Sløve ungdommer

[J.K. Rowling]

Broren min og dama skulle på hyttetur i helgen. De går det siste året på videregående begge to. Jeg var på besøk hos foreldrene mine før de dro, og tradisjonen tro løp mamma etter broder`n og maste om varme gensere etc. Hun spurte også hva de hadde tenkt å spise der oppe. Så kom det fram at både han og dama var blakke, og at de hadde håpet å få penger av foreldrene mine. Og selvsagt tok mamma fram lommeboken. Så spurte hun når de skulle reise.. joda, de dro så fort han kom seg ned til hennes hus.. det tar ti minutter med buss, men han mente at mamma eller pappa skulle kjøre han ned dit. Herregud. Jeg hadde utrolig lyst til å si at om de var så tafatte at de ikke engang greide å skaffe seg mat til hytteturen på egen hånd, da er de ikke voksne nok til å reise på tur alene. Men da hadde nok mamma gjort meg arveløs.

Er det virkelig vanlig at ungdommene er så sløve? Ingen av dem jobber, så de får alt de trenger av foreldrene sine begge to. Og de blir jo ikke mindre tafatte av at de får ting rett opp i hendene på den måten. Egentlig burde vel mamma gitt dem et kneippbrød, en boks leverpostei og en pose tomatsuppe, i stedet for penger.

Jeg hadde forlatt redet på den alderen, og jeg tror ikke mamma bekymret seg det minste for meg, er det en minstemann-ting eller?

Endret 2. februar 2007 av J.K. Rowling

[Gjest Allinara]

Tror ikke det er minste mann ting jeg da.Storesøstra mi er nemlig likedan. Får alt rett i henda, mens jeg har bestandig klart meg selv og flytta hjemmfra som 16-åring.Hun derimot....Hu er over 30 og er fortsatt avhengig av foreldrene våre...Og de er ikke mye bedre som gjør alt for henne.

[brumma*]

Tror det kommer an på ungdommen jeg. Har noen i familien som alltid har vært sånn, selv nå når de bor hjemmefra. Det er ikke minstemann som er verst, ei heller er det vel snakk om "ungdom" lenger... Ringer og sutrer over økonomien (som ikke er noe verre en oss andres...) og hvor vanskelig det blir å komme seg hjem til jul, har ikke råd til ditt og datt, alt er så grusomt.... Og løsningen er selvfølgelig litt lommepenger.

Jeg synes nesten det blir litt komisk jeg. Hyggelig å få lommepenger innimellom (selv som voksen), men den "stakkars meg"-greia (når de jo har det veldig greit) blir bare teit.

[Gjest *Tara*]

Jeg hadde forlatt redet på den alderen, og jeg tror ikke mamma bekymret seg det minste for meg, er det en minstemann-ting eller?

←

Nei, jeg tror det er en Kvinneguide-ting. For de som skriver inn her er bestandig de som har jobbet og greid seg selv fra de var omtrent 7 år - så har brødrene/søstrene vært noen bortskjemte late slamper som har fått alt i hendene fra mor og far .. og aldri giddet ta seg en jobb

[Villemarie]

Dette lukter av sjalusi.

[Liskat]

Tror det kommer an på ungdommen jeg. Har noen i familien som alltid har vært sånn, selv nå når de bor hjemmefra. Det er ikke minstemann som er verst, ei heller er det vel snakk om "ungdom" lenger... Ringer og sutrer over økonomien (som ikke er noe verre en oss andres...) og hvor vanskelig det blir å komme seg hjem til jul, har ikke råd til ditt og datt, alt er så grusomt.... Og løsningen er selvfølgelig litt lommepenger.

Jeg synes nesten det blir litt komisk jeg. Hyggelig å få lommepenger innimellom (selv som voksen), men den "stakkars meg"-greia (når de jo har det veldig greit) blir bare teit.

←

Haha, jeg bruker den på pappa når jeg har dårlig råd *s*

Men det er fordi jeg hater å be om penger, så trenger jeg dem så klager jeg heller over alt jeg ikke har råd til, så ender det alltid med at han setter inn noen kroner

Jeg er også veldig flink til å opplyse pappa om det når mamma har funnet det for godt å gi meg litt penger, og da er han kjapp med å sette inn samme beløpet på kontoen min (skilte foreldre). Dessverre funker ikke denne teknikken motsatt vei.

Men altså, jeg er vel den foreldrene mine har brukt minst penger på i studietiden, så pappa har ikke noe imot å gi meg en 500-lapp innimellom siden broren min stadig vekk plyndret fryseren for kjøtt og slikt, mens jeg bor så langt unna at jeg ikke kan foreta slike eskepedisjoner i boden

[J.K. Rowling]

Dette lukter av sjalusi.

←

Jeg er kjempesjalu Hadde jeg ønsket å snylte på mamma og pappa ville jeg ha bodd der mye lenger enn jeg gjorde. Men jeg synes foreldre bør lære ungene såpass om livet at de er i stand til å stå på egne ben da de er nesten 19 år. Det vil gjøre overgangen til voksenlivet adskillig lettere, og en skulle tro at foreldre ønsket det for sine håpefulle.

[Gjest gjesta]

Tror ikke det er så veldig uvanlig gitt. Jeg har alltid greid meg selv, og min bror er eldre og har ikke gjort det.. Men da jeg begynte på folkehøgskole møtte jeg en del slike folk som var 19 år og aldri hadde tatt i ei vaskemaskin før.. Fordi foreldrene deres alltid gjorde det for de, de visste ikke hvordan man betalte regninger osvosvosv.. Men etter et år hjemmefra tror jeg de fleste ble såpass selvstendige at de ikke ringer hjem til mor for hver minste ting, men noen er det alltid, men de vil være sånn samme hvor gamle de er.. Men jeg skjønner jo de litt og, så hvorfor gidde når andre gjør det for deg?

Som regel er det de som roper høyest som får mest, selv om det ikke alltid er de som har det største behovet..

[Villemarie]

Jeg er kjempesjalu  Hadde jeg ønsket å snylte på mamma og pappa ville jeg ha bodd der mye lenger enn jeg gjorde. Men jeg synes foreldre bør lære ungene såpass om livet at de er i stand til å stå på egne ben da de er nesten 19 år. Det vil gjøre overgangen til voksenlivet adskillig lettere, og en skulle tro at foreldre ønsket det for sine håpefulle.

←

Hade du ikke vært litt småsjalu hadde du neppe irritert deg så mye over det at du faktisk laget en debatt om det. Men det er jo greit nok det. Å være litt småsjalu på et bortskjemt søsken, når man alltid har måttet stå på egne ben selv.

Jeg kjente den irritasjonen selv i fjor, da min lillesøster og hennes mann lånte nesten hundre tusen av vår mor, fordi de ikke hadde råd til å ferdigstille utleieleiligheten i sitt nye hus, men var nødt til å få inn leieinntektene så fort som mulig. Noen mnd etterpå kjøper de seg nytt og fint og dyrt utemøbelent og en sinnsyk dyr gassgrill.

Og så.. Så spør mamma etter den lille tusenlappen jeg lånte av henne, fordi hun måtte kjøpe seg ny vaskemaskin. Selvsagt betalter jeg tilbake, det er ikke det.. Men jeg er altså alenemor og huseier av et oppussingsobjekt og student, og jeg har aldri lånt penger av henne før..

Ja, da ble jeg faktisk litt irritert. Selv om det helt sikkert er smålig av meg.

[J.K. Rowling]

Hade du ikke vært litt småsjalu hadde du neppe irritert deg så mye over det at du faktisk laget en debatt om det. Men det er jo greit nok det. Å være litt småsjalu på et bortskjemt søsken, når man alltid har måttet stå på egne ben selv.

Jeg kjente den irritasjonen selv i fjor, da min lillesøster og hennes mann lånte nesten hundre tusen av vår mor, fordi de ikke hadde råd til å ferdigstille utleieleiligheten i sitt nye hus, men var nødt til å få inn leieinntektene så fort som mulig. Noen mnd etterpå kjøper de seg nytt og fint og dyrt utemøbelent og en sinnsyk dyr gassgrill.

Og så.. Så spør mamma etter den lille tusenlappen jeg lånte av henne, fordi hun måtte kjøpe seg ny vaskemaskin. Selvsagt betalter jeg tilbake, det er ikke det.. Men jeg er altså alenemor og huseier av et oppussingsobjekt og student, og jeg har aldri lånt penger av henne før..

Ja, da ble jeg faktisk litt irritert. Selv om det helt sikkert er smålig av meg.

←

Såpass ja Uten å kjenne dere, selvsagt, vil jeg tro at du som er alene med barn ville trengt hjelpen mer. Merkelig det med utemøbler og slikt, ikke alltid så lett forstå hva folk tenker. Hadde jeg vært bestemor tror jeg at jeg ville ha tenkt på barnebarnet, at h*n ville (indirekte) nytt bedre av litt hjelp enn søsteren din.

Jeg er veldig glad i broren min, lite sjalusi faktisk Men jeg tenker jo på at han skal i militæret om noen måneder, og vil tro at mamma og pappa ikke gjør overgangen så lett. Men kanskje det er det de trenger, å se at han ikke er en liten unge mer. Han er ikke er veldig tøff type, og jeg er redd han kan gå på en smell faktisk, han har ikke merket noe til noen form for ansvar før. Overgangen til voksenlivet kan være tøff for alle, men jeg vil tro det er tøffest for de som har blitt skjermet mye.

[Gjest Kristin_]

Jeg syns en del ungdommer er i overkant sløve ja. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er smålig bortskjemt selv, men jeg FORVENTER aldri at foreldrene mine skal betale for noe som helst. Og nei, jeg hadde ikke spurt foreldrene mine om penger til mat på hytten på avreisedagen. Ikke bare setter det foreldrene mine i en ubehagelig situasjon fordi det blir veldig vanskelig å si nei når det er så kort tid før man reiser, i tillegg er det frekt, for da tar man det som en selvfølge at foreldrene skal gi en penger.

Jeg jobbet heller ikke store deler av vgs, fordi foreldrene mine ville jeg skulle prioritere skolen. Da var det litt selvsagt at jeg fikk penger av dem i stedet, men tok meg etter hvert en jobb for å kunne ha penger jeg kunne disponere uten å gå og måtte spørre og mase hele tiden.

Militæret vil nok gjøre ham godt, med mindre det blir sånn "stakkars gutten vår som er i militæret, da må vi i hvertfall sy puter under armene på ham ellers" :-D

[Gjest Mayamor]

Jeg har en søster som får masse hjelp fra vår mor og sine svigerforeldre. Hun og mannen ble foreldre i ung alder og trengte mer hjelp/økonomisk støtte enn mer modne foreldre. MEN hun har også vært mye syk og har 4 barn.

Svigermor hjelper henne fast en dag i uken med husvask og klesvask. Hun betaler for 50% barnehageplass for minstemann. De to eldste jentene mottar 300 mnd i lommepenger for å holde rommet sitt ryddig. Hun kjøper sportsutstyr og spanderer en kino eller konsert i ny og ne på de to eldste jentene. Dessuten lager hun middag (hvor hun har med seg alle ingredienser ++). I tillegg er de på søndagsmiddag annenhver søndag - fast. Svigerfaren er handyman og stiller mye opp.

Min mor kjører og henter de to eldste jentene på aktiviteter 2 ettermiddager i uken, bretter og stryker klær en ettermiddag i uken, lager middag en dag i uken (hun også har med ingredienser ++), mannen til mamma hogger all veden til dem, barnevakt er hun ofte (slik at søsteren min skal få tatt seg inn) og så er det søndagsmiddag annenhver søndag. I tillegg har de betalt flybillettene til sommerens ferie i deres leilighet i Spania.

På en måte synes jeg at de syr litt puter under armene på dem. På den andre siden: vi klarer oss selv - så hvorfor skal jeg motta så mye hjelp da? Min mor sier at hun er stolt av meg/samboer og alt vi får til, og det gjør meg stolt innvendig...

[Cata]

Hm, tror ikke det er helt uvanlig det du forteller om, nei. Det er vel mer grunn til bekymring hvis liknende ting skjer når broren din er ferdig med vgs og virkelig skal stå på egne ben.

Jeg fikk også sydd en del puter i den alderen, tror jeg, rett og slett fordi det ikke var så vanlig at gymansiaster jobbet da jeg var på den alderen. Ikke var det spesielt lett å få jobb heller.

Men ble veldig mye flinkere til å holde styr på meg og mitt etter at jeg flyttet på hybel da jeg var 19.

[Nabodama]

Såpass ja  Uten å kjenne dere, selvsagt, vil jeg tro at du som er alene med barn ville trengt hjelpen mer. Merkelig det med utemøbler og slikt, ikke alltid så lett forstå hva folk tenker. Hadde jeg vært bestemor tror jeg at jeg ville ha tenkt på barnebarnet, at h*n ville (indirekte) nytt bedre av litt hjelp enn søsteren din.

Jeg er veldig glad i broren min, lite sjalusi faktisk Men jeg tenker jo på at han skal i militæret om noen måneder, og vil tro at mamma og pappa ikke gjør overgangen så lett. Men kanskje det er det de trenger, å se at han ikke er en liten unge mer. Han er ikke er veldig tøff type, og jeg er redd han kan gå på en smell faktisk, han har ikke merket noe til noen form for ansvar før. Overgangen til voksenlivet kan være tøff for alle, men jeg vil tro det er tøffest for de som har blitt skjermet mye.

←

Helt enig med deg i det du sier her, spesielt det på slutten.

Jeg tror også at årsaken til at så mange unge har psykiske problemer, er at de ikke har fått mer ansvar, men har blitt sydd puter på under armene.

Når de da kommer ut i den harde virkeligheten, hvor de møter helt andre forventninger og krav enn de er vant til, møter de veggen, og greier ikke å fungere.

Nå genereliserer jeg her, og det gjelder selvsagt ikke alle.

Forøvrig er det foreldrene som svikter, i og med at de gjør alt for ungdommene, og ikke stiller krav. De gjør ikke jobben sin når det gjelder å oppdra et menneske til å klare seg selv.

[Furstina]

Det bör väl vara en balansgång mellan hur mycket hjälp man ger sina stora och kanske vuxna barn i så att det är en HJÄLP i vardagen och inte en förutsättning för den?

En mor som fortfarande tvättar kläder åt sin 24 årige son som flyttat hemifrån tycker jag gör fel. (hade en pojkvän för flera år sen som utnyttjade sin mamma så...)

Hämta barnbarn på barnehage någon gång, hjälpa till med lite barnpass eller husvask (om någon är sjuk), kanske några kronor till en ny tvättmaskin eller lån av bil när barnens bil är på verkstaden.

Jag tycker dock att många föräldrar borde bli bättre på att se när det är ett tillskott i vardagen, och när barnet bygger sin vardag och ekonomi på föräldrarnas hjälp. För då tycker jag att det har blivit lite fel - på gränsen till utnyttjande. Föräldrarna borde också tänka på forskellsbehandling gentemot andra syskon och inte minst på sig själva! Vad vill DE göra med sin tid och sina pengar. När är det dags att låta barnen ta ansvar för sig själva och sina familjer?

Jag är tacksam för att mormor kunde hjälpa till att hämta på dagis någon eller några gånger i månaden tidigare, men nu går inte det längre (byte av jobb). Då tackade jag tillbaka med att stå för middagen. Tjänster och gentjänster. Hade jag byggt min vardag på att hon hämtade flera gånger i veckan hade det ju varit skönt och bekvämt men då binder jag ju också upp HENNES liv som vuxen människa.

[Gjest Luci]

Jeg må innrømme at jeg sikkert er litt bortskjemt. Jeg vet at jeg alltid kan regne med mine foreldre om ting skulle bli vanskelig, men jeg prøver jo så godt jeg kan å ikke snylte på de.

De kan godt stikke i meg noen lapper om de har litt ekstra, og dette irriterer (spesielt søstrene mine) seg grønne over. Jeg er ganske atpåklatt. 20 år, og min nærmeste søster runder øyeblikk 30.

Det går ikke en dag uten at jeg får høre hvor bortskjemt og ødelagt jeg er, men fakta er at de ble behandlet akkurat likt som meg når de var på min alder. Og de klarer på en merkelig måte å overse hvor mye foreldrene våre har stilt opp som hushjelp, barnevakt, avlastning, etc, etter de fikk familier. Det er ikke mange som har det like lett som de, for de har alltid noen som stiller opp.

Dette har jo ikke jeg, siden jeg ikke har familie. Og når jeg får det tror jeg mine foreldre er litt for gamle til å være gratisbarnehage. Og de er dessuten ferdig med et barnekull, og det er urettferdig at de må ha ansvar for en genrasjon til.

Har kanskje litt dårlig samvittighet for å få økonomisk hjelp av foreldrene mine i blandt, men har det slett ikke ovenfor søstrene mine. Og det provoserer de bare mer..

[Kaffeavtalen]

Jeg har vært heldig og hatt en mor som har stilt opp og hentet i bhg/SFO og laget middag til jeg har kommet hjem i perioder. Men jeg har virkelig ikke tatt dette for gitt, og vært utrolig takknemlig for det hun har gjort for oss. At hun da har spist mat hos oss mener jeg er både rett og rimelig.

Men vi har aldri spurt verken foreldre eller svigerforeldre om penger etter at vi stiftet familie, og det synes jeg heller ikke vi skal . Hvis vi ikke klarer oss på det som kommer inn er det vårt ansvar, og ikke våre foreldre.

At enkelet ungdommer er sløve er det ingen tvil om. Min mann har jobbet med lærlinger i mange år,og han er i perioder rimelig frustrert. Mange av ungdommene som kommer til arbeidsplassen er verken interessert i å lære, eller tilpasse seg det minste. De er totalt hjelpeløse, og klarer ikke å tenke selv, men forventer å bli kommandert, og da kan de til nød gjøre det de blir satt til. Det er dessverre alt for sjelden at lærlingen er ivrig etter å lære og gjøre et godt inntrykk. De er nok dessverre bprtsjemte hjemmefra med at de ikke trenger å gjøre noe, og det tar de med seg inn i arbeidslivet

[Hobgoblin]

Broren din er kanskje både litt frekk, litt sløv og litt bortskjemt?

Var (og er) bortskjemt selv, men har heller aldri forventet penger og hjelp - men blir glad når jeg får! Hadde følt meg veldig frekk hvis jeg hadde spurt etter penger og hjelp, fordi jeg synes det er annerledes med hjelp og gaver som gis fritt.

Siden jeg er lillesøster, er jeg enig med Luci. Min storesøster har en tendens til å glemme hvor mye hjelp hun har fått. Ergo er jeg en bortskjemt drittunge (på 29 år), fordi mine nå pensjonerte foreldre har hjulpet oss med oppussing og flytting i tilsammen 3 dager. Selv brukte hun regelbundet opp studielånet innen oktober da hun var student, og forventet å få underhold og flybillett hjem til jul. Slik har aldri jeg gjort. Storesøsken er rare... :klø:

[Gjest niomi]

Jeg er veldig glad i broren min, lite sjalusi faktisk Men jeg tenker jo på at han skal i militæret om noen måneder, og vil tro at mamma og pappa ikke gjør overgangen så lett. Men kanskje det er det de trenger, å se at han ikke er en liten unge mer. Han er ikke er veldig tøff type, og jeg er redd han kan gå på en smell faktisk, han har ikke merket noe til noen form for ansvar før. Overgangen til voksenlivet kan være tøff for alle, men jeg vil tro det er tøffest for de som har blitt skjermet mye.

←

Hehe, bruttern er i militæret nå, og vet du hvilken sang som ble spilt høyt hver eneste kveld de første ukene på fellesrommet til kompaniet hans? Jo den Nordstoga-sangen om "eg lengter heim te mor!"

Bruttern er attpåklatt de luxe, og har nok fått ting enklere enn meg. Men det er helt greit, det. Og han innrømmer gladelig at han har kjempegodt av året i forsen før han flytter for seg for å studere, for de har strenge regler, men må allikevel klare seg selv.

Endret 5. februar 2007 av niomi