Om porno, fra positiv til...

[Gjest Gjest]

Har lest endel i det siste om kvinner som reagerer sterkt på at mannen ser på porno. Jeg har alltid vært liberal med hensyn til porno og har hatt et avslappet forhold til det, men så er det det at livet går i bølgedaler og ting forandrer seg...

For min del ble mitt avslappende syn på porno kraftig forandret da jeg gikk gravid.

Jeg la ikke på meg mye og ønsket sex men opplevde at min mann valgte bort sex til fordel for porno. Selv om jeg forstår at ikke alle menn tenner på gravide kvinner så var det sårt, veldig sårt. Følte meg utilstrekkelig og at det fantastiske som skjedde med kroppen min ble til noe negativt.Mye hormoner. Jeg ba han vise litt hensyn til graviditeten var over. Altså trappe ned pornobruken noen mnd.

Etter graviditeten oppdaget jeg at han hadde ringt telesex da jeg for første gang var ute av huset en kveld. Det var et skikkelig slag i magen. Følte igjen at jeg ikke strakk til. Prøvde å forklare han at det i mine øyne er utroskap å prate seg til utløsning med en annen kvinne.

Så har jeg gjennom hele forholdet opplevd at han ikke tar hensyn til mine behov i sengen. Det er tut og kjør og utløsning,-ferdig! Savner nærhet, intimitet og det at han vil gjøre det godt for meg. Han har fortalt at han vet at han ikke gir meg nok og at han skal skjerpe seg. Nå har vi hatt det slik i flere år. Jeg er alltid klar for sex og vil gjerne ha sex hver dag,har en flott kropp og jeg burde ha større selvtillit, men hans manglende interesse får meg til å tvile på meg selv.

Nå har jeg igjen oppdaget at han laster ned pornosnutter på mobilen. Mobilen er fritt frem for oss begge så jeg har ikke snoket

At han laster ned slikt har jeg ingenting med, han gjør selvfølgelig som han vil. Men igjen fører det til stor sårhet. Han tenner på føtter, og har alltid likt å kose med mine. Men den siste tiden så er det null sex, null initiativ og null kos. Når jeg da finner ut at han ser på porno, så er det nærliggende å tro at han bruker det til å få utløsning og at han da fint kan leve _enda_ en uke uten sex. Da blir pornoen en fiende for meg, en motstander. Og jeg taper....

Jeg hadde ikke hatt problemer med porno om vi hadde et bedre sexliv. Men når frekvensen går ned og han velger meg bort, da sliter jeg. Det er ikke godt for psyken. Det er rett og slett umulig å legge an på en mann som jeg ikke er sikker på. Trygghet er viktig.

Det er lett å dømme de som blir sår, redd, forbanna og lei seg over mannens pornobruk. Alle har jo behov for et privatliv og egne fantasier. Men det å ikke få bekreftelse det er veldig vanskelig, spesielt om man av en eller annen grunn er veldig sårbar. Det kan være opplevelser i barndommen hormoner og graviditet og en psykisk nedtur.

Skulle ønske min mann var flinkere til å skjønne "alt til sin tid."

Om jeg hadde avvist han gang på gang for så å laste ned snutter med velutstyrte svarte menn, så hadde det i aller høyeste grad gått ut over han, selv jeg har rett på min egen fantasi.

Når jeg forklarer min mann hvordan det virker inn på meg at han ser på porno, så skjønner og ser han at det virker utelukkende negativt. Det fører til avstand, sårhet og lav selvtillit. Synes det er et stort paradoks at han gjør dette gang på gang, selv når han vet at forholdet blir verre. Jeg vet at menn er visuelle, men det er da ingen regel som sier at de _må_ se porno selv om de har lyst. Ja, de har rett til å gjøre det, men må de??

Jeg må selvfølgelig jobbe med å få opp selvtilliten igjen. Men jeg behøver litt drahjelp, ikke stadige bekreftelser på at sex er et slit og at onani er kjekkere, for han....

[Villemarie]

Kan han ha kjørt seg fast psykisk, mtp at du ble gravid og ble "annerledes" og ble mor?

Var han tilstede under fødselen? Kikket han der nede når babyen kom ut? Mange menn sliter med det synet, nemlig..

Å forholde seg til en partner seksuelt etter noe slikt kan by på problemer.

Hvordan er den fysiske helsen hans?

Kan hans fotfetisj ha gått så langt at vanlig sex ikke lenger fungerer for han?

Det er jo så mange ting å ta tak i, virker det som.

I første omgang ville jeg i alle fall tatt noen under hos familieterapeut (jeg er ikke noen tilhenger av sexologer) og komme til bunns i problemet. For der sexen ikke eksisterer eller funker, er det som regel et annet problem som ligger til grunn.