Guttevenner, er det mulig?

[Eowyn]

Jeg har mange guttevenner jeg, som er skikkelig gode venner. Har aldri opplevd at de prøver seg på noe mer enn de bør! Og de er noen av de beste vennene jeg har hatt, så jeg vil ikke dra alle guttene under en kam med å si at noen guttevenner er alltid ute etter noe mer. Har aldri opplevd det selv, men har venninner av meg som er blitt skikkelig "lurt". Men jeg har ikke noe vondt å si om mine venner, de er supre!

[koldbruna]

Har også guttevenner...faktisk den beste vennen min er den beste vennen til min mann.Vi ler,gråter og har det kjempe moro sammen.

Og min venns kjæreste er også ei god venninne.

Så det går ann å ha både gutter og jenter som venner.

koldbruna

[Englepusen]

Hyggelig å se at så mange får det til.

Tror ikke jeg er så fryktelig jentete akkurat, heller det motsatte.

Snakker veldig godt med gutter jeg, syns det er vanskeligere å snakke med jenter faktisk.

Kanskje jeg er for utydelig eller noe...de tror kanskje jeg flørter når jeg ikke gjør det eller noe i den dur?

Var fryktelig asosial i yngre år, det var meg og bøkene mine, så jeg føler egentlig at jeg henger litt etter..tar ikke små hint og aner ikke hvordan man flørter.

Godt mannfolka finner meg da

[Madison]

Hadde flere guttevenner før enn nå.. har litt med at jeg etterhvert fikk meg kjæreste..

men mest pga at det ofte ble til at de ønsket mer..

altfor ofte..

orker ikke vennskap med "mas"..venner vet hvor de har meg hen..

Har noen igjen da.. :D man kan aldri si alle :D

Gutter å ofte lettere å prate med! Så rett fram, det er deilig.

Men noen bestekompis, det har jeg ikke lenger:(

[Murvel]

Jeg har mange guttevenner. Har alltid hatt det.

Fikk en del kommentarer den gangen jeg delte leilighet med fire gutter..... Hadde aldri overlevd å delt med fire jenter. Gutta er litt enklere å ha med å gjøre :smile:

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg har en del guttevenner, det går helt fint med de fleste, andre går det ikke like greit med. En av mine beste guttevenner begynte å like meg litt for godt, og sånt får meg til å føle meg ille til mote. Måtte ta det opp med han, og etter det fungerte ikke vennskapet lenger :cry:

[Willow]

Klart at jenter kan ha guttevenner og omvendt! Har masse guttevenner selv jeg, og om sant skal sies er det noen ganger å foretrekke faktisk. Man slipper f.eks å bekymre seg for alle disse hormonene vet dere Er jo aldri DEN gangen i mnd hos mannfolka

[Gjest Kira]

Jeg har også flere guttevenner enn jentevenner. Men de fleste av jentevennene mine er "guttete" ... Vet ikke egentlig ... Holder ikke ut med sånne som fniser og "baksnakker" hele tiden, og MÅ sladre om ALT.

Nei, guttevenner må til!

[Veslejenta]

Bestekameraten min er gutt! Jeg har flest guttvenner. Jeg syns det enklere å prate med enn jenter, og jeg har det ofte mye morsommere med gutter. Kanskje fordi jeg får utløp for min litt råe humor da. Jeg har aldri vært i en typisk venninnegjeng. Jeg har par gode venninner som jeg har kjent i mange år. Disse kan jeg prate med alt om. Det kan være vanskelig å komme inn på meg, så kan hende det er derfor jeg ikke har så mange venninner.

Det som er viktig med guttevenner er å ha klare grenser. Hvis jeg blir kjent med en ny gutt, så nevner jeg kjæresten min, i en bisetning eller noe, forholdsvis tidlig. Dette gjør at gutten vet hvor han står med en gang. Alle guttevennene min vet at jeg aldri kunne tenke meg å være utro, dette gjør at vi kan småflørte mens vi begge vet at det er vennskapelig. Jeg vet at enkelte av guttevennene mine har blitt / vært forelska i meg, men da kutter jeg ned på venneflørtinga men samtidig opprettholder det gode vennskapet. Så lenge det har vært uproblematisk for dem, så har jeg ikke sett noe galt i det.

Er glad i guttevennene mine jeg!

[Gjest Anonymous]

Jeg har alltid ment det at gutter er lettere å ha med å gjøre enn jenter. Så absolutt. Og en tid hadde jeg masse mere guttevenner enn jentevenner. Men så gikk det en stund, og så oppdaget jeg etterhvert at en etter en ønsket noe mer av meg enn bare vennskap. Og nå sitter jeg igjen med ingen av dem som venner mer Har kanskje en igjen. Han prøvde seg en gang, men det nyttet ikke. Det er noen år siden, og han er nå fortsatt her. Men jeg merker på han at det er mer han vil, selv om han prøver å skjule det. Jeg overser. Orker ikke ta det opp med han. Tungvint

[Gjest Hilde K S]

Før - i tenårene synets jeg at det ikke var noe problem å ha guttevenner. Jeg tror det blir vanskeligere og vanskeligere etterhvert. Hadde ikke syntes det var hyggelig dersom min mann hadde kommet hjem og sagt " du, jeg traff den hyggelige dama på et møte i dag. Vi skal gå og se Matrix 2 sammen"

Kanskje er jeg urimelig og kanskje ville jeg reagert annerledes om det hadde skjedd. Vi har jo venner som er i par, men det er kanskje annerledes og trygt på en måte ?

Ellers så har man jo virkelig gode kolleger av det motsatte kjønn både jeg og min mann og det er problemfritt.

Spennende tema dette, Englepusen. Kjente det kunne bli litt problematisk med mannlige "husvenner" av meg og ikke min mann. Huff, denne sjalusien sniker seg innom av og til.