Fortelle det, eller la være?

[nirvana]

Tenk deg at du blir forelsket i en av dine venner. Vil du fortelle ham/henne det? Eller vil du holde det for deg selv?

Det virker på meg som om de fleste velger å ikke si noe. De er kanskje redd for å ødelegge vennskapet, ikke vet jeg. Personlig ville jeg fortalt det, av flere årsaker... Jeg er vel for nysgjerrig til å gå rundt i uvisshet, tenker jeg Dessuten finnes det ikke noe verre enn å angre på noe man ikke gjorde

[Gjest sexysadie]

Jeg ville ike fortalt det, fordi jeg hadde ikke villet ødelegge et godt vennskap.

[Tusenfryd]

Jeg har opplevd det.To ganger. Fortalte det aldri. I ett tilfelle var vi "fucking good friends" i en periode. I ettertid har han skjønt det. Det var for sent. Jeg har nok også bare vært betatt. Han var nok også det - men ting ble for komplisert. Så begge visste at den andre visste at den første visste... men det var ufarlig, Hadde vi sagt det høyt hadde det ikke gått.

I det andre tilfelle visste vi begge at den andre var. Jeg sa det og skremte ham vekk. Senere flyttet han til et annet sted i landet - jeg har møtt ham igjen en gang senere - vi vet aldri hva vi gikk glipp a, hadde han turt. Det tilfellet er litt sånn "han du aldri fikk".

Dette ble rotete. Har erfart både det ene og det andre og er glad for at jeg er lykkelig gift og slipper sånne ting mer.

Men for å snu det; hadde en venn vært forelsket i meg nå når jeg er lykkelig gift, ville jeg visst det? nei.

Hadde jeg vært singel og på jakt? Klart det. Om ikke annet hadde jeg blitt smigret.

Funket det der da jeg sto i den situasjonen? Nei.

[Gjest Dr Zoidberg]

Tja, det er jo veldig vanskelig å si når man ikke kjenner til situasjonen personlig. Et godt vennskap er jo viktig i et samliv, men hvor gode venner er man? Så mye at man tåler hverandres feil og problemer? Kan man snakke med hverandre om det skulle bli et "etterpå"?

Den som intet våger, intet vinner...

Men så er ting gjerne litt finere på avstand enn når man har det 24/7

...jeg tør ikke ta noen stilling til det. Livets vanskelige valg er noe man ofte må se selv.

WildThing

"et visdomsord i måneskinn kan være feil i sollys"

[Olivia]

Har opplevd det her , deror svarte jeg ja til at jeg ville sagt det. Men det kommer vel litt an på situasjonen, hadde nok ikke sagt noe hvis jeg visste at sjansen for at det var gjengjeldt ikke var til stedet. Det kunne kanskje lagt en demper på vennskapsforholdet

[Gjest Zalomine]

Jeg gjorde det. Han ble en "den jeg aldri fikk". Og vennskapet, ja det tok slutt (vel, vi var ikke SÅÅ gode venner, det var tidelig i vennskapet også da)

Men, min nåværende samboer, han var også bare en VENN, sånn sett, da vi først be kjent (jeg hadde kjæreste på den tiden) Noen ganger kan vennskap utvikle seg...

Jeg hadde nok sagt det. Litt avhengig av forholdet, klart (ikke om en av oss var opptatt. f.eks) men jeg ville ikke klart å leve m2e følelsen av "men hva om han følte det samme, hva gikk vi glipp av?"

[Eowyn]

Jeg var først "bare" venner med min nåværende forlovede. Så tilslutt, etter 4 år, fortalte jeg at jeg var forelska i han, og det viste seg at han hadde samme følelser for meg!!