[Smashing]

Mange svar her ja.. Jeg synes det er vanskelig. Det er liksom litt personlig for min del. Men, jeg har sagt det til nære venninner når det har passet seg sånn. Litt vagt men allikevel tror jeg de skjønte poenget. Jeg mener at hver og en må føle selv på om det er rett å si det eller ikke. Men, det var veldig greit å høre hva dere andre syntes om dette.

Det er ikke lett dette her. Kan vi ikke bare bli gravide med en gang? Hva var egentlig poenget med prevensjon tenker jeg nå...

[Eeyore]

Har heller ikke særlig lyst til å fortelle at vi prøver. I min familie har det vært flere slitere før, så der er heldigvis full forståelse og ingen spørsmål. Værre med svigerfamilien som heller ikke tar hint om at dette er et tema jeg ikke ønsker å diskutere. Har sagt det rett ut (før vi ble prøvere) at det ville være fryktelig kjedelig om de med denne masningen plutselig skulle trampe i salaten og spørre/mase rett etter feks en spontanabort, utredning som viste sterilitet el.

Heldigvis har ikke sambo og jeg vært sammen så lenge så vi klarer som regel å sno oss unna med at vi har lyst på litt tid sammen først

[Gjest Leiababe]

Heldigvis har ikke sambo og jeg vært sammen så lenge så vi klarer som regel å sno oss unna med at vi har lyst på litt tid sammen først

←

Den pleier vi å bruke også.. Og da pleier egentlig ikke folk spørre noe mer