Frk Johansen Skrevet 5. februar 2007 #1 Skrevet 5. februar 2007 Hei Jeg har vært samboer nå ett år med kjæresten min, og i går traff vi på en han trener med. Jeg hadde aldri møtt vedkommende og synes det var rart han ikke viste tegn til å introdusere oss. Han gjorde det til slutt men da kokte det allerde i meg. Jeg gjør det med det samme det dukker opp en gammel bekjent som jeg vet han ikke har hilst på. Hvor vanlig er det å presentere sin kjæreste for gamle venner eller bekjente? Han sier han ikke tenker over det og jeg tror han på det, tror ikke under noen omstendigheter han er flau over meg så han er rett og slett ubetenksom noe jeg ikke liker selvfølgelig... Hva mener dere andre om dette? Er jeg litt hårsår eller er det vanlig at man ikke presenterer kjæresten sin for gamle venner eller bekjente etter "så lang tid".
LittlePrincess Skrevet 5. februar 2007 #2 Skrevet 5. februar 2007 Litt hårsår ja.. Er jo ikke alltid man kommer på å presentere kjæresten, eller en vennine for den saks skyld, når man treffer på kjente på gata.. Vet ihvertfall at jeg nesten har glemt det noen ganger...
Gjest Frk Åberg Skrevet 5. februar 2007 #3 Skrevet 5. februar 2007 Jeg har glemt det noen ganger selv, og latt stakkaren bare stå der i bakgrunnen og vente på meg. Så, ja, det er mulig å være sløv. Jeg ville ikke tatt så tungt på det, med mindre han gjorde det konsekvent og det virket som det lå noe bak. Det høres bare ut som han ikke tenker på slikt. Det er sikkert kjedelig å føle at han er så ubetenksom, men hvis du er helt bestemt på å få ordnet på dette, så får du bare snakke masse om det da, sånn at han umulig klarer å få det ut av hodet neste gang det blir aktuelt. Selv hadde jeg ikke giddet å henge meg opp i noe slikt. Med mindre dette bare er et eksempel på en gjennomgående sløvhet, som irriterer vettet av deg. Hvis han ellers er en eksemplarisk kjæreste, ville jeg latt det gå.
Gjest Pet Skrevet 5. februar 2007 #4 Skrevet 5. februar 2007 Kan du ikke bare rekke fram hånda og presentere deg selv, da? Det er da ikke akkurat en formell situasjon når man møter noen på gata. Hvorfor stå der tafatt og vente på å bli introdusert og i tillegg bli irritert, når du likegodt kan gjøre det selv?
Gjest Bellatrix Skrevet 5. februar 2007 #5 Skrevet 5. februar 2007 Litt hårsår ja.. Er jo ikke alltid man kommer på å presentere kjæresten, eller en vennine for den saks skyld, når man treffer på kjente på gata.. Vet ihvertfall at jeg nesten har glemt det noen ganger... ← Ja. Treffer jeg på bekjente er det ikke alltid jeg introduserer mannen og den bekjente for hverandre. Da hender det heller at jeg bare forteller mannen etterpå hvor jeg kjenner vedkommende fra.
Frk Johansen Skrevet 6. februar 2007 Forfatter #6 Skrevet 6. februar 2007 Jeg vurderte å introdusere meg selv, nettopp fordi han som min kjære stod og pratet med kikket så nysgjerrig på meg. Ingen stor sak egentlig, jeg er ikke såret over det lenger men det opplevdes som litt sårt der og da. Jeg var mer generellt interessert i å vite hva andre gjør og hva som anses som vanlig.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2007 #7 Skrevet 6. februar 2007 Dette såret meg mye med eksen. Han kunne stå å prate med folk i evigheter uten å trekke meg inn i samtalen eller å presentere meg. Jeg smilte selvsagt og sa hei, men når man så bare blir oversett, så føltes det ikke ok. Nå har vi det helt annerledes. Jeg presenterer kjæresten min egentlig alltid hvis jeg stopper og prater med noen (men noen ganger ser man jo bare noen og rekker bare et hei, og da blir det ikke noen presentasjon). Det samme gjør han. Hvis det en gang hender at vi ikke presenterer hverandre, er det fordi vi trodde at den andre hadde møtt personen før, men da er det jo bhare å presentere seg selv eller spørre etterpå hvem det var. Med eksen følte jeg med overkjørt og klarte ikke å få innpass i slike samtaler. Med kjæresten nå er det helt annerledes. Kjemien er mye bedre og det flyter bedre. Vi er vel mer like, begge ganske rolige, mens eksen var veldig taletrengt, og derfor følte jeg meg nok lett overkjørt.
Gjest niomi Skrevet 6. februar 2007 #8 Skrevet 6. februar 2007 Hvis min kjære i iveren av å treffe kjentfolk glemmer å presentere meg, slenger jeg inn en litt humoristisk vri: På et passende tidspunkt slenger jeg inn "Og det er jeg som er sjefen", evt. "Det er meg han er slave hos" alt ettersom hva som passer seg. Alltid stor suksess, og jeg blir automatisk dratt inn i samtalen. Fæl til å glemme å presentere samboer selv, også, jeg.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2007 #9 Skrevet 6. februar 2007 Hvis min kjære i iveren av å treffe kjentfolk glemmer å presentere meg, slenger jeg inn en litt humoristisk vri: På et passende tidspunkt slenger jeg inn "Og det er jeg som er sjefen", evt. "Det er meg han er slave hos" alt ettersom hva som passer seg. Alltid stor suksess, og jeg blir automatisk dratt inn i samtalen. Fæl til å glemme å presentere samboer selv, også, jeg. ← OI, så kjipt for samboeren din å få tidenes tøffelstempel. Jeg hadde i hvertfall ikke likt det, uansett om det var humoristisk ment eller ikke.
Gjest niomi Skrevet 6. februar 2007 #10 Skrevet 6. februar 2007 OI, så kjipt for samboeren din å få tidenes tøffelstempel. Jeg hadde i hvertfall ikke likt det, uansett om det var humoristisk ment eller ikke. ← Å, han hadde sagt fra om det ikke var greit, gitt!
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2007 #11 Skrevet 6. februar 2007 Å, han hadde sagt fra om det ikke var greit, gitt! ← Kanskje han ikke tør fordi du er sjefen og han er slaven?
venus* Skrevet 6. februar 2007 #12 Skrevet 6. februar 2007 Kanskje han ikke tør fordi du er sjefen og han er slaven? ← Da får han bare holde kjeft og se pen ut! Makan Over til saken: Noen mennesker er bare sløve til å presentere venner for hverandre. Jeg har en slik kamerat. Men jeg klarer da å rekke frem en arm og presentere meg selv...
Gjest niomi Skrevet 6. februar 2007 #13 Skrevet 6. februar 2007 Da får han bare holde kjeft og se pen ut! Makan ← Nemlig. Han får gjøre det han er god til.
Xtra_lilje Skrevet 7. februar 2007 #14 Skrevet 7. februar 2007 det kommer veldig an på. merker selv at dersom jeg treffer tilfeldig bekjente som jeg knapt og kjenner selv, så er jeg sløv med å presentere. er det noen venner/kollegaer ol så presenterer jeg med engang - er da stolt av min kjære og vil innlemme ham i mine "kretser". så, for min del avhenger det av min egen relasjon til den vi støter på.
Gjest StoreSky Skrevet 9. februar 2007 #15 Skrevet 9. februar 2007 Jeg presenterer han for alle jeg møter! Men så er vi nyforelsket og vil "vise frem" kjæresten for alt og alle!! hehe!
Gjest niomi Skrevet 9. februar 2007 #16 Skrevet 9. februar 2007 Jeg presenterer han for alle jeg møter! Men så er vi nyforelsket og vil "vise frem" kjæresten for alt og alle!! hehe! ← Jupp, men etter 3.5 år har ikke jeg oversikt over hvem samboeren min har hilst på før. Og vice versa, kan jeg tenke meg.
Porcelain Skrevet 10. februar 2007 #17 Skrevet 10. februar 2007 spørs jo om det er folk jeg har "interesse av" at skal vite hvem kjæresten min er, eller om det er folk jeg tilfeldigvis bare er fra samme sted som, og ikke har noe til felles med utenom at vi en eller annen gang traff på hverandre..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå