Føler meg misslykka!

[Gjest trist jente]

Jeg har det skikkelig leit og tungt for tida. føler at alt går i mot meg.

Har akkurat hoppet av et studie som slettes ikke passet meg og vet at det var det rette å gjøre. Har ikke funnet jobb enda, så jeg har blitt sittende hjemme noen dager.

Bor i en by hvor jeg ikke kjenner noen og har derfor ingen venner å finne på ting med. Samboeren min er ute med kompiser stort sett hver dag. jeg blir sittende hjemme i sofaen uten jobb og uten noen å være sammen med. Vil gjerne ta meg sammen og være sosial og utadvendt, men får det ikke til...

Det virker som om alle andre er bedre og mer vellykka enn meg. De tjener penger, har utdannelse, mange venner, shopper sammen med venniner, slike ting jeg ønsker meg, men som jeg ikke har...vil så gjerne være noen jeg ikke er. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men jeg trengte bare å lufte tankene mine litt.

[Fantasia]

Du er ikke mislykka!

Har du snakket med samboeren din om dette? Kanskje dere kan finne på flere ting sammen?

[Gjest Gjest]

Jeg hoppet også nesten nettopp av et studie som ikke passet for meg, pluss at jeg hadde problemer med forholdet jeg var i.

Dette var rundt juletider.

Jeg fant ikke jobb, og ble så deppa.

Det er rart det, man trenger faktisk noe å gjøre hver dag, selv om det ikke er verdens kjekkeste ting å gjøre.

Må ha det litt vondt for å ha det godt eller

Men jeg var så langt nede, husker jeg var sur hele tiden også, snappet til for den minste ting og pyntet juletre mens jeg gråt.

Men så tok jeg meg litt sammen, skrev masse søknader, på alt mulig.

Fikk svar om å komme på jobbintervju og fikk den kule jobben!

Og nå føles det så mye bedre, jeg tjener penger og jeg har noe meningsfult å gjøre i løpet av dagen.

Jeg vet så godt hvordan det er å ikke ha noe å gjøre i løpet av dagen.

Og når du ikke kjenner noen må det jo være mye verre.

Men sett deg ned, søk på alt du finner interessant, selv det du tror du ikke får, skader ikke å prøve vet du.

Dessuten er det februar, så du kan søke på et nytt studier nå, hvis du vil.

Det gjorde jeg idag, på samordna.

Du får helt sikkert en jobb om du bare ikke gir opp.

[Gjest ts]

Føler meg som en taper. Ei ung jente som bare sitter hjemme i sofaen uten venner.

[loffen]

KJære deg, du er da ingen taper.

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er ikke så lett å få nye venner. Men har ikke noen av samboeren din sine kamerater kjærester eller samboere som du kan bli kjent med? Kanskje det er en venninne blant dem?

Dessuten synes jeg det er dårlig gjort av han å gå ut så mye og la deg sitte alene!

Prøv å finn noe annet å studere som passer deg bedre. Eller søk på jobber så lenge. Det kan bare bli bedre vet du. Enn om du begynner å gå i svømmehallen eller på treningssenter? Der kan du også bli kjent med noen.

Lykke til!

[Gjest ts]

Takk for svar! Trodde ikke at det skulle være så vanskelig å bli kjent med noen.

Loffen: har prøvd å bli kjent med damene til samboers kompiser, men de har vel venner fra før og de virker ikke så intressert i å bli kjent med meg.

Tror ikke det er noe galt med meg. Jeg ser da normal ut, er stille og rolig og har sosiale antenner.

[Maranne]

dette syns jeg nesten var litt skummelt.... dette er akkurat slik jeg har det om dagen...... men alle sier til meg at jeg ikke er mislykka, så da er ikke du det heller tror ofte det kan være sånn jeg at en har sånne perioder der alt virker helt håpløst.... men, som de aller fleste har erfart, så kommer det plutselig en dag der alt er helt topp igjen.... en må bare ikke gi opp

[Gjest Gjest]

Flere som har det sånn?

[Fairytale]

Ja, jeg føler meg mislykket jeg også, selv om jeg er ferdig på studiet og har jobb. Det er mange ting som får en til å føle seg mislykket. Du er nok ikke alene.

[webgirl]

Kjente meg igjen i dette her.. har også følt det sånn. men det var mest da jeg nettopp hadde flyttet til et nytt studiested sammen med kjæresten min (nå ex!). jeg følte meg mer eller mindre avhengig av han, og gikk ikke et skritt uten at han var med. Herregud så slitsomt dette må ha vært for han!

Det gjorde også at jeg ikke fikk tid til å bli kjent med nye mennesker - hvem ville vel bli kjent med noen som var så opptatt av kjæreste og så lite av venner...

Vel, nå er det slutt med meg og kjæresten, etter 5 år. og jeg har lært hvor viktig det er å kunne ta initiativ til ting selv. Det sies at man er sin egen lykke smed. Synes ikke det alltid stemmer da men.. jeg har i alle fall lært meg å ta mer kontakt med andre, være mer åpen, fortelle hva jeg vil ha, hvordan jeg vil ha det osv. Dette har ført til mange nye og gode vennskap!

Så jeg vil bare si til TS - det er virkerlig når det går nedover at ting kan gå oppover! Jeg tenker på deg, og satser på at det ligger en fin periode foran deg snart!

[Exodus]

Hei frk.

Må si det du gjennomgår nå, er nok noe alle har vært i. På en eller annen måte. En eller annen gang. Eller opplever.

Jeg fikk høre en gang. Motgang gjør en sterk.

Det stemmer, så motgang er faktisk BRA, det bygger karakter.

Se det positive i det. Nå er du på scratch. Med alle muligheter!!. Finn en jobb, gjerne den første og beste. Samme hva det er, jobb er jobb.

Da er du nemlig igang. Et lite skritt. Muligheten for joben du ønsker, den kommer før eller senere. Kanskje dukker det opp et studie du ønsker og prøve.

Fra bunn er det bare en vei... OPPOVER

Lykke til.

Ex.

[Gjest Rambi]

Enig med at du må få den første og beste jobben, om det så er fullstendig urelevant for din bakgrunn.

Et annet hett tips er å bli med i kor, melde deg på aerobictimer eller frivillig arbeid.

Det er du som har ansvar for ditt liv, ikke samboeren!

[MsRP]

Som andre har nevnt, utrolig viktig å finne på ting selv!! Om det er en motivasjon burde du kanskje tenke på hvor kjedelig dette må være for ham også! Tenk å ha en kjæreste som bare sitter hjemme hele tiden, veldig lite spennende!! Slipper du ikke litt opp for ting å snakke om etterhvert når aldri du opplever noe nytt?

Og dette har ingenting med å være mislykka å gjøre!

At du sitter hjemme er et valg du tar... Dårlig valg men!!

Du sier du prøver å ta deg sammen men klarer det ikke... Da prøver du ikke hardt nok! Lykke til!

[Cognizance]

Følelsen av å være mislykka oppstår når ens egen selvfølelse er basert på noe eksternt som ikke er tilstede i nødvendig grad.

Hvis man er idrettsutøver og ikke kommer på pallen så kan man føle seg mislykka, fordi det er jo det å vinne eller ialle fall ta medalje som betyr noe.

Hvis man begynner på doktorgrad og må gi opp så kan man føle seg mislykka fordi man ikke klarte *det* engang.

Hvis man mener at folk som ikke har venner er tapere og selv ikke har venner - så blir jo det eneste logiske å konkludere med at man selv er en taper.

Løsninga er å akseptere seg selv og å begynne å like seg selv uavhengig av alle ytre ting som prestasjoner, jobb, utdanning og antall venner.

Alle mennesker er like mye verdt. Du er like mye verdt som alle andre. Uansett hvor mange venner eller bra karriere du har.

Dette er selvsagt mye enklere å si enn å gjennomføre, det meste er det. Samtidig er det et enkelt prinsipp, og de fleste viktige ting er nettopp enkle.