redd for å få et sykt barn

[marsy]

vi har tenkt å bli prøvere til sommeren...

mitt eneste problem er at jeg er så forferdelig redd for at vi skal få et sykt barn.

Har vært livredd for dette så lenge jeg kan huske.

Hvilke tester blir gjort igjennom svangerskapet for å sjekke helsen på fosteret/barnet?

[Pasha]

Du kan be om tidlig ul.. da kan de se etter i nakken etter sympomber på downs,.. fostervannsprøve kan de også da. men det er vel sjelden de tar det på unge kvinner (under en viss alder).. det er heller ikke ufarlig og ta fostervannsprøve, da det kan føre til abort.

[Gjest Madden]

Vet ikke helt hva du legger i "sykt"..men jeg kjenner at jeg blir litt provosert!

Å få et friskt barn er ingen selvfølge, og det at det kan feile barnet ditt noe er noe du må regne med uansett om du lager det selv eller får barn på andre måter! Ingen ønsker jo at deres eget barn skal ha sykdommer og lidelser som påfører smerte på noen måte, men dette er ikke noe du kan bestemme deg for for å unngå eller få hjelp til å stoppe! Slike garantier kommer du aldri til å kunne få, og det vil bli vanskelig for deg å noengang stifte familie hvis du har denne angsten! u

Nesten alle lidelser har en kur eller behandling/hjelp til å kurere eller avhjelpe..derfor skjønner jeg ikke hva som ligger bak frykten din..

Hadde vært litt interessant å få vite litt mer om hva du frykter, det er ikke sikkert jeg oppfatter deg riktig...

[Tante M]

Madden. Forstår ikke hvorfor du blir så provosert. Dette er da en reell frykt de fleste vordende mødre bærer på? TS bare skrifteliggjør den. I dagens samfunn ser jeg ikke noe galt i å gjøre det en kan gjøre for å få visshet mht slike ting. Det er jo ikke noe selvfølge å få et friskt barn, det er jo nettopp det TS vet. Dersom du ikke kan forstå/kjenne på en slik frykt, tror jeg rett og slett ikke du er ærlig, heller ikke overfor deg selv. En annen ting er selvsagt å velge bort et barn som ikke skulle være friskt, men det er vel en annen diskusjon. Så et program på TV i går vedr for tidlig fødte barn, og den angsten mor som ventet trillinger hadde for at ikke alt skulle stå bra til med alle tre barna. Dette skulle du ha sett, som blir så provosert av TS sitt innlegg.

[Gjest Madden]

Hvis du leste innlegget mitt grundig tante M...så ser du at jeg overhodet ikke sier noe om at det er unaturlig å frykte, men derimot at garantier for noe som helst får du ikke! Les igjennom innlegget en gang til du..før du legger ord i munnen på meg!

Jeg regner med at absolutt alle ønsker at barna deres skal være friske og raske...det er ikke DET det handler om..hun beskriver en frykt for å få syke barn som er så stor at det muligvis forhindrer henne i å prøve å stifte familie, og da reagerer jeg! Jeg spurte også om litt mer opplysninger for å kanskje skjønne bedre akkurat hva hun mener, så jeg synes at du er ganske usaklig i dine uttalelser ang. mine holdninger!

Hvorvidt det var riktig av meg å bli provosert er en annen sak, men jeg synes at før du skal anklage mer for noe, så bør du i det minste ha prøvd å skjønne hva jeg sier!

[Tante M]

Vel,selvsagt har jeg forsøkt å lese innlegget ditt, jeg har nå lest innlegget en gang til og mener fortsatt det kan leses slik jeg først trodde. Men jeg beklager selvsagt dersom du føler deg forulempet av mitt innlegg, men forstår ikke helt hvorfor du må være så ...sinna? Anklage deg for noe????

[Gjest Madden]

Eh...hæ? Sint? Nå får du bremse litt!

Du anklaget meg for å ikke være ærlig overfor meg selv.

Jeg ble provosert, men er samtidig ute etter å forstå henne...synes ikke dette er spesielt aggresivt..men det er nå meg!

[Philippa]

Vet ikke helt hva du legger i "sykt"..men jeg kjenner at jeg blir litt provosert!

Å få et friskt barn er ingen selvfølge, og det at det kan feile barnet ditt noe er noe du må regne med uansett om du lager det selv eller får barn på andre måter! Ingen ønsker jo at deres eget barn skal ha sykdommer og lidelser som påfører smerte på noen måte, men dette er ikke noe du kan bestemme deg for for å unngå eller få hjelp til å stoppe! Slike garantier kommer du aldri til å kunne få, og det vil bli vanskelig for deg å noengang stifte familie hvis du har denne angsten! u

Nesten alle lidelser har en kur eller behandling/hjelp til å kurere eller avhjelpe..derfor skjønner jeg ikke hva som ligger bak frykten din..

Hadde vært litt interessant å få vite litt mer om hva du frykter, det er ikke sikkert jeg oppfatter deg riktig...

←

Ser at du skriver at nesten alle lidelser har en kur som kan kurere eller behandle. Jeg vil presisere at det finnes mange, mange diagnoser man ikke kan gjøre stort med, og det finnes også mange barn som ikke får noen diagnose til tross for at de har vansker. Dette kan ligge bak redselen for å få et "sykt" barn. Å bli forelder til et barn med alvorlige funksjonshemninger er ikke noe man skal kimse av, og jeg synes man skal ta redselen for å få et barn med funksjonshemninger på alvor.

[Gjest Madden]

Mulig jeg uttrykte meg utydelig ved å skrive avhjelpe, men det jeg mente ved det var assistanse til å lette hverdagen etc...

Jeg mener ikke det er å kimse av, og hvis du oppfatter det av innlegget jeg har skrevet så har du lest ting utav det som jeg ikke har ment!

[Philippa]

Mulig jeg uttrykte meg utydelig ved å skrive avhjelpe, men det jeg mente ved det var assistanse til å lette hverdagen etc...

Jeg mener ikke det er å kimse av, og hvis du oppfatter det av innlegget jeg har skrevet så har du lest ting utav det som jeg ikke har ment!

←

Nei, jeg mente ikke at du kimset av det, og jeg tror egentlig vi er enige...

Man kan ikke helgardere seg mot å få et sykt barn. Hvis man får et sykt barn må man gjøre det beste ut av det, og det finnes hjelp å få (medisiner, avlastning osv). Poenget mitt er at jeg forstår at man er redd for å få et sykt barn selv om man vet at det er mulig å tilrettelegge, for å være forelder til et funksjonshemmet barn er krevende uansett grad av tilrettelegging.

[juliannae]

Jeg er og prøver men tanken på å få ett sykt barn har faktisk ikke slått meg. Kanskje er dette viktig for meg å tenke gjennom før man blir prøver. På den andre side ønsker jeg meg ett barn som er en del av meg og min mann. Jeg har mye kjærlighet å gi dette selv om barnet er frisk eller syk.

Det er ufattelig hvor bra mennesker takler hverdager med sykt barn. Jeg tror at hvis vi kommer i en situasjon der barnet er sykt henter vi krefter og motivasjon og til gjengjeld får vi masse kjærlighet og glede. Dette selv om barnet mangler en fot eller har downs eller er helt frisk.

Selvsagt ønsker vi å bringe ett barn til verden som skal få ett "enkelt" liv... men er barnet sykt får vi skape de gode forutsetningene selv??

Hva ønsker du å gjøre hvis du tidlig i svangerskapet finner ut at noe er feil?

[Gjest Madden]

Jeg skrev jo også at jeg prøvde å forstå hennes frykt, og hva som lå til grunn for den.. Det var vel det at jeg ble litt provosert som provoserte kanskje?

Det som Juliannae skriver er igrunnen det jeg selv ville ha sagt, men så ble kanskje mitt innlegg noe feilformulert!

Jeg står fortsatt ved det jeg har sagt om at man ikke er garantert friske barn, og jeg mener fast bestemt at man må være i større eller mindre grad forberedt på at det kan feile barnet noe.

Skal ikke påstå at det er rosenrødt å ha ansvaret for et barn som har behov for ekstra oppfølging eller som lider av alvorlig sykdom etc., og jeg tror jeg kanskje kommer i skade for å bevege meg ut i andre diskusjoner ved å begynne å ta opp konsekvenser av f.eks. fostervannsprøve og eventuelle avvikende funn på UL... Det var vel noe i den retningen som provoserte meg mest..fordi jeg da så for meg at meningen bak utsagnet kanskje var at hvis barnet da led av en eller annen form for sykdom etc. så skulle det velges bort.

Det var derfor jeg gjerne ville vite hva som lå til grunn for trådstarters frykt, for å forstå henne riktig!

[Philippa]

Jeg skrev jo også at jeg prøvde å forstå hennes frykt, og hva som lå til grunn for den..  Det var vel det at jeg ble litt provosert som provoserte kanskje?

Det som Juliannae skriver er igrunnen det jeg selv ville ha sagt, men så ble kanskje mitt innlegg noe feilformulert!

Jeg står fortsatt ved det jeg har sagt om at man ikke er garantert friske barn, og jeg mener fast bestemt at man må være i større eller mindre grad forberedt på at det kan feile barnet noe.

Skal ikke påstå at det er rosenrødt å ha ansvaret for et barn som har behov for ekstra oppfølging eller som lider av alvorlig sykdom etc., og jeg tror jeg kanskje kommer i skade for å bevege meg ut i andre diskusjoner ved å begynne å ta opp konsekvenser av f.eks. fostervannsprøve og eventuelle avvikende funn på UL... Det var vel noe i den retningen som provoserte meg mest..fordi jeg da så for meg at meningen bak utsagnet kanskje var at hvis barnet da led av en eller annen form for sykdom etc. så skulle det velges bort.

Det var derfor jeg gjerne ville vite hva som lå til grunn for trådstarters frykt, for å forstå henne riktig! 

←

Diskusjon om fostervann, og hvilket valg man tar dersom noe er "feil" med barnet er en diskusjon jeg tror jeg skal holde meg unna. Jeg tolket trådstarters innlegg mer som en generell frykt for at barnet kunne være sykt, og ikke en innledning til debatt om fostervannsprøving og abort. Jeg er ikke gravid, har ikke barn og planlegger ikke å få barn med det første, men når den dagen kommer vil også jeg være bekymret, da jeg vet mye om "livet med funksjonshemmede barn".

[Gjest Leiababe]

Tidligere tenkte jeg faktisk endel på akkurat dette, og kjenner veldig godt igjen det trådstarter skriver. Nå som jeg er en prøver, er ikke dette noe jeg bekymrer meg for til daglig, men alle ønsker seg jo selvfølgelig et friskt barn. Synes det er dårlig gjort å skrive at det trådstarter skriver er provoserende. Det må da være lov å komme med uttrykk for en reel bekymring man har. Det vil jo ikke akkurat hjelpe at andre sier at det en føler er "feil"..

[Cristycreme]

Vet ikke helt hva du legger i "sykt"..men jeg kjenner at jeg blir litt provosert!

Å få et friskt barn er ingen selvfølge, og det at det kan feile barnet ditt noe er noe du må regne med uansett om du lager det selv eller får barn på andre måter! Ingen ønsker jo at deres eget barn skal ha sykdommer og lidelser som påfører smerte på noen måte, men dette er ikke noe du kan bestemme deg for for å unngå eller få hjelp til å stoppe! Slike garantier kommer du aldri til å kunne få, og det vil bli vanskelig for deg å noengang stifte familie hvis du har denne angsten! u

Nesten alle lidelser har en kur eller behandling/hjelp til å kurere eller avhjelpe..derfor skjønner jeg ikke hva som ligger bak frykten din..

Hadde vært litt interessant å få vite litt mer om hva du frykter, det er ikke sikkert jeg oppfatter deg riktig...

←

Nå ble jeg litt provosert av svaret ditt. Angst før og under graviditeten er helt normalt, og om du ikke har et snev av engstelse for dette synes jeg det er merkelig. Noen er mer engstelige enn andre selvfølgelig, det er helt naturlig!

Angst i forbindelse med både fødsel og at barnet er friskt er ikke noe noen kan hjelpe for. Heldigvis er Jordmødre og psykologer veldig behjelpelige om angsten fører til for mye stress og du vil møte forståelse og hjelp.

[Kosemose]

vi har tenkt å bli prøvere til sommeren...

mitt eneste problem er at jeg er så forferdelig redd for at vi skal få et sykt barn.

Har vært livredd for dette så lenge jeg kan huske.

Hvilke tester blir gjort igjennom svangerskapet for å sjekke helsen på fosteret/barnet?

←

Alle ønsker seg jo friske barn, men kanskje du heller bør fokusere på at de aller aller fleste barn som fødes er friske istedenfor å lete opp hvilke undersøkelser du kan ta som kan avkrefte/bekrefte helsen hos barnet mens det ligger i magen?

Tenker du å ta abort da, hvis slike undersøkelser viser at det kan være "noe" med barnet ditt?

[Gjest Silmarill]

Alle ønsker seg jo friske barn, men kanskje du heller bør fokusere på at de aller aller fleste barn som fødes er friske istedenfor å lete opp hvilke undersøkelser du kan ta som kan avkrefte/bekrefte helsen hos barnet mens det ligger i magen?

←

Enig med deg!

Vi har i dag både ultralyd og fostervannsprøver som kan bekrefte eller avkrefte evt. sykdommer.

Som regel støter kroppen ut et embryo som ikke er friskt eller "riktig konstruert" Dette kalles spontanabort og den vanligste årsaken til SA er nettop det jeg nevnte!

Selv har jeg hatt 3 SA. før jeg fullførte et svangerskap.

*

Skjønner ikke helt hvorfor noen blir provosert av trådstarter, da disse tankene hennes er egentlig ganske normale tanker for prøvere og de som er gravide!

Tror ikke ts mente at hun ikke ville elske sitt barn om barnet ble sykt, men alle vil vel helst ha friske barn

Endret 16. februar 2007 av Silmarill

[Karianne78]

Vet ikke helt hva du legger i "sykt"..men jeg kjenner at jeg blir litt provosert!

Å få et friskt barn er ingen selvfølge, og det at det kan feile barnet ditt noe er noe du må regne med uansett om du lager det selv eller får barn på andre måter! Ingen ønsker jo at deres eget barn skal ha sykdommer og lidelser som påfører smerte på noen måte, men dette er ikke noe du kan bestemme deg for for å unngå eller få hjelp til å stoppe! Slike garantier kommer du aldri til å kunne få, og det vil bli vanskelig for deg å noengang stifte familie hvis du har denne angsten! u

Nesten alle lidelser har en kur eller behandling/hjelp til å kurere eller avhjelpe..derfor skjønner jeg ikke hva som ligger bak frykten din..

Hadde vært litt interessant å få vite litt mer om hva du frykter, det er ikke sikkert jeg oppfatter deg riktig...

←

Har TS bedt om å få en garanti?

Jeg kan ikke lese annet ut av innlegget til TS enn "vanlig" bekymring og ellers nok så "vanlige" spm de fleste av oss bærer på, enten man går gravid, eller står på grensen til å begynne prøvingen...

[kiri]

Jeg forstår angsten til trådstarter veldig godt.

To i min nærmeste familie har/har hatt et funksjonshemmet barn hvor det begge gangene var "uflaks".

Jeg har som trådstarter også en slags angst for å få et barn som ikke er friskt og dette har jeg tenkt mye igjennom. Min konklusjon er at jeg skal gjøre det jeg kan for at "det ikke skal være min skyld". Jeg skal begynne tidlig med folat og B-vitamin(?), jeg skal spise sunt og hverken røyke eller drikke. Osv...

Jeg skal ta en ekstra ultralyd tidlig i svangerskapet og jeg har tenkt igjennom hva jeg vil gjøre om den viser noe "feil". Jeg skal kanskje ta ekstra ultralyder under graviditeten, men er klar over at dette vil kunne fortelle meg ting jeg kanskje ikke har lyst til å vite. Min kusine fikk vite her at barnet trolig hadde klumpfot på begge bena, men at de ikke visst hvor mye. Dette ga foreldrene mange bekymringer, men da jenta kom viste det seg at det var mye mindre enn antatt og at jenta slapp mange uker i gips eller med skinner. Derfor vet jeg at det også kan være greit å ikke vite, så lenge man ikke kan gjøre noe med saken.

Jeg er fullstendig klar over at mange funksjonshemmede barn har en fødselsskade og at dette også kan skje med meg også uansett hva jeg måtte gjøre under svangerskapet.

Om min "angst" blomstrer opp i svangerskapet skal jeg søke hjelp. Denne angsten ligger i hjernen og kan behandles av en psykolg eller annet helsepersonell.

Jeg har tenkt mye gjennom dette og vet at jeg vil forgude barnet mitt selv om det har en funksjonshemning, men at jeg skal gjøre alt det jeg kan for å få et friskt barn.

Om din angst er så stor at det hindere deg i å få barn, ville jeg gått til psykolog eller pratet om dette med en annen du stoler på. Dette er tanker som ligger i hodet og som kan styres. Det hjelper ingenting om du går og bekymrer deg fra nå og til du har født et barn, da er det bedre å få hjelp med angsten og ha det godt med seg selv i den lange ventetiden.

DItt egentlige spørsmål var vel om hva slags kontroller og undersøkelser man får under svangerskapet. Legg spm inn under "graviditet", så får du sikkert masse svar.

Endret 3. mars 2007 av kiri

[Gjest gjesta]

jeg skjønner godt at man kan være redd for å få et sykt barn, uten at man går rundt å tror at bare man tar en test så har man garantier. Men noen, inkludert meg, ville hatt godt av å vite det, sånn at jeg kunne forberede meg om jeg fikk vite det og deretter legge forholdene best mulig til rette. Det kan være en belastning i starten og man blir redd og usikker, kanskje også skuffet... det må det være lov å si. men om man vet det på forhånd så kan man gruble litt og for noen er det nødvendig. Jeg ville gjerne tatt slike tester, men ville aldri valgt barnet vekk om det var sykt, kun for å vite.