Kjæreste som er avhengig av dataspill

[Gjest Gjest_Lena_*]

Hva tenker dere om en mann som sitter timesvis foran pc'en, og blir snurt og motvillig når han må gjøre noe annet? Jeg har kjent kjæresten min i ca. 6 måneder, og vi har et langdistanseforhold. Sist helg var jeg hos han fra fredag til søndag, og hadde da ikke sett han på nesten en måned. Jeg mener selvfølgelig ikke at han skal sitte å holde meg i hånda hele tiden, men når det blir mer spennede å spille World of Warcraft enn å finne på noe med meg, som bare er hos han i to dager, så begynner jeg jo å lure på om dette forholdet har noe framtid... :klø: For min del er det begrenset hvor lenge jeg synes det er spennende å sitte foran tv og dataen, jeg er mer typen som liker å gå ut og finne på ting, treffe folk, aktiviteter, sport o.l.

Noen her som får et forhold til en dataspillfreak til å fungere, når man er helt motsatt type selv??

[Gjest lolle]

Jeg vet ikke hvordan det er å være i et sånt forhold,for jeg er mer den typen du er,og liker å gjøre sosiale ting med andre,generelt alt annet enn data-spill.Syns det er merkelig at han driver med det de få gangene dere ser hverandre ja,så det er nok lurt å stille dette spørsmålet til deg selv, som du gjør...Det ville jeg også gjort,for det høres ikke helt riktig ut.Skal ikke være sånn i et forhold mener jeg.

Du må få han til å legge dette bort når du kommer på besøk,hadde selvfølgelig vært en helt annen sak om dere hadde vært oftere sammen.Om ikke han gidder å høre på det du har å si (og følge det!),er han ikke noe å spare på

[Amalie_85]

Det sto i en eller annen avis her om dagen om det spillet og avhengighet.

Mange får hjelp til å slutte å spille!

Så du kan jo prøve å se litt i nettavisene, eller google litt på det så er det kanskje et sted som kan hjelpe han og!

[Nelle]

...hvis han vil bli hjulpet da.

Hvis han ikke vil ha hjelp heller ville jeg bare ha droppet han. Beklager, men det finnes mange flotte menn der ute som mye heller vil finne på artige ting sammen med TS Lena enn å sitte inne og spille dataspill.

Dere er kanskje ganske unge også, eller? 20 eller noe sånt? Har langdistanseforhold, og har ikke vært sammen så lenge? Du har hele livet ditt foran deg, Lena - ikke kast bort kjærlighet på en mann som kun er interessert i å sitte inne.

Det er mitt brutale råd.

Stor klem!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er vel ikke spillet i seg selv som "farlig". De personene som blir avhengig av dette spillet, er mennesker som er utsatt for "avhengighet". Det er ikke slik at dersom du prøver spillet og liker det, så blir du hekta uansett og har ingen fri vilje. Dette går på personlighet. Dette kan jeg si fordi både jeg, kjæresten og folk jeg kjenner har spilt / spiller dette spillet.

Min kjæreste er også typisk "datageek" og når vi ble sammen kunne han sitte og spille en hel helg. Dvs, før vi ble sammen. Jeg gjorde det ganske tidliger klart for han at det ble uaktuelt for meg å ha et forhold til en som satt inne en hel helg og spilte dataspill. Han måtte gjerne gjøre det, men en slik person orket ikke jeg å være sammen med. Så vi fant en balansegang. Og han spiller faktisk veldig lite dataspill nå. Fra tid til annen gjør han det, og da lar jeg han gjøre det uten å mase på han.

Man må bare la de forstå at de har et valg, du tvinger de ikke til noe, men du må også få ha et valg. Og ditt valg er at du ikke orker en kjæreste som synes dataspill er mer spennende enn deg. Og han har da et valg, med at dersom han ønsker å beholde deg, så må han kutte ned på spillingen. Ikke nødvendigvis kutte ut, men kutte ned.

[Gjest *Snart medlem*]

For å være helt ærlig har jeg ikke tro på noen forhold der interessene spriker veldig.

Men jeg synes helt klart at det er noe som skurrer hvis han ikke kan tilbringe de to dagene i måneden du er på besøk hos ham. Men jeg vil ikke på noen måte forsøke å gi ham en diagnose på om han er avhengig av spillet eller ikke. Det kan jo hende han bare ikke er så veldig forelsket i deg når alt kommer til alt.

[Gjest Blondie65]

Nå for tiden er det "in" å kalle alt for spillavhengighet. Det er litt sykt at man kaller folk som ikke klarer å rive seg løs fra data'en for avhengige på lik linje med de som sløser vekk hele sin egen inntekt og mere til på spill. Det er ikke det samme i det hele tatt.

Jeg kan bli opphengt i det meste, enten det er en tv-serie jeg bare MÅ se, det nye dataspillet jeg har kjøpt, boken jeg holder på med eller lignende. Jeg kan til og med (grøss og gru, kan det være sykelig tro?) sitte svært lenge på Kvinneguiden. Og da er det snakk om timesvis, dagesvis, etc. Er jeg avhengig av den grunn?

At noen velger å bruke mye tid foran data'n er deres interesse, enten det nå er WoW eller Doom eller hva det er. At de ikke er istand til å løsrive seg fra dette når kjæresten er på besøk vitner om mangel på dømmekraft, umodenhet, feilprioritering, men spilleavhengighet? Neppe.

Hva hvis han hadde vært et friluftsmenneske som måtte gå 4 timers tur hver dag - selv om du var der? Hva med om han hadde måttet bruke 3 timer på helsestudio selv om du var der? Bortsett fra at vi selvsagt er enig i at å trene er sunnere enn å sitte foran data'n så er dette et spørsmål om han prioriterer deg fremfor hobbiene sine, ikke om spilleavhengighet.

Har dere ikke fellesinteresser så er det DET du må tenke på om du ønsker å fortsette samlivet med han. Jeg tror ikke du kommer en meter ved å sykeliggjøre at han har andre interesser enn deg.

[Gjest Eir]

Jeg bruker mye tid på å spille Wow selv, og ser ikke på det som noe problem i seg selv. Men jeg synes han fyren høres litt usunt hekta ut, når han ikke engang kan gå ifra spillet, for å være sammen med dama si en gang i måneden. Jeg synes du bør ta det opp med han, og dersom han holder fast på at det er slik han ønsker å prioritere, så bør du vurdere om du kan være sammen med han.

[Liskat]

Han har sikkert skaffet seg Burning Crusade (oppfølger til WoW) og det spillet er ganske fint, og vanskelig å rive seg vekk fra. Jeg hørt om en som uttalte at Burning Crusade er bedre enn sex med dama.

Ellers er det noen karer på jobben som sluttet med WoW fordi dama vil kaste dem ut for godt om de spiller det, fordi når de først begynner så blir de foran skjermen.

Men altså, var han slik sist du var på besøk? Hvis ikke, så er det sikkert Burning Crusade som er årsaken til at dette skjedde. Isteden for å kutte han ut kan du gi beskjed neste gang du drar på besøk om at hvis han sitter og spiller hele tiden så dar du hjem igjen, siden du ikke får noe ut av å sitte for deg selv (altså, at hvis han vil fortsette så må han prioritere deg når dere er sammen). Han har jo tross alt hele resten av måneden på å spille.

Og vil du være den beste dama i verden så kan det anbefales å prøve og spille det selv litt. Det at jeg gamer ser ut til å delvis være grunnen til at noen av mine 'beundrere' ikke helt klarer å få meg ut av hodet (jeg er visstnok drømmedama...)

[Nelle]

Nå for tiden er det "in" å kalle alt for spillavhengighet. Det er litt sykt at man kaller folk som ikke klarer å rive seg løs fra data'en for avhengige på lik linje med de som sløser vekk hele sin egen inntekt og mere til på spill. Det er ikke det samme i det hele tatt.

Jeg kan bli opphengt i det meste, enten det er en tv-serie jeg bare MÅ se, det nye dataspillet jeg har kjøpt, boken jeg holder på med eller lignende. Jeg kan til og med (grøss og gru, kan det være sykelig tro?) sitte svært lenge på Kvinneguiden. Og da er det snakk om timesvis, dagesvis, etc. Er jeg avhengig av den grunn?

At noen velger å bruke mye tid foran data'n er deres interesse, enten det nå er WoW eller Doom eller hva det er. At de ikke er istand til å løsrive seg fra dette når kjæresten er på besøk vitner om mangel på dømmekraft, umodenhet, feilprioritering, men spilleavhengighet? Neppe.

Hva hvis han hadde vært et friluftsmenneske som måtte gå 4 timers tur hver dag - selv om du var der? Hva med om han hadde måttet bruke 3 timer på helsestudio selv om du var der? Bortsett fra at vi selvsagt er enig i at å trene er sunnere enn å sitte foran data'n så er dette et spørsmål om han prioriterer deg fremfor hobbiene sine, ikke om spilleavhengighet.

Har dere ikke fellesinteresser så er det DET du må tenke på om du ønsker å fortsette samlivet med han. Jeg tror ikke du kommer en meter ved å sykeliggjøre at han har andre interesser enn deg.

←

Egentlig har du et godt poeng her. Selv er jeg nesten litt avhengig av å hekle gardiner - kan sitte i timesvis med det hver dag. Eller brodere, for den saks skyld

P.S. Selvom jeg ler, så er det ikke tull at jeg bruker tid på dette. Men det er iallfall noe nyttig, da - vi får jo fine gardiner og sånn til huset. Og jeg holder fortsatt fast på at det blir litt sykelig når man ikke kan finne på noe annet i to dager mens kjæresten er på besøk - og jeg sitter heller ikke og hekler 13 timer i døgnet (selvom jeg fint kunne ha gjort det dersom jeg ikke hadde jobb etc.)

[Gjest Eir]

Jeg hørt om en som uttalte at Burning Crusade er bedre enn sex med dama.

←

Det sier vel mere om sexlivet hans, enn om spillet, for å være helt ærlig...

Uansett synes jeg ikke Burning Crusade er noen god unskyldning for å være så hekta. Jeg ble også veldig begeistret for utvidelsen da den kom, men har da hatt flere helger jeg ikke har spilt i det siste, fordi RL har vært mere interessant. Dersom dette er en engangshendelse kunne jeg vært villig til å overse det, men er han like opptatt av spillet neste gang TS treffer han, synes jeg det er på tide å slå i bordet.

[Liskat]

Det sier vel mere om sexlivet hans, enn om spillet, for å være helt ærlig...

Uansett synes jeg ikke Burning Crusade er noen god unskyldning for å være så hekta. Jeg ble også veldig begeistret for utvidelsen da den kom, men har da hatt flere helger jeg ikke har spilt i det siste, fordi RL har vært mere interessant. Dersom dette er en engangshendelse kunne jeg vært villig til å overse det, men er han like opptatt av spillet neste gang TS treffer han, synes jeg det er på tide å slå i bordet.

←

Jeg tenkte det samme om sexlivet til vedkommende

Ingen unnskyldning, bare en forklaring. Akkurat som jeg kan være rimelig slukøret om jeg har en avtale, men holder på å lese en vanvittig spennende bok. Uansett hvor spennende avtalen er, så er jeg ganske utålmodig etter å komme tilbake til boka mi. Særlig hvis det er en ny Harry Potter bok, da skal det MYE til før jeg er å finne uten nesa i boka

Men så tar boken bare ca 14 timer å lese (med pauser for mat og toalettbesøk).

Det er altså veldig bra at bøkene kommer med godt mellomrom...

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg har også en kjæreste som er veldig glad i det spillet, men så er jeg litt glad i det selv og da, så da er det ikke noe problem (Men jeg innrømmer at jeg kan bli litt irritert hvis han helst vil bruke hele helga på det, ja..)

Det jeg tror er at det er veldig viktig å ha like interesser, hvertfall til en viss grad. Hvis han elsker å sitte foran pc'en og egentlig ikke har noe i mot å gjøre det 24/7 så kommer nok det aldri til å forandre seg. Slutter han med WoW så kommer det et nytt spill, og et nytt. Jeg hadde aldri i verden taklet å være sammen med en "datanerd" om jeg ikke var litt "datanerd" selv. Jeg hadde en kjæreste som var helt ekstrem før, og jeg så jo hvor mye irritasjon det førte med seg, selv om jeg også da likte det litt selv.

Syns uansett han burde tenkt så langt at dere kunne finne på noe annet når dere for en gangs skyld møttes. Når du er der i kun 2 dager burde det ikke være noe problem å holde seg unna.

[Gjest Gjest-datanerd]

Hei. Interessant tråd. Jeg har alltid reknet meg selv som litt nerd. Jeg blir sykt avhengig av dataspill. Dvs at til tider så har jeg spilt kanskje opp til 15-16 timer i døgnet, og mat, andre mennesker utenfor i den virkelige verden er mindre viktige. Jeg har veldig lyst til å begynne å spille Wow, men nå går livet så bra, og jeg har fått meg dame og alt.

Jeg skjønner typen din. Han vil sikkert ikke slutte å spille det, han vil spille det mye mer. Hvis du gir han valget mellom deg eller WoW, så tror jeg han velger det, det hadde jeg gjort, nesten uansett hvilken dame, når jeg var på mitt verste.

Jeg vet ikke om det er noe som man vokser ifra, jeg er nå snart 30, og kjenner fortsatt en veldig dragning mot det. Spill som WoW er bedre enn sex for de som er helt inni det, fordi det appelerer til urinstinktet i spilleren i mer enn et par timer i døgnet.

Hvis jeg skal gi deg et tips, så ikke ta WoW fra han hvis du vil beholde han, men fortell han i klartekst hva du føler. Ikke fortell han mens han sitter foran dataen, men få øynene hans vekk fra dataen. Vis han hva som var grunnen til at han valgte deg, og si at det vil han miste hvis han ikke følger med og hører på hva du har å si.

Lykke til

[shiva]

Faren til datteren min er svært avhengig av WoW..

Han sluttet i jobben sin for snart 2 år siden for å kunne spille hele tiden. Han bor hjem til sin mor, og snakker så vidt med henne når han går ned for å spise middag. han betaler ingenting for å bo der..

Datteren min er der 4-5 helger i året (hun er 4 år). Han har nesten ikke tid til å hilse på henne, men låser seg innpå rommet sitt for å spille.

Dette syns selvfølgelig datteren min er svært trist.. "pappa vil ikke leke med meg, spiller bare data..)

Han er snart 30 år..

Syns det er idioti av moren å la ham bo der og at hun tilrettelegger hans undergang.

HELT SYKT!

[shiva]

..

Endret 1. februar 2007 av shiva

[Liskat]

Faren til datteren min er svært avhengig av WoW..

Han sluttet i jobben sin for snart 2 år siden for å kunne spille hele tiden. Han bor hjem til sin mor, og snakker så vidt med henne når han går ned for å spise middag. han betaler ingenting for å bo der..

Datteren min er der 4-5 helger i året (hun er 4 år). Han har nesten ikke tid til å hilse på henne, men låser seg innpå rommet sitt for å spille.

Dette syns selvfølgelig datteren min er svært trist.. "pappa vil ikke leke med meg, spiller bare data..)

Han er snart 30 år..

Syns det er idioti av moren å la ham bo der og at hun tilrettelegger hans undergang.

HELT SYKT!

←

Der har man noe man helt reelt kan kalle avhengighet!

[Gjest Gjest-datanerd]

Så trist. At han har fått barn altså. Da blir alt helt annerledes. Det var veldig umodent av han å ikke vie barnet oppmerksomhet. FY!

Jeg har til tider angret på at jeg ikke har brukt mer tid sammen med min familie i stedet for data, men ikke lett å rive seg bort, og tiden går så fort. Den verden er så lett å leve i, og man blir veldig god og får en anerkjennelse, så det er det perfekte substitute for det harde livet her ute, spesielt hvis man ikke er så flink, og har de rette evnene.

[Gjest Pensjonert wow-spiller]

Hei. Jeg er en gutt på 25 som nettopp har lagt dette spillet på hylla, nå som BC (burning crusade) kom. Jeg har lest en del av kommentarene, det er lysende klart hvem som har vært borti dette spill fenomenet, og de som ikke har en minste "clue" hva dette egentlig er. Jeg sier ikke at de som ikke vet hva dette ikke er kanskje gir gode råd, men de har totalt null innsikt i det dypere problemet, eller tar det hvertfall ikke seriøst.

Sånn jeg opplevde spillet: Det stimmulerer prestasjons følelse, og hvis man blir "hard core" så er det mange som "ser opp til" en, fordi man fullfører oppgaver som er krvende og tidskonsumerende. (ja det høres patetisk ut. bare le, det går bra) Og alt man gjør der inne måles og sees av andre, dermed jo hardere du jobber jo mere synes det, og du ender i en slags "elite gruppe".

Det "sosiale" ved spillet (interaksjon med andre mennesker) er også med å trekke en inn. Etterhvert som man spiller dette og man når div nivåer, kan man søke seg til "guilds" (klubber inne i spillet. eks fotball klubb på elite nivå). Disse guildene forventer at en hver spiller skal prestere så bra som overhode mulig, ellers blir man nådeløst sparket. (I en jobb har man kontrakter etc mot sånt. hehe) Man spiller som regel med de i guildet sitt, og får et slags samhold, der man begynner å kjenne hverandre veldig godt. (disse guildene består ofte mellom 50-90 personer).

Når BC kom ut så økte de level nivået fra 60 til 70. (det er maks) Og hver gang start skuddet går, er det "om og gjøre" å komme først til 70 og fortsette der. Så det kan forklare hvorfor, hvis det var et engangs tilfelle. (Når spillet først kom ut, kunne jeg selv sitte i 48 timer i strekk, sove 3-4 timer for å sitte 36-48 timer til og sånn i noen uker) Ja, vet det er sykt...

Dette spillet gir en slik følelse av sensasjon og velvære at det nesten kan sammenliknes med narkotika.

-Anbefales ikke å sette et ultimatum, hvis du ønsker å beholde han. Snakk med han om det. Ønsker du å få total oppmerksomhet, spørr om du kan prøve, samtidig du setter deg litt inn i det. Og for et langdistanse forhold er det kanskje ikke så dum idee å prøve det. Du blir nok overraska over den "nye" verden hvis du liker det. hehe

Kanskje ikke noen visdomsord. Bare ville dele min mening

[Gjest *Snart medlem*]

Hei. Jeg er en gutt på 25 som nettopp har lagt dette spillet på hylla, nå som BC (burning crusade) kom. Jeg har lest en del av kommentarene, det er lysende klart hvem som har vært borti dette spill fenomenet, og de som ikke har en minste "clue" hva dette egentlig er. Jeg sier ikke at de som ikke vet hva dette ikke er kanskje gir gode råd, men de har totalt null innsikt i det dypere problemet, eller tar det hvertfall ikke seriøst.

Sånn jeg opplevde spillet: Det stimmulerer prestasjons følelse, og hvis man blir "hard core" så er det mange som "ser opp til" en, fordi man fullfører oppgaver som er krvende og tidskonsumerende. (ja det høres patetisk ut. bare le, det går bra) Og alt man gjør der inne måles og sees av andre, dermed jo hardere du jobber jo mere synes det, og du ender i en slags "elite gruppe".

Det "sosiale" ved spillet (interaksjon med andre mennesker) er også med å trekke en inn. Etterhvert som man spiller dette og man når div nivåer, kan man søke seg til "guilds" (klubber inne i spillet. eks fotball klubb på elite nivå). Disse guildene forventer at en hver spiller skal prestere så bra som overhode mulig, ellers blir man nådeløst sparket. (I en jobb har man kontrakter etc mot sånt. hehe) Man spiller som regel med de i guildet sitt, og får et slags samhold, der man begynner å kjenne hverandre veldig godt. (disse guildene består ofte mellom 50-90 personer).

Når BC kom ut så økte de level nivået fra 60 til 70. (det er maks) Og hver gang start skuddet går, er det "om og gjøre" å komme først til 70 og fortsette der. Så det kan forklare hvorfor, hvis det var et engangs tilfelle. (Når spillet først kom ut, kunne jeg selv sitte i 48 timer i strekk, sove 3-4 timer for å sitte 36-48 timer til og sånn i noen uker) Ja, vet det er sykt... 

Dette spillet gir en slik følelse av sensasjon og velvære at det nesten kan sammenliknes med narkotika.

-Anbefales ikke å sette et ultimatum, hvis du ønsker å beholde han. Snakk med han om det. Ønsker du å få total oppmerksomhet, spørr om du kan prøve, samtidig du setter deg litt inn i det. Og for et langdistanse forhold er det kanskje ikke så dum idee å prøve det. Du blir nok overraska over den "nye" verden hvis du liker det. hehe

Kanskje ikke noen visdomsord. Bare ville dele min mening 

←

Unnskyld meg, hvem har du spilt med, Nilhilum?

Det er da visselig ikke slik det nødvendigvis er i WoW. Du beskriver hardcore-gamerne med 5-7 raidingdager i uken.

For å si det på dødelig språk: dette er spilling på et helt annet nivå enn den gjennomsnittlige WoW-spiller. Men det finnes helt klart en del slike hardcore-gamere, og det kan godt hende kjæresten til trådstarter er en av dem.

Uansett støtter jeg den som sa at det kan hende trådstarter var på besøk akkurat etter at The Burning Crusade kom ut. Uansett burde jo kjæresten fortalt henne at det i så fall var en dårlig helg, og at hun burde kommet helgen før eller etter.

Og det vil ikke komme noe godt ut av å stille ultimatum. Ved å gjøre det beviser du for ham at du ikke er en slik jente han kan tenke seg å være sammen med.

Det eneste som hjelper her, er å snakke om det - trådstarter forteller hva som frustrerer, og han forteller hvordan dette kan løses i henhold til hans spillerutiner. Det minste han kan gjøre er jo å informere om det hvis hun har tenkt å komme på besøk når han har planlagt bestemte ting i spillet, og så bør hun respektere at han har en hobby i dette spillet. Sørg for at samtalen foregår når han *ikke*-spiller, ellers er det lett for at han sier "ja" og "jaha", uten at han faktisk får med seg hva samtalen handler om