Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #1 Skrevet 2. februar 2007 Jeg er anonym jeg nå... litt redd for å utlevere meg her inne Har hatt et forhold til en flott fyr i et par mnd... og vi har vært veldig ærlige med hverandre hele veien, han har sagt at han ikke er sikker på om han er klar for et fast forhold. Til å begynne med var jo det helt ok; for det var jeg ikke sikker på selv heller. Men nå merker jeg at jeg begynner å få følelser for han, og at jeg vil ha noe mer... ikke nødvendigvis at vi skal bli kjempeseriøse, men iallefall at vi skal være mer sammen, og mer... ja mer som kjærester da for å si det rett ut. Om vi passer sammen vet jeg ikke ennå... men har vel lyst til å finne det ut da. Vi har snakket litt løst rundt det, og han sier vel at han ikke er klar for å ta det videre akkurat nå. Om han kommer til å bli det - vel hvem vet. Personlig så tror jeg vel ikke det, hvis han ikke gjør det nå. Selv sier at han er usikker på det. Magefølelsen min sier at jeg må bryte med han. Men vanskelig er det, å gi slipp for vi har det veldig fint sammen. Spørsmålet mitt er vel egentlig... hadde du klart å fortsette forholdet, når sannsynligheten for at det blir noe mer er lik null... og når du egentlig ønsker noe mer? Jeg er ikke den som klarer å være "åpen" og date andre samtidig... det er ikke noe for meg...
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #2 Skrevet 2. februar 2007 TS her... det jeg mente på slutten med å fortsette; ha dette som et midlertidig forhold en stund, til man evt finner uta at det ikke fungerer i det hele tatt, eller til man møter noen andre man virkelig har lyst til å treffe...? Høres litt teit ut egentlig, men håper dere skjønner... er ikke like flink til å forklare:) Jg er ingen fjortis altså; slutten av 20 årene.
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #3 Skrevet 2. februar 2007 Jeg skjønner veldig godt hva du mener... Har vært i samme situasjon selv. Det JEG vil anbefale deg...er å passe deg veldig. Om det er sånn at du mer og mer kjenner at du har dypere følelser for ham og at du ønsker deg mer, samtidig som han sier han ikke vil mer nå.. Da rygger du. Det fører sjelden noe godt med seg når en vil mer fra starten av. Som du selv sier, om han ikke vil mer nå, da er det mindre sjangser for at han vil noe mer siden og. Og OM han bestemmer seg for å satse mer på dere, da vil det at du tar litt avstand bare hjelpe på den avgjørelsen tror jeg. Det er veldig vanskelig å ta avstand/avslutte når man egentlig bare vil ha mer Men man sparer seg virkelig endel smerte om man klarer å trekke seg ut i tide. En ting kan jeg love deg, om du fortsetter og graver deg dypere..blir det bare desto vondere og vanskeligere siden. Lykke til!
Gjest TsS Skrevet 2. februar 2007 #4 Skrevet 2. februar 2007 Veldig uenig med innlegg over... Sånn var dfet meg og kjæresten i begynnelsen også.. Jeg "trakk" meg litt unna.. Vi fant på masse sammen, og vi hadde sex. (skal sies at vi har vært venner i ganske mange år da) Men han hadde aldri vært inne i noe seriøst, og var veeldig usikker.. Men tre måneder etter så gikk vi hånd-i-hånd
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #5 Skrevet 2. februar 2007 Jeg er anonym jeg nå... litt redd for å utlevere meg her inne Magefølelsen min sier at jeg må bryte med han. Men vanskelig er det, å gi slipp for vi har det veldig fint sammen. Spørsmålet mitt er vel egentlig... hadde du klart å fortsette forholdet, når sannsynligheten for at det blir noe mer er lik null... og når du egentlig ønsker noe mer? Jeg er ikke den som klarer å være "åpen" og date andre samtidig... det er ikke noe for meg... ← Hvorfor gi slipp på han når dere har det fint sammens? Hvordan kan du si at sannsynligheten for at det blir noe mer er lik null, hvis han snur og finner ut at han har lyst til og prøve videre, hva da? Hvorfor skal du date andre når du ikke er ferdig med han ennu? Man er bestandig litt usikker til og begynne i et forhold.....det kan jeg fortelle deg. Jeg syns du skal stå på og gjøre det DU kan for og få han tilbake, hvis det er det du ønsker.
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #6 Skrevet 2. februar 2007 Hvorfor gi slipp på han når dere har det fint sammens? Hvordan kan du si at sannsynligheten for at det blir noe mer er lik null, hvis han snur og finner ut at han har lyst til og prøve videre, hva da? Hvorfor skal du date andre når du ikke er ferdig med han ennu? Man er bestandig litt usikker til og begynne med i et forhold.....det kan jeg fortelle deg. Jeg syns du skal stå på og gjøre det DU kan for og få han tilbake, hvis det er det du ønsker. ←
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #7 Skrevet 2. februar 2007 Oi mange motstridende råd TS her... jeg er vel litt skeptisk.. har blitt veldig såret før nemlig. En tilleggsopplysning er kanskje nødvendig... jeg har et barn fra før; og tror kanskje han synes det er litt problematisk. Mulig det finnes en sjangse for at han snur... men jeg er sånn at om jeg ikke er forelsket etter en kort stund; blir jeg det heller ikke. Men det betyr jo ikke at han er sånn. Åh så vanskelig da! Til deg over, som erfarte at han snudde... hvordan gikk det til da?
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #8 Skrevet 2. februar 2007 Jeg er ikke den som klarer å være "åpen" og date andre samtidig... det er ikke noe for meg... ← Hei! Hva mer er det du ønsker i forholdet ditt med han....og en annen ting, gå aldri og date noen andre når du ennu ikke er ferdig med denne personen, det gjør bare sitt til at du blir den store taperen til slutt.
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #9 Skrevet 2. februar 2007 Hei! Jeg hadde det også slik som deg i begynnelsen. Faktisk de første 4 månedene. Han hadde bare vært singel i et halvt år etter det ble slutt med ham og ekskona. Han var ikke klar for å slå seg til ro, men så synes han det var for "interessant" til å bare la det gå forbi. Men jeg som hadde vært singel i 1 1/2 år og også var separert, var klar til å slå meg til ro. Men denne her uvissheten holdt på å gjøre meg gal. Jeg var egentlig storforelsket,men det gjorde så vondt når ikke han var like ivrig som meg. Tilslutt satte jeg hardt mot hardt. Jeg ga beskjed om at dette ville jeg ikke mer. Hvis ikke han begynte å gi mer av seg selv og se på oss som et potensielt par i fremtiden, fikk det bare være. Egentlig var jeg kjempenervøs for hans reaksjon, gråt litt for meg selv og følte skikkelig kjærlighetssorg. Han ble litt overrasket, men forstod meg godt. Etterpå holdt jeg meg på avstand, tok ikke kontakt og gjorde meg vel kanskje litt kostbar. Men det funka virkelig! Han fikk litt panikk, trodde han hadde mistet meg nå, og at nå hadde han forspilt sin sjanse. Han fikk tenkt seg om og kjente at han ikke ville miste meg, at han hadde mer følelser for meg enn han trodde selv. Men som sagt, han trodde det var forsent, og sendte meg en så fin lang mail hvor han åpnet seg skikkelig....fortalte hva jeg betydde for ham, at han ikke hadde hatt det så godt som dette på lenge osv. Etterpå snakket vi sammen, definerte skikkelig hva vi la i ordene "å ikke være klar" enda, og fant ut at vi skulle fortsette forholdet vårt Vi hadde tydeligvis litt ulikt definisjon på det område. Han var ikke klar for å flytte sammen kjapt og bare hvære oss hele tiden. Det er jo ikke jeg heller, så vi fant vel ut at vi begge hadde likt synspunkt om fremtiden. Vi er begge separerte, lært av erfaringer og vil ikke gjøre ting forhastet. Nå et halvt år senere går alt bare så bra!! Vi tenker fremover, planlegger ting sammen, men har ennå litt "fritid" på hver vår kant. Noe vi trives veldig godt med. Mitt forslag til deg TS; finn ut hva han mener med "å ikke være klar for". Kanskje han også mener slik som min; å slå seg helt til ro med, bare være med dama hele tiden, flytte sammen, ikke kunne være med gutta når han vil osv. Kanskje dere også finner ut at dere egentlig mener og vil det samme... Håper det! Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #10 Skrevet 2. februar 2007 Hei! Hva mer er det du ønsker i forholdet ditt med han....og en annen ting, gå aldri og date noen andre når du ennu ikke er ferdig med denne personen, det gjør bare sitt til at du blir den store taperen til slutt. ← TS her... Det jeg ønsker er vel å bli en litt større del av livet hans. Når vi er sammen er alt bare topp; han gir meg masse, og kan ikke ønske meg mer Men å treffes en kveld i uka, kanskje sjeldnere, og det kun "etter mørkets frembrudd" he he, og på en måte ikke være en prioritet... vel jeg ønsker litt mer av alt da kan du si. Jeg blir jo skuffet når vi ikke kan treffes... når han er opptatt med andre ting. Det i seg selv er jo ikke noe negativt; at han har mange jern i ilden. Men vil jo gjerne føle at han setter av tid til meg fordi han ønsker det. Når han da ikke gjør det, sier det seg vel egentlig selv? Jeg føler vel at jeg på en måte er på grensa; bryter jeg ut nå, klarer jeg meg fint, selv om det er trist... venter jeg en mnd eller to... ja da får jeg sikkert hjertet mitt knust igjen Hvorfor er alltid kjærligheten så komplisert da?
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #11 Skrevet 2. februar 2007 TS her... Jeg føler vel at jeg på en måte er på grensa; bryter jeg ut nå, klarer jeg meg fint, selv om det er trist... venter jeg en mnd eller to... ja da får jeg sikkert hjertet mitt knust igjen Hvorfor er alltid kjærligheten så komplisert da? ← Jeg ville ha stått på....den som intet våger, intet vinner Kjærlighete er komplisert, men hvis 2 finner lykken og den til slutt klaffer...da trur jeg dere får det fint sammens.
Liskat Skrevet 2. februar 2007 #12 Skrevet 2. februar 2007 TS her... Det jeg ønsker er vel å bli en litt større del av livet hans. Når vi er sammen er alt bare topp; han gir meg masse, og kan ikke ønske meg mer Men å treffes en kveld i uka, kanskje sjeldnere, og det kun "etter mørkets frembrudd" he he, og på en måte ikke være en prioritet... vel jeg ønsker litt mer av alt da kan du si. Jeg blir jo skuffet når vi ikke kan treffes... når han er opptatt med andre ting. Det i seg selv er jo ikke noe negativt; at han har mange jern i ilden. Men vil jo gjerne føle at han setter av tid til meg fordi han ønsker det. Når han da ikke gjør det, sier det seg vel egentlig selv? Jeg føler vel at jeg på en måte er på grensa; bryter jeg ut nå, klarer jeg meg fint, selv om det er trist... venter jeg en mnd eller to... ja da får jeg sikkert hjertet mitt knust igjen Hvorfor er alltid kjærligheten så komplisert da? ← Det der høres akkurat ut som han jeg datet i fjor vår. Veldig fine dater når vi var sammen, men han hadde stadig andre ting på gang, skulle jeg treffe han måtte jeg booke han en uke i forveien og så minne han på det flere ganger (for gjorde jeg ikke det var avtalen glemt rimelig kjapt). Men forelsket var han, det merket jeg. Men så når ting begynte å så smått bli litt alvorlig kom han i tvil, klarte ikke helt å bestemme seg. Og så fant til slutt ut at han ikke ville bli sammen _nå_, men ville ikke utelukke at han kanskje ville det senere. Siden jeg likte han veldig godt klarte jeg selvsagt ikke å miste håpet, selv om jeg prøvde å bare være venner. Og selv som bare venner klarte han å gi meg signaler som jeg alltid tolker som interesse/flørt, noe som ikke akkurat gjorde det bedre. Mitt råd: trekk deg unna. Vil han ha deg, så kommer han tilbake. Det er viktig at du tenker på deg selv og ikke venter og venter på at han skal bestemme seg. Det er ikke noe gøy å gå på gress. Og så lenge han trives slik ting er nå så kan det ta LANG tid før han går videre, kanskje skjer det aldri. I mellomtiden lider du. Så ja, trekk deg unna nå, ikke gi han sex, ikke flørt. Bare vær venn (om dere skal ha kontakt). For hvis han liker deg godt nok så bestemmer han seg rimelig kjapt når han merker at han er i ferd med å miste deg. Og kommer han ikke, så er han ikke verdt å bruke flere måneder på å bli ferdig med følelsene for han når du endelig finner ut at det faktisk ikke er noe fremtid i dette.
Villemarie Skrevet 4. februar 2007 #13 Skrevet 4. februar 2007 Jeg er anonym jeg nå... litt redd for å utlevere meg her inne Har hatt et forhold til en flott fyr i et par mnd... og vi har vært veldig ærlige med hverandre hele veien, han har sagt at han ikke er sikker på om han er klar for et fast forhold. Til å begynne med var jo det helt ok; for det var jeg ikke sikker på selv heller. Men nå merker jeg at jeg begynner å få følelser for han, og at jeg vil ha noe mer... ikke nødvendigvis at vi skal bli kjempeseriøse, men iallefall at vi skal være mer sammen, og mer... ja mer som kjærester da for å si det rett ut. Om vi passer sammen vet jeg ikke ennå... men har vel lyst til å finne det ut da. Vi har snakket litt løst rundt det, og han sier vel at han ikke er klar for å ta det videre akkurat nå. Om han kommer til å bli det - vel hvem vet. Personlig så tror jeg vel ikke det, hvis han ikke gjør det nå. Selv sier at han er usikker på det. Magefølelsen min sier at jeg må bryte med han. Men vanskelig er det, å gi slipp for vi har det veldig fint sammen. Spørsmålet mitt er vel egentlig... hadde du klart å fortsette forholdet, når sannsynligheten for at det blir noe mer er lik null... og når du egentlig ønsker noe mer? Jeg er ikke den som klarer å være "åpen" og date andre samtidig... det er ikke noe for meg... ← Dropp fyren før han dropper deg og du blir knust. Behold litt selvrespekt. Ja, jeg er farget av min egen erfaring her, men jeg vet bare hvor grusomt det er å håpe og vente på noe som man egentlig vet aldri vil skje. Jeg holdt på slik i ett år. Vi hadde det jo så bra sammen. Sexen var så god. Vi lo mye. Klinte mye. Klarte ikke holde hendene vekk fra hverandre. Joda, kjemien var der så absolutt. Og han ringte selvsagt alltid i fylla og var så fortvilet fordi han likte meg såååå godt.. "Hva er det du gjør med meg?" sa han.. Og i løpet av nesten ett år kom vi ingen vei. Den siste gangen vi var sammen var det samme regla om igjen, men da morgenen kom innså jeg at nok var nok. Og da han skulle dra bare kikket jeg på han og smilte og sa hadet, istedet for å kose og klemme og spørre når vi kunne treffes igjen. Neste gang han kontaktet meg og lurte på om vi skulle treffes sa jeg at jeg ikke lenger hadde lyst til å være en man bare bruker tid på når man vil ha sex og kos og at jeg fortjener mer. Jeg merket at han ble lei seg, men jeg var ferdig med han. I tiden etterpå kontaktet han meg ofte (selvsagt bare når han var full, det var liksom hans varemerke, fodi han ikke våget å snakke med damer om følelser om han ikke hadde noe innabords). Ville så gjerne treffe meg. Var lei for at han hadde ødelagt alt. Savnet å holde rundt meg. Siste gangen jeg hørte fra han visste han at jeg hadde fått meg kjæreste. Kunne han ikke få komme å holde rundt meg en siste gang, da? Han savnet det sånn, og ville såååå gjerne få "oppleve" meg en siste gang. "Jeg føkket til alt, og nå har du funnet deg en det ikke bare er surr med, sånn som med meg".. Det tok meg nesten ett år å innse at han aldri ville få bestemt seg, og at han ikke ville få en aha-oppdagelse om at jeg var kvinnen i hans liv. Hans tap, rett og slett. Jeg gikk videre, og hva fikk jeg? En mann som faktisk vil ha meg like mye som jeg vil ha han. Jeg tror du uansett har mye å vinne på om du spillert hard to get en stund. Kanskje det gir han litt tid til å finne ut at han savner deg, eller ikke.
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2007 #14 Skrevet 4. februar 2007 Dropp fyren før han dropper deg og du blir knust. Behold litt selvrespekt. Ja, jeg er farget av min egen erfaring her, men jeg vet bare hvor grusomt det er å håpe og vente på noe som man egentlig vet aldri vil skje. Jeg holdt på slik i ett år. Vi hadde det jo så bra sammen. Sexen var så god. Vi lo mye. Klinte mye. Klarte ikke holde hendene vekk fra hverandre. Joda, kjemien var der så absolutt. Og han ringte selvsagt alltid i fylla og var så fortvilet fordi han likte meg såååå godt.. "Hva er det du gjør med meg?" sa han.. Og i løpet av nesten ett år kom vi ingen vei. Den siste gangen vi var sammen var det samme regla om igjen, men da morgenen kom innså jeg at nok var nok. Og da han skulle dra bare kikket jeg på han og smilte og sa hadet, istedet for å kose og klemme og spørre når vi kunne treffes igjen. Neste gang han kontaktet meg og lurte på om vi skulle treffes sa jeg at jeg ikke lenger hadde lyst til å være en man bare bruker tid på når man vil ha sex og kos og at jeg fortjener mer. Jeg merket at han ble lei seg, men jeg var ferdig med han. I tiden etterpå kontaktet han meg ofte (selvsagt bare når han var full, det var liksom hans varemerke, fodi han ikke våget å snakke med damer om følelser om han ikke hadde noe innabords). Ville så gjerne treffe meg. Var lei for at han hadde ødelagt alt. Savnet å holde rundt meg. Siste gangen jeg hørte fra han visste han at jeg hadde fått meg kjæreste. Kunne han ikke få komme å holde rundt meg en siste gang, da? Han savnet det sånn, og ville såååå gjerne få "oppleve" meg en siste gang. "Jeg føkket til alt, og nå har du funnet deg en det ikke bare er surr med, sånn som med meg".. Det tok meg nesten ett år å innse at han aldri ville få bestemt seg, og at han ikke ville få en aha-oppdagelse om at jeg var kvinnen i hans liv. Hans tap, rett og slett. Jeg gikk videre, og hva fikk jeg? En mann som faktisk vil ha meg like mye som jeg vil ha han. Jeg tror du uansett har mye å vinne på om du spillert hard to get en stund. Kanskje det gir han litt tid til å finne ut at han savner deg, eller ikke. ←
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2007 #15 Skrevet 4. februar 2007 Problemet og hva kun et fåtall her inne forstår (intelligens?) er at ingen forhold er noen gang like og dine egne erfaringer med en helt annen person enn den det skrives om fra andre enn deg selv har ingen noen bakgrunn til å kunne fortelle noe som helst.
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2007 #16 Skrevet 4. februar 2007 Problemet og hva kun et fåtall her inne forstår (intelligens?) er at ingen forhold er noen gang like og dine egne erfaringer med en helt annen person enn den det skrives om fra andre enn deg selv har ingen noen bakgrunn til å kunne fortelle noe som helst. ← Såpass ja. Det er ikke et spørsmål om mangel på intelligens om man antar noe, eller kommer med en slutning som er ens egen. Trådstarter SPØR hva andre tror, hva man tror vil ALLTID være et produkt av ens egne erfaringer! Men du har kanskje ikke lest så mye psykologi Desto flere konklusjoner trådstarter får, desto bedre er det etter mitt syn. Så må HUN gå i seg selv og kjenne etter hva som høres logisk ut.
Villemarie Skrevet 4. februar 2007 #17 Skrevet 4. februar 2007 Problemet og hva kun et fåtall her inne forstår (intelligens?) er at ingen forhold er noen gang like og dine egne erfaringer med en helt annen person enn den det skrives om fra andre enn deg selv har ingen noen bakgrunn til å kunne fortelle noe som helst. ← Åjoda, det finnes mange forhold som er ganske like. Hvilken planet lever du på? At mange unge menn/kvinner kvier seg for forpliktelse er ikke akkurat noe nytt. At de syns det er greit så lenge de kan være så lite/mye invilvert som de selv ønsker er ikke noe nytt. At mange unge kvinner/menn ender med å bli såret av dette, fordi de ønsker noe mer enn den andre er villig til å gi, er heller ikke noe nytt. Å lytte til andres erfaringer er ikke så innmari dumt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå