Kvinner og nettdate..?

[karma sutra]

Jeg har i en tid vært inne på de mest populære nettsidene hvot man søker etter kjæreste... Huff, ja, det er blitt utroligt mange etterhvert..

Å legge inn en profil er greit, man skriver ærligt, for her handler det jo om å finne en likesinnet dame...

Så skal man begynne å finne et bilde som får man til å se normal ut... Så er det å legge ut profilen... Så går det et par dager, og ingen svar... SÅ begynner man å studere andres profiller, og man ser at mange menn har en profil som gjør at de fremstår som drømmemanne med stor M

Og de har bilder som viser hvor stramme magemuskler etc de har... Mens jeg bare har et vanligt ansiktsbilde, og en åpen og oppriktig beskrivelse av meg selv..

Så da sitter jeg med en følesle at mange menn egentlig bare er ute etter å kunne få muligheten til å plukke ut et vis antall kvinner, date de, utforske dem, så for så å plukke ut feil vinner... Dette gjelder selvsagt ikke bre menn, kvinner gjør nok dette også... Men her er et det begynner å bli feil alt sammen... Man søker, g ser etter feil person, for den som hadde vært rett kvinne/mann blir totalt oversett... Her tror jeg at bilde av det å finne seg en partner blir bare mer og mer overflatdiskt, og at de fleste tar frem bildet av drømmedamen/mann som ikke står i stil til virkeligheten...

Når jeg oppdaget hvordan ting hang ihop, så fjernet jeg meg fra alle disse sidene, og bruker heller den gode og trygge måten å prøve å finne en partner på...

Er det andre som har synspunkter om dette, eller erfaring på dette området...

[Gjest Frøken Titt]

Jeg har datat på nette, og jeg er helt enig med deg.

Spesielt dette med damer og menn i bare overkropper.

Jeg tror dessverre at flesteparten (ikke alle, har møtt en normal en vil jeg si) er ute etter å få foret egoet sitt mest mulig der inne med tanke på tilgjorte trutmunner og bare overkropper.

Som du skriver: Mange menn er kun ute etter å plukke ut et visst antall kvinner. Tragisk!!

Jeg ville ikke slettet meg hvis jeg var deg, jeg ville gitt det en sjangse, for du er i allefall klar over hvor overfladisk det kan være på nettdating. Det var ikke jeg i begynnelsen og fikk meg et par hakeslepp.

Følg heller litt med på profilen til ei du får kontakt med og sil ut de som har hundreogørten ukjente venner på vennelisten sin og 40 "nakenbilder" av seg selv.

hvordan presenterer du deg på profilen forresten?

[hjertesukka]

Å date på nettet, er ofte "easy come, easy go", dessverre. Men man må sette opp noen enkle kjøreregler for seg selv og hva man er ute etter.

Selv kunne jeg aldri tenke meg å svare på profiler der man viser seg halvnaken feks. Det har noe med verdighet å gjøre. Slik sett høres din profil seriøs ut, med et vanlig ansiktsbilde og en åpen og oppriktig beskrivelse av deg selv. En god start.

Husk at man kan overdrive det meste, ikke skriv for mye om deg selv, detaljer er alltid uinteressanne i begynnelsen.

Så hvis du har litt tålmodighet, er jeg sikker på at det vil dukke opp en jente/dame som synes at du er mye mer tiltalende enn disse mennene som buser på med muskler og sixpack.

(Selv svarer jeg aldri menn uten bilde, menn med solbriller, menn som ikke sier ett eneste ord om seg selv eller hva de søker, men som søker "damer mellom 18 og 80",.....pluss en del ting til.)

[Gjest Don Giovanni]

(Selv svarer jeg aldri menn uten bilde, menn med solbriller, menn som ikke sier ett eneste ord om seg selv eller hva de søker, men som søker "damer mellom 18 og 80",.....pluss en del ting til.)

←

Dette er egentlig stikk motsatt av det rådet jeg vil gi deg. Og det er fordi jeg er mann. Forklaring: Jeg var etpar-tre uker på nettdating for etpar år siden, med egentlig dårlig erfaring. Møtte 4-5 stk, etpar koselige jenter, etpar "spesielle", samt en eller to riv ruskende galne damer Det jeg fant ut var at de jeg syns best om, var de som ikke hadde bilde i profilen, men heller en mer uttømmende tekst. Jeg er ikke utpreget stygg (tror jeg) men det kunne ikke falle meg inn å kombinere en ærlig og åpen profil med et bilde. Jeg har ikke lyst at en haug av kollegaer skal kunne tilegne seg slik informasjon om meg. Å kombinere en god profil med bilde lar seg bare gjøre av kvinner(og menn) som ikke har noe å tape på det. Og det er vel ikke de du vil ha? I tillegg (og dette er poenget med at jeg er mann som jeg sa innledningsvis) er det nå en gang slik at menn slenger inn et bilde som de har for hånda (naken elller ikke) mens kvinner finner frem bilder som får dem til å ligne noe helt annet enn det som er realiteten. Og når de i tillegg ikke evner å beskrive kroppsfasongen i nærheten av det du som mann ville gjort, så hjelper slike ting deg ikke i det hele tatt. Jeg møtte en jente på 170 som beskrev seg som middels (i kroppsbygning) og var garantert over 80 kg. Sikkert nærmere 90. (et godt helsetips er å ikke fortelle dem dette direkte )

Noe annet jeg oppdaget også var den dramatiske endringen i kommunikasjonshyppigheten før og etter møte. Kvinner får veldig mange mailer i innboksen sin. I tillegg er det endel som gjerne vil gjøre et poeng av at de ikke akkurat bor på nettet. Dette betyr at noen man finner god "nett-kjemi" med, kanskje finner det for godt å maile en gang i uka. Og da skal man ha god tålmodighet eller svært lite andre muligheter for å gidde å vente på dem.Men; Så møtes mann, og så skal man med ett forholde seg til 15 mail til dagen.

For min del var det motsatt , og det kan det være greit å forberede seg på. Jeg mailet med flere, følte god (veldig god) kjemi på mail med de jeg ville møte, men ingen kjemi (what so ever) når jeg møtte dem. Og dette undrer meg ennå, men slik var det altså. Så for min del ble ikke nettet det riktige forum.

[Gjest gjesta]

Jeg ønsker aldri å stå fram som en drømmekvinne. Jeg ønsker å formidle noe om hvem og hva jeg er. Det er dialogen mellom to som er det viktigste.

Jeg reagerer negativt dersom jeg ser et bilde av en mann i bar overkropp. Du vil kun få et nei takk fra meg. Er det et bilde av ansiktet så kan det være interessant. Ansikt sier mye og man må bl.a. like det man ser.

Som sagt så er det det skriftlige som er av størst betydning for meg. Hvor det ender vet man ikke før man har sett hverandre ansikt til ansikt. Jeg har møtt mange ok menn, men som allikevel ikke har vært på bølgelengde med meg, men de er fortsatt ok.

Cluet med nettdating er å bruke tid. Du lærer kjapt hva du synes er ok og hva som ikke er det. Du lærer deg å håndtere ulike personer og å tolke hva de skriver. Uansett så tar det litt tid. Du møter kanskje 20 frosker før du treffer prinsen. Ikke vær så seriøs da. Ikke ta alt så alvorlig. Lek og lær. Møt kun de du føler for. Det er faktisk mange flotte mennesker der ute.

Don Giovanni beskriver noe av det samme som jeg tenker. Jeg er ikke interessert i å legge ut et bilde til offentlig beskuelse for kollegaer og naboer. Dersom jeg har en ok dialog med en mann så sender jeg gjerne bilde. Ikke før. Er klar over at det luker ut en del menn, men det får så være.

[Gjest glamourgirl]

Jeg har, som jeg sikkert har nevnt i tråder før, prøvd nettdating med lite hell...

Jeg hadde bilde i profilen min ei kort stund, men orket ikke tanken på å bli gjenkjent og fjernet det. Dessuten fikk jeg mye pes og det orket jeg heller ikke. Selv om bildet var fullt påkledd og i yttertøy.

Jeg prøvde å være ærlig og åpen, men en av de jeg traff mente jeg hadde jugd angående kroppen min. Jeg hadde nemlig krysset av på rund. Jeg har kvinnelige former, og ville ikke skuffe noen som ville ha ei spaghettidame, for da hadde de helt klart blitt skuffa...

I følge ham var "rund" nettspråk for Moskva Marit... Jeg trodde det betydde hofter og bryst. Han ønsket seg ei tykk dame, og ville ikke treffe meg mer. (noe som forøvrig var helt greit for meg )

Kanskje man skulle ordnet ham på en blind-date med hun Giovanni traff?

Uansett, for meg ble det mye styr, pes og store vanskeligheter med å se hva som var hva, og jeg føler ikke at sjekkefora på nett er mitt marked.

Endret 9. februar 2007 av glamourgirl

[hjertesukka]

Siden det er snakk om erfaringer her, så kan jeg føye til at jeg har hatt dårlig erfaring med menn uten bilde fordi det har vist seg at det som regel er en åpenbar grunn til det, nemlig at de er gift eller sambo.

- Når det gjelder jenter uten bilde, så er det mulig at det er andre motiver som ligger bak, at man som kvinne vil heller bli kjent med menn som ikke velger en bare pga utseendet.

[Gjest gjesta]

jeg har en profil på en nettside... jeg ser etter en spesiell en, men er bare innom nå og da. jeg liker de profilene med en oppriktig bilde, ikke noe som ser ut som det er oppstilt. liker de som skriver vitser og viser hvilken humor de har. de som gir litt av seg selv er de mest interessant. synd jeg ikke vet hvilken nettside du var på, da skulle jeg sagt hei. jeg har møtt noen gjennom nettet, både eksen og en jeg flørter litt med nå. mange raringer, men det ser man ganske fort. og et bilde av magemuskler klikker jeg fort forbi.

[Cognizance]

Er det andre som har synspunkter om dette, eller erfaring på dette området...

←

Mitt inntrykk har etterhvert blitt at dette med nettdating er nytt for de fleste, og folk fumler rundt, mener mye rart, gjør dumme lite hensiktsmessige ting og alt dette gjør det mye mindre funksjonelt enn det kunne ha vært.

Spesielt så virker det som det er få kvinner som har anelse om hvordan det hele fortoner seg fra andre siden av bordet. De får jo postboksen sin fyllt opp daglig uten å lese en eneste profil, hvorfor i alle dager skal de selv ta initiativ til kontakt? Og hvilke menn treffer de med ei slik holdning, i forhold til hva de kansje egentlig ønsker seg.

Uansett så vil det være slik at 99% av de andre der inne har man ikke noe særlig interesse i (slik er det omtrent for meg i alle fall) Det gjør heller ikke så mye. Man skal bare ha en kjæreste. Dette er viktig å huske på. Selv om nettet er fullt opp av folk man ikke har noe særlig til felles med betyr ikke det at man ikke kan finne den rette der. Uansett rekker man å sjekke ut mange flere på nett enn IRL.

Den krampaktige hyperanonymiteten mange, spesielt kvinner, legger seg til, tror jeg ofte har liten hensikt. Hva så om folk som kjenner meg igjen på bildet kan lese at jeg ser på meg selv som snill og ærlig og at jeg mediterer og ser lite på tv.

Endret 10. februar 2007 av Cognizance

[Nuith]

Vel, som jente som bruker nettsider aktivt i jakten på drømmekjæresten:

- halvnakne bilder er turnoff, det samme er bilder fra trancefesten du var på i 1998 eller bilder der du er tydelig drita.

- profiler med lite eller ingen informasjon om deg selv er kjedelige, uansett hvor mange vitser og dilldall du stapper inn. Hva slags informasjon du har om deg selv spiller liten rolle; det er følelsen av å kjenne deg litt bedre som teller.

- ja, mange jenter får hundrevis av meldinger om dagen. Hvorfor? Fordi de er akkurat sånn som du IKKE vil være; halvnakne, upersonlige, etc. De litt mindre pene jentene får sjelden mer enn noen få meldinger i uka. (Ja, jeg er en av dem.)

Skriv en personlig melding til jenter du for det første føler du har noe felles med, og for det andre i edru tilstand føler at du har en sjanse til å kapre. Ikke gå etter de med modellutseende. Selvfølgelig skal du ikke velge frastøtende jenter heller, men litt realistisk bør man være.

Og sørg for at alle meldinger inneholder et spørsmål, utover "lyst til å snakke/ha sex/whatever?". Alle spørsmål er bra. Det øker sannsynligheten for at hun svarer med MANGE hakk.

[Mirabella76]

Eg dreiv med nettdating i fleire år, og synst det var ein flott måte å leita etter ein kjæreste på. Eg lærte meg fort kva slags type menn som var uaktuelle for meg, og eg klarte etterkvart veldig lett luka ut dei mennene som var uinteressante! Dermed slapp eg å bruka tid på å maila med menn, som eg ikkje hadde noko til felles med.

Eg erfarte at det var utrulig få menn eg faktisk var interessert i å bli bedre kjent med, sjølv om eg hadde profil på mange forskjellige nettdatingssider. Og i periodar var eg drittlei av å lesa uinteressante profilar! Det var spennande med nettdating i starten, men etterkvart gjekk eg skikkelig lei. Jammen godt eg har kjæreste no, slik at eg slepper det.

I løpet av dei ca 3-4 åra eg var aktiv på forskjellige nettdatingssider, møtte eg vel kanskje rundt 6 menn. Med andre ord - eg møtte ikkje kven som helst! Eg opplevde at eg hadde mykje bedre kontakt med desse mennene via mail, enn IRL. Og så erfarte eg at bilder kan lyga!

Det stemmer ikkje det enkelte menn her inne hevdar - at jenter aldri treng å ta kontakt med menn på nettet, for dei får innboksen full heile tida! Dei plassane eg har lagd profil, har eg vanligvis fått mange brev den første veka. Deretter kunne det gå fleire veker mellom kvart brev eg fekk! Det å få brev frå menn er vanlegvis også heilt uinteressant - for 99% av dei mennene som sender meg brev, er heilt uaktuelle for meg. Det er ofte slik at eg ikkje kan fatta og begripa kvifor dei har sendt meg brev i det heile tatt - for ut frå det som står i profilen min om kva eg søker, så må dei jo skjønna at me ikkje kan passa saman! Akkurat det forundra meg stadig... Eg likte uten tvil best å sjølv vera den som utførte eit avgrensa søk, for å finna nokre menn som kunne vera interessante! Eg avgrensa då alder, bustad osv. (Varierer frå nettside til nettside, kor avanserte søk ein kan utføra). Dersom eg fann ein mann som var interessant, sendte eg han eit brev! Av dei mennene eg møtte, trur eg kanskje berre det var ein som tok kontakt med meg først - dei andre var det eg som tok kontakt med.

Nettdating er spennande, men også veldig slitsomt i lengda. Det tar nemlig tid å finna den rette - om ein ikkje har veldig flaks, og treffer blink med ein gang!

Endret 11. februar 2007 av Mirabella76

[hjertesukka]

 

Det er ofte slik at eg ikkje kan fatta og begripa kvifor dei har sendt meg brev i det heile tatt - for ut frå det som står i profilen min om kva eg søker, så må dei jo skjønna at me ikkje kan passa saman! Akkurat det forundra meg stadig...

Det har forundret meg også.Veldig.

Nettdating er spennande, men også veldig slitsomt i lengda. Det tar nemlig tid å finna den rette - om ein ikkje har veldig flaks, og treffer blink med ein gang!

←

En venninne av meg hadde aldri prøvd nettdating før, og treffer blink- ifølge henne selv- på aller første mann. Hun sa til meg at de hadde blitt enige om å slette profilene sine, men jeg er ute på samme side, og ser at "drømmemannen" hennes er utpå der hver eneste kveld, mens hun har slettet profilen sin og tror at han også har gjort det.-Vi må visst alle lære the hard way.

[Gjest Don Giovanni]

En venninne av meg hadde aldri prøvd nettdating før, og treffer blink- ifølge henne selv- på aller første mann.  Hun sa til meg at de hadde blitt enige om å slette profilene sine, men jeg er ute på samme side, og ser at "drømmemannen" hennes er utpå der hver eneste kveld, mens hun har slettet profilen sin og tror at han også har gjort det.-Vi må visst alle lære the hard way.

←

Det tror jeg er et veldig godt poeng. Man kan ikke stole blindt på mennesker man treffer på en slik måte. Man har ingen historie eller referanse på personen. Noen som jo ofte er tilfelle når man møter personer i det virkelige liv, enten gjennom jobb eller venner/byen. Jeg vet ikke hvordan menn flest ter seg på nettet, men det jeg reagerte på var alle de jenter/kvinner som var i et forhold men allikevel "søkte venner". På en ren sjekkeside syns jeg dette er veldig rart. Da er det neste bedre med dem som sier rett ut at de søker noe på si. De er iallefall ærlige. Så nettet gir muligheter man av og til kanskje burde vært foruten ? Du får være en god venninne og gi henne et lite hint. Det hadde jeg gjort

[hjertesukka]

Ærlighet er først bud, enig idet. Både i RL og på nettet. Men å være brutalt ærlig?

Jeg er fremdeles i tenkeboksen når det gjelder denne venninna som svever på rosa skyer. Om et halvt år kommer hun kanskje og spør meg hvorfor jeg "ikke sa noe". Men det er som kjent umulig å spå om framtiden.

På den annen side, er det ikke sikkert at fyren gjør så mye galt ved å surfe på sjekkesiden,heller. I tilfelle dette skulle vise seg å bli et forhold, så vil jeg med min velmenende ærlighet bare framstå som ei sjalu og bitter venninne.

[Gjest glamourgirl]

Jeg var på dater'n med en som til stadighet var inne på nettsida der vi møttes. (Han skjønte ikke at loggen viste han som innlogga )

Jeg spurte han om hvorfor, og fikk som svar at det kunne jo finnes noen som var bedre enn meg der ute.

Hvorpå jeg svarte at det var det helt sikkert, og at det sikkert var noen bedre enn ham også.

Uansett, det er ulike oppfatninger av hva som er riktig og god oppførsel når man er på dateren. Jeg føler selv at skal man bli kjent med et annet menneske, med det for øyet at det kan bli et forhold, så er det mest fair mot seg selv og den andre og holde fokus på en om gangen, til en er klar over om det er eller ikke er.

Jeg vet ikke hva du skal si til vennninna di, Hjertis, men selv sa jeg fra til ei venninne da en hun var på dealern med fra et forum, sendte meg en melding. Jeg syns det er greit å vite om slike ting.

[Fønix]

Jeg spurte han om hvorfor, og fikk som svar at det kunne jo finnes noen som var bedre enn meg der ute.

←

Jøss! Det mangler tydeligvis ikke på kløner der ute. Begynner å tro at normal folkeskikk er tilstrekkelig til å bli en vinner i dette markedet.

Hvorpå jeg svarte at det var det helt sikkert, og at det sikkert var noen bedre enn ham også.

←

Bra svar!

[regine]

Jeg skjønner ikke behovet for å problematisere så voldsomt.

Verken nettdating eller andre måter å treffe "den rette" på garanterer at du treffer "den rette".

Selv har jeg også drevet med nett-dating - on/off over flere år. Kjæresten min traff jeg også der men ironien er at han hadde jeg truffet grunnet andre ting uansett

Men - jeg skjønner ikke helt denne "sutringen" fra en del av dere. Nettdating KAN være en fin/morsom måte å komme i kontakt med veldig mange forskjellige folk på, folk man ellers ikke hadde truffet. Jeg har hatt profil forskjellige steder, og har vært ærlig om at jeg ønsker meg kjæreste. Forsøksvis har jeg hatt en ærlig profil, men uten å utlevere meg selv for mye. Vi snakker om internett - og det kan være lurt med diskresjon. Bilde har jeg f.eks. aldri lagt ut. Jeg er heller ikke blant de jentene som fikk tusener på tusener av mailer, jeg har tatt like mye kontakt selv som blitt kontaktet. Dermed har jeg også hatt mulighet til å kontakte de jeg VIL, istedenfor bare passivt å vente. Noen har jeg truffet, alle har vel egentlig vært hyggelige - men de færreste har vært noe mer enn det. Og - jeg har kommet i kontakt med folk jeg garantert ikke ville truffet i mitt daglige liv - noe jeg syns er en fordel!

Så er det ulempene: en åpenbar en er jo at ikke alle andre er ute etter kjæreste, mange er i forhold En del andre bruker det åpenbart som et tidsfordriv, og som en over her skrev - det finnes så mange i cyberspace, at man kan ende opp med å hele tiden ville treffe nye - i tilfelle det finnes noen "bedre". fFor noen virker det som om det blir en "rus" - det er ikke noe vits i å satse på en fordi det kan være en bedre rundt neste sving.

Men i det store og hele syns jeg det har vært en morsom erfaring, og noe jeg anbefaler andre. Ikke fordi man er garantert evig lykke, men fordi det utvider potensiale for hvem man treffer noe enormt. Det har sine ulemper, men så lenge man er obs på de så er det verken farlig eller skummelt. Og min erfaring er faktisk og at de fleste menn er ganske ok, men det kan jo være fordi jeg var så flink til å skille ut de som var "verdt" noe og de som ikke var det....

[Gjest Don Giovanni]

Jeg tror det er veldig få som forholder seg til en og en på nettdating. Det ligger nesten i sakens natur at man har sitt eget lille "ungkaren"-greie på gang. Man møtes kanskje sjelden, og man har ofte dialog med flere man føler er kjekke og greie mennesker. Man kommer imidlertid til et punkt hvor man må bli enige om at nå forholder vi oss til hverandre, og ser om det kan bli "oss". Inntil dette tror jeg det både er vanlig og legitimt å titte litt rundt. Jeg har hatt perioder jeg kanskje har gått på èn middagsdate med èn jente,(i det virkelige liv, ikke nett) og tatt en pils en annen kveld med en annen. Så lenge man er single og ikke har gitt noe løfte av noe slag tror jeg dette er å forvente. Det viktige må jo være at når man evt. blir kjærester så er det utelukkende eksklusivt.

[Gjest glamourgirl]

Når jeg i mitt innlegg over skriver om å "forholde seg til en om gangen" mener jeg når man har truffet hverandre nok til å se om det er en gjensidig interesse ute og går. Er det det, syns jeg det er fair mot seg selv og den andre å forholde seg til den ene personen.

*presiserer*