Samvær hos/med far når far ikke er til stede

[Gjest gjesta]

Må bare ha en utblåsning her.

Har en sønn på 16 år som er hos faren sin hver uke fra torsdag til fredag samt annenhver helg fra fredag til søndag.

De tre siste torsdagene har faren ikke vært hjemme. Siden sønnen er så stor så kan han klare en sjeldent gang alene. Tre torsdager på rad synes jeg blir i overkant. Hva er hensikten da med samvær utenom å "tilfredstille mor". Han har ingen spesiell grunn til å være borte fra hjemmet utenom å være hos kjæresten sin i en annen by.

Nå har sønnen vår problemer med nattesøvn og trenger litt hjelp med å stå opp. Selvfølgelig så storkoser han seg med å ha huset alene. Fritt fram for pc og tv og man kan legge seg når man vil. Har til dels forståelse for det, men tre ganger på rad blir litt i overkant for meg.

I kveld var jeg innom med noe tøy. Sønnen min sier at han er lei pølser, brødet er muggent og det er null melk. Ikke hadde han penger og det er et godt stykke til butikken. Jeg kjørte ham og la ut for brød og melk. Faren kommer nok hjem i morgen kveld.

Jeg vet at faren ikke tåler at jeg sier at det ikke er holdbart at han ikke er hjemme når sønnen hans kommer. Får nok litt pepper også dersom jeg tar opp det her med mat.

Det er nok ikke noe enkel løsning her, men jeg måtte bare få utløp et eller annet sted.

[Villemarie]

Om faren ikke er tilstede når sønnen er hos han, så spiller det vel ikke noen rolle om de kutter ut ukesamværet i alle fall? Dersom dette er en trend som fortsetter i alle fall. Det er jo viktig at han følges opp med vekking på morgenen på fredag, siden han sikkert går på skole.

[Gjest Mayamor]

Kan ikke gutten selv ta opp sine problemer med sin far da? Han er nå stor gutt da... Så lenge barnet er klar over at det kan snakke fritt uten at noen blir sinna/lei seg/såret/etc - gjør det det...

[Sofia]

Så irriterende egentlig. Jeg skjønner godt at du blir oppgitt. Jeg synes sønnen din skal ringe til sin far før han drar dit og høre om han i det hele tatt er hjemme. Dersom svaret er negativt, så trenger han vel ikke å dra dit. Da er det noe sønnen din gjør og eksen trenger ikke å vite at det irriterer deg at han ikke er hjemme når det er pappa-dager. Så unngår du på den måten en "konflikt" eller diskusjon med din eks.

Jeg har det nøyaktig på samme måte, så jeg forstår deg så utrolig godt. Men mine barn er bare 9 og 12 og blir kjørt til farmoren sin, både når det er bare en natt og når det er hele helger. Greitt at de godt kan være sammen med henne av og til, men hun bor veldig trangt og ungene liker rett og slett ikke å være der.

Jeg har prøvd å si ifra til faren om at ungene ikke er så begeistret for dette og at det jo tross alt er meningen at han skal bruke tiden sammen med ungene selv, men han går til "angrep" på meg med engang og sier at jeg jo aldri har likt hans mor.. og bla bla om at ungene trenger å treffe henne også...

Så det er ikke enkelt. Jeg har sluttet å si noe.. ungene mine er såpass store, at nå får de si ifra selv, rett og slett. Jeg orker ikke denne kranglingen med faren. Men dersom det ikke endrer seg og han bruker tid på dem, så blir jeg å si fra igjen.

[Gjest vsn]

Jeg skjønner at du blir irritert.

Men! Sønnen din er så stor at han klarer seg alene. Det er mange i den alderen der som bor på hybel borte fra foreldrene.

Jeg ville latt han ta det opp med faren selv. Gud bedre, jeg gleder meg faktisk til min sønn blir så stor at han kan ta opp ting med faren selv, så jeg slipper å ha noe med han å gjøre!

[aline]

Nå har ikke jeg barn, og jeg skjønner at det irriterer deg, men...

han er 16 år, han bør være stor nok til å ta ansvar for seg selv og si ifra til faren at det i det minste bør være mat eller penger til mat om han skal være der på egenhånd.

som nevnt over, mange 16åringer bor faktisk for seg selv og klarer det fint, det gjelder såklart ikke alle, men han bør faktisk bli begynne snart.

faren får sørge for at det er mat og penger så han klarer seg, og han burde jo ha lyst til å være litt sammen med sønnen sin også.. men utover det så bør sekstenåringen klare seg selv, også i forhold til å komme seg opp på morgenen.

Skjønner at det kan være vanskelig pga søvnproblemer, men dersom han har søvnproblemer som 30, skal han vekkes av andre da også?

[Gjest gjesta]

Om faren ikke er tilstede når sønnen er hos han, så spiller det vel ikke noen rolle om de kutter ut ukesamværet i alle fall? Dersom dette er en trend som fortsetter i alle fall. Det er jo viktig at han følges opp med vekking på morgenen på fredag, siden han sikkert går på skole.

←

Det er det jeg er redd for. At det her blir en trend. Det her har skjedd 3 ganger siden skolen startet etter jul. At det skjer en sjelden gang er helt ok.

Kan ikke gutten selv ta opp sine problemer med sin far da? Han er nå stor gutt da... Så lenge barnet er klar over at det kan snakke fritt uten at noen blir sinna/lei seg/såret/etc - gjør det det...

←

Han snakker med faren sin.

Den første gangen så fikk jeg høre det fra sønnen min. Ble usikker fordi far ikke hadde gitt meg beskjed. Er jo lettvint da å si at man får være alene hele kvelden og natta til meg uten at far faktisk hadde godkjent det. Jeg har derfor gitt faren beskjed om at han iallfall kan sende meg en sms om at han ikke er hjemme og at det er ok at sønnen er i leiligheten hans alene.

Sønnen min synes at det er greit. Iallfall det han gir uttrykk for.

Så irriterende egentlig. Jeg skjønner godt at du blir oppgitt. Jeg synes sønnen din skal ringe til sin far før han drar dit og høre om han i det hele tatt er hjemme. Dersom svaret er negativt, så trenger han vel ikke å dra dit. Da er det noe sønnen din gjør og eksen trenger ikke å vite at det irriterer deg at han ikke er hjemme når det er pappa-dager. Så unngår du på den måten en "konflikt" eller diskusjon med din eks.

Jeg har det nøyaktig på samme måte, så jeg forstår deg så utrolig godt. Men mine barn er bare 9 og 12 og blir kjørt til farmoren sin, både når det er bare en natt og når det er hele helger. Greitt at de godt kan være sammen med henne av og til, men hun bor veldig trangt og ungene liker rett og slett ikke å være der.

Jeg har prøvd å si ifra til faren om at ungene ikke er så begeistret for dette og at det jo tross alt er meningen at han skal bruke tiden sammen med ungene selv, men han går til "angrep" på meg med engang og sier at jeg jo aldri har likt hans mor.. og bla bla om at ungene trenger å treffe henne også... 

Så det er ikke enkelt. Jeg har sluttet å si noe.. ungene mine er såpass store, at nå får de si ifra selv, rett og slett. Jeg orker ikke denne kranglingen med faren. Men dersom det ikke endrer seg og han bruker tid på dem, så blir jeg å si fra igjen.

←

Jeg vet at det ikke nytter å si noe til far. Jeg gjorde det for to år siden. Da hadde han tenkt å la sønnen være alene fra torsdag til søndag. Sønnen min var da inne i en periode hvor han slet veldig med ulike ting. Jeg ga beskjed om at det var uaktuelt og sa at sønnen min fikk være hos meg. Etter det så sluttet faren å prate med meg.

Sønnen min får beskjed fra faren sin om at han blir alene så det er ikke noe han bare plutselig finner ut av.

Som du sier, Sofia, så er det ikke enkelt. Jeg vet at jeg ikke kommer til å si noe nå. Får heller sitte og se utviklingen. Ser for meg at torsdager kan bli til hele helger. Hmm. Snakk om å male fanden på veggen

Jeg skjønner at du blir irritert.

Men! Sønnen din er så stor at han klarer seg alene. Det er mange i den alderen der som bor på hybel borte fra foreldrene.

Jeg ville latt han ta det opp med faren selv. Gud bedre, jeg gleder meg faktisk til min sønn blir så stor at han kan ta opp ting med faren selv, så jeg slipper å ha noe med han å gjøre!

←

Da min sønn bl.a. har diagnosen ADHD så trenger han ekstra oppfølging. Han er en av de som faktisk ikke kunne ha bodd på hybel alene. Spiller ikke noen rolle hva andre klarer.

Jeg sa i fra til sønnen min at han iallfall måtte prate med faren omkring det med mat. Det må være nok mat i huset eller at det ligger penger der slik at han kan handle. Nå må han ta buss til butikken da. Ikke noe særlig ok når man kommer sliten hjem fra skolen rett før fem.

[Gjest gjesta]

Nå har ikke jeg barn, og jeg skjønner at det irriterer deg, men...

han er 16 år, han bør være stor nok til å ta ansvar for seg selv og si ifra til faren at det i det minste bør være mat eller penger til mat om han skal være der på egenhånd.

som nevnt over, mange 16åringer bor faktisk for seg selv og klarer det fint, det gjelder såklart ikke alle, men han bør faktisk bli begynne snart.

faren får sørge for at det er mat og penger så han klarer seg, og han burde jo ha lyst til å være litt sammen med sønnen sin også.. men utover det så bør sekstenåringen klare seg selv, også i forhold til å komme seg opp på morgenen.

Skjønner at det kan være vanskelig pga søvnproblemer, men dersom han har søvnproblemer som 30, skal han vekkes av andre da også?

←

Han har vært alene en natt eller to. Også hos meg. Har vært i helga da. Det er ikke slik at han aldri får sjansen.

Som jeg skrev her så kommer han selv til å ta opp det her med mat og penger med faren sin. Jeg kommer ikke til å blande meg inn i det her.

Nå er ikke min sønn en "vanlig" 16-åring. Han trenger ekstra oppfølging på ulike ting. Bl.a. det å stå opp. Vi snakker om en gutt som knapt kom tidsnok på ungdomsskolen av ulike årsaker. Nå går han på videregående og må ut av huset 6.30. Hva jeg ønsker og mener han burde ta ansvaret for er en helt annen ting. Jeg må forholde meg til virkeligheten og ta det derfra.

[Gjest vsn]

Da min sønn bl.a. har diagnosen ADHD så trenger han ekstra oppfølging.

←

Hvis du mener han ikke klarer seg alene, så får du la være og sende han til faren når du vet at faren likevel ikke er hjemme. Det ser jeg ingen vits i heller. Hvorfor skal han dit for å ha samvær når det ikke blir samvær?!

Men jeg ville ikke blandet meg i om det var mat der eller ikke. Det er farens ansvar og en 16 åring må klare å ta det opp med faren selv.

Kan det være en ide å kutte ut ukesamværet?

[aline]

Nå er ikke min sønn en "vanlig" 16-åring. Han trenger ekstra oppfølging på ulike ting. Bl.a. det å stå opp. Vi snakker om en gutt som knapt kom tidsnok på ungdomsskolen av ulike årsaker. Nå går han på videregående og må ut av huset 6.30. Hva jeg ønsker og mener han burde ta ansvaret for er en helt annen ting. Jeg må forholde meg til virkeligheten og ta det derfra.

←

klart det er forskjell og at noen må ta spesielle hensyn, men hva da når han blir eldre, må han bo hjemme bestandig?

og veldig bra at han tar det opp med faren selv, både for ham og for deg.

[Gjest gjesta]

Hvis du mener han ikke klarer seg alene, så får du la være og sende han til faren når du vet at faren likevel ikke er hjemme. Det ser jeg ingen vits i heller. Hvorfor skal han dit for å ha samvær når det ikke blir samvær?!

Men jeg ville ikke blandet meg i om det var mat der eller ikke. Det er farens ansvar og en 16 åring må klare å ta det opp med faren selv.

Kan det være en ide å kutte ut ukesamværet?

←

Jeg velger og vente og se det ann. Kan jo hende at det ikke blir en trend da. Sønnen min trenger å være sammen med faren sin. Han har tidligere fått velge om han ville kutte ut noe samvær pga skolesituasjon og andre ting. Han har valgt å fortsette slik han har gjort i mange år. Den avgjørelsen er helt grei for meg. Han er som sagt 16 og har en hel del å si selv. Jeg bare justerer meg.

klart det er forskjell og at noen må ta spesielle hensyn, men hva da når han blir eldre, må han bo hjemme bestandig?

og veldig bra at han tar det opp med faren selv, både for ham og for deg. 

←

Håper da virkelig at han ikke bor hjemme bestandig Neida, målet er at han skal ut i den store verden. At han trenger litt mer oppfølging kan så være, men ut skal han. Han blir jo eldre og mer moden slik at han skjønner at det til syvende og sist er han som har ansvaret.

Det er en vanskelig balansegang når man skjønner at ungdommen trenger ekstra oppfølging samtidig som de må lære å ta ansvar. Det er jo det jobben min går ut på. Å gjøre de i stand til å leve sitt liv. Går nok bra for sønnen er en flott fyr med en flott personlighet.

[Gjest Essex]

klart det er forskjell og at noen må ta spesielle hensyn, men hva da når han blir eldre, må han bo hjemme bestandig?

og veldig bra at han tar det opp med faren selv, både for ham og for deg. 

←

Selv om har trenger ekstra oppfølging nå behøver ikke det bety at han aldri lærer seg å ta ansvar. Jeg har selv barn med både adhd og asperger. Som unge tenåringer var det meste rør og de hadde ikke orden på noe. Nå klarer i hvert fall ellstemann mye mer sell enn det han gjorde for bare noen år siden. Han har lert seg at han må gjøre ting på sin måte og har laget sine rutiner. Såm kankje virker spesielle for andre, men som gjør at han er veldig mye mer selvstendig nå enn før.

[Liskat]

Hvis gutten synes det er greit å være der alene på torsdager, så er vel det forsåvidt greit. Men da må jo faren tenke langt nok til å sørge for at det er ferskt brød, pålegg og et eller annet gutten kan ha til middag (f.eks. noe ferdig frossenmat som bare er å varme opp).

Og kanskje at han ringer om morgenen på fredagen for å sjekke at sønnen er våken og kommer seg på skolen i tide.

Endret 2. februar 2007 av Liskat

[Gjest gjesta]

Selv om har trenger ekstra oppfølging nå behøver ikke det bety at han aldri lærer seg å ta ansvar. Jeg har selv barn med både adhd og asperger. Som unge tenåringer var det meste rør og de hadde ikke orden på noe. Nå klarer i hvert fall ellstemann mye mer sell enn det han gjorde for bare noen år siden. Han har lert seg at han må gjøre ting på sin måte og har laget sine rutiner. Såm kankje virker spesielle for andre, men som gjør at han er veldig mye mer selvstendig nå enn før.

←

Så flott at ting fungerer for ditt barn. Som du skriver så finner de selv ut måter å håndtere ting på. Det er utrolig viktig for det er deres liv som de skal leve selv.

Nå har min sønn kun hatt diagnosen i drøye året. Vi har hatt en hel del annet som måtte ryddes av veien før vi så hva vi satt igjen med. Jeg skulle ønske at han hadde fått diagnosen tidligere for da hadde vi kunnet innarbeidet rutiner mye tidligere. Jeg har i tillegg vært veldig syk noen år og derfor ikke hatt nok krefter til å følge opp. Synd, men sånn ble det.

Jeg har tro på at dette går bra. Som sagt så er han en flott og oppegående person. Han trenger bare litt mer oppfølging enn hva som er vanlig for en 16-åring.

Hvis gutten synes det er greit å være der alene på torsdager, så er vel det forsåvidt greit. Men da må jo faren tenke langt nok til å sørge for at det er ferskt brød, pålegg og et eller annet gutten kan ha til middag (f.eks. noe ferdig frossenmat som bare er å varme opp).

Og kanskje at han ringer om morgenen på fredagen for å sjekke at sønnen er våken og kommer seg på skolen i tide.

←

Som jeg har skrevet tidligere så plasserer jeg meg litt på sidelinjen her. Det her får sønn og far ordne opp i. Jeg måtte vare ha en utblåsning Bedre her enn at jeg hadde tatt det ut mot faren.

Tror neppe faren ringer om morgenen. Han er nok ikke villig til å sette klokka si på 6 . Jeg skriver det fordi jeg kjenner ham.

[Gjest Mayamor]

Nå har ikke samboers jente adhd da, men treg om morgenen: Ja i aller høyeste grad. Men plutselig har dette endret seg: nå står hun opp 30 minutter før oss, dusjer og ser på Disney channel når vi står opp før frokost. Alt fordi vi kjøpte en bedre og mer "irriterende" vekkerklokke.

Jeg ville ikke laget noen konflikt over dette. Det er faktisk din sønn som må si ifra dersom noe plager ham med faren sin. Er det noe annet du kan hjelpe ham - bruke heller kreftene der. For far er far uansett hva du er enig/uenig med ham i. Gutten deres er et resultat av dere begge. Kan gutten si i fra til deg om hva han ikke liker - burde du venne ham til å gjøre det samme med far. Ikke behandle ham som "mammas lille gullklump"...

Men jeg tror egentlig ikke at du gjør det - litt godt å skrive av seg litt frustrasjon her inne også.

[Gjest gjesta]

Jeg ville ikke laget noen konflikt over dette. Det er faktisk din sønn som må si ifra dersom noe plager ham med faren sin. Er det noe annet du kan hjelpe ham - bruke heller kreftene der. For far er far uansett hva du er enig/uenig med ham i. Gutten deres er et resultat av dere begge. Kan gutten si i fra til deg om hva han ikke liker - burde du venne ham til å gjøre det samme med far. Ikke behandle ham som "mammas lille gullklump"...

Men jeg tror egentlig ikke at du gjør det - litt godt å skrive av seg litt frustrasjon her inne også.

←

Håper da at han ikke er "min lille gullklump".

Har hele tiden i bakhodet at han skal ut og leve sitt liv. Samtidig så blir han noens kjæreste og samboer en gang i framtiden og da bør han kunne litt av hvert.

[aline]

Det er en vanskelig balansegang når man skjønner at ungdommen trenger ekstra oppfølging samtidig som de må lære å ta ansvar. Det er jo det jobben min går ut på. Å gjøre de i stand til å leve sitt liv. Går nok bra for sønnen er en flott fyr med en flott personlighet.

←

Jeg tror på det altså, det var på ingen måte meningen å si noe negativt om verken deg eller sønnen din.

[Gjest gjesta]

Jeg tror på det altså, det var på ingen måte meningen å si noe negativt om verken deg eller sønnen din. 

←

Aline. Jeg oppfattet det ikke som noe negativt

En kommentar rett og slett. Nå er det jo sånn at innlegg vi skriver ikke handler om helheten. Vi velger ut noe. De som leser får da ikke vite hele sannheten. Sånn er det når jeg starter et innlegg og sånn er det når jeg velger å svare på et.

Forøvrig har jeg hatt stor nytte av dere her inne. I enkelte situasjoner så trenger man andres innspill fordi man står så midt opp i det selv.

[Gjest Mayamor]

Forøvrig har jeg hatt stor nytte av dere her inne. I enkelte situasjoner så trenger man andres innspill fordi man står så midt opp i det selv.

←

Slik bruker jeg også forumet. Noen ganger er ikke TS sitt problem eller spørsmål så ulikt eget eller noen en kjenner. Kg utvider min synsvinkel og jeg lærer om hvorfor vi kan se ting annerledes. Tidligere hadde jeg mindre fortåelse for hvordan i alle himmelens dager noen kunne mene slik eller slik... Plutselig gikk det opp for meg at det er det jammesanten noen som mener om meg også...:klø:

[Gjest Miss Guided]

Overskriften er "Samvær hos/med far når far ikke er tilstede", og etter min mening er det umulig å ha samvær med en person som ikke er tilstede. Når har sønnen din samvær med sin far da?

Helt greit at 16-åringen er hjemme alene av og til og syns det er ok, men syns han det er ok at faren viser på en så klar måte at han heller foretrekker å bruke tiden sin med kjæresten fremfor tid med barnet sitt?

Og det minste man må kunne forlange når 16-åringen først skal være alene hos faren er at det er nok mat der og penger til å kjøpe mat for.