Ellen26 Skrevet 19. februar 2003 #1 Del Skrevet 19. februar 2003 Huff, saa vondt det er aa miste sitt kjaeledyr. Min katt paa 7 aar ble i helga drept av en rev (etter all sannsynlighet.) Jeg bor for tiden i USA hvor jeg har studert, og katten min bodde sammen med foreldrene mine hjemme i Norge. Han ble borte paa fredagskvelden, og paa mandag fant mamma han dod og istykkerbitt oppe i skogen. Det maa ha vaert en rev, for andre rovdyr har vi ikke paa oya der foreldrene mine bor. Har forstaatt det slik at det er sjelden at reven angriper en katt, men det skjedde denne gangen. Min mor fant ogsaa en dod mus ved siden av katten, saa det tyder paa at han var opptatt av musen da han ble overfalt av reven. Fikk nok ikke tid til aa forsvare seg stakkars. :cry: Jeg synes det er fryktelig vondt og vanskelig aa tenke paa. Han var den skjonneste katt man kan tenke seg, og min beste venn gjennom mange aar. Jeg hadde ikke vaert tristere om det var en person som ble borte. Akkurat naa vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom de naermeste dagene og ukene (?), men det maa vel gaa paa ett vis. :cry: Har noen andre her inne opplevd aa miste ett dyr paa slik en tragisk maate? Ellen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Heidi Skrevet 19. februar 2003 #2 Del Skrevet 19. februar 2003 Jeg føler med deg. Å miste en katt eller en hund er som å miste en god gammel venn. Klem fra Heidi Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
chimp Skrevet 19. februar 2003 #3 Del Skrevet 19. februar 2003 Åååååååå....stakkars, stakkars deg og pusen din! Skjønner deg SÅ godt! Har pus selv, som er innekatt på vinteren. Men på sommeren får han være m på hyttetur og gå løs. Og da har jeg tenkt veldig mye på d m rev. Har hørt at han er for stor til at reven går på han, men grevling.....Huff! Men han må jo bare få lov, kan jo ikke stenge han inne på hytta......Tror nok at dette var et spesielt tilfelle, Ellen...håper d.......uffameg....så trist, så trist..... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest care Skrevet 19. februar 2003 #4 Del Skrevet 19. februar 2003 Å så trist. Nå ble jeg redd for kattene mine . Du, kan du si hvor dette var hen? Har aldri hørt at rev har tatt katt, men jeg vet jo at reven kan leve tett innpå folk. Jeg har ikke opplevd det tragiske enda, håper aldri jeg gjør det heller....... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bettie Skrevet 19. februar 2003 #5 Del Skrevet 19. februar 2003 Føler med deg. Det er ikke så lenge siden jeg måtte avlive den ene katten vår, og jeg savner ham ennå. Jo - rev kan ta katt. Nå som vi bor i byen er jeg ikke så redd for det (er mer redd for trafikken), men da vi bodde på landet, var jeg redd reven, og jeg vet at den ene katten vår var i kamp med en rev. Heldigvis kom katten seg unna, men den hadde mange bittskader og måtte pleies en stund. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 19. februar 2003 #6 Del Skrevet 19. februar 2003 Dette var fryktelig trist å høre Ellen, føler med deg. Hadde noe slikt skjedd med min hund hadde jeg blitt alldeles gal av sorg. Milla Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
starie Skrevet 19. februar 2003 #7 Del Skrevet 19. februar 2003 Min Socrates ble ikke bitt av rev, men jeg mistet han for 3 år siden fordi (mente dyrlegen) han sørget seg i hjel. Vi var svært knyttet til hverandre, og da jeg flyttet på hybel sluttet han å spise.. Han ble tynnere og tynnere for hver gang jeg så ham, og en gang jeg kom hjem ventet han ikke på trappen som han pleide. Jeg var utrøstelig og følte skyld, men jeg vet at jeg ikke kunne ha tatt ham med meg.. Jeg vet hvor vondt du har det! Jeg drømmer ofte om Socrates, og jeg savner han fremdeles inderlig. :cry: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ellen26 Skrevet 19. februar 2003 Forfatter #8 Del Skrevet 19. februar 2003 Takk for alle fine ord og gode tanker jenter! Det varmer iallfall. Care; det skjedde paa en oy i naerheten av Kristiansund. Jo, det skjer nok at reven tar katter. Jeg trodde ogsaa at voksne, store katter var utenfor fare, men desverre ble det min katts bane. Reven er definitivt en fare for mindre katter, OG voksne katter i helt spesielle situasjoner. Katten min spiste som sagt paa en mus naar det skjedde, og var sikkert uoppmerksom...... Godt aa hore at dere vet hvordan det foles. Mange mennesker tenker jo at "det er jo bare en katt." Ellen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cruella Skrevet 19. februar 2003 #9 Del Skrevet 19. februar 2003 Det hender ofte at katter blir drept av rever. I min barndom hadde vi to katter som ble tatt av rev, vi bodde også i nærheten av et skogholt. Forferdelig trist dette, som å miste en kjær venn. :cry: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
starie Skrevet 19. februar 2003 #10 Del Skrevet 19. februar 2003 Noe av det som gjør meg mest sint er at folk sier "bare en katt" eller "bare en hund". Dette er oftest folk som tror dyrene passer seg selv og ikke trenger stell. De hiver katten ut om natta når det er kaldt og lar hunden stå bundet utenfor hundehuset hele dagen. Jeg er utrolig glad i dyr, og mine egne kjæledyr blir jeg utrolig sterkt knyttet til! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Labella Skrevet 19. februar 2003 #11 Del Skrevet 19. februar 2003 Så trist å høre :cry: Dessverre skjer det at katter blir tatt av rev - jeg har selv mistet to elskede katter til reven, da jeg bodde på landet, like ved skogen... Det er ufattelig trist å miste ett dyr :cry: Trøsteklem fra Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Væren Skrevet 19. februar 2003 #12 Del Skrevet 19. februar 2003 Uff, det var trist å høre! Man blir så utrolig glad i dyr, og det er grusomt trist når de dør! Jeg har grått mine modige tårer over både hamster og undulat, men verst var det da den første katten vår døde for 2 år siden. Ungene og jeg gråt om kapp, og etter høytidelig begravelse og masse tårer fikk vi gjennom bekjente en ny liten kattunge i hus allerede samme kveld... Det høres sikkert rart ut, men dyrlegen anbefalte ny katt snarest mulig, og det passet slik at noen hadde katter å gi bort. Det viste seg å være en riktig avgjørelse; katten vi har nå er utrolig god og skjønn! Da den første katten vår var bare noen måneder gammel forsvant den og var borte et døgn. Jeg var fortvilet og gikk på leting sammen med ungene i hele nabolaget. Folk lo og ristet på hodet: "Bli så fortvilet over en KATT!!!" Da måtte jeg ta meg i sammen for å ikke si noe dumt... Føler med deg, jeg! Klem! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
chimp Skrevet 19. februar 2003 #13 Del Skrevet 19. februar 2003 Væren krev: Da måtte jeg ta meg i sammen for å ikke si noe dumt... Jeg HADDE sagt no dumt..... :evil: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Diva Skrevet 19. februar 2003 #14 Del Skrevet 19. februar 2003 Uff, det river meg i hjertet når jeg hører sånt. Du har min dypeste medfølelse. Jeg elsker katter (og hunder) og hadde vært helt knust selv om det skjedde min katt :cry: Det er usigelig trist og jeg håper du slipper å oppleve noe liknende igjen. Masse trøsteklemmer fra Diva Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tusenfryd Skrevet 20. februar 2003 #15 Del Skrevet 20. februar 2003 Trøsteklem! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ellen26 Skrevet 22. februar 2003 Forfatter #16 Del Skrevet 22. februar 2003 Ja, pusen min var IKKE "bare en katt." Han var min beste venn, gode selskap, glede og trost. Jeg hadde nok ikke vaert tristere om det var en person som kom bort. Det er ikke alle irundt meg som forstaar hvordan jeg kan sorge slik over en katt. Derfor var det veldig fint aa lese innleggene deres.... Tusen takk for omtanken alle sammen. Det varmer! Og saa vil jeg gi en stor klem til alle dere som ogsaa har mistet ett eller flere dyr dere var glade i! Ellen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Iset Skrevet 23. februar 2003 #17 Del Skrevet 23. februar 2003 trøsteklem til deg.... jeg har selv 5 katter, og vet ikke hva jeg skulle gjort dersom en av dem forsvant eller døde.... jeg mistet den kjæreste mest elskede katten jeg har hatt i mai i fjor, Daisy. en nydelig hvit color point. hun ble 11 år, så hun ble iallefall gammel, men det var forferdelig.... hun fikk en nyresykdom som desverre er vanlig blant perserkatter, og hun fikk sprøyten. jeg kose-snakket med henne hele tiden mens hun sovnet inn og holdt henne i "hånden". tror aldri jeg har grått såmye, utenom da pappa døde. uff å miste dyr er nesten verre enn noe annet. jeg håper iallefall jeg får mange gode år sammen med mine kjære 5 katter fremover. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå