Min mann er...

[Gjest Gjest]

Skriver inn for å få noen gode råd.

Vi har fått en livsstil som jeg ikke liker. Min mann er regelrett et matvrak. Han spiser mye og han spiser feil. Han er 185 høy og da jeg møtte han var han slank med en liten mage. Nå veier han 96 kg og er blitt sofagris. En mann på 30 skal ikke ha en slik mage som han nå har fått. Jeg bryr meg fint lite om han har mage, estetisk sett, synes han er flott uansett. Men jeg klarer ikke tanken på de stakkars blodårene hans. Om han fortsetter slik, med ingen trening, røyking og feil type mat så er han den perfekte kandidat for et infarkt eller slag når han kommer i 40 årene. Det er flere poser med potetgull og flere store melkesjokolader i løpet av ukedagene. Så er det helg og da tar han helt av. Snop, nøtter, potetgull, dip, sofa, sofa, sofa...Han elsker kjøtt og maten skal være fetest mulig. salat er ikke populært....

Han kan våkne opp tidlig en lørdag og det første han spør meg om er hva vi skal kose oss med i kveld...

Jeg har ikke det beste forhold til mat selv. Har hatt spiseforstyrrelse i oppveksten. Er over det men forholdet til mat kunne vært bedre. Jeg er slank, men jeg er ikke noen helsefreak. Koser meg innimellom, men ser ingen grunn til å gjøre hverdagene til en "fest." Selv om jeg er slank så putter jeg i meg for mye av den maten han kjøper inn.

Sexlivet lider under dette. han har ingen kondis. Etter sex er han så utmattet at han klager over hjertet og pusten.Selv etter 10 minutter. Må ta pauser under sex og han synes naturlig nok at sex ofte er mer stress enn "kos".

Så er det også signaleffekten ved det å være foreldre. Vi skal jo være gode forbilder for ungene våre. Jeg blir dradd med i dragsuget og klarer ikke alltid å være sterk når han har kjøpt inn varer. Han står for handlingen, siden jeg ikke kan kjøre.

Jeg blir redd av å tenke på at han kanskje ikke når pensjonsalder og så skal jeg sitte igjen å leve 20 år uten han. Eller at han dør når ungene er i tenårene...

Kostholdet preger oss i negativ retning og folk kommenterer at han har blitt mye større.

Null drittmat i ukedagene har jeg krevd flere ganger. Men det varer knapt en uke.

Hvordan nå frem til han?

[Scorpina]

Tja, hva med å bruke drastiske metoder? Finne på nettet statistikker/bilder over hva hjerte-og-karsykdommer KAN føre med seg av infarkt etc?! Sette hardt mot hardt f.eks. At "kosing" KUN er til helger. Som du selv sier; dere skal jo være et forbilde for ungen(e) deres.

Her i huset er et kun "kos" i helger. Nå er vår jente såpass stor at hun ville skjønt fort hvis vi prøvde å sluntre unna med å stappe i seg potetgull og slikt i ukedagene.

Først skulle du nesten "kjøldratt" mannen din til lege. Hvordan står det egentlig til med formen bl.a. Få det "sort-på-hvitt" hvordan tilstanden hans er. Ja, nødvendig skremme han litt. Som oftest er det kanskje slike wake-up-calls som må til.

Men, han må egentlig SELV ville og ønske å skifte på kostholdet. Han må få motivasjonen der, ved at du (legen???) sier "har du lyst å oppleve ungenes konfirmasjonsdag? Du har ja. Fint! Men da må du få ut fingeren - IDAG!"...

[Gjest Pepe]

Jeg er enig med Scorpina. Han må bevisstgjøres, dette handler om uvitenhet (selvsagt vet han nok at usunn mat kan være farlig for helsen, men han innser tydeligvis ikke at det gjelder ham selv). Om drastiske metoder må brukes, er det helt greit, synes jeg.

En annen ting er at du kan i hvert fall "redde" deg og barna. Si at du og barna skal spise sunn mat. Hvis han skal spise sjokolade, snacks og og fet mat, får han gjøre det når ikke barna ser det (etter de har lagt seg). Og så kan du prøve å være råsterk ved å stå konsekvent i mot, kanskje han da vil få litt dårlig samvittighet og redusere inntaket?

Når det gjelder handling av matvarer, kan du skrive en liste over hva du og barna skal ha, så får han heller kjøpe feite middager til seg selv, kanskje også en appell til hans samvittighet?

Du kan også appellerer til hans følelser ved å si at du ikke trives med å ha det sånn. Si at du er engstelig for helsen hans og at du synes det er stusselig å se på en mann som langsomt, men sikkert ødelegger helsen sin.

Usunn mat gjør også folk late og deprimerte. Sunn mat gjør at en får mer energi og at humøret bedres og stabiliseres, både fordi en får i seg vitaminer, mineraler etc., fordi en føler seg lettere i magen og fordi det føles godt å spise sunt (god samvittighet). Har du fortalt ham dette?

Kanskje du kan begynne å abonnere på noen helseblader av noe slag? La de slenge rundt, gjerne på do, så vil han nok lese litt i dem. Da vil det sive litt info til ham...

Pass bare på at du ikke anklager ham, kjefter på ham eller er sur mot ham når du prøver å plante noen sunnhetsfrø

Matglede er viktig, og mannen din har også det, etter det jeg forstår. Ikke bare snacks og "tull" han putter i seg, men også ordentlig, men dessverre fet mat. Her er det en liten utfordring for ham (og deg), for det er fullt mulig å lage svært god mat som også er sunn. Smør- og fløtesmak er til en stor grad en tilvenning, så det går an å venne seg av med at all mat må ha smak av dette. Prøv med mye spennede krydder og smaker som feks. chili, hvitløk, ingefær, sennep etc. Kjøp kokebøker som kan inspirere ham og dere til å lage annen type mat.

Vi blir avhengige av sukker, faktisk. Så det å kutte ut det meste av sukkerinntaket (sjokolade og brus feks), kan være tøft, men det tar ikke så veldig lang tid før kroppen venner seg til et mindre inntak av sukker. Noe av sjokolade- og brusinntaket kan erstattes med frukt, farris, tyggis el., men det viktigste er å komme ut av den onde sirkelen der en hele tiden må putte noe i munnen. Det er en jobb, ja, men det går helt fint om en går inn for det.

Vel. Lykke til! Det er faktisk et alvorlig tema du tar opp, så jeg håper også din mann innser alvoret i situasjonen.

[Nelle]

La ham se filmen "Supersize me".

Forøvrig vet jeg ikke hvilke råd jeg kan gi deg. Ønsker deg bare lykke til, og stå på ditt. Jeg skjønner godt at du er frustrert, og jeg hadde heller ikke ønsket å ha det sånn.

[Gjest Gjest]

Takker for gode svar. Tror jeg har prøvd at bortsett fra å sende han til full helsesjekk. Det skal jeg jammen gjøre Mannen til en venninne har fått diabetes i voksen alder. Dette pga store mengder brus og feilt kosthold. Tragisk. Nå må han jevnlig på sykehus fordi han ikke reagerer riktig på medisinene og får føling. Tatt av 20 kg og jeg vet at konen hans synes dette er forferdelig trist.

Vil ikke oppleve det samme selv. Så noe må gjøres.

[Wildy]

Har du samme mann som meg?

Min kjære har også lagt seg ut litt de siste årene;på grunn av snop, feil og mye mat og og lite aktivitet.

Nå har jeg satt fullstendig foten ned. Ingen snop innen husets fire vegger i ukedagene og han må væresgod være med meg og ungene på kveldsturen. Maten her hjemme er ikke slankekost i den forstand at det er lavkalori, men det er mye fisk og mengder med grønnsaker. Jeg har byttet middagservice, til mindre tallerkner og jeg forsyner alle. Det er bestandig frukt i huset og på kveldene er det frukt pent dandert til kveldskos.

Han var en smule motvillig til å begynne med, men når kiloene raste av ( han har gått ned 6 kg siden nyttår....)ble humøret bedre. Og selv om han fortsatt må "dyttets" litt går det riktig vei.

Selv har jeg brukt laaaang tid på å komme med ned til ønsket vekt, og jeg har tenkt å bli her! Og jeg vil helst ha min kære i god form , har tross alt tenkt å leve lenge sammen ham!

[Gjest Gjest]

Han var en smule motvillig til å begynne med, men når kiloene raste av ( han har gått ned 6 kg siden nyttår....)ble humøret bedre.

←

6 kg på en måned er vel i det meste laget å gå ned.

[Gjest Elfrida]

Når man først setter i gang kan det gå fort i begynnelsen, det jevner seg nok ut.

[Gjest Gjest]

6 kg på en måned er vel i det meste laget å gå ned.

←

Det kommer helt an på HVORFOR man går ned de kiloene. Er det mangel på drittmat som gjør det, så er det noe helt annet enn om man går ned fordi man ikke spiser noe.

[Wildy]

Ja, han har gått ned mye på kort tid. Men det er nok i hovedsak pga endret mat ( null snop og dritmat) og ikke minst mye mere aktivitet enn hva han har hatt før.Det har ikek vært snakk om hardtrening, men en times tur på ettermiddagen i rimelig raskt tempo. Er iikke akkurat slik at vi springer avgårde, ungene bestemmer farten.....

Når man går fra sofagris til normalt aktiv raser kiloene fort til å begynne med. Men som sagt, det er ingen lavkalorigreie her. Det er helt vanlig hverdagsmat med masse frukt og grønt. Og litt begrensinger i mengde.....

Det er faktisk ikke så mye som skal til når utgangspunktet har vært ille. Små endringer i livsstil gjør mye!

[Gjest Gjest]

Supersize me nytter ikke....er like glad i burgere lol

[Nelle]

Supersize me nytter ikke....er like glad i burgere lol

←

Hva med den ekle dokumentaren som gikk på TVNorge i kevld? Handlet om folk i 30-åra som var så feite at de hadde kun ligget i en seng i 10 år, og måtte ligge med en enorm bleie fordi de var for feite til å gå på do. Og hvis de måtte til lege måtte 15 brannmenn frakte de ut av huset i en gaffeltruck - de måtte tilogmed lage hull i veggen for at de skulle få dem ut. Å kjære vene noe så jævlig! Det er fort å bli avhengig av (feil) mat.

Mitt problem har heller vært motsatt - at jeg ikke spiser. Har bodd alene i mange år, og synes det er pyton å lage mat kun til meg selv. Men nå har jeg jo mannen min, som er veldig glad i mat. Deilig å nyte mat igjen, og kose seg med å spise sammen. Forøvrig fikk jeg veldig god hjelp av programmet til Paul McKenna som gikk på TV Norge rett over nyttår. Veldig gode tips der, og nå spiser jeg mye oftere enn før, og har fått et mye sunnere forhold til mat. Vekta mi er jo helt fin i utgangspunktet, men jeg merker det på energinivået nå som jeg er flinkere til å passe på å spise.