Gå til innhold

Barn og narkotika


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Løsningen på problemet finnes vel ikke, men jeg blir litt oppgitt over foreldrene til jenta som har blitt tilbudt MST. Det virker ikke som foreldrene vet hva MST er. De bare avfeier det, i følge avisen da, med at de har satt nok regler og grenser.

Jeg er av den oppfatning at når man ber om hjelp, så bør man prøve ut de metodene man blir tilbudt. Ikke bare avfeie med et -nei, det går ikke.

Skrevet
Værjenta Innlegget er lagt til I dag, 16:40 

  Løsningen på problemet finnes vel ikke, men jeg blir litt oppgitt over foreldrene til jenta som har blitt tilbudt MST. Det virker ikke som foreldrene vet hva MST er. De bare avfeier det, i følge avisen da, med at de har satt nok regler og grenser.

Jeg er av den oppfatning at når man ber om hjelp, så bør man prøve ut de metodene man blir tilbudt. Ikke bare avfeie med et -nei, det går ikke.

Enig med deg, hadde fulgt opplegget jeg ble tilbudt hvis det ikke var til skade for barnet, men samtidig jobbet for utvidet tilbud hvis jeg mente at annen hjelp også måtte til.

Men hva da? Isolere barna på institusjon? Voksne mennesker med rusproblemer kan legges inn til avrusing, gjør man ikke slikt med barn?

Er det noen som har erfaring med barn som har vært på kjøret med narko men sluttet - og hvorfor sluttet de?

Tror jeg hadde tatt barnet med på en øde øy og blitt der :sjenert:

Skrevet
Er det noen som har erfaring med barn som har vært på kjøret med narko men sluttet - og hvorfor sluttet de?

Det første man må gjøre er å finne ut hvorfor de ruser seg. Er det fordi de kjeder seg, søker spenning må man forsøke å finne alternative og sunnere interesser, i samråd med barnet selv. Men de fleste barn som ruser seg gjør det pga psykiske problemer, og for å løse dette må de behandles. Problemet med dagens helsevesen er at de fokuserer på rusmisbruket, og behandler det som årsak til problemene, og ikke det symptomet det er.

Tvang og isolering løser ingenting, selv om det tydeligvis er mange som tyr til dette. Tvang fører til uvilje og trass hos barnet, og bidrar til å øke avstanden og forståelsen mellom det og foreldrene. Det beste som kan skje er at barnet resignerer, og venter med å ruse seg til de blir myndige, og har flyttet hjemme fra, men da sklir det ofte lengre ut, fordi de har mye de føler at de må ta igjen.

Skrevet

Eir: Leste du artikkelen? Jeg tolker svaret dit dithen at disse barna har fått rett hjelp i forhold til ditt syn?

Skrevet
Eir: Leste du artikkelen? Jeg tolker svaret dit dithen at disse barna har fått rett hjelp i forhold til ditt syn?

Både/og. Vanskelig å si så mye ut fra en sånn artikkel, men får inntrykk av at foreldrene er litt for opphengt i tvang de også, og dette vises nok i måten de har taklet dette på så langt, noe som sannsynligvis bare har gjort situasjonen verre.

At det er strenge regler for når barnevernet kan ta i bruk tvang synes jeg er slik det skal være. Jenta har også vært inne på tvang, både til avrusning og akuttpsykiatrisk, de gangene det har blitt vurdert som nødvendig.

Så synes jeg også de burde ta imot tilbudet om MST. Det blir litt tåpelig å klage på at man ikke får god nok hjelp, før man har forsøkt alle alternativene som tilbys, og dette er i tillegg en metode som gir veldig gode resultater.

Gjest Fruktfat
Skrevet

jeg har en i familien som begynte å ruse seg da han var 13/14 år. han har brukt alt, uten sprøyter med heroin.

moren hans ville legge ham inn, han ville det sjøl, men de ville ikke ha ham inn før han satte heroinsprøyter... (dette er noen år siden, mulig dte er annerledes nå)

han flyttet til faren sin, langt unna det miljøet han var i, og klarer seg utmerket.

Skrevet

Har også ei i familien som er på kjøret om du kan kalle det det. Hun har blitt flyttet fra forskjellige instutisjoner, og bor nå på en instutisjon som ligger 2 min fra det verste narko miljøet i byen..Dette forstår jeg heller ikke, hvorfor legge en barnevernsinstutisjon så nær både by og selve miljøet?!

Men tilbake til poenget..

Det hele starta nå med alkohol da hun var ca 13 år og gikk videre til narkotika etterhvert, nå eer hun 16. Hun ble tvangs innlagt for ikke så lenge siden, men der var hun i 2 dager før hun slapp ut. Hva hjelper det med å bli innlagt i 2 dager for så å slippe ut i samme miljøet og tilbake til der hun kom fra??

Hun stikker ofte av og er borte i flere netter uten at noen får tak i henne.

Hvorfor kan ikke barnevernet tilby et skikkelig opplegg for ungdom som sklir sånn ut, i stedet for å bare flytte de rundt? Skulle hatt en norsk versjon av brat camp spør du meg!!;)

Skrevet

Utviklingen med dop og psykiske problemer blant barn og unge er noe av det mest skremmende i samfunnet vårt - i tillegg så virker det utrolig nedprioritert.

Å få ungdom tilbake på rett kjøl krever ressurssterke foreldre. Jeg har selv en sønn med stoff-problemer og jeg har ikke tall på alle de nettene vi har kjørt rundt og lett etter ham. Vi har dratt ham inn i bilen og hjem mange ganger. Vårt største problem var at han var over 18 år - og vi som foreldre opplevde å ha null rettigheter ifm informasjon fra skole, leger, sykehus, PUT og politi. Nå ser det ut som om vår mangeårige kamp lykkes .. men uten vår innsats så aner jeg ikke hvor han hadde vært idag ..

Skrevet

Hvorfor kan ikke barnevernet tilby et skikkelig opplegg for ungdom som sklir sånn ut, i stedet for å bare flytte de rundt?  Skulle hatt en norsk versjon av brat camp spør du meg!!;)

Syns du virkelig man skal ta et utvalgt knippe ungdommer med psykiske og/eller rusproblemer og/eller adferdsproblemer skal hjelpes ved å på tv få vist frem hvor vanskelig de har det, og at man med de "rette metodene" kan få frem både myke sider og tårer lang der oppe i fjellheimen?

Skrevet

Takker for svar :)

Må innrømme at jeg selv har tenkt på Brat Camp metoden - uten TV team til stede selvfølgelig - er enig i at det må være måte på hva man skal utsette barna for.

*Tara* Innlegget er lagt til I går, 12:57 

  Utviklingen med dop og psykiske problemer blant barn og unge er noe av det mest skremmende i samfunnet vårt - i tillegg så virker det utrolig nedprioritert.

Å få ungdom tilbake på rett kjøl krever ressurssterke foreldre. Jeg har selv en sønn med stoff-problemer og jeg har ikke tall på alle de nettene vi har kjørt rundt og lett etter ham. Vi har dratt ham inn i bilen og hjem mange ganger. Vårt største problem var at han var over 18 år - og vi som foreldre opplevde å ha null rettigheter ifm informasjon fra skole, leger, sykehus, PUT og politi. Nå ser det ut som om vår mangeårige kamp lykkes .. men uten vår innsats så aner jeg ikke hvor han hadde vært idag ..

:klappe: Jeg beundrer dere, og tenker at kanskje dette er metoden - ustoppelige foreldre :)

Fruktfat Innlegget er lagt til 10.02.2007 (23:13) 

  jeg har en i familien som begynte å ruse seg da han var 13/14 år. han har brukt alt, uten sprøyter med heroin.

moren hans ville legge ham inn, han ville det sjøl, men de ville ikke ha ham inn før han satte heroinsprøyter... (dette er noen år siden, mulig dte er annerledes nå)

han flyttet til faren sin, langt unna det miljøet han var i, og klarer seg utmerket.

Ja man kan bli stum av mindre, så flott at foreldrene så behovet for miljøforandring og at han ble reddet :)

Noen stilte spørsmål til økte psykiske problemer og rus blant ungom, kan en grunn være økte samlivsbrudd og konflikter rundt dette??

Skrevet

Da jeg nevnte det om en norsk versjon av brat camp, så tenkte jeg da uten kamera. Men prinsippet er jo bra. Å få ungdommene langt bort fra miljøet, og ikke bare flytte de rundt til steder de ikke får noe mer hjelp enn de fikk før de flyttet.

Skrevet

Utviklingen er skremmende ja, og det som er ennå mer skremmende er at barn utvikler psykiske problemer pga av voksnes uvitenhet!

Det skal så lite til å knekke ett barns selvbilde, så lite til for at ett barn opplever tap av mestring i stedet for en fin utvikling..jeg er skremt over hvordan pedagoger kan være ovenfor barn.Det stilles høyere krav nå og mange barn detter av lasset. Og klart det ikke er satset på, vi trenger "tapere"..

Skrevet
Da jeg nevnte det om en norsk versjon av brat camp, så tenkte jeg da uten kamera. Men prinsippet er jo bra. Å få ungdommene langt bort fra miljøet, og ikke bare flytte de rundt til steder de ikke får noe mer hjelp enn de fikk før de flyttet.

Men hvor skal man ta disse ungdommene med? Hvor mange om gangen, hvilke krav skal man stille til kompetansen til lederene og metodene deres, hvor lenge skal de være borte? osv...på tv er jo barna borte fra foreldrene sine lenge,og blir straffet med å feks ikke få feire jul med foreldrene sine osv...er det en god metode eller en dårlig metode? Av og til kan det nok være godt å komme vekk fra foreldrene samme hvor velmendende de er, fordi man kanskje ikke blir forstått, eller ikke helt klarer å åpne seg for dem, andre ganger er kanskje foreldrene årsaken til problemene, mens andre ganger igjen kan det vel være temmelig hardt å bli tatt langt vekk fra foreldrene sine (a la brat camp), særlig hvis det er en ungdom som til tross for sine problemer er svært knyttet til mor eller far...

Skrevet (endret)

Jeg tenkte helst på de som bor på en instutisjon da, ikke nødvendigvis de som bor hjemme.

(Tenkte mest på lillesøstera mi da jeg skrev det om brat camp, bare så det er sagt)

Mener at det skulle vært et tilbud, ikke "påbudt".

Hvor de skal bli tatt med, vet jo ikke jeg! Var bare et forslag! Er jo ikke opp til oss å bestemme slikt.

Jeg kan ikke svare hva som er best for hver person. Kommer jo an på mye det da! Noen er et slikt opplegg midt i blinken for, mens andre passer det overhodet ikke for. Sånn er det jo med det meste!

Endret av mika^

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...