Forbigått igjen:-(

[Pearl]

Hei dere.

Idag er jeg lei og kunne tenkt meg å tatt ferie resten av året. Hvorfor...jo, jeg blir vel på en måte forbigått på jobb for andre gang.

Førsta gang var da jeg var ute i barselpermisjon, hvor en av mine kolegaer med 1 års mindre ansinitet ble tilbudt en annen stilling, med en annen lønn går jeg utifra (har aldri spurt, det gjør for vondt)

Da jeg konfronterte dem med det den gang, sa de bare at de var nødt til å ha en i den stillingen med en gang og kunne ikke vente til jeg kom tilbake (4 mnd senere) Jeg trodde helt ærlig at de var nødt til å forespør meg først siden jeg hadde lengre ansinitet og så bruke en vikar frem til jeg var tilbake??

Uansett, nå skjer det igjen, den samme kolegaen får tilbud om en annen stilling (vikariat) og jeg sitter der jeg har sittet de siste årene og stagnerer fullstendig lønnsmessig og med tanke på arbeidsoppgaver etc.

Jeg er så sint og lei, prøver å si til dem at jeg har behov for variasjon og å lære noe nytt i tillegg til at det har konsekvenser for meg lønnsmessig.

Har lyst til å hyle høyt, vil ikke være her lengre!!!!

[Gjest sexysadie]

I d stille bør du se deg om etter en ny jobb.

[Pearl]

Takk sexysadie

Ja, jeg må nok innrømme at det har jeg allerede gjort en stund, men i disse tider er det desverre ikke mye å søke på, føler at alt er halvtids stillinger for tiden, jeg må ha fulltid.

Men jeg kommer til å fortsette å søke, gir meg ikke.

[Gjest Turi]

Man har ikke krav på forfremmelse pga ansiennitet - ihvertfall ikke i privat næringsliv. Det er mulig det er annerledes i det offentlige.

Lederne kan selv styre hvem de vil tilby jobb til når noe nytt dukker opp/noen slutter.

Kanskje du bør ta en personalsamtale med din leder og si at du ønsker deg nye/større utfordringer. Det er jo mulig det kan legges nye elementer inn i din stilling uten at du trenger å bytte plass? Det kan også være at du blir skjermet fra endel stillinger fordi du nettopp har fått barn. Dersom du ikke ønsker denne skjermingen, kan du også si fra om det i en personalsamtale. Angrip dette positivt, istedet for å bli deprimert. Det trenger ikke si noe om deg som ansatt at en annen person blir valgt, ledelsen kan bare ha sett at denne andres egenskaper passer godt inn i stillingen.....

[Pearl]

Hei Sissan, takk for svar.

Jeg kan nok være tildels enig med deg og egentlig burde jeg prøve å snu det til noe posetivt eller ivertfall ikke grave meg ned i en masse selvmedlidenhet, men det er ikke lett.

Grunnen er at denne kolegaen er ei jente som jeg lærte opp og vi hadde akkurat lik jobb tidligere. Jeg vet også at jeg jobbet raskere og mer nøyaktig enn henne, men ikke misforstå meg, jeg unner henne for all del disse nye utfordringene hun får.

Jeg vet at det de gjorde da jeg var i permisjon for 2 år siden er ulovlig(ref. siste nr. av gravid), men ønsket ikke å gjøre meg upopulær og valgte dermed ikke å følge opp saken, orket det ikke heller. Hadde jeg vært på jobb hadde jeg fått tilbudet har jeg blitt fortalt.

Jeg har avtalt med min sjef om et møte hvor jeg kommer til å nevne akkurat det du sa om nye arb. oppgaver, men mye dreier seg om lønn og dermed blir det også dobbelt så urettferdig å se at mennesker som har mindre ansinitet rykke så lett opp til bedre lønn, jeg kommer til å poengtere dette forsiktig.

Problemet er at de er fornøyde med slik jeg sitter idag, kanskje en feil måte å si at de er fornøyde på, men de glemmer at jeg også trenger litt forandringer, utfordrnger og gullerøtter for å trivs. Slik det er idag, er jeg ikke noen fornøyd arbeidstager, det er heller ikke de tjent med.

Men kanskje det er en mening med dette, jeg blir ivertfall herdet og sterkere, jeg lærer masse. En ting har jeg ivertfall lært: Det er ingen som takker deg for ekstra innsats. Så hvorfor da prøve.

Å huff å huff, dette ble mye syting, men jeg kjenner det hjelper litt på sinnet å få skrevet det ned. Håper dere forstår det.

[fruenge]

Vi kvinner må ikk ela oss tråkke på og la oss avspise med koselige ord og smigreer om at vi gjør en god jobb. Det gir oss aldri til smør på brødskiven, hard cash gjør. Hvis vi vjør en bra jobb så er det en måte å lønne dette på og det er med fysiske verider i en eller annen form. Ikke bare et klapp på skulderen.

Ha samtalen din og lykke til, stå på kravene dine, hvis du er ansatt i det private er det vanlig med lønnsforhanlinger hvert år. Og ikke la det smigre med en falske sjampis og en blomsterbukett. (Forresten er jeg sikker på at dette bare gis til kvinner,alsdri menn).

Vi kvinner må bli flinkere til å si ifra hva vi vil og sette krav.

Det siste var en generell kommentar, jeg kjenner ikke deg og vet ikke hvor tøff du er.

Men stå på, tenk at du har oss i ryggen når du går på møtet.