jeg trenger nærhet!

[Maranne]

jeg er i et kjempefint forhold, men syns jeg får litt for lite nærhet. jeg tror nå det er snart tre uker siden vi holdt rundt hverandre. har tatt det opp med partneren min, han sier han ikke har så mye behov for det. jeg prøver så godt jeg kan å respektere dette, og syns jeg klarer det.men mener han også må respektere at jeg trenger det også...... er dette unormalt av meg???? tar gjerne i mot tips her det skal også sies at vi kun har vært sammen ca et halvt år......

[Gjest ~Alwa~]

Selvfølgelig er du ikke unormal. Alle mennesker har behov for kontakt, om så ikke av seksuell art så hvertfall i form av en klem eller en stryk på ryggen. Jeg synes kjæresten din burde sette seg ned og virkelig kjenne på hvorfor han ikke har et behov for det. En ting er at man ikke har et stort behov for nærhet, men å ikke ha behov for det i det hele tatt? Da er det noe galt fatt velger jeg å tro...

[Maranne]

ja du sier no.... vil jo liksom ikke mase på han.... men hvordan skal jeg få han til virkelig skjønne at jeg trenger det??? har sagt jeg syns det er unormalt lite nærhet ute å går, men ikke no godt svar å få på det....

[Gjest ~Alwa~]

Har du forsøkt å sette deg ned med han og lagt det hele frem som et problem, eller bare hintet frempå at han gjærne kunne holdt rundt deg litt mer? Vi jenter er flinke på dette med hintingen vi da

[Maranne]

hehe, tro meg, det har jeg, prøvd i hvertfall..... men da syns han bare jeg lager så big deal ut av ingenting..... jeg prøver å forklare at jeg ikke mener at vi skal sitte på hverandre til enhver tid..... men litt skader ikke.... det burde ikke være no stosr problem mener jeg da.... men han mener som sagt at jeg lager det til no enormt....

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i et forhold der jeg savnet at hun tok initiativ til nærhet. Merket det først etter en ganske lang stund, at det bare var nærhet når jeg tok initiativet. Vi snakket om saken, og i en periode etter snakkingen ble det bedre - før det falt tilbake til gammelt mønster. Snakket flere ganger, og hver gang falt det tilbake etter noe tid. Folk er forskjellige og ikke alle er kompatible, man må selv finne ut hva som går og ikke. Etter en stund prøvde jeg å la være å ta initiativ (til klem, kyss osv) en periode for å se hvor lenge det ville gå ... og det varte ... og det varte ... og det varte. Kan minne om de tre ukene uten klem som du nevner. Samtidig er det ikke bra å teste ut hverandre på denne måten, det blir en slags silent treatment. Etter ca et år tok forholdet slutt, og etter dette er jeg mye mer bevisst på å se etter signal som minner om dette tidlig. Sier ikke at det er sånn for din del, men det kan være noe å tenke på.

[Villemarie]

Er det bare jeg som finner det besynderlig at nærheten er borte allerede etter et halvt år?

Burde man ikk heller finne en som faktisk er kompatibel med en selv mtp behov for nærhet og kos og bekreftelse?

[Gjest ~Alwa~]

Er det bare jeg som finner det besynderlig at nærheten er borte allerede etter et halvt år?

Burde man ikk heller finne en som faktisk er kompatibel med en selv mtp behov for nærhet og kos og bekreftelse?

←

Jeg synes også det. Jeg er en person som både gir og trenger mye nærhet selv, og tror ikke jeg kunne levd i et forhold hvor jeg var den eneste som tok initiativ og aldri fikk en klem tilbake. Dessuten hadde det tatt meg mange år å bli vant til at kjæresten ikke er den berørende typen, og jeg ville nok gått gjennom en ganske slitsom; er det noe galt med meg? er han ikke glad i meg? er han utro? hva er galt? - fase før den tid. Noe som neppe ville virket styrkende for forholdets del.

[Maranne]

jeg skjønner hva dere mener, men syns ikke det er no løsning å finne noen annen osv...... er jo kjempeglad i han, med el uten kos..... men det er liksom å få han til å skjønne dette, som er saken....

Endret 6. februar 2007 av Maranne

[Gjest Frk Åberg]

Er det bare jeg som finner det besynderlig at nærheten er borte allerede etter et halvt år?

Burde man ikk heller finne en som faktisk er kompatibel med en selv mtp behov for nærhet og kos og bekreftelse?

←

Det er ikke alle som er kompatible med hverandre på denne måten i utgangspunktet. For å ta meg selv som eksempel - jeg er i utgangspunktet ikke noen klemmeperson, men kjæresten er veldig det. Han lærte meg i grunnen opp, og nå har jeg nesten like mye behov for fysisk nærhet fra ham som han har fra meg. Så sånne ting trenger ikke å være der fra begynnelsen. Trodde det var naturlig at man ble påvirket av hverandre på dette, jeg?

[Maranne]

det trodde jeg også.... men, hva gjorde han med deg som lærte deg opp liksom? hehe kanskje jeg også må ta en opplæring

[Gjest Frk Åberg]

det trodde jeg også.... men, hva gjorde han med deg som lærte deg opp liksom? hehe     kanskje jeg også må ta en opplæring

←

He, han hang seg vel bare på meg som igle helt til jeg ble vant til det og sluttet å gjøre motstand.

Nei, men det høres ut som dere kanskje burde ta en ordentlig prat om dette. At du legger det fram som noe som plager deg, og at du får ham til å virkelig forstå hvor mye det betyr for deg. Kanskje du må være den som tar mest initiativ siden du har mest behov? Er det det at han ikke vil når du nærmer deg ham, eller er det det at han aldri tar initiativ? Hvis det er det siste, så kanskje kan det være at du bare må leve med det, hvis han virkelig ikke har noe behov for å forandre seg. Men skulle nå tro at han kunne anstrenge seg litt mer enn han gjør nå, da.