Kvalitetstid?

[Gjest husfrua]

Hei. Undrer litt jeg på om det er mange inne her som har samboere/menn som jobber mere enn det som er "vanlig". Da mener jeg ikke de som jobber fra 7 til 16. Men som min mann som jobber fra ca 03.30 på natta til ca 18-19 på kvelden. Og noen ganger er borte i 2-3 netter i uka? Hvordan får dere hverdagen til å gå opp når du selv skal jobbe, samtidig som unger skal kjøres på aktiviteter og dere skal prøve å ha et godt familieliv og sexliv oppi det hele? Jeg har det sånn og syns det er litt vanskelig, da jeg jobber turnus og selv er borte på kveldene et par ganger i uka. Jeg ønsker bare å høre om det er andre som har erfaringer innen dette. Og bare for å si det så er den jobben som mannen min har " drømmejobben" for han. Han har prøvd å gjøre andre ting som kanskje passer et familieliv bedre for så å begynne på drømmejobben når barna hadde blitt større. Men det endte med at han nesten fikk abstinenser og ble ikke så lett å leve i hop med. Så da må jeg prøve å takle jobben som han har da både på godt og vondt. Han gjør sitt beste han og men arbeids tiden får han ikke gjort så mye med.

[Lille Grete]

Jobber han 15 timer i døgnet? Da blir det bare ni timer igjen da, å fordele på søvn og samvære med familien. Det er ikke så mye. Skjønner at det blir en utfordring å få hverdagen til å gå opp da. Er det ikke mulig at han jobber litt mindre da? Hva skjer om han jobber mindre? Mister han jobben?

[Gjest Gjest]

TS her. Ikke lett å gjøre dagen kortere når man er yrkessjåfør. Noen dager er jo greie, men de blir det så altfor få av...

[Lille Grete]

Hadde det hjulpet om du jobbet mindre?

[Gjest Gjest_gjest 1_*]

Mannen min jobber også mye. Til dels noe han velger selv. Det har gitt meg mye frustrasjon. Nå jobber jeg selv bare dagtid.

Jeg merker han er mye sliten og har ikke det overskuddet til oss - meg og barna. Til tider - ofte- føler jeg meg alene om alt ansvar. Og han ser det han og at det ikke alltid er riktig at han er såpas mye borte. Det sliter også på meg, for jeg tenker ofte " hva er viktig, jobben eller meg og barna ? " Menhan er tpen som liker å jobbe, og er han tidlig hjemme, så enten sover han for å hente seg inn, eller han finner på noe å "drive med " ut. Å vaske opp, vaske klær ol. faller han ikke inn... Jeg har akseptert at det er slik.

Men sønnen vår reagerer. Han savner faren sin.

Kvalitets-id... vi prøver å ha middag sammen i helgene, kos på kveldene. Ellers så er det jo jeg og barna som ha mye tid sammen, og jeg som følger dem opp både på skolen og aktiviteter.

For å være ærlig så e rdet ikke slik jeg ønsket meg det. Men etter noen runder med meg selv - og han- så vet jeg at jeg vil være sammen med han. Så da håper jeg at det roper seg etterhvert som han blir eldere., og ikke orker dette kjøret.

Han taper selv mye på å ikke ha den gode kontakten med barna som jeg får. Men barna er og tapere her.

Når det gjelder kjøring til / fra aktiviteter så samarbeider jeg med andre foreldre så vi kjører annehver uke. Det hjelper mye. Er aktiviteten tidlig (kl.17.00) har vi middag etter trening. Jeg liker at vi har god tid ved middagen. Er vi heldige kommer pappan hjem før de er i seng,så de får sagt natta..

[Gjest niomi]

Sorry å si det, men det høres ut som mennene deres fortsatt lever ungkarslivet, og dere lar de. Når man er en familie må man samarbeide. Og gjør mennene deres det? Må de det? Nei, jeg syns ikke det virker slik. Hvorfor skal de gidde å legge om livene sine når de har ubetalt hushjelp 24 timer i døgnet? Jeg syns synd på barna som mister viktig farskontakt i oppveksten. Livet er ingen dans på roser og har man ansvar for fler enn seg selv, kan man ikke alltid gjøre det man syns er artigst.

[Gjest Gjest_gjest 1_*]

niomi - jeg er helt enig i det du skriver. Men når prat og prat ikke når inn, hva da?

Løsningen er ikke alltid å flytte, det må da kunne snu denne "levemåten deres".

OK. vi hjelper dem med å leve et unkarsliv - som du kaller det. Men vi kan ikke bare la ting flyte og leve vårt eget liv når vi har barn.

Så hvordan snu tankene /holdningene til pappa? Eller er det helt umulig tror du / dere? For min del tror og håper jeg han innser det selv før ungene er blitt for store.

[Cognizance]

Disse mennene foretar valg, og de velger vekk familie til fordel for jobb og karriere.

Kansje de føler de mestrer det mye bedre enn familielivet? Kansje de verdimessig synes det gir mer for dem selv å jobbe enn å leke med ungene?

Mannfolkarbeid vs kvinnfolkarbeid osv.

[tjamsa]

Siden han har valgt det og du sier han fikk abstinenser, så lurer jeg på om han selv klager over at det er et problem?

[Gjest Gjest]

Hei.TS her. Takk for mange tanker...Også er det godt å vite at det er flere som har det på samme måte. Og får å si det slik, så er jeg deltids arbeidende. Jeg ønsker ikke kun å jobbe dag, for jeg syns det er godt å jobbe kvelder og. Jeg ønsker heller ikke å jobbe mindre, da jeg ikke er typen til å gå hjemme. Jeg har strukket meg langt syns jeg selv. Men å jobbe mindre fordi mannen er mye borte det vil jeg ikke. Så egoistisk vil jeg være.... Vi har og prøvd der hvor han har prøvd annet arbeid. Det har godt greit en stund, men han lengter hele tiden tilbake til drømmejobben. Han har en jobb som i utgangs punktet ikke er godt betalt, men fordi han jobber så mye så blir jo lønna bra og. Men i dette tilfellet vil jeg ikke tenke lønn.

Jeg har tenkt mye på å flytte, men føler at det ikke er helt riktig heller. Men hva skal man gjøre? Kanskje det er riktig at karene kanskje føler at de mestrer jobben bedre enn familie livet?? Disse karene det er prat på her i allefall. Må i tillegg nevne at sexliv......hva er nå det?? Jeg har helt mistet ønske å tenning på min mann. Har kommet inn i en vond sirkel......Med alt.

[Gjest Gjest]

Meg igjen....Husfrua! Han syns det er et problem at han er lite hjemme og at arbeidstidene blir som de blir. Men han trives veldig i jobben så jeg tror at det oppveier endel for han. Han føler at han tar igjen endel når jeg jobber kvelder (når han er hjemme til det). Men for meg så er ikke det nok. Prøver og prøver og prøver å venne meg til det. Har brukt noen år nå......

[Frøken¤Fryd]

Jeg har erfaring med menn som jobber så mye at når de først er hjemme så orker de ikke stort annet enn å ligge i sofaen foran TV (og gjett hvor de også sovner...)

Det er ikke så artig og det sier seg selv at noe slikt ikke fungerer i lengden.

Plager dette deg så er du nødt til å ta det opp med han og fortelle at du forventer litt mer av han når han er hjemme og sammen må dere prøve å finne en løsning som begge kan leve med.

Og hvis det ikke nytter å gjenta dette for han får du gi grei beskjed om at dette livet ikke er det du har tenkt deg i lengden og at noe MÅ gjøres, ellers kan det veldig godt hende at neste gang han finner det for godt å stikke nesa hjemom, da står det et navn mindre på postkassa.

Han bør jo være klar over hvordan du også har det ift dette og vel skal man være fleksibel i et forhold begge veier, men det finnes grenser for hvor mye man faktisk bør jobbe når man faktisk er i et forhold og har andre enn bare seg selv og tenke på.

[forelzka]

Huff.... Jeg hadde aldri klart den livsstilen dere har.

Si at du ikke orker dette lengere. Se om han skjønner og er villig til å stille opp for deg. Hvis ikke.... Ja, hva da?

[Gjest Gjest]

Jo han vet at jeg sliter med å takle dette. Har jo som sagt prøvd noen år nå. Han hadde ikke dette yrket da jeg traff han , så jeg visste ikke da hva som var i vente. Hadde han hatt dette yrket da så kunne det jo hende jeg ikke hadde satset så da. Men da hadde jeg jo ikke hatt de søte små hell.....

Men jeg skal prøve å snakke litt i kveld. Er bare litt redd for evnt utfall. Vi har jo tross alt bygget opp et liv i sammen med hus, gjeld og unger. Men vi får se. Jeg vet at han gjerne vil beholde meg i hus. Forteller ofte at han er glad i meg og elsker meg, men vet ikke helt om jeg er 100 % ærlig lenger når jeg sier jeg elsker ham tilbake. At jeg er glad i ham vet jeg, men er det nok??

Vi får se. Får se hva som skjer i kveld.....

[Gjest Gjest]

Hadde det hjulpet om du jobbet mindre?

←

Dette må vel være den dårligste løsningen hvis mannen jobber mye. Det er viktig å kunne forsørge seg selv. Særlig hvis forholdet fungerer dårlig.

Hvis mannen bare er innom av og til og bruker hjemmet som et annet hotell, er forholdet dødfødt. Tenk heller på hvordan du kan bygge opp ditt eget liv med barna uten han. Hvis han vil være gift med jobben, så la han være det. La det være hans valg.

[tjamsa]

Dette må vel være den dårligste løsningen hvis mannen jobber mye. Det er viktig å kunne forsørge seg selv. Særlig hvis forholdet fungerer dårlig.

Hvis mannen bare er innom av og til og bruker hjemmet som et annet hotell, er forholdet dødfødt. Tenk heller på hvordan du kan bygge opp ditt eget liv med barna uten han. Hvis han vil være gift med jobben, så la han være det. La det være hans valg.

←

Enig. Det virker som han har muligheten til å jobbe mindre, men velger å jobbe mye for å få god lønn? Du jobber jo du også, så dere hadde muligens klart dere med litt mindre? Spør om de ekstra pengene virkelig er viktigere enn kvalitetstid med familien.

[Gjest Gjest_gjest 1_*]

Jeg har tenkt mye på å flytte, men føler at det ikke er helt riktig heller. Men hva skal man gjøre? Kanskje det er riktig at karene kanskje føler at de mestrer jobben bedre enn familie livet?? Disse karene det er prat på her i allefall. Må i tillegg nevne at sexliv......hva er nå det?? Jeg har helt mistet ønske å tenning på min mann.  Har kommet inn i en vond sirkel......Med alt.

←

Ser at det er mye likt i ekteskapene våre.

Har tenkt mange ganger på å flytte, vi har gått i rådgiving ol. Han elsker meg. Men han mestrer nok jobblivet mye bedere nn famililivet.

Sex...tja..man kommer inn i en vondt sirkel der man er vant til at han ikke er hjemme, og når han er hjemme er han sliten. Og blir det noe så er det en kjapp en.

Hvis mannen bare er innom av og til og bruker hjemmet som et annet hotell, er forholdet dødfødt. Tenk heller på hvordan du kan bygge opp ditt eget liv med barna uten han. Hvis han vil være gift med jobben, så la han være det. La det være hans valg.

←

Jeg har valgt å ha mitt liv med barna, men alikavel bli i ekteskapet. Når man har det slikt inne i seg som jeg leser du har det - litt mellom linjene- men jeg har vært der selv, så klarer man faktisk ikke kjenne helt dybden av følelsene. Jeg var på nippet til å flytte. Det som fikk meg til å la være er at jeg er glad i mannen min, han er snill og god på bunnen. Om jeg bor alene med barna eller i am hus som han med barna er ett fett. Om jeg skulle flytte ville det være fordi jeg ville gi meg selv en ny sjangdse til å finne en mann. Men det ønsker jeg ikke.

Jeg har pratet og pratet med mannen min. Det letteste er om dere klarerå finne frem til noen kjøreegler om hvem som skal gjøre hva - både når det gjelder hus og barn. Jeg krever ikke når jeg snakker med han, men ber han si hva han kunne tenke seg å gjøre fordi det bli for mye for meg og han må hjelpe til.

[Cognizance]

Jeg tenker at det å bryte opp når det er barn inni bildet er rimelig alvorlig og at det derfor er lurt å gjøre det som kan gjøres for å hindre at det skjer.

Som å gå til familierådgiver.

[engelen ane]

Livet er ikke greit. Jeg og har mye av de samme problemene. Mannen miner yrkessjåfør og blir borte mye av uken. Starter tidlig og kommer sent hjem hvis han da kommer hjem. Jeg har bestemt meg for å prøve mere. Det er unger i bildet og jeg syns ikke det er riktig å flytte enda. Men det er jo ikke riktig ovenfor barna heller hvis de merkes godt med at pappa er mye borte. Mange barn kan endre oppførsel f.eks på skole og i bhg som et slags opprør til det som skjer hjemme og.

Samtidig så har forholdet mellom meg og mannen endret seg og. Det er antageligvis jeg som har endret meg mest, tror kanskje vi vokser litt hver vår vei. Den eneste forskjellen er at mannen min aldri ville forlate meg. Har han sagt det selv.

Men jeg skal prøve litt til, og ta en runde på familie rådgivnings kontoret. Har vært der en gang før og, så vi får se om det hjelper. Iallefall godt å få snakket med noen som er helt inhabile og som kan stille spørsmål på både godt og vondt. Lykke til til dere andre her inne og..

[Gjest Gjest]

Hei.TS her. Takk for mange tanker...Også er det godt å vite at det er flere som har det på samme måte. Og får å si det slik, så er jeg deltids arbeidende. Jeg ønsker ikke kun å jobbe dag, for jeg syns det er godt å jobbe kvelder og. Jeg ønsker heller ikke å jobbe mindre, da jeg ikke er typen til å gå hjemme. Jeg har strukket meg langt syns jeg selv. Men å jobbe mindre fordi mannen er mye borte det vil jeg ikke. Så egoistisk vil jeg være.... Vi har og prøvd der hvor han har prøvd annet arbeid. Det har godt greit en stund, men han lengter hele tiden tilbake til drømmejobben. Han har en jobb som i utgangs punktet ikke er godt betalt, men fordi han jobber så mye så blir jo lønna bra og. Men i dette tilfellet vil jeg ikke tenke lønn.

Jeg har tenkt mye på å flytte, men føler at det ikke er helt riktig heller. Men hva skal man gjøre? Kanskje det er riktig at karene kanskje føler at de mestrer jobben bedre enn familie livet?? Disse karene det er prat på her i allefall. Må i tillegg nevne at sexliv......hva er nå det?? Jeg har helt mistet ønske å tenning på min mann.  Har kommet inn i en vond sirkel......Med alt.

←

Så du skal ha lov til å være egoistisk, men ikke han?

Hvordan kan du kreve noe av ham som du ikke er villig til å gjøre selv?

Jeg er, og har vært i samme situasjon som deg i mange år, og hver gang jeg har følt at arbeidet hans har gått ut over familien i større grad enn jeg kunne akseptere har jeg sagt i fra.

Jeg sier min mening, men valget er det kun han som kan ta!

Han har, som din mann, prøvd seg på andre løsninger uten å ha lykkes, og søkte tilbake til sin drømmejobb.

Jeg kunne da ikke kreve mer av ham, han hadde prøvd og mislyktes, og jeg måtte ta min avgjørelse ut i fra hans valg.

Jeg valgte da å leve med min mann med alle de ulempene det medførte for meg og familien! Jeg ville heller se min mann x timer i uka, enn ikke å se ham i det hele tatt!

Han har tatt sitt valg ut i fra sine forutsetninger, du kan ikke kreve mer av ham, men må ta ditt valg basert på hans avgjørelse.

Han har tatt sitt valg, nå må du ta ditt!

Og jeg tror også at om du velger å gå fra ham p.g.a dette, da er det mye mer enn jobben som ligger bak