Kaffeavtalen Skrevet 7. februar 2007 #1 Skrevet 7. februar 2007 Dere som vet alt, kan alt, og ikke minst gjennomfører alt dere setter dere som mål i forhold til opdragelse o.l. Hva tenker dere om dette; 2 barn på 9-12 har ansvar for sitt minste søsken på ca 5-7 år når mor og far er borte. Er dette forsvarlig? Kan det kritiseres? Hvorfor er dette eventuelt ikke forsvarlig? Når på døgnet er eventuelt forsvarlig? Hvor lenge er eventuelt forsvarlig? bare lurer.
Gjest Bellatrix Skrevet 7. februar 2007 #2 Skrevet 7. februar 2007 9-12 er faktisk ganske stor aldersforskjell, det samme med 5-7. Jeg mener det er forskjell på om en 12-åring passer en 7-åring og på om en 9-åring passer en 5-åring. Jeg tror fint barn kan passe barn, men det kommer helt an på alder, modenhet, tidspunkt på dagen og hvor lenge barnet skal passes. Om foreldrene bare skal en tur på butikken tro jeg fin en 9-åring kan ta seg av en 5-åring, men jeg vill ikke satt et barn til å passe på et annet barn på kveldstid eller over flere timer.
Gjest StoreSky Skrevet 7. februar 2007 #3 Skrevet 7. februar 2007 Er enig med Bellatrix og Nigo-san. Modenhet, tidsrom, når på døgnet, hva foreldrene skal, etc, er med på å bestemme om det er forsvarlig eller ei.
Gjest Mayamor Skrevet 7. februar 2007 #4 Skrevet 7. februar 2007 Det er stor forskjell på barn. Kan ikke si noen fasit. Eksempel: samboers jente (13 år) er så skjønn med lillebroren sin. Hun tar ham med ut og er flink å passe på ham. Men hun kan ikke bytte bleie. Hun kan lese nattaeventyr eller synge for lillebroren sin, men har aldri lagt ham uten oss i huset. Hun er ikke til å stole på når det gjelder å passe ham inne - hun glemmer ham og er inn i Sims, msn, msm, disney, ps2 men gutten stikker av (har skjedd - men da var far og jeg bare i garagen og jobbet - så vi oppdaget ham) ... Venninnen hennes på 13 år - hun kunne jeg overlatt samme barn til mye mer: hun bytter gjerne bleie når hun er her, tar gutten på fanget sitt og leser for ham og er skikkelig veslevoksen/moden for alderen. Samme alder, miljø og samme gutt - to forskjellige svar. Min 10 år gamle gutt kan jeg overhodet ikke stole på når det gjelder pass av lillebroren sin. Han har ingen tålmodighet og glemmer seg. Da er det best at de begge slipper. Samboers 11 år gamle gutt derimot er super og flinkere enn søsteren sin. Samboers 9 år gamle gutt er av samme kaliber som 10 åringen min. Selv var jeg ikke mer enn 10 år da jeg begyndt min karriere som barnepike/trillepike. Barnevakt på kveld begyndte jeg som i 14 års alderen. Men jeg var moden for alderen. Da jeg var 15 år dro jeg hjem og passet to jenter på 4 og 6 år hver dag etter skolen fram til faren kom hjem fra jobb ca 17.00. Det gikk helt fint. Jeg tjente penger selv og likte det jeg gjorde. Venninnene mine gjorde det samme - så vi var jo sammen og barna fikk leke med hverandre på lekeplassene.
Gjest Silmarill Skrevet 7. februar 2007 #5 Skrevet 7. februar 2007 Enig med de andre her. Det kommer helt ann på modenheten til de som passer og når på døgnet det er og ikke minst hvor lenge det dreier seg om.
Gjest Mayamor Skrevet 7. februar 2007 #6 Skrevet 7. februar 2007 Klarer aldri å fatte meg korthet jeg: må visst utbrodere...
Gjest =tentacle= Skrevet 7. februar 2007 #7 Skrevet 7. februar 2007 Dere som vet alt, kan alt, og ikke minst gjennomfører alt dere setter dere som mål i forhold til opdragelse o.l. Hva tenker dere om dette; [...] ← Er dette en luretråd for å få frem hvem som identifiserer seg med første setning?
Gjest Mayamor Skrevet 7. februar 2007 #8 Skrevet 7. februar 2007 Tenkte på det, men lot meg rive med som vanlig...
Kaffeavtalen Skrevet 7. februar 2007 Forfatter #9 Skrevet 7. februar 2007 Er dette en luretråd for å få frem hvem som identifiserer seg med første setning? ← Nei det var faktisk ikke det som var hensikten, men på mange her inne så høres det ut som om de er verdensmestere. Ta det til dere hvis dere føler dere truffet Svarene var faktisk overraskende positive. (Mulig de som er mest negative ikke har sett tråden) og det anser jeg som et godt tegn. Da er jeg ikke totalt uansvarlig allikevel da
Gjest Mayamor Skrevet 7. februar 2007 #10 Skrevet 7. februar 2007 Siden jeg allerede har svart - er ikke jeg mest negativ i Kaffeavtalens øyner. Ok da kan jeg legge meg!
Gjest =tentacle= Skrevet 7. februar 2007 #11 Skrevet 7. februar 2007 Til topic, så vil jeg si at barnet som skal passes også må tas med i betraktningen. Det er forskjell på å passe en unge som sitter rolig og leker med perler, og en adhd-unge som gjerne hopper ut av vinduet i 3. etasje for å se hva som skjer med en gang man snur ryggen til h*n for å gå på do.
Gjest Gjesta Skrevet 8. februar 2007 #12 Skrevet 8. februar 2007 Det er også ganske stor forskjell på å passe småsøsken og på å passe andre småbarn. Jeg har sett gjentatte ganger at å passe egne småsøsken ofte kan gå galt, mens det ikke er noe problem å passe naboens små barn. Jeg har fex ikke noe problem med å se min tretten år gamle datter passe Qlio sine to små jenter til klokken tolv om kvelden hjemme hos Qlio, men jeg ville ALDRI I VERDEN latt mine to på ni og tretten være alene hjemme her om kvelden. Til det er det altfor mye maktkamp gitt.
Gjest Miss Guided Skrevet 8. februar 2007 #13 Skrevet 8. februar 2007 Det er også ganske stor forskjell på å passe småsøsken og på å passe andre småbarn. Jeg har sett gjentatte ganger at å passe egne småsøsken ofte kan gå galt, mens det ikke er noe problem å passe naboens små barn. Jeg har fex ikke noe problem med å se min tretten år gamle datter passe Qlio sine to små jenter til klokken tolv om kvelden hjemme hos Qlio, men jeg ville ALDRI I VERDEN latt mine to på ni og tretten være alene hjemme her om kvelden. Til det er det altfor mye maktkamp gitt. ← Det er jeg enig i, jeg syntes det var lettere å passe andre barn enn mine egne søsken da jeg var yngre. For mine søsken gadd ikke høre på meg, men det gjorde de andre barna. Ser også at min eldste overhodet ikke egner seg som barnevakt, til det er nr.2 og nr. 3 alt for trassige og den eldste alt for svimete.
Birgitte Skrevet 8. februar 2007 #14 Skrevet 8. februar 2007 Så rart at denne tråden skulle komme akkurat nå, som jeg for første gang har latt eldstemann på 10 passe yngstemann på 4. De var alene i en time, og de gledet seg begge to. Fikk ei pakke kjeks og var godt fornøyde både da jeg gikk og da jeg kom hjem. Han fikk 20 kroner for jobben, for det synes jeg han fortjente. Den største kvalen jeg hadde med å la dem være alene, var hvis yngstemann skulle bæsje. Kan jeg forvente at en 10åring skal forholde seg til å tørke andre folk i rumpa? Det gikk heldigvis bra. Det gjør jo hverdagen ganske mye lettere når man kan la ungene være alene om ikke mer enn 10 minutter.
Gjest Miss Guided Skrevet 8. februar 2007 #15 Skrevet 8. februar 2007 Jeg skjønner at du kan bli forvirret. Fordi om min eldste ikke egner seg som barnevakt for sine yngre søsken så betyr ikke det at de aldri får være alene hjemme. De gangene eldstemann har vært ansvarlig når vi har vært borte så har vi fått så mange telefoner om hvor dust den ene er eller den andre er osv. Så det har vært mer mas enn moro. Når min eldste fikk i oppdrag å passe den minste ute, 6 års forskjell, så glemte han det ansvaret, eller han ga opp hvis hun trasset i mot. Midtimellombarnet derimot kunne godt få oppdrag med å passe den minste, for han tok ansvar og dro med seg søsteren til tross for ville protester for henne. Nå er de såpass store alle tre at de passer seg selv egentlig, og det blir færre telefoner av det men de ringer hvis det er noe alvorlig. Så se an ungene dine du, og hvis de er ansvarsfulle så fortsetter du som du har gjort hittil. Ikke alle har like håpløse barn som meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå