Hva er egentlig svangerskapsforgiftning?

[Gjest Anonymous]

Hva er egentlig svangerskapsforgiftning? Jeg vet at symptomene er plutselig eller stor vannøkning og/eller vektøkning i kroppen, eggehvite i urinen, høyt blodtrykk osv, men hva er den egentlige diagnosen?

[Gjest Hilde K S]

Svangerskapsforgiftning er det du beskriver - ingen sykdom men en TILSTAND. De er vel ennå ikke kommet fram til årsaken til denne tilstanden, men det forskes.

[Gjest Zalomine]

Men alvorlig kan det være.

Mamma kommer til å følge meg med "argusøyne" som hun selv sier, når jeg en gang blir gravid. Selv hadde hun det ganske kraftig. Ja, faktisk var hun sengeliggende (definert som: hadde etterhvert lov til å stå opp og stelle seg selv da, men ikke stelle meg) helt fram til jul, og jeg er født 3. august altså! (Jeg ble nylig klar over at det varte så lenge. Jeg visste jo at pappa kom hjem fra jobb 3 ganger om dagen for å bytte bleie på meg, og gi meg til mamma så hun kunne amme meg, og putte meg tilbake til å sove igjen til neste gang han kom, men jeg visste ikke at det varte så lenge)

De vet ikke hva som forårsaker det, men førstegangsfødende er ekstra utsatt, og en er ekstra utsatt dersom ens mor hadde det (derfor passer mamma på meg) og nyere forskning viser også at dersom barnets fars mor (altså babyens farmor) hadde det, så er sjangsen også større for å få det, enn for "vanlige folk".

Men, dette er en av de viktigste grunnene til at gravide går jevnlig til svangerskapskontroll, nettopp for at de skal kunne oppdage dette. Så det er ikke noe å engste seg unødig for, tenker jeg

[Gjest Starya]

Jeg hadde svangerskapsforgiftning (preeklampsi), og ble innlagt på sykehys 6 uker før termin. Der fikk jeg ikke gjøre annet enn holde senga, etter en uke fikk jeg lov å bevege meg til tv-stua... Jeg tok keisersnitt tre uker etter innleggelsen, da barnet ble stresset av mine kynnere. Det var faktisk samme dagen som de hadde tenkt å starte fødselen..

Svangerskapsforgiftningen skyldes, som navnet tilsier, svangerskapet, uten at det er klart hvorfor. Blir tilstanden akutt er derfor eneste behandling å avslutte svangerskapet med keisersnitt, ellers kan mor utvikle svangerskapskramper, og da er det fare for mor og barns liv. Tilstanden går vanligvis over ganske raskt etter fødselen. Jeg husker at pleierne på føden spøkte med at de endelig fikk se hvordan jeg så ut en uke etter fødselen, ansiktet mitt hadde vært veldig pløsete pga vannansamlinger tidligere.

Jeg har aldri hørt om noen som har vært så plaget som moren til fredagsbarn ETTER fødselen, så jeg tror det må tilhøre sjeldne tilfeller.

[Gjest Starya]

Her er forresten sitat fra Gro Nylander:

Svangerskapsforgiftning rammer rundt en av tyve (5%) gravide, tilstanden starter helst etter 20 uker og blir vanligere fram mot termin. Det er omtrent sju ganger vanligere ved første svangerskap enn ved de neste. Dersom moren din hadde det da hun gikk gravid, er risikoen økt for at du selv kan få det. Du har også økt risiko hvis du for eksempel hadde høyt blodtrykk, nyreproblemer eller sukkersyke før du blir gravid. De som venter tvillinger eller flere barn, er ekstra utsatt. Nyere funn tyder på at mye sukker i kostholdet er en ekstra risikofaktor.  

http://www.mozon.no/kvinnehelse/graviditet...l=True&UID=1238

[Klips]

Dere som har erfaring med dette, bortsett fra kanskje mye vann i kroppen, hvilke symptomer merker man selv?

[Nala]

Dere som har erfaring med dette' date= bortsett fra kanskje mye vann i kroppen, hvilke symptomer merker man selv?

Det er det som er litt skummelt, foruten vannansamlinga merker man ikke noe til det selv. Med mindre det er kommet så langt da at man kan få synsforstyrrelser og hodepine (særlig konsentrert rundt panna).

Jeg ble sykemeldt og til slutt innlagt pga svangerskapsforgiftning. Måtte ta det helt med ro, noe som var utrolig kjipt ettersom jeg følte meg i toppform selv :cry:

Senere forskning har vel ført til en teori om at mors kropp reagerer på fosteret som et fremmedlegeme, og at det er det som bidrar til forgiftninga? Mener i alle fall å ha lest det i et "Gravid" da jeg gikk stortjukk. Derfor er far også av betydning, er liksom hans "del" som er fremmed, på en måte. Dermed er risikoen for forgiftning ulik for kvinnen hvis hun får barn med ulike fedre. Tror jeg

[Gjest Duchess]

Et par år før jeg ble født, hadde mamma svangerskapsforgiftning.

Fosteret lå utenfor livmora, og mamma måtte fjerne en eggleder.

Hun var bare rundt en måned på vei og det var visst ganske kritisk.

[Gjest Anonymous]

Dere som har erfaring med dette' date= bortsett fra kanskje mye vann i kroppen, hvilke symptomer merker man selv?

Jeg hadde svnagerskapsforgiftning, hadde ingen merkbare plager. Natten før jeg skulle på sjekk til jordmor hadde jeg veldig vondt i ryggen. også kjentes det som om barnet presset seg opp mot lungene. Jeg stod opp og tok en dusj, det roet seg etterhvert. Jeg nevnte disse plagene til jordmoren dagen etter, hun tok urinprøve(eggehvite) og blodtrykket. Så sa hun ingenting til meg, bare tok opp telefonen og ringte til sykehuset. Det fikk jeg beskjed om å komme med en gang. Jeg hadde visst svangerskapsforgiftning, skikkelig alvorlig også. Jeg ble sendt med fly til ett større sykehus, der ble jeg liggende i tre dager, sjekket blodtrykket hver time. Fikk ikke lov til å gå ut av sengen en gang. Til slutt fant de ut at de måtte ta hastekeisersnitt, tilstanden min ble verre, etter en 1/2 time var min skjønne lille pike kommet til verden. Jeg var kommet til uke 31, så hun var 40 cm og 1480 gram- Hun ble lagt i kuvøse og jeg ble liggende på intensiven til neste dag, blodtrykket var fremdeles høyt ett par dager, så jeg måtte fraktes rundt i rullestol, men det gkjorde ingenting. Vi ble på sykehuset i 5 uker, og så fikk vi reise hjem. Da var lille frøkna vår blitt i overkant av 2 kilo.

Dette ble jo ett veldig langt innlegg, men jeg klarte ikke å slutte av. Det som er skummelt med den type svangerskapsforgiftning jeg hadde, er at jeg følte meg så frisk. Det var visst slik med den typen. Men det gikk jo heldivis bra. Vi prøver å bli gravide nå igjen, men jeg må innrømme at jeg er litt nervøs. Men jeg får jo ekstra oppfølgning da.

Lykke til alle sammen !!!!!!

[viwi]

Høyt blodtrykk, eggehvite i urinen, hodepine kan være tegn på sv.skaps forgiftning. Men mange merker ingenting

[Gjest Zalomine]

Nei, jeg har heller ikke hørt om noen andre som var plaget så lenge etter fødselen som min mor, men hun var ganske så hardt angrepet også da. Ja, hun hadde synsforstyrrelser (hun beskriver det som små flammedråper som faller forran øynene, visstnok ikke helt koselig), og eggehviten var visstnok skyhøyt over "akseptabelt nivå", og det var så vidt ejg vet det hun var plaget med i alng tid etterpå også (pappa leverte uringprøver på sykehuset etter at hun kom hjem. Hun skulle egentlig lagt der mye lengre, men lege hadde sagt "den dagen eggeviten din er nede på X (ja, jeg husker altså ikke tallet) så skal du få dra hjem (han var lei av masinga hennes, tipper jeg, så på denne måten slapp hun spørre hver dag (på samme måte som pappa var lei av vårt mas om å gå barbent en del år senere, han sa rett og slett "når det er 18 grader", og den "regelen" levde vi etter i mange år. Så slapp han maset hver sag...))

En dag var nivået så lavt, og mamma sto på gulvet når legevisitten kom. Han ville jage henne til sengs, men hun påpekte at eggeviten var lav nok, nå skulle hun hjem. Den skøyt selvsagt i været igjen neste dag, og av den grunn leverte altså pappa urinprøver til analyse på sykehuset, mens mamma var sengeliggende.

Tipper pappa'n min fikk en litt hardere start på livet som pappa enn han hadde planlagt... De fleste nybakte fedre slipper tross alt å resie hjem 3 ganger om dagen og stelle sin nyfødte... (men jeg var "snill". Jeg sov søtt, og våkna akkurat i det han svingte bilen opp til huset, hver dag )

Huff, nei, slike plager håper jeg at jeg slipper. Heldigvis passer jo folka på oss, sjekker for eggevite i urinen, og veier oss og ser etter vann i kroppen, ja de passer på. (Kommer sikekrt til å fortelle at dette er noe jeg er litt engstelig for siden mamma var så innamri plaget med det, så da komemr de til å berolige meg, ikke sant? )

[Nala]

Huff, nei, slike plager håper jeg at jeg slipper. Heldigvis passer jo folka på oss, sjekker for eggevite i urinen, og veier oss og ser etter vann i kroppen, ja de passer på. (Kommer sikekrt til å fortelle at dette er noe jeg er litt engstelig for siden mamma var så innamri plaget med det, så da komemr de til å berolige meg, ikke sant? )

Nevn det for lege og jordmor når den tid kommer, Fredagsbarn. Min mamma hadde kraftig svangerskapsforgiftning med både meg og mine to søsken. Både jeg og minste broren min ble tatt med keisersnitt pga dette. Jeg kom fem uker før tida. Akkurat som moren din slet mamma da med høyt blodtrykk og eggehvite i urinen i lang tid etterpå.

Jeg sa dette til helsepersonellet da jeg gikk gravid. De forsikret at jeg ville få god oppfølging. Og det gjorde jeg.

Heldigvis var jeg frisk som en fisk helt til fire uker før termin. Da begynte blodtrykket å stige noe. Jeg ble da sykemeldt. Og da blodtrykket ble enda høyere og jeg fikk eggehvite i urinen ble jeg straks innlagt på sykehuset. To uker før termin satte de i gang fødselen. Og alt gikk strålende!

Så dette går så bra så. Men altså, er nok en ide å passe godt på selv også, feks ved hovne ben, ettersom din mor hadde det. Men i dag er de jo så flinke til å sjekke etter symptomene :D

[Gjest Starya]

Jeg merket selv at noe ikke var helt som det skulle... Jeg sto opp om morran og møtte michelin-mannen i speilet... Jeg var langt unna mitt hjemsted og faste lege, så det tok et par dager før jeg kom meg til legekontoret med urinprøve, men da ble jeg innlagt på dagen. Hadde det vært i dag ville jeg ikke ventet et sekund.... (nå vet jeg trossalt mer om det)

[Gjest Zalomine]

Trur kanskje jeg har en fordel der, jeg vet mye om det allerede. Jeg har lest alt jeg har kommet over om dette de siste 3-4 årene. Og enda har vi jo ikke begynt å prøve engang. Jeg kommer til å varsle lege og jordmor og be dem passe ekstra på, og være ekstra oppmerksom selv også. Kontakte lege snarest om noe skulle skje (som den "michelin-mannen i speilet")

Et lite sidesprang her: Er jeg veldig unormal som "vet så mye" om sykluser, El, svangerskap, plager i svangerskapet og alt sånn der, årevis før jeg begynner å prøve? Trur ikke jeg hadde turt å begynne å prøve uten å vite hva jeg gikk til. Ser med undring på alle de spørsmålene folk stiller her inne. De er gravide, og de lurer på ting jeg har visst i mange år, ja "alltid visst" på en måte. Når folk blir overrasket over at "oisann, det sto at gravide ikke skal bruke ibux" eller undrer seg over om de kan ha blitt gravid i november eller i januar, siden det var de to gangene de hadde sex... Når folk lurer på hvordan man teller uker i et svangerskap. (ikke bli fornærmet om noen kjenner igjen spørsmål her, jeg tar bare ting jeg kommer på i farta) Men det jeg lurer på er, er det unormalt av meg å vite alt dette?

[Klips]

Tror nok kanskje det er bittelitt unormalt, Fredagsbarn, men det er jo ikke negativt unormalt, da, bare flott at du vet mye.

Selv hadde jeg vel aldri lest noe om hva gravide skulle gjøre eller ikke før jeg bestemte meg for å bli det selv. (Men da sjekket jeg så godt jeg kunne hva man skulle gjøre og ikke... og fikk 100 forskjellige svar )

Men når vi er inne på svangerskapsforgiftning har jeg ett spørsmål til, nemlig hva som er det farlige med det. Hvorfor tar man for eksempel kanskje keisersnitt, er det mor eller barn man er redd for og hva kan skje hvis man ikke behandler det?

(Er ikke veldig bekymret for egen del, altså, bare veldig interessert i medisinske fenomener og glad i å vite mest mulig om alt!)

[Gjest Zalomine]

Vel, her er noe jeg har klippet fra barnimagen.com om svangerskapsforgiftning, som forteller deg hvorfor det er farlig:

Den gravide trenger ikke selv merke noe ubehag ved en gryende svangerskapsforgiftning. Men hvis svangerskapsorgiftningen får lov til å utvikle seg vil sirkulasjonssystemet, nyrer, lever, hjerte og hjerne bli påvirket. Den gravide vil merke hodepine, flimring for øynene, kvalme og smerter i leveren øverst i magen. Hvis ikke hun kommer seg på sykehus og får satt i gang fødselen da, er det virkelig fare på ferde. Ved full svangerskapsforgiftning vil den gravide miste bevistheten og utvikle kramper og rykninger som minner om et epileptisk anfall. Dette krever selvsagt ambulanese og akutt innleggelse på sykehus.

burde vel være nok til å få alle til å skjønne hvorfor legene og jordmødrene passer godt på alle de mistenker kan utvikle dette....

[Klips]

Visste jo at det var farlig da, lurte bare på hva som kunne skje.

Er litt irritert på venninner som ikke selv har vært gravide og synes det høres sååå tåpelig ut at man skal på så mange kontroller, det må være fordi vi gravide er helt hysteriske. Det ble jo født barn før i tiden også! Blærg, hvis jeg hører det argumentet flere ganger...!

[Gjest Zalomine]

Om du hører det flere ganger, så forteller du akkurat det der! Og legg til at det rammer (i lettere grad) en av 20 gravide, så det er GOD GRUNN til at man går til hyppige kontroller. (og jeg garanterer deg, det vil de også synes er lurt, den dagen de selv får et lite liv i magen å passe på )

[Gjest sexysadie]

det høres jo rimelig skummelt ut med denne sykdommen da.

[Gjest Zalomine]

Det er det om man ikke oppdager det. Det er derfor gravide går stadig til kontroll. for å oppdage det. Slik at det ikke uitvikler seg. Slik at det ikke blir så ille som det altså KAN, om man ikke gjør noe. (og den dag i dag kan jeg ikke fatte og begripe at jeg er født 11 dager etter termin, så plaget som min mor var. Hvorfor startet de ikke fødselen?)