Utro?

[Gjest rastløs]

Er en jente som er i et samboerforhold, har vært i lag i 10 år, har 3 barn.

Nå har jeg rotet m en venn. Han og samboeren er et vennepar av oss. De har 1 barn.

Vi 4 har et utrolig god kontakt, har pratet og fleipet om partnerbytte og jentesex. Ingen av oss har gjort noe slikt før.

Nå har jeg og han somsagt innledet et forhold, som ingen andre vet om.

Føler meg veldig tiltrukket og smigret av han. Vet han føler det samme.

Vet dette er galt, men det er veldig godt å ha "kribling" i magen igjen.

Er det noen som har vært borti noe slikt? Tar gjerne i mot råd og erfaringer..

Det værste er at jeg har mest dårlig samvittighet for min venninne, ikke samboer.

[Gjest Bellatrix]

Det værste er at jeg har mest dårlig samvittighet for min venninne, ikke samboer.

←

Om du ikke har dårlig samvittighet overfor samboeren din bør du definitivt gjøre det slutt. Eller du kan spørre han om han synes det er greit at du styrer meg kompisen hans. Du kan jo fortelle det til venninna di også så får du se hvor lenge dere er venninner etter det...

Hva vil du selv? Vil du ha et åpent forhold/partnerbytte, eller er det typen til venninna di du vil ha? Om det er et åpent forhold du er ute etter så burde du ha snakket med samboeren din og spurt om det var greit at du rota med andre før du faktisk gjorde det.

[Estragon]

Om du ikke har dårlig samvittighet overfor samboeren din bør du definitivt gjøre det slutt. Eller du kan spørre han om han synes det er greit at du styrer meg kompisen hans. Du kan jo fortelle det til venninna di også så får du se hvor lenge dere er venninner etter det...

←

Helt enig!

Utroskap er rett og slett dumt og slemt, noe jeg selv først lærte av gjentatte og bitre erfaringer. Jeg er visst ikke aleine om å ha lærevansker på dette området. Ser igjen og igjen at folk skriver inn og ber om råd, når de (selvfølgelig) vet utmerket godt hva som er rett og hva de bør gjøre.

Til TS: Selvfølgelig er det deilig med 'kribling i magen' og forbudt forelskelse. Men DU er ansvarlig for DINE handlinger, og de negative konsekvensene de handlingene kan få for andre i livet ditt. Hvis du synes at magekriblingen er verdt det, så deg om det. Den dagen hele situasjonen eksploderer midt i trynet på deg, så kan det hende at du vurderer ting annerledes.

Vil påpeke at kommentarene her ikke er basert på en prippen eller moralsk overmodig innstilling til andre menneskers livsførsel, men på mine egne opplevelser (og når det gjelder utroskap så har jeg vært innvolvert i alle tenkelige roller - alle suger like hardt).

Case closed.

Endret 8. februar 2007 av Estragon

[Fønix]

DU er ansvarlig for DINE handlinger ....

Vil påpeke at kommentarene her ikke er basert på en prippen eller moralsk overmodig innstilling til andre menneskers livsførsel, men på mine egne opplevelser (og når det gjelder utroskap så har jeg vært innvolvert i alle tenkelige roller - alle suger like hardt).

←

Enig!

Nå har jeg aldri vært utro selv, men for øvrig vært involvert i utroskap på alle andre tenkelige måter. Og jeg kan skrive under på at det suger skikkelig. Uansett hvilken rolle man har i det. Noe forbanna svineri, rett og slett.

Til TS: Kutt ut kompisen med en gang. Og ta en skikkelig runde med deg selv og evt samboeren din, hvor du gjør opp status og finner ut av hva det er du vil videre. Også tar du konsekvensene av det du bestemmer deg for.

[Gjest Silmarill]

Utroskap er aldri bra! Det er nesten så jeg håper at din mann og din venninne har noe på gang! Så den dagen dere røper dere, deg og din "venn" får en i fleisen igjen om at det er greit, da du ikke er alene om å ha en en elsker!

Hva vil du tenke da? Kanskje du blir opprørt, mens din såkalte kjæreste syns det er greit!? (ooops, ikke meningen at det skulle være sånn da)

At de ikke sa noe først er også ille selvsagt, feigt av dem det.

UANSETT:

Hvem vil du egentlig ha da? Han som elsker deg og engang virkelig gav deg kriblinger, eller han som gir deg kriblinger nå for en stakkens stund?

Du vet gresset og den andre siden............

Kanskje du (og din) ikke er klar for et fast forhold, men vil prøve deg litt fram før du slår deg til ro?

Endret 8. februar 2007 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Har du hatt samme partneren i 10 år er det på høy tid med forandring. Alle fire vil tjene på dette.

[Gjest Silmarill]

Har du hatt samme partneren i 10 år er det på høy tid med forandring.  Alle fire vil tjene på dette.

←

Hvorfor det? Så lenge partnerskapet er bra og du har et bra og variert sexliv - hvorfor det?

Hvis du ikke har det, hva godt kan komme ut av tilfeldig sex dersom du kanskje etterpå går med skyldfølelse og kvaler for det?

Er det bra?

Så du mener egentlig at dersom du ingår et ekteskap eller samboerforhold så er det på tide å bytte partner etter evt. 10 år?

Jeg antar at dersom du tenker på sex med andre så tenker du på sex generelt og er ikke motvillig til å prøve diverse "ekspredimenter" mht. sexuelle aktiviteter med partneren din.

Endret 8. februar 2007 av Silmarill

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei..

Kjenner meg godt igjen i denne situasjonen. Har hatt samme partner i 12 år, har barn m han.. og som her har et "sporadisk" forhold til en venn av oss.

Det er ikke lett, men vet så godt at dette er kjempegalt.

Jeg og min venn har det så fint når vi møtes, "går veldig stille i dørene.."

Er kanskje en reaksjon på at man begynner å gå lei min samboer. Dette er første gang jeg har gått så langt som å ha sex med en annen. Fra tid til annen er mitt samboerforhold ganske anstrengt...

Som sagt det er ikke lett å gi råd i en slik situasjon..

[Gjest Don Giovanni]

Jeg lurer på hva du egentlig spør om. Er det en måte å lette samvittigheten på eller vil du ha råd om hvordan fortsatt skjule forholdet? En ting er at du er utro, det i seg selv er i de fleste tilfeller utilgivelig. At du i tillegg gjør det med kompisen hans er i alle tilfeller utilgivelig. Enten har kjæresten din vært veldig slem med deg og du har god grunn til å hevne deg eller så er du mildt sagt en veldig dårlig kjæreste. Råd? Legg kortene på bordet, forklar hva du har gjort og ha bestemt deg på forhånd om du vil ut av forholdet eller bevare det. I siste tilfelle blir det jo opp til ham om han vil tilgi deg.

Jeg må bare spørre og beklager om du tolker spørsmålet som enda mer kritikk; Eneste fordelen med dette er at du føler deg smigret hvis jeg skal tolke det du skriver. Har du virkelig sett et ti år langt samboerskap, samt tryggheten for 3 barn (!) på spill for en følelse av smiger?

[Gjest niomi]

Hei..

Kjenner meg godt igjen i denne situasjonen. Har hatt samme partner i 12 år, har barn m han.. og som her har et "sporadisk" forhold til en venn av oss.

Det er ikke lett, men vet så godt at dette er kjempegalt.

Jeg og min venn har det så fint når vi møtes, "går veldig stille i dørene.."

Er kanskje en reaksjon på at man begynner å gå lei min samboer. Dette er første gang jeg har gått så langt som å ha sex med en annen. Fra tid til annen er mitt samboerforhold ganske anstrengt...

Som sagt det er ikke lett å gi råd i en slik situasjon..

←

Jo, det er nettopp det det er. Man kan finne på tusen unskyldninger for seg selv, men realiteten er at man er en sviker. Man sviker partneren sin, og ikke minst barna sine. Man bedrar, ljuger og sviker. For hva? Jo, sitt eget begjær og sitt eget ego.