Ekte kjærlighet uten forelskelse?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med en gutt i snart 1, 5 år, vi har kjøpt hus sammen og har det helt fantastisk, jeg er vanvittig forelska, og det virker som han er det også.

Men for en tid tilbake snakket vi om forelskelse, og han meddelte at han aldri har vært forelska!! Jeg lurte selvfølgelig på hva slags følelser han hadde for meg, og hva han liksom mente, men han kunne ikke gi noe bra svar på dette...

Sa noe om at han var veldig, veldig glad i meg, men at han liksom ikke visste hva det var å være forelska, så han kunne ikke akkurat si at han var det....

Temmelig kjip sak, men altså har vi det helt fantastisk, han behandler meg veldig bra, kjøper roser, hjelper med husarbeid, og er skikkelig kosete, jeg har i grunn aldri følt meg så elsket i noe forhold før. Og han sier også at han føler jeg er den rette for han, gir meg masse komplimenterog sier at han ser for seg at vi kommer til å få barn sammen.

Det jeg lurer på er hvordan det går an å ha så klare fremtidsplaner med en person, å være så lykkelig som han sier han er, med en person han ikke er forelsket i!!??

Virker som han har til hensikt å satse på meg, men hvordan kan noen bli tilfrdes så lenge det ikke er forelskelse inne i bildet??

Fint om noen vil opplyse meg, gjerne gutter!!

[Gjest Gjest]

Er du hans første.. ?

[Colargol]

Nå er ikke jeg gutt men...

Skjønner godt det kan være vanskelig jeg!

Spør ham heller om

*han noen gang har kjent hjertet gjøre ett hopp når han har sett deg

*om han har blitt så glad at han har glemt alt hva han skulle i farten, bare for å få en sjangs til å prate med deg

*om han har blitt svett på henda og skikkelig nervøs bare for å spise middag med deg

*om han noen gang har rødmet når du ga ham et kompliment

*om han har følt seg stolt over å være din kjæreste

Forelskelse trenger heller ikke være "stormende". Man kan være forelsket uten å være "hodestups forelsket"

Endret 6. februar 2007 av Colargol

[Gilette]

uff...hadde kjæresten min sagt det til meg så hadde jeg nok blitt fortvilt..

Er selv en type som blir hodestups forelsket så jeg kan ikke skjønne at han ikke kunne ha vært det i starten iallefall? hmm.. Men det høres ut som at dere har det kjempebra sammen, så ikke kast det over bord pga at han ikke setter riktig ord på følelsene sine;)

[Xtra_lilje]

Hei! Kjenner meg godt igjen, men jeg på andre siden - er en jente som så og si aldri har opplevd å bli betatt eller forelsket... er nok for stor skeptiker til det. På den annen side utvikler jeg svært varme og dype følelser for min kjæreste. Jeg blir varm og glad når jeg ser ham, men er fullt klar over at det er en mann med både feil og mangler - som alle andre mennesker! Forelskelse er en kjemisk reaksjon, som mang en gang har vist seg å være feil Tror ikke jeg ville vært stresset med at han aldri har vært forelsket - jeg tror ikke det er alle mennesketyper som blir det! Kjenner flere som blir så hodestups stormende; også ender de på bar bakke gang på gang.. et forhold er mer en brusende sommerfugler. det er faktisk hverdagen og drømmen om en felles fremtid som betyr noe - for meg hvertfall;)

[Minien]

Jeg tror heller aldri kjæresten min har vært ordentlig forelsket i meg. Jeg tror at hans følelser for meg har bygd seg opp over tid, og at han bare blir mer og mer glad i meg for hver dag som går.

Det er jo et ordtak som sier at jenter velger den de elsker, mens gutter lærer seg å elske den de velger.

[Gjest Gjest]

Trådstarter...

Takk for svar!

Nei, jeg er ikke hans første, han har hatt flere forhold, men aldri noe sånn seriøst som dette...

Jeg har ikke spurt ham så konkret om følelsene hans da, kanskje jeg skulle prøve det? ... Men har egentlig ikke lyst til å grave så...

Det er helt uaktuelt å dumpe ham, vi har det jo som sagt knallbra, men jeg er bare bekymra for at om han ikke er forelska om han da ikke før eller senere kommer til å savne det. At han liksom kommer til å tenke en dag at han vil ha noe mer... Men på en annen side er han veldig jevn følelsesmessig, og han sier jo også at han aldri har vært forelska, så er det sånn at noen rett og slett ikke har evnen til å bli forelska?

Eller går det an å være det uten å vite det? Jeg har sagt til en i familien hans at han aldri har vært forelska, og hun bare smilte lurt og sa "nå er han det"... Og at ho aldri hadde sett han "sånn" sammen med noen jente før.

Hadde også vært veldig interessant om det var noen av dere som har opplevd det samme, fra den ene eller andre siden av saken...

[Gjest Gjest]

Trådstarter...

Så ikke de to siste før jeg sendte forrige...

[Gjest Frk Åberg]

Folk er veldig forskjellige på sånt. Noen blir veldig lett hodestups forelska, mens andre er mer tilbakeholdne og får ikke de mest intense følelsene. Jeg ville stolt på ham når han sier at du er den rette for ham. Ikke alle går gjennom denne fasen med intens forelskelse.

[Gjest Eir]

Man må ikke gjennom forelsket-fasen for å utvikle kjærlighet. Selv ble jeg sammen med samboeren min uten at noen av oss var forelsket, men det har utviklet seg til å bli kjærlighet etterhvert, med noen drypp av forelskelse i ny og ne. Tror også forhold som bygger på noe mer enn bare den litt psykotiske tilstanden forelskelse har bedre grunnlag for å vare.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Fint å høre at andra har det på samme måten som både meg og han og er fornøyd med det!! Det er vel kanskje at jeg selv er av den typen som blir så forelska at jeg omtrent ikke får puste når vedkommende er i samme rom (det har gått over nå ) og klarer ikke å tenke meg hvordan noen kan leve helt uten å oppleve den følelsen der...

Tenker også på hva det er som gjør meg spesiell for ham hvis ikke han er forelska? Jeg valgte jo han fordi jeg var forelska, også hadde jeg jo bare flaks med at han var en bra fyr, det er vel mer vanlig.

[Cognizance]

Jeg har lest om forskning på par som henger sammen livet ut og om de var forelska eller ikke til å begynne med hadde ingenting å si.

[Moshy]

Hei!

Tror ikke du skal bekymre deg for mye over akkurat dette. Forelskelse er ingen forutsetning for at man skal utvikle klærlighet som andre her inne påpeker.

Selv har jeg ikke vært forelsket i kjæresten min hvis man måler forelskelse i hjertebank, svette håndflater og en tunge som absolutt ikke klarer å si det hjernen vil man skal si. Men, jeg føler en dyp kjærlighet for ham som skiller seg dramatisk fra alt annet jeg føler for guttevennene mine for eksempel (eller noen andre for den del), og han er uten tvil det viktigste i livet mitt. Jeg er sikker på at typen din er utrolig glad i deg også!

Slik jeg ser det kan faktisk forelskelse være til hinder for at man utvikler kjærlighet på mange måter: Når forelskelsen slipper taket og illusjonene faller kan det kanskje være vanskeligere å takle møtet med virkeligheten enn om man ikke hadde øynene bedugget av forelskelsens roseblader i utgangspunktet. Nå vet du i det minste at han har valgt deg med klare øyne, til tross for dine eventuelle feil og mangler - og det må jo nesten være bedre enn om han valgte deg under illusjonen om at du er perfekt, eller hva?

Jeg så en forskningsundersøkelse for en tid tilbake som viste at par som giftet seg etter de ikke lenger var forelsket var de som hadde størst sjanse for at forholdet overlevde. Dessverre er det mange som faller under myten om at man "må være forelsket hele tiden", men kjærlighet er noe helt annet enn forelskelse. En forelskelse kan visstnok ikke vare mer enn noen år (av rent biokjemiske grunner uansett), og det er ingen garanti for at du passer sammen med den personen du blir forelsket i.

Så kjæe trådstarter: Ikke tenk på dette. Han føler kjærlighet for deg, og i mine øyne vil det alltid være mye større enn en forgjengelig forelskelse

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tusen takk for enda flere gode svar, spesielt Moshy, dette var virkelig kloke ord, og du har nok helt rett!

Har aldri tenkt på den på den måten før, at han har valgt meg med "klare øyne"...

Men det ligger liksom litt og murrer hele tiden den tanken på at han må jo bli forelska en gang, og jeg "klarte ikke å få ham til å bli det"...

At uansett hvor glad han er i meg så kan det jo ikke være helt tilfredsstillende.

Eller tror dere det er sånn at noen mennesker rett og slett ikke kan bli forelska?

For hvis han kan bli det, og ikke er det i meg, så vil han vel før eller senere falle for en annen, og det vil være et desto større nederlag ettersom han ikke var forelska i meg, men kunne bli det i en annen...

Jeg forstår om noen synes det her er en veldig negativ tankegang, men jeg snakker bare rett fra hjertet, det er bare en tanke liksom...

[Karianne78]

Spør ham du; Er du forelsket i meg? For jeg er nemlig utrolig forelsket i deg

[Gjest *Snart medlem*]

Ikke tenk på det hvis dere har det godt ellers!

Forelskelse er jo også relativt - det er ikke alle som opplever det likt. Hvis du stiller ham til veggs med spørsmål om han føler det kribler og om han noen gang er nervøs når han skal treffe deg, risikerer du faktisk å få negativt svar. Det er ikke alle det kribler for.

Og uansett er man ikke forelsket på samme måten i løpet av hele forholdet. Jeg har vært sammen med min kjæresten i 4 år, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er kribleforelsket slik jeg var de første månedene. Men jeg er helt klart forelsket i ham på en annen, og mye tryggere og bedre måte.

[Gjest Pet]

De mennene jeg har blitt hodestups og altoverskyggende forelsket i er utelukkende menn som ikke er bra for meg. "Spennende" menn som lever litt på kanten og ikke har noe særlig orden på livet sitt og som i lengden får meg til å føle meg utrygg. Nå har jeg endelig møtt en mann som har de kvalitetene jeg vil ha i et forhold og ser nærmest på det som et sunnhetstegn at jeg ikke blir helt satt ut og svimmel bare jeg ser ham. Jeg har dype, varme følelser for ham og en visshet om at vi vil hverandres beste. Den fysiske tiltrekningen er sterk, han får meg til å føle meg vel, han er smart og interessant å snakke med og han får meg til å le. Så at den voldsomme, berusende forelskelsen ikke var der i starten, spiller overhodet ingen rolle. Jeg kan få sommerfulger i magen når jeg tenker på ham og han kan sende meg sms som får meg til å føle meg som en fjortis, men bena er godt plantet på jorda. Og jeg er lykkelig!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tusen takk for svar!!

Tenkte jeg skulle hente tråden frem i lyset igjen, vil så gjerne høre om det er flere som har noe å si om denne saken...