Dere som er overvektige

[Lillemor Gull]

Overvekt hos ellers fysisk friske mennesker skyldes jo faktisk at de får i seg flere kalorier enn de trenger. Man kan snakke om arv, gener, miljø og psyke og alt det der, men så enkelt, og så vanskelig, er det.

Jeg blir også litt provosert av alt som blir skrevet om å spise sunt/usunt. ”Jeg spiser bare sunn mat, hvorfor i alle dager går jeg ikke ned i vekt”, eller ”ei jeg kjenner spiser kjempeusunt, men er fortsatt tynn som en spiker”. Eller verst av alt ”Slike eksempler viser at vekta ikke er noe vi rår over”. Det er jo ikke om maten er sunn eller usunn i seg selv som bestemmer om vi går ned i vekt, men kaloriinntaket! (Nok en gang) Greit nok at du kan spise mer mat hvis du spiser sunn mat, men hvis du får i deg for mange kalorier av å kun spise frukt og grønt så vil du fortsatt gå opp i vekt! Eller eksempelet om venninna til venninna som spiser så usunt men fortsatt er kjempetynn: javel, da spiser hun vel lite og usunt da. (Og/Eller trener veldig mye.) Når det er sagt, så kan man selvfølgelig få andre helsemessige gevinster av å spise sunt.

De som er overvektige og vil ned i vekt bør få hjelp av fagfolk, og de bør telle kalorier. Det vil hjelpe dem til å få et nytt perspektiv på overvekten sin. For personer med spiseforstyrrelser vil jeg tro det er andre ting enn vekta man bør begynne med å ta tak i.

←

Jeg er enig at det ikke bare hjelper å spise sunt. Og hva som betegnes som sunt er jo også meget subjektivt. Og noe av det som er sunt er også meget energirikt. Å spise seg feit på grønnsaker skal derimot godt gjøres, da energitettheten er såpass lavt at man skal spise store mengder før man overskrider energibehovet. Men det går fint an å legge på seg av et sunt kosthold, akkurat som det er mulig å ta av seg masse kilo selv om man utelukkende lever på sjokolade.

Men jeg tror definitivt at noen mennesker er mer disponert for å legge på seg. For eksempel kan en tenke seg at noen mennesker har lavere utskillelse av hormoner som demper matlysten (eks leptin). Disse individene vil kanskje gå rundt med konstant matlyst selv om de egentlig spiser nok. For slike vil det naturligvis være med vanskeligere å holde en normal vekt. Selvfølgelig vil de også kunne gå ned i vekt hvis de fører et strengt regnskap over inntak og forbruk og ikke inntar mer enn de forbruker, men det vil naturligvis være vanskeligere for de å holde en normal vekt enn for andre.

Det er også teorier om at forskjellige matvarer påvirker både mettehetsfølelse og forbrenning.

Jeg tror så definitivt ikke at situasjonen er så svart-hvit at man utelukkende kan se på kalorinntak og -forbruk.

Men, som sagt, så tror jeg også at det er veldig mange som faktisk ikke er klar over hvor mye energi de får i seg. Hva som anses som en normal mengde mat er også meget subjektivt. Noen kan føle at de spiser lite, men hvis de faktisk setter seg ned og summerer kaloriinnholdet i maten kan det kanskje vise seg at de faktisk får i seg mer energi enn de trenger.