What`s a man to do...

[Gjest Mort1]

Leser med interesse innlegget om hvor mye sex folk har. Får litt bakoversveis av dette. Jeg har vært sammen med samme dama i 8 år nå. To barn, hus og hytte, gode jobber. Alt vel på yttersiden, men bare delvis på innsiden. Vi funker veldig bra sammen i de fleste sammenhenger. Samarbeider godt (tror jeg...) om de vanlige rutiner i en travel familie som vår. Men når det blir snakk om sex er vi fra to forskjellige planeter. Det normale er at vi har sex 3- 4 ganger pr. mnd. Det er mildt sagt litt lite for meg.. Jeg har prøvd det meste. Blitt overamorøs, overryddig, oversur/tverr, over utilgjengelig. Effekten er den samme: 0. Så kan man jo prøve og snakke litt rundt temaet. Det fungerer dårlig det og desverre. Problemet er sammensatt. det ene er sexen selvsagt. Men det er noe symbolsk ved den manglende interessen også. Jeg får ikke bekreftet at det er meg hun vil ha og da nytter det ikke med ...," men du vet jo at jeg elsker deg"..

Jeg blir nær av og ha sex mens hun må være nær for og ha sex, men hva skal jeg gjøre for at vi skal bli mer nær da..?

Hva vil jeg egntlig spørre dere om da?

Jo: jeg vurderer se om jeg kan treffe en dame som er i samme situasjon som meg

Er det helt døvt eller?

[Gjest Gjest]

syntes det er helt greit. Vil ikke purka ha kuk så får du finne deg ei dame som vil

[Gjest Vidvandre]

Hva vil jeg egntlig spørre dere om da?

Jo: jeg vurderer se om jeg kan treffe en dame som er i samme situasjon som meg

Er det helt døvt eller?

Hvis du mener å være utro, så ja, det syntes jeg er helt "døvt".

Jeg tolker det du sier tl at problemet til kona di er at hun ikke føler dere er nære nok og at nærhet er viktig for henne for at dere skal ha sex. Da må dere jo jobbe med det; gjøre ting, snakke sammen og kommer nærmere hverandre.

[Wildy]

Jeg skjønner hva du mener. Og kan ha en viss forståelse for frustrasjonen. Men det å finne en annen vil ikke gi deg mindre problemer, tvert imot. Hva vil løgn gjøre med det forholdet du har som på alle andre områder fungere? Og hva vil konsekvensene av utroskap være? For alt kommer for en dag... en eller annen gang....

Det kan godt hende at dere er så forskjellige at dere aldri vil finne en "frekvens" som blir nok for deg. Spøsmålet blir kanskje heller om det er noe du kan leve med? Og det er det bare du som kan svare på....

[Exodus]

syntes det er helt greit. Vil ikke purka ha kuk så får du finne deg ei dame som vil

←

Hehehehehehe...

Det må jeg si var det mest gjennomtenkte svaret jeg noen gang har lest på kg....

Er det mulig.......

Ex....

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Hvis du mener å være utro, så ja, det syntes jeg er helt "døvt".

Jeg tolker det du sier tl at problemet til kona di er at hun ikke føler dere er nære nok og at nærhet er viktig for henne for at dere skal ha sex. Da må dere jo jobbe med det; gjøre ting, snakke sammen og kommer nærmere hverandre.

←

Jeg synes heller ikke at utroskap er løsningen, men det virker som om kona hans ikke trenger mer, og ikke er interessert i pliktløp. Da vet jeg ærlig talt ikke om det nytter å prate? Det er jo ikke dårlig kommunikasjon som er årsaken, det er forskjellige behov, som jeg ser det i alle fall.

[Gjest Gjest]

Hvis du mener å være utro, så ja, det syntes jeg er helt "døvt".

Jeg tolker det du sier tl at problemet til kona di er at hun ikke føler dere er nære nok og at nærhet er viktig for henne for at dere skal ha sex. Da må dere jo jobbe med det; gjøre ting, snakke sammen og kommer nærmere hverandre.

←

njaa.. jeg skal være forsiktig med og glorifisere meg selv, men snakking initieres som oftest av meg og har en tendens til og bli enveiskommunikasjon som mer fremstår som syting fra min side enn konstruktive tanker rundt problemet. ikke lett..

Tro meg vi gjør "noe" sammen. Alt fra storbyferier, film, teater til romantiske kvelder i badestampen. Vi er bestevenner og har mange gode samtaler. Jeg får bare alt for lite sex!!! Og det er et problem som ikke overtiger alt, men som alikevel truer forholdet vårt.

[Gjest Gjest]

Leser med interesse innlegget om hvor mye sex folk har. Får litt bakoversveis av dette. Jeg har vært sammen med samme dama i 8 år nå. To barn, hus og hytte, gode jobber. Alt vel på yttersiden, men bare delvis på innsiden. Vi funker veldig bra sammen i de fleste sammenhenger. Samarbeider godt (tror jeg...) om de vanlige rutiner i en travel familie som vår. Men når det blir snakk om sex er vi fra to forskjellige planeter. Det normale er at vi har sex 3- 4 ganger pr. mnd. Det er mildt sagt litt lite for meg.. Jeg har prøvd det meste. Blitt overamorøs, overryddig, oversur/tverr, over utilgjengelig. Effekten er den samme: 0. Så kan man jo prøve og snakke litt rundt temaet. Det fungerer dårlig det og desverre. Problemet er sammensatt. det ene er sexen selvsagt. Men det er noe symbolsk ved den manglende interessen også. Jeg får ikke bekreftet at det er meg hun vil ha og da nytter det ikke med ...," men du vet jo at jeg elsker deg"..

Jeg blir nær av og ha sex mens hun må være nær for og ha sex, men hva skal jeg gjøre for at vi skal bli mer nær da..?

Hva vil jeg egntlig spørre dere om da?

Jo: jeg vurderer se om jeg kan treffe en dame som er i samme situasjon som meg

Er det helt døvt eller?

←

Skjønner nøyaktig hva du mener. Jeg har prøvd de samme tingene som deg, men vi og har kommet frem til at vi har forskjellige behov. Men det jeg ikke forstår til tross for MAAANGE samtaler er hvorfor er det da alltid jeg som må skape nærheten forut for sex. Hva om kanskje hun hadde skapt litt sex - prøvd å være litt fokusert så er jeg sikker på at jeg selv ville respondert veldig kjapt.

Jeg prøver faktisk å fokusere når hun snakker om gardiner og møbler. Vil si at et fungerende sexliv er langt viktigere enn hvilken farge vi har på gardinene

Og før alle hopper på ryggen min og sier at det er jeg som må begynne med denne nærheten - så har jeg jo vitterlig prøvd dette 100 ganger. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har følt at hun har forsøkt i en kortere eller lengre periode å piffe opp sexlivet for å få meg på glid i det daglige.

Føler det blir en ubalanse.

Men hva skal du gjøre med det? Gi meg en lyd når du finner svaret - jeg er VEEELDIG interessert.

[Villemarie]

Jeg misunner deg ikke. Virkelig ikke.

Og det finnes ikke noe fasitsvar på spørsmålet heller.

jeg antar det er en av ulempene ved å være to, nemlig at man er to. ALtså, to ulike mennesker, med individuelle behov.

Men har hun alltid vært såpass kjølig mtp sex? Eller har det kommet de senere årene etter at ungene ble født?

Jeg er kvinne, men levde slik som deg, mtp sex, sammen med eksen min. Var jeg heldig ble det noe på meg etpar ganger i mnd, men det kunne fint gå 2 mnd uten også.

Nå var det mange medvirkende årsaker til at det ble så lite sex, og selvsagt gjorde jeg det slutt, til slutt.

I dag er jeg sammen med en som er omtrent like kanin som meg.

Så jeg har egentlig bare en ting å si og det er: enten så gjør du det beste ut av det du har. Det kan innebære at du aksepterer at dere har den mengden sex dere har idag. Eller så må du gå videre til nye beitemarker, men da må du være mann nok til å stå for det valget og gå fra dama du er sammen med nå.

[Gjest Gjest]

Jeg blir veldig trist når jeg leser dette, er nærmest som jeg kunne ha skrevet det selv, bare at jeg er kvinne. All lidenskap i forholdet er borte. Nå maser jeg ikke lenger om sex, er glad så lenge han ikke gjør noe forsøk. Det virker uansett som han gjør det bare for min del, og det er ikke godt nok for meg..

Jeg kommer ikke til å be om skillsmisse (har barn..) og det vil nok ikke han gjøre heller. Tror rett og slett ikke han har noe særlig sex-behov..

Jeg var utrolig dum som ikke skjønte tegnene tidligere i forholdet, og her sitter jeg.. Det er ikke bare sex jeg savner, men den gode lidenskapelige følelsen av å ønske å være nær hverandre.

Det å vite at jeg kanskje aldri mer skal få oppleve noe slikt sammen med en mann, gir meg konsentrasjonsproblemer og depresjoner. Har prøvd psykolog etc, men nå skjønner jeg at dette må jeg bare leve med.

Beklager dette "tafatte" innlegget, men jeg måtte bare få det ut..

[Villemarie]

Jeg blir veldig trist når jeg leser dette, er nærmest som jeg kunne ha skrevet det selv, bare at jeg er kvinne. All lidenskap i forholdet er borte. Nå maser jeg ikke lenger om sex, er glad så lenge han ikke gjør noe forsøk. Det virker uansett som han gjør det bare for min del, og det er ikke godt nok for meg..

Jeg kommer ikke til å be om skillsmisse (har barn..) og det vil nok ikke han gjøre heller. Tror rett og slett ikke han har noe særlig sex-behov..

Jeg var utrolig dum som ikke skjønte tegnene tidligere i forholdet, og her sitter jeg.. Det er ikke bare sex jeg savner, men den gode lidenskapelige følelsen av å ønske å være nær hverandre.

Det å vite at jeg kanskje aldri mer skal få oppleve noe slikt sammen med en mann, gir meg konsentrasjonsproblemer og depresjoner. Har prøvd psykolog etc, men nå skjønner jeg at dette må jeg bare leve med.

Beklager dette "tafatte" innlegget, men jeg måtte bare få det ut..

←

Det jeg ikke kan forstå er hvordan du kan legge dette på ungene. For det er det du gjør. Du legger din egen lykke, eller mangel på lykke, på ungenes skuldre.

Tror du ikke de vil forstå en dag, at mamma og pappa er sammen kun pga dem?

Jeg er selv skilsmissebarn, men jeg ble sliksmissebarn så altfor sent. Hadde bare ikke mama vært så martyr i så mange år, så kunne vi faktisk hatt det bra alle sammen. Å ha en mamma som blir bitrere og bitrere og en far som egentlig ikke bryr seg så mye om noe særlig annet enn seg selv og egne hobbier, er IKKE noe særlig ålreit å vokse opp med.

Jeg har virkelig ingen som helst forståelse for at folk holder sammen pga ungene/gjelden/hytta/øvrig familie.

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne, og har helt klart medfølelse med deg. Har selv en mann som hadde det slik i sitt forrige forhold, og han fløt nesten over av lidenskap da vi ble sammen. Det er forståelig at du vurderer utroskap, men vær klar over konsekvensene som eventuelt kan komme i etterkant: Splittet familie og barna annenhever uke eller annenhver helg. Har du sagt rett ut til henne at du lider så under dette at du har hatt fantasier om utroskap? Har du bedt om helt konkrete tips mht hva du skal gjøre for at hun skal begjære deg mer? Vet hun at det at hun ikke strekker seg for å møte dine behov på dette punktet truer forholdet og fellesskapet dere har bygd opp i så høy grad? Jeg synes det blir for lettvint å si at dere har ulike behov, og nøye dere med det? Kan hun ikke i det minste strekke seg til å gi deg litt oralsex eller en ronk i ny og ne? Du må være tydelig på hvor alvorlig dette er, uten å tippe over til å bli truende.Sex skal heller ikke være noe du skal måtte gjøre deg "fortjent" til, men har noen tips som ville funket på meg:

- Ta mye på henne, stryk henne over håret, ryggen, rompa- hver dag!

- Si at du er glad i henne, eller enda bedre at du elsker henne.

- Ikke gi henne opplevelsen av å bli presset. Ta deg god tid til å stryke over brystene, magen, innsiden av lårene under forspill. Ikke ta av trusa med en gang. Godta hvis hun ikke vil mer, i begynnelsen. Få henne til å ta på deg hvis du blir "sprengt".

- Kan du ta initiativ til å lese erotisk litteratur med henne eller gå på sexsjappe og investere i noe leketøy? Vibratorer gir kvinner deilige orgasmer. Er ikke sikkert hun er vågal nok, men prøv å ymte frampå.

- Du hjelper henne vel i huset og med barna osv?

- Kommer hun? Hvis hun har problemer, la henne vise deg hvordan hun gjør det med seg selv for å komme.

- Et glass vin eller to....

Og hjelper ikke dette, så faen heller! Da fortjener du noe bedre!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

3-4 ganger i mnd er ikke det verste jeg har hørt om når man har små barn. Er det bare småbarnsperioden, eller har det vært en trend hele tida? Går jo an å ha det slik en stund, men ikke for alltid. Par har forresten ikke alltid så mye sex som det du kan få inntrykk av i media, det varierer jo veldig fra par til par, og i forhold til fase i forholdet. Men du føler jo på et savn, og du sier fra. og det synes jeg hun skal ta på alvor. Hun kan vel møte deg på halvveien ved å masturbere deg eller gi deg oralsex innimellom? Det høres ut som det i stor grad er hun som bestemmer frekvensen, og det er jo litt urettferdig. Kan dere ikke møtes på halvveien? Har hun forstått hvor viktig det er for en mann å føle seg begjært på denne måten?

[Gjest Gjest]

Villemarie, tror ikke helt din barndom kan sammenlignes med slik vi har det. Mannen min er veldig flink med barna, og er slettes ikke bare opptatt av egne hobbier etc. Jeg går heller ikke rundt og uttrykker bitterhet. Jeg sliter "bare" med manglende lidenskap. For meg er kjæresteforhold viktig, men tydeligvis ikke for min mann. Han er ikke "slem" av den grunn, har bare andre behov enn meg. Jeg har ingen andre å være bitter på enn meg selv..Jeg har ikke lyst til at barna mine skal oppleve et splittet hjem, med "besøkspappa". Han er en altfor verdifull pappa..Livet er ikke svart-hvitt..

[Gjest Gjest_Jest_*]

syntes det er helt greit. Vil ikke purka ha kuk så får du finne deg ei dame som vil

←

Dritbra melding!

[Villemarie]

Villemarie, tror ikke helt din barndom kan sammenlignes med slik vi har det. Mannen min er veldig flink med barna, og er slettes ikke bare opptatt av egne hobbier etc. Jeg går heller ikke rundt og uttrykker bitterhet. Jeg sliter "bare" med manglende lidenskap. For meg er kjæresteforhold viktig, men tydeligvis ikke for min mann. Han er ikke "slem" av den grunn, har bare andre behov enn meg. Jeg har ingen andre å være bitter på enn meg selv..Jeg har ikke lyst til at barna mine skal oppleve et splittet hjem, med "besøkspappa". Han er en altfor verdifull pappa..Livet er ikke svart-hvitt..

←

Du nevner depresjoner, psykolog, konsentrasjonsproblemer og til slutt resignasjon pga forholdet, fordi dere er så forskjellige, og har helt forskjellige behov.. For meg høres det ikke ut som et levedyktig forhold.

[Gjest Gjest]

Hva som er et levedyktig forhold, kan vel diskuteres..Det finnes faktisk noen som setter barnas beste foran sine egne behov. Så lenge jeg klarer å skjule mine nedturer for barna mine, så er jeg overbevist om at det beste for dem er at vi alle er under samme tak.

[Villemarie]

Hva som er et levedyktig forhold, kan vel diskuteres..Det finnes faktisk noen som setter barnas beste foran sine egne behov. Så lenge jeg klarer å skjule mine nedturer for barna mine, så er jeg overbevist om at det beste for dem er at vi alle er under samme tak.

←

Hva får deg til å tro at barnas beste ikke er sammenfallende med mors beste i en slik setting.

Jeg skulle så inderlig ønske at mamma hadde brutt ut av det forholdet 10 år før hun gjorde. Hun trodde hun gjorde det rette for meg og søsteren min, men der tok hun jaggu feil.

Kanskje har du rett i at det er best å bli værende, men har du noensinne tenkt over muligheten av at ungene dine kommer til å forstå og lide under det?

[Gjest Gjest]

Ja, det har jeg faktisk. Det er min plikt som mor.

Og igjen, min mann er ikke av et sånt kaliber som din far tydeligvis var..

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Ja, det har jeg faktisk. Det er min plikt som mor.

Og igjen, min mann er ikke av et sånt kaliber som din far tydeligvis var..

←

Bra svar. Og det virker som om det er trenden å gå fra hverandre om det er en ting som ikke funker. Egoismen har tatt helt overhånd, og det ER IKKE best for unger å bo på to steder, alternativ se en av foreldrene kanskje annenhver helg pluss litt til. Det er umodent å tro at det er bra. Jeg er skilsmissebarn, og har et barn selv, som jeg har 50% av omsorgen for. Barn har det bedre med to foreldre, ingen må komme å si noe annet.. Men det er klart, om man ikke har barn selv, eller har barn med en som ikke bryr seg så mye, er det jo lett å slenge skit. Et tips til en del av svartmalerne her: Prøv virkeligheten selv, og oppdag at det faktisk slett ikke er sort/hvitt.