Dere som er overvektige

[Gjest Bellatrix]

Har dere bestemt dere for å bli det og vært målrettet i å spise utsunt/ikke trene? Når og hvorfor foretok dere det valget?

Selv er jeg på vei ned, men har vært overvektig. Jeg tok aldri en avgjørelse på at jeg skulle bli overvektig, men kombinasjoner av flere ting i livet mitt gjorde at det ble sånn likevel.

[Nabodama]

Kopierer det jeg nettopp skrev inne på skråblikk:

Nei, en bestemmer seg ikke for å bli overvektig, men man bestemmer seg for å spise mat som man vet fører til overvekt. Det blir vel det samme? En kan liksom ikke si at man ikke ante konsekvensene....

Å velge hva man skal spise og ikke, er et bevisst valg i mine øyne.

[minsin]

Det er vel ingen som bestemmer seg for at de skal bli overvektige? Men det er ikke alle som er så heldige at de kan trene så mye, eller noe i det hele tatt. Skal du se ned på de som ikke følger ditt eksempel? Synes du hørtes litt overlegen ut der.

Lykke til med slankingen, skal se du ruler stranda til sommern Håper jeg klarer å gå ned litt også, nesten 4 kg på litt over en uke foreløpig

[Gjest Bodillen]

Jeg leste nylig en artikkel i Puls om overvekt og arvelighet. Overvekt er i de fleste tilfeller genbestemt. Det er også genbestemt hva slags type mat som tiltrekker oss. Noe å tenke på!

[Nabodama]

Det er vel ingen som bestemmer seg for at de skal bli overvektige? Men det er ikke alle som er så heldige at de kan trene så mye, eller noe i det hele tatt. Skal du se ned på de som ikke følger ditt eksempel? Synes du hørtes litt overlegen ut der.

Lykke til med slankingen, skal se du ruler stranda til sommern Håper jeg klarer å gå ned litt også, nesten 4 kg på litt over en uke foreløpig

←

Hvis det var meg du svarte, så ser jeg ikke ned på de som er overvektige. Jeg påpeker at det er et bevisst valg å spise mat som fører til overvekt, uten at jeg ser ned på de som gjør det.

Det jeg sier her, sa jeg i en diskusjon inne på skråblikk, og ettersom den videreføres her, kopierte jeg det inn.

Ser at det var feil av meg å svare her, ettersom jeg ikke er overvektig.

[uønska]

Ja, det var helt klart et bevisst valg.

Den gang jeg lå inne i min mors mage og bestemte meg for hvilke gener jeg ville ha, hadde jeg egentlig planer om å bruke "elle-melle"-metoden. Men så fikk jeg plutselig se et par svært spennende ressesive gener, og bestemte meg for at disse ville jeg ha! Hva virker vel mer tiltrekkende på et lite foster enn en fancy stoffskiftesykdom og en alvorlig hormonlidelse? Tross alt var ( ja, allerede den gang) mitt store mål i livet å bli feit slik at jeg kunne bli mobbet, trakkassert, uglesett og diskrimineres.

For å være helt sikker på å lykkes i å nå målet mitt, valgte jeg meg også en nevrologisk sykdom som virket spennende - ved å hindre meg selv i å kunne bevege meg nevneverdig, ville jeg jo spare bedre på kaloriene! Smart, hva?

Og joda, jeg har nådd målet mitt! 60 kg overvekt!

[Nabodama]

Ja, det var helt klart et bevisst valg.

Den gang jeg lå inne i min mors mage og bestemte meg for hvilke gener jeg ville ha, hadde jeg egentlig planer om å bruke "elle-melle"-metoden. Men så fikk jeg plutselig se et par svært spennende ressesive gener, og bestemte meg for at disse ville jeg ha! Hva virker vel mer tiltrekkende på et lite foster enn en fancy stoffskiftesykdom og en alvorlig hormonlidelse? Tross alt var ( ja, allerede den gang) mitt store mål i livet å bli feit slik at jeg kunne bli mobbet, trakkassert, uglesett og diskrimineres.

For å være helt sikker på å lykkes i å nå målet mitt, valgte jeg meg også en nevrologisk sykdom som virket spennende - ved å hindre meg selv i å kunne bevege meg nevneverdig, ville jeg jo spare bedre på kaloriene! Smart, hva?

Og joda, jeg har nådd målet mitt! 60 kg overvekt! 

←

Jeg tror alle er klar over at sykdom kan være årsak til overvekt.

Mine synspunkt i denne debatten dreier seg om dem som ikke har slike sykdommer, men som er overvektige grunnet inntak av feil mat.

[uønska]

Jeg tror alle er klar over at sykdom kan være årsak til overvekt.

Mine synspunkt i denne debatten dreier seg om dem som ikke har slike sykdommer, men som er overvektige grunnet inntak av feil mat.

←

Så var det jeg skrev heller ikke noen kommentar til deg spesielt.

[Merneith]

Jeg har jobbet et sted hvor det var mange overvektige. Noen av disse hadde til dels alvorlige stoffskiftesykdommer. Disse personene var ikke innlagt pga overvekten, men omtrent alle gikk ned i vekt i løpet av oppholdet, mest sannsynligvis pga regelmessige sunne måltider og trening.

Jeg har dessverre opplevd at mange bruker gener og sykdommer som en krykke for å ikke måtte ta ansvar for eget liv og vekt. Alternativt så resignerer de.

Dette gjelder selvsagt ikke alle! Men jeg synes ikke at argumentene om stoffskifte, sykdommer, gener etc er så vanntett som mange virker å tro.

[Nynaeve]

jeg veier noen kilo for mye - vet ikke helt om jeg vil kalle det overvekt Ja det er et bevist valg. Jeg hater å lage sunn mat - har aldri likt grønnsaker, og er ganske lat og makelig av meg, og velger å sitte foran Pc'n i stedet for å være ute å jogge. Klart jeg skulle ønske å ta av meg de 5 kiloene for mye. Helst ved å ligge i sofaen. Man kan si det sån at "prisen" er for "høy" , og jer er nok for fornøyd med meg selv. Og når jeg ikke er det lenger så vil jeg finne en annen undskyldning

Bare så det er sagt, dette er skrevet med litt sjølironi, men dog sant.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Det at man har gjort et bevist valg om å "spise usunn mat" er bare tull!

Jeg har alltid spist vesentlig mindre usunn mat enn mange som aldri har vært overvektige.

Jeg hadde en fin (ikke overvektig vekt) da jeg ble utsatt for en ulykke. Etter ulykken ble jeg svært lite mobil over en lenge periode. Jeg fortsatte å spise som normalt og gikk veldig raskt opp i vekt.

Nå har jeg tatt et standpunkt om å gjøre en seriøs innsats for å gå ned, og har oppnådd gode resultater alle rede. Så nå er det bare snakk om å holde på.

Meg jeg er klar over at jeg aldri mer kan leve slik jeg levde før jeg gikk opp i vekt uten at det betyr at jeg legger på meg.

Overvekt er et produkt av mer enn at man "har valgt å spise usunn mat".

Selv har jeg ikke rørt noe usunnt på lag tid, men jeg kjenner flere normalvektige som spiser sjokolad hver dag..

[Eliza Doalot]

Min historie er omtrent som Aurora Vaniljesaus', bare at det var bekkenløsning istede for en ukykke.

Jeg gikk fra å være veldig aktiv til å bli nesten helt immobil på veldig kort tid. Du kan selvfølgelig si at det var et valg å ikke ta konsekvensen av det kalorimessig sett, men det falt meg rett og slett ikke inn. Dessuten var det jul.

Når jula var godt og vel over så skjønte jeg jo at dette kom til å gå rett vest hvis jeg ikke tok meg sammen. Det gjorde jeg, men ikke nok.I løpet av svangerskapet seg det på endel ekstra kilo, selv om resultatet definitivt kunne blitt mye verre.

Jeg har tro på at vi nesten alltid har et valg, og hadde jeg gått inn for det kunn jeg ungått de ekstra kiloene jeg prøver å bli kvitt i dag, det er jeg helt sikker på. Et bevisst valg var det derimot ikke.

[momo]

Jeg er vel overvektig nå. Var normalvektig i sommer etter 1 års lang kamp.

Jeg har alltid hatt et unormalt forhold til mat og kropp.

I min oppvekst fikk jeg aldri godteri og kaker. Maten var tørr og ikke noe gøy. Jeg fikk og begrensa med mat, ikke fordi jeg var overvektig, men fordi foreldrene mine skulle spare penger så de kunne drikke alkohol.

Så på barneskolen så jeg ut som et beinrangel, jeg var underernært og alt for tynn. Så kom tenårene og jeg begynnte og få pupper og hofter og litt rumpe. Syntes selv jeg ble feit og i perioder sultet jeg meg og i perioder overspiste jeg.

Føler vel jeg har vært på kronisk slanking, selv om jeg i tenårene var veldig slank så så jeg ikke det.

Dette har jo bidratt til at forbrenningen min ikke er bra. Hvis jeg skal ligge på stabil vekt, uten trening med bare vanlig bevegelse så må jeg ligge på ca 1300 kcal.

For 4 år siden fikk jeg sykdommen ME, dette gjør at trening er veldig vanskelig, jeg har vært veldig mye syk og ligget mye på sofaen, dette igjen førte til mer spising. Til slutt veide jeg 85 kg, det er mye på en jente som er 1,65 høy. Da tok jeg tak i livet mitt og endret på matvanenen mine og på 1 år hadde jeg klart og gå ned 20 kg. Det var utrolig tøft og krevde mye av meg. En utskeielse og det var en kilo opp med en gang. I denne perioden klarte jeg lett trening og, ellers hadde jeg nok ikke klart og gå ned så mye.

Så ble jeg gravid, alle sykdommene mine ble forverret og jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme som jeg holder under kontroll med tabletter. Det gjør at spiser jeg ikke så blir jeg kvalm og en lang periode klarte jeg ikke å drikke vann,bare juice. Jeg har og vært helt sengeliggende hele svangerskapet. Jeg har spist sunn mat, men jeg spiser jo mer for og holde kvalmen i sjakk og det at je gikke beveger meg overhodet.

Dette har gjort at jeg har gått opp vanvittig mye i svangerskapet, så nå er jeg feit igjen. Men jeg er fast bestemt på at når dette er over, så er det rett tilbake på det jeg gjorde før jeg ble gravid og selv om jeg fortsatt ikke kan trene, regner jeg med og bli mer mobil, så jeg i det minste kan gå turer.

Jeg har jo i løpet av livet lært meg litt om hva som er mitt problem og hva jeg må gjøre. Og selv om det er utrolig tøft for meg, så går det an og være slank.

Det er jo mange som skylder på gener og sykdommer og noen har jo faktisk sykdommer som gjør det, men de fleste bruker det bare som unnskyldning. Kjenner flere som skylder på sykdom og gener. Men de gangene de har prøvd feks grete rode eller lignenede så har de rast ned i vekt, men med en gang kurset er over så går de tilbake til gamle vaner. Og de inbiller seg faktisk at de har et sunnt kosthold, selv om det ikke er det overhodet.

[Gjest Ulva35]

Jeg lurer egentlig på hvor mange tråder det er om dette jeg Men men slanking har jo alltid vært et hett tema blant oss jenter, så det er kanskje ikke så rart.

Selv hører jeg til de som har vært på slankern hele livet. Livet bestod ikke av annet enn å tenke på vekt og slanking. Jeg så ingen ting annet og trodde at alle foraktet meg for det jeg var for tjukk.

Konsekvensen av dette var svært få nære venner, mye ensomhet og et par-tre mer eller mindre mislykka forhold

Samt en haug med ONS i fylla, for da ble tjukka modig

Men det er det slutt på nå. Er gift på 11 året med en fantastisk mann som faktisk elsker både meg og kilioene mine. En som med sin væremåte har fått meg til å forstå at jeg er frodig og sexy Og gjett om han er sexy og skjønn. En type jeg ALDRI tidligere hadde trodd skulle se på meg

Det var ikke gjort over natta selvfølgelig og rive ned muren jeg hadde bygget rundt meg selv.

Men resultatet var verdt det. Og det lot ikke vente på seg. Jeg fikk venner i bøtter og spann, jeg fikk høre at jeg har en vakker utsråling og personlighet. Gamle venner(de få jeg hadde) fortalte meg at jeg strålte.

Og en merkelig ting til: Den dagen jeg kuttet ut slankekurer, sluttet å fokusere på vekt og ble fornøyd med den jeg er, ja da gikk jeg ned i vekt uten å gjøre noe Noen sylfide blir jeg aldri, men jeg har det godt både med meg selv og med andre.

Litt om gener tilslutt: Jada jeg har dem og jada jeg har brukt de som unnskyldning. Men de er nå et faktum da. Genene bestemmer ganske mye både når det gjelder overvekt og også sykdommer man er disponibel for. Det er et faktum man aldri kan komme utenom.

Og når jeg ser alle tjukkasene i min familie(langt tilbake og nå), som blir styggamle og dør av naturlig alderdom, så er jeg glad for at sykdomsgener er omtrent ikke eksiterende i min familie.

Så jeg har et godt håp om at genene mine er med på å gi meg et langt og godt liv, sammen med min vidunderlige mann

Tilslutt vil jeg ønske alle som slanker seg lykke til.

fra ei som vet hvor hardt det kan være

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Jeg vil bare påpeke at mitt innlegg på ingen måte var ment som en ansvarsfraskrivelse mhp overvektighet.

Det er helt klart mulig både å unngå å bli overvektig og å klare å bli normalvektig igjen etter en periode med overvekt.

Jeg vil bare protestere på myten om at folk som er overvektige "spiser veldig usunt" og helt annerledes enn normalvekige.

Jeg vil også påpeke at det tar tid å "innjustere" matinntaket etter andre typer livsstilsendringer som gjør at dette må reguleres, og at man på den tiden fort kan ha fått noen ekstra kg.

Det å øke aktivtetsnivået igjen etter tider med liten aktivtet og vektøkning er også beinhardt! Før ulykken min elsket jeg å trene. Nå klarer jeg minimalt av hva jeg klarte da, har mange ekstra kg å dra på osv. Det som den gang bare var moro er et skikkelig slit nå..

Jeg skriver ikke dette for å fiske etter sympati eller bortforklare noe som helst, men fordi jeg forventer at selv de som ikke har kjent et problem på kroppen (bokstaveligtalt her) ikke kommer med latterlige påstander og "lettvintifisering" over hvordan man nærmest må være dum for å ha havnet i den situasjonen ol.

[hjertesukka]

Jeg er ikke overvektig, men har lyst å svare likevel. Fordi jeg vet at jeg kunne vært det, om jeg ikke hadde valgt riktig.

Pga stillesittende livsstil, så har jeg valgt å spise sunn mat. Og etterhvert som det blir en vane, så vemmes jeg ved tanken på å innta feit mat ala chips, cola, pølser etc.- Jeg vil heller gå sulten, enn å droppe inn på nærmeste Burger King. Venter heller til jeg kommer hjem og lager meg f.eks.en god salat, og fråtser i frukt, uten at jeg føler at jeg går glipp av noe som helst. Tvertimot.

Jeg tror man kan venne seg av med sukker og fett. Noen ganger lurer jeg på om man kan bli like avhengig av det som av dop, alkohol,røyk- ser slik ut.

[Rufus]

Er nok også i klassen overvektig, noe som har plaget meg en del de siste ti årene.

Nei, jeg tok aldri et bevist valg om å gå for usunne produkter eller sitte stille.

Da jeg gikk inn i et forhold var jeg normalvektig som 19 åring, ble alene som overvektig 29 åring.

Det er mange grunner til at man blir overvektig, lite mosjon, feil mat, mye mat...min "grunn" var nok heller følelser!

Mange med meg spiser for å døyve følelser - bevist eller ubevist, i menneskets natur "forsvinner" følelser når vi spiser/drikker...så vi trøstespiser...

Men nå - gla´ og fornøyd med en mann som er gla´ i meg som jeg er Spiser til måltidene, normal "norsk" mat, gotteri i helgene og nå tilbake i størrelsen jeg var for 4 år siden Med tiden-ca ned til der jeg var 10 år tilbake

...forresten - mine sykdommer hadde jeg både da jeg var 19 og nå...

[Gjest StoreSky]

Jeg er overvektig, ikke sånn kjempe masse, men er det.

Og jeg har ALDRI valgt det! La på meg endel da jeg gikk gravid, gikk ned litt etter fødsel, men gikk opp masse i årene som kom.

Samtidig som jeg var superfokusert på mat mat mat. Jeg trente, spiste riktig, men vekta var der den... På det meste har jeg veid 7-8 kg mer enn idag, da jeg gikk ned så var det pga masse stress og mas i livet mitt.

Før jeg var gravid var jeg tynn og smal og spiste det jeg ville..

[Gjest Gjesta]

Jeg er overvektig. Har vært det store deler av mitt liv. Bevisst valg vil jeg ikke kalle det, men er resultat av et ikke alltid like sunt kosthold og en bedagelig livsstil...

Jeg har vel alltid gjemt meg litt bak at jeg er kraftig bygd og dermed aldri vil bli noen sylfide. Har også mange tykke mennesker i min familie, en del stoffskifte problemer.

Men faktum er jo at jeg har vært slank i perioder. Hadde en periode for noen år siden hvor livet stort sett gikk meg i mot. Jeg hadde ikke vekt da, men veide MYE mindere enn jeg gjør nå. Klart det irriterer meg at jeg ikke holdt det ved like da. At jeg faller for fristelsene min kjære kan spise ubegrenset av og likevel er like tynn. Men som jeg godt vet at jeg ikke kan gjøre.

Nå prøver jeg å gå ned igjen. Mye av grunnen er fordi jeg gifter meg til sommeren, men også fordi jeg ikke er fornøyd med bilder av meg selv fra i sommer for eksempel. Jeg vet at min kjære er like glad i meg uansett hvor mye jeg veier, men jeg vil ikke være så stor.

Kostholdet mitt er egentlig ikke så ille, jeg trener og beveger meg en del. Men jeg er altfor glad i sjokolade... Det vil jeg nå til livs

[cand.intet]

Jeg er ikke overvektig, men normalvektig vil jeg si. Bruker strl 38, og skulle gjerne hatt slankere bein og litt mindre på hoftene.

Men man kan vel si at det er et valg jeg har gjort, å ikke være modelltynn. Jeg kunne jo ha pint meg ned i en strl 34 eller 32 eller hva disse modellene er. Jeg kunne ha gjort det, selv om jeg aldri noensinne har vært så tynn og jeg tviler sterkt på at det er den kroppsfasongen jeg er genetisk disponert for. Da kunne jeg ha gått i snertne designerklær og aldri bekymret meg for om de eller de klærne fikk meg til å se feit ut. Men jeg har kommet fram til at jeg heller vil kose meg med god mat og vin iblant enn å være modelltynn.