Gjest Gjest5 Skrevet 2. februar 2007 #1 Skrevet 2. februar 2007 Når kjæresten min gjennom to år kysser eller tar på meg stivner jeg til. Jeg forsøker å nyte det, men det er noe i meg som synes det er forferdelig. Jeg aner ikke hva dette kommer av... Er så fortvilet Fram til ett år siden hadde vi det veldig bra på denne måten og, men nå har alt snudd. Jeg klarer overhodet ikke å se hva som har skjedd som skal ha ført til denne forandringen. Det virker som dette ligger hos meg da jeg har opplevd dette to ganger før i tidligere forhold også... Der skjedde akkurat det samme. Noen som har en anelse hva dette dreier seg om... Det gjør meg så uendelig trist for jeg elsker han virkelig.
Gjest Pax Skrevet 2. februar 2007 #2 Skrevet 2. februar 2007 Kanskje du bare ikke er noen kysseperson?
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #3 Skrevet 2. februar 2007 Du er nok ikke glad i ham lenger. Du tror nok du er det, men det er bare ønsketenkning. Ingen synes plutselig det forferdelig å kysse noen man elsker. Men nå kommer vel snart alle kvinnfolka og skal tolke dette opp i mente og før du vet ordet av det har du vært utsatt for seksuelle overgrep som du har fortrengt og gud vet hva. Eller at du skal fortelle ham det. Fint for ham å få høre at du stivner til og synes det er fælt når han kysser deg. Nei, vær æerlig mot deg selv og ham - og gjør det slutt!
Gjest niomi Skrevet 2. februar 2007 #4 Skrevet 2. februar 2007 Enig med -gjest-. Hadde det slik jeg, også, på slutten av mitt første langvarige forhold. Og på slutten av mitt forrige samboerskap. Ble fysisk uvel av fysisk kontakt med de.
Gjest TsS Skrevet 2. februar 2007 #5 Skrevet 2. februar 2007 Når kjæresten min gjennom to år kysser eller tar på meg stivner jeg til. Jeg forsøker å nyte det, men det er noe i meg som synes det er forferdelig. Jeg aner ikke hva dette kommer av... Er så fortvilet Fram til ett år siden hadde vi det veldig bra på denne måten og, men nå har alt snudd. Jeg klarer overhodet ikke å se hva som har skjedd som skal ha ført til denne forandringen. Det virker som dette ligger hos meg da jeg har opplevd dette to ganger før i tidligere forhold også... Der skjedde akkurat det samme. Noen som har en anelse hva dette dreier seg om... Det gjør meg så uendelig trist for jeg elsker han virkelig. ← Uff.. så trist.. Sikkert kjempeteit forslag, men hav med å skru av lyset når dere ligger i sengen? Og prøve å kysse han da? Da ser du ingenting, men kun følelser som vil gi utløp. Og forhåpentligvis klarer han å overbevise deg? Jeg liker best å kline/kysse med sambo bår vi igger i senga i møket.. Ikke spør meg hvorofr, men sikekrt fordi jeg kjenenr følelsene i kroppen så godt
Gjest Pax Skrevet 2. februar 2007 #6 Skrevet 2. februar 2007 Dette var da krisemaksimering? Hvordan er det med annen type kroppskontakt? Sex? Hvis det er som før, seg jeg ingen grunn til beskymring. Jeg er ingen kysseperson selv, liker ikke tungekyss, men vanlig nuss går fint. Vet ikke hvorfor det er slik, men slik er det. Har ingenting med hvor mye/lite/ikke forelsket jeg er.
Gjest niomi Skrevet 2. februar 2007 #7 Skrevet 2. februar 2007 Succubus: TS sier i startinnlegget at hun også fryser når kjæresten tar i henne... Derav "krisemaksimeringen".
Gjest Pax Skrevet 2. februar 2007 #8 Skrevet 2. februar 2007 Succubus: TS sier i startinnlegget at hun også fryser når kjæresten tar i henne... Derav "krisemaksimeringen". ← Leste det, ja. Men vi vet ikke hvorfor hun fryser. Om hun ikke liker kyssing, kan det være grunn nok til å fryse til.
Lilith Skrevet 2. februar 2007 #9 Skrevet 2. februar 2007 (endret) Jeg synes også det er mye krisemaksimering. TS stivner når kjæresten kysser eller tar på henne, men sier også at hun elsker ham. Er enig med Succubus her, ingen grunn til å dømme forholdet nord og ned pga dette - i hvert fall ikke ennå TS - i de to andre forholdene hvor du opplevde det samme, hvor lenge etter tok forholdene slutt? Kan du se noen grunn til hvorfor du 'stivnet' i disse tidligere forholdene? Endret 2. februar 2007 av Lilith
Gjest Gjest5 Skrevet 4. februar 2007 #10 Skrevet 4. februar 2007 Jeg elsker han virkelig så problemet er ikke denne gangen at følesene har kjølnet. Jeg hadde tidlig fast forhold og debuterte også seksuelt tidlig (13-14 år) i dette forholdet. Det var ikke bare heldig da jeg ikke satt grenser og lot han gjøre som han ville med meg. Det innbar mange samleier som var smertefulle og nedverdigende for meg. Jeg tvang meg ofte til å ha sex selv om jeg egentlig absolutt ikke ville. Veit ikke om dette fortsatt kan ha innvirkning på meg selv om dette er mange år siden... Min nåværende kjæreste er en god gutt som jeg ser for meg selv være sammen med i mange mange år fordi jeg elsker han over alt og jeg føler det er gjensidig! Men dette er virkelig problematisk for meg fordi jeg savner det fysiske som jeg før satt så uendelig stor pris på. Det verste er når vi er midt i et forspill og jeg er tent som bare det... da kan det plutselig slå om og jeg blir uvel og stiv og ender enten med å avbryte det hele (naturligvis til hans forbauselse, men han viser stor forståelse og har aldri vært ufin mot meg på noen måte når dette har skjedd) eller fortsetter for å tilfredsstille han. Det mest frustrerende er at jeg ikke klarer å sette fingeren på hva det er som skjer i hodet mitt når det plutselig snur...
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 10. februar 2009 #11 Skrevet 10. februar 2009 Jeg elsker han virkelig så problemet er ikke denne gangen at følesene har kjølnet. Jeg hadde tidlig fast forhold og debuterte også seksuelt tidlig (13-14 år) i dette forholdet. Det var ikke bare heldig da jeg ikke satt grenser og lot han gjøre som han ville med meg. Det innbar mange samleier som var smertefulle og nedverdigende for meg. Jeg tvang meg ofte til å ha sex selv om jeg egentlig absolutt ikke ville. Veit ikke om dette fortsatt kan ha innvirkning på meg selv om dette er mange år siden... Min nåværende kjæreste er en god gutt som jeg ser for meg selv være sammen med i mange mange år fordi jeg elsker han over alt og jeg føler det er gjensidig! Men dette er virkelig problematisk for meg fordi jeg savner det fysiske som jeg før satt så uendelig stor pris på. Det verste er når vi er midt i et forspill og jeg er tent som bare det... da kan det plutselig slå om og jeg blir uvel og stiv og ender enten med å avbryte det hele (naturligvis til hans forbauselse, men han viser stor forståelse og har aldri vært ufin mot meg på noen måte når dette har skjedd) eller fortsetter for å tilfredsstille han. Det mest frustrerende er at jeg ikke klarer å sette fingeren på hva det er som skjer i hodet mitt når det plutselig snur... Noe som blokkerer deg......Hvorfor ikke snakke med en psykolog for å prøve å finne ut hva det er? Høres jo ut som et problem som du gjerne vil bli kvitt, og det er helt sikkert mulig!
Ethereal Skrevet 10. februar 2009 #12 Skrevet 10. februar 2009 Det må jo være en eller annen grunn til at du plutselig har blitt sånn, siden du ikke var det for et års tid siden. Og jeg tenker at det kan ha mye å gjøre med at du faktisk forventer at du kommer til å fryse. Da er sjansen større for at du også gjør det.
Gjest Gjest Skrevet 10. februar 2009 #13 Skrevet 10. februar 2009 Jeg har det slik selv, siden jeg har vært utsatt for lettere seksuelleovergrep er terskelen for at jeg skal føle meg brukt, svært svær lav...Dette løser jeg som oftest ved at det er jeg som tar initiativet til kyssing etc. selv om jeg ikke er så glad i det uansett så blir det litt lettere slik:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå