Gjest UKJENT Skrevet 11. februar 2007 #1 Skrevet 11. februar 2007 Da skjedde det meg da.....igjenn. Har en kjedelig forhistorie med å bli bedratt. Tok min sambo i å lyve,bedra og planlegge. Desverre for meg er følelsene mine for sambo sterke. Hadde vært enklere hvis de ikke var det. Kastet ut sambo men kan bare konstatere at vi er ikke ferdige med hverandre. Han har brudt med "flikkan" og bedyrer bot å bedring. Jeg sliter som faen Han har tidligere avvist terapi men er nå villig til å prøve dette for å redde stumpene. Jeg lurer derfor på om samlivterapi gjennom bydel/kommune som er gratis eller parterapi som man betaler for er å annbefale. Er ikke redd for å bo alene klarer meg godt økonomisk, men jeg elsker faen meg den idioten Venninnene mine anbefaler meg å droppe ham (hadde kanskje vært det beste) men vet at jeg ikke er ferdig med ham beklager sutringa.
India Skrevet 11. februar 2007 #2 Skrevet 11. februar 2007 hvis du virkelig vil prøve mer anbefaler jeg familievern der du bor.. det hjalp meg mye i en vond tid
Gjest ukjent Skrevet 11. februar 2007 #3 Skrevet 11. februar 2007 Er dere fortsatt sammen eller brøyt du ut av forholdet? Føler på en måte at jeg burde ha mere selvrespekt og at stålfjæra i ryggen skulle slå inn. Er en sterk jente som ellers har mye ryggrad.Dette føles jævelig på flere måter.
lulle Skrevet 11. februar 2007 #4 Skrevet 11. februar 2007 Du skriver at du er blitt bedratt .... igjen. Betyr det at du har blitt bedratt før?? Om det er av samme mann, da må det jo være goood bye. Vil du ikke synes det er vanskelig i fremtiden å stole på han?
India Skrevet 11. februar 2007 #5 Skrevet 11. februar 2007 Er dere fortsatt sammen eller brøyt du ut av forholdet? Føler på en måte at jeg burde ha mere selvrespekt og at stålfjæra i ryggen skulle slå inn. Er en sterk jente som ellers har mye ryggrad.Dette føles jævelig på flere måter. ← vi er ikke sammen nå. det hjalp veldig å gå i terapi. men jeg klarte ikke å glemme det. ble mistenksom og klarte aldri stole på han igjen.. jeg prøvde virkelig men det ble bare krangling om det samme om og om igjen. du burde virkelig tenke gjennom om det er han du vil ha.. det tar nok tid å bygge opp igjen tiliten etter noe sånt. noen klarer det ,andre ikke.
Gjest ukjent Skrevet 11. februar 2007 #6 Skrevet 11. februar 2007 Han har bedratt meg før ja. Ja jeg vet at dette høres patetisk ut. Ja jeg kommer til å slite med å stole på ham. Håper da at terapi kan hjelpe oss. Jeg er ingen "dum høne" følte at noe var galt å fant selv frem bevisene. Er ingen selvplager heller. Det er ingen formildende omstendigheter for det han har gjort.l Jeg er bare skyldig i å føle for mye og ønsker å håper at terapi kan hjelpe både ham og meg. Meg til å takle de vonde følelsene rundt sviket og ham til å kontrolere utferdstrangen sin. Jeg er sjokkert over hvor mye utroskap jeg oppdager rundt meg. Rettelse ikke sjokkert bare skuffet og sint. Det er ikke mange naive tanker og illusjoner jeg sitter igjenn med. Har sluttet å tro på evig troskap Alle dem som forteller om perfekte forhold og masse tillit har jeg sluttet å tro på. Jeg lurer på om det er noe de tror på fordi de ikke ønsker å vite eller fordi de er utsatt for den perfekte bedrag. Det er ikke meningen at jeg skal høres ut som en bitter kjerring.....men det er sånn jeg ser å opplever det.
India Skrevet 11. februar 2007 #7 Skrevet 11. februar 2007 jeg føler meg også som en bitter kjerring.. man blir jo bitter og sint av noe sånt.. vet nesten ikke om et eneste forhold hvor ikke den ene eller andre har vært utro! rart hvor vanlig dette er. er veldig lett for andre som ikke opplever dette å si: kast han ut. det er ikke alltid så enkelt,for man er jo veldig glad i personen og dette er jo et fryktelig svik.. man håper jo på at det skal være eneste gang. mange forhold blir jo sterkere etter noe sånt. noen lærer vel av sine feil og lar det aldri skje igjen,men andre kan bare fortsette gang på gang.
Hu i Svingen Skrevet 11. februar 2007 #8 Skrevet 11. februar 2007 Jeg anbefaler også familievernkontoret, selv om det ble brudd i mitt tilfelle. Vi traff i hvert fall en veldig flink sosionom der, som hjalp oss begge. Lykke til.
Gjest ukjent Skrevet 11. februar 2007 #9 Skrevet 11. februar 2007 Takk India...... Det er faktisk godt at noen forstår. Det er faktisk langt mellom dem som ser slik på det. Jeg har alltid vært en av dem som trodde at hvis du var den perfekte elskerinne, hore og mor så vil han ikke svikte. Men den teorien går herved rett i dass.Det vil alltid være en anledning, mulighet eller opplevelse som gjør at et menneske kaster alle hemninger går over bord. Jeg tar kontakt med rådgiver i morgen......... ønsker meg selv og alle andre i samme båt lykke til.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 12. februar 2007 #10 Skrevet 12. februar 2007 jeg føler meg også som en bitter kjerring.. man blir jo bitter og sint av noe sånt.. vet nesten ikke om et eneste forhold hvor ikke den ene eller andre har vært utro! rart hvor vanlig dette er. er veldig lett for andre som ikke opplever dette å si: kast han ut. det er ikke alltid så enkelt,for man er jo veldig glad i personen og dette er jo et fryktelig svik.. man håper jo på at det skal være eneste gang. mange forhold blir jo sterkere etter noe sånt. noen lærer vel av sine feil og lar det aldri skje igjen,men andre kan bare fortsette gang på gang. ← Er det sant? At du nesten ikke vet om noen hvor ikke den ene har vært utro? eller vet du nesten ikke om noen som ikke har vært berørt at det tidligere? JEg vet om mange par som ikke har vært berørt av utroskap, men både jeg og samboer har vært berørt av det før. Jeg tror også veldig mange blir berørt av det i løpet av livet, men jeg tror ikke at alle par blir det, at man blir det i alle forhold man er i. det er jo heldigvis fortsatt flest som IKKe er utro. Det er altfor mange som er utro, men flest er det ikke. Jeg savner nesten en bevegelse i samfunnet mot utroskap. For det er så mye negativt fokus og skriveri om forhold, at man blir jo helt påvirket av det. Hvorfor ikke starte en bevegelse og holdningskampanje? Det ER ikke ok å være utro, og man ødelegger vanvittig mye for andre.
India Skrevet 12. februar 2007 #11 Skrevet 12. februar 2007 Er det sant? At du nesten ikke vet om noen hvor ikke den ene har vært utro? eller vet du nesten ikke om noen som ikke har vært berørt at det tidligere? JEg vet om mange par som ikke har vært berørt av utroskap, men både jeg og samboer har vært berørt av det før. Jeg tror også veldig mange blir berørt av det i løpet av livet, men jeg tror ikke at alle par blir det, at man blir det i alle forhold man er i. det er jo heldigvis fortsatt flest som IKKe er utro. Det er altfor mange som er utro, men flest er det ikke. Jeg savner nesten en bevegelse i samfunnet mot utroskap. For det er så mye negativt fokus og skriveri om forhold, at man blir jo helt påvirket av det. Hvorfor ikke starte en bevegelse og holdningskampanje? Det ER ikke ok å være utro, og man ødelegger vanvittig mye for andre. ← ja i de fleste forhold jeg vet om har det vært utroskap. men mange fortsetter sammen for det. mens andre bryter forholdet. vet jo også om forhold som det ikke er noe,men det er ikke så mange.. har nok blitt for enkelt å være utro. med pc,mobil osv..
Gjest ukjent Skrevet 12. februar 2007 #12 Skrevet 12. februar 2007 Jeg må desverre si at jeg er den typen som ikke sier så mye men får med meg desto mer. Registerer at mange av mine nære venner og bekjente sier det samme. Nei min sambo ville aldri gjort noe sånt mot meg.......Dere må ikke titte i telefonen .......tillit er det viktige.........gi masse frihet....stol på hverandre. Da er det skikkelig dritt å vite at personens sambo er en snik, har ikke bare vært utro men har vært det opptil flere ganger. Forhold som jeg trodde var de flotteste og mest stabile kan raskt vise seg å være de mest pil råttne. Er ingen helgen selv, gjorde et slikt stunt mot en kjæreste den gangen jeg var 17 år. Når jeg så hvor vondt den andre personen hadde det innså jeg at dette var ikke bedrift som skulle gjenntas. Jeg blander meg ikke inn i andres forhold med mindre veldig gode venner klart å tydelig har gitt utrykk for at de ønsker å vite om slike tilfeller. En slik avsløring kan gjøre ubotelig skade og er ikke fredags underholdning. Jeg ville gitt mye for å være naiv og lykkelig uvitende menhar desverre fått et veldig kynisk syn på dette med utroskaå etterhvert.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 12. februar 2007 #13 Skrevet 12. februar 2007 ja i de fleste forhold jeg vet om har det vært utroskap. men mange fortsetter sammen for det. mens andre bryter forholdet. vet jo også om forhold som det ikke er noe,men det er ikke så mange.. har nok blitt for enkelt å være utro. med pc,mobil osv.. ← De forholdene hvor det har vært utroskap, fortsetter de å være utro igjen og igjen når de holder sammen? Men folkens, dere kan de ikke miste helt troen?I de FLESTE forhold er det jo ikke utroskap....? Det er jo fortsatt flere som sier de ikke er utro enn de som sier de er utro, i anonyme undersøkelser. Hva skal man gjøre for å snu dette da? Det er jo helt forferdelig, hva sier det om oss mennesker? Vi er blitt noen egoistiske drittsekker som bare bryr oss om oss selv? Lever vi i et samfunn hvor løgn og bedrag er ok? Kan vi ikke stole på noen? Er ikke det i så fall et utrolig trist samfunn som vi må gjøre noe med? Jeg var også utro mot kjæresten min når jeg var 19 år, kysset en annen, men jeg synes faktisk det er forskjell på små kjærester man hadde da, og nå som man har samboer. Jeg mener det er litt forskjell på om det er snakk om i tenårene hvor man prøver ut litt og bare er kjærester, og når man blir eldre og det er snakk om planer for fremtiden. Misforstå meg rett, noen har store planer når de er 20 år også, og da er utroskap like ille, men det er jo litt verre om man faller for fristelsen når man er voksen og bor sammen og har fremtidsplaner. Jeg skjønner ikke hva som får folk til da å gjøre det. OG jeg beholder fortsatt troen at de fleste ikke gjør det.
Gjest ukjent Skrevet 12. februar 2007 #14 Skrevet 12. februar 2007 forskjellen på mennesker og dyr er forhåpentligvis at vi mennesker er skapt med evnen til å lære av våre feil. Det er lite sannsynlig at vi har møtt den rette som 17 åring men er følelsene mindre verdt eller svakere av den grunn? I dag er mennesker (skal ikke generaliser) blitt veldig egoistiske og selvsentrerte. Meg og min nytelse, meg og mine følelser, meg å mine bhov. Hvor er det blitt av empati, respekt, selv respekt, og forståelse. Det hun/han ikke vet har han ikke godt av, sier jeg det ikke så eksisterer det ikke. Mange lever med en innebygget evne til å fornekte sannheten andre til å dekke over den. Men realiteten er der og også ønsket om å bli elsket slik man fortjener. Spørsmålet er om man skal ha uforbeholden tillit og forståelse eller om man skal åpne øynene og være mer kynisk.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå