Ingen skyldfølelse

[Gjest TsS]

Jeg visste det ikke var din mann. Men takk for innspill. Du har fått meg til å tenke.

Har hele tiden tenkt at siden han er veldig flink til å skjule det så vil aldri kona hans få vite, og det hun ikke vet har hun ikke vondt av.

Men etter å ha lest innleggene fra disse to som er blitt bedratt, fikk jeg innsikt i en side av saken jeg til nå har valgt å ignorere.

Spenningen med "det hemmelige, forbudte", er erstattet men en slags uro for at hans kone skal oppdage hva han driver med.

Vondt å lese hvor knust jeg indirekte kan gjøre en person, men samtidig vet jeg at om jeg avslutter det hele tar det ham max tre uker å finne seg en annen.

Så lurer jeg på hvor tankene mine ligger neste gang jeg er sammen med ham. Vil jeg være egoistisk nok til skyve bort den uroen jeg sitter med nå, eller vil det gnage for mye, og dermed være delvis ødelagt?

Man lærer mye om seg selv i en slik situasjon..

←

Kan jeg få litt av intelligensen din??

Driter nesten i utroskapet, men blir helt forbauset at du er så voksen i språket! Selvom jeg forstår alt hva du skriver, så er det IKKE ord jeg bruker daglig.. eller årlig for den saks skyld.

Men dette finner du uansett ut av. Jeg synes det du gjør er FEIL! For DIN egen del. Greit at sex'en er god.. Men må jo være noe annet å finne.. Slik at du slipper disse bekymringene??

Lykke til uansett! Og du får IKKE kjæresten min

[Fønix]

Til TS:

Jeg synes du gir uttrykk for mange fornuftige tanker her. Og ettersom du reflekterer såpass over din egen situasjon, tipper jeg at du kommer til å håndtere den ganske greit uansett.

Dersom jeg skal gi noe råd, vil jeg anbefale deg å kutte ut dette forholdet. Det er godt mulig du har rett i at han finner en annen etter noen uker. Men da slipper i hvert fall du å være en del av det. Du skriver jo selv at du har begynt å få en uro nå. Det låter naturlig i mine ører og er egentlig fint å høre. En sunn reaksjon, synes jeg. Utroskap er stort sett noen ekle greier. Og ekle greier er det fint å holde seg unna hvis man kan. Mitt tips er at den uroen du føler kommer til å vare og antagelig øke. I så fall er nok moroa ødelagt for din del.

Jeg har selv vært i din situasjon. Forskjellen var at jeg var hodestups forelsket. Dermed klarte jeg ikke å kutte henne ut da jeg fikk høre om samboeren. Samtidig hadde jeg verdens dårligste samvittighet. Det er en forferdelig lapskaus å havne i. Foreløpig styrer du klar av den i og med at du ikke har følelser for fyren. Men det finnes jo massevis av eksempler på at folk utvikler følelser selv om meningen var at det bare skulle være et uforpliktende forhold. Det kan jo komme til å skje med deg også. Og da sitter du også i lapskausen. Det er ikke noe gøy. Kort oppsummert går det ut på å ha det jævlig vondt og ikke ane hvordan man skal komme seg ut av situasjonen. Anbefales ikke.

Et innlegg tidligere i tråden var inne på at din manglende skyldfølelse kan ha med avstand å gjøre. Det låter fornuftig. Kona hans er kanskje ikke helt "virkelig" for deg. I hvert fall opplevde jeg det sånn. Samboeren hennes var bare et navn. Han var jo ikke en del av min virkelighet. Da det gikk opp for meg, gjorde jeg noe med det. Det dukket opp en mulighet for meg til å møte ham, og den grep jeg. Hun protesterte kraftig, men det valgte jeg å ikke ta hensyn til. Han og jeg ble sittende og ta noen øl sammen. Jeg avslørte ingenting. Det var på ingen måte hensikten. Vi satt bare og skravlet om jobb, studier, politikk og annet fjas. Han var en trivelig fyr som jeg likte godt. Det er jeg glad for. Formålet mitt med å møte ham var å gjøre ham virkelig for meg. Se at han var en mann av kjøtt og blod, og ikke bare et navn. Tanken var at det ville øke den dårlige samvittigheten min så mye at jeg ikke klarte å fortsette forholdet. At det ville bli tydelig for meg hva jeg egentlig var med på. Og at det kunne være den brekkstangen jeg trengte for å komme meg ut. Det funka fint. Han ble plutselig en del av min virkelighet. At han i tillegg viste seg å være en veldig hyggelig og fornuftig fyr, var kjempeflaks og gjorde kuren enda mer effektiv. Jeg har jo ikke noe lyst til å ødelegge tilværelsen for en kjernekar.

Mulig noe av dette ble litt på siden. Poenget mitt er først og fremst at utroskap er noe svineri som det er greit å slippe å ta del i på noen måte. På ett eller annet vis vil det sannsynligvis begynne å få negative konsekvenser for deg etter hvert. I verste fall havner du der jeg var. Men det trenger du ikke. Du virker som en oppgående og bra jente. Jeg er sikker på at du er i stand til å finne deg en elsker som er singel. Da slipper du hele problemstillingen, og kan ha super sex med ham i stedet for å bruke tiden på å lese sånne lange innlegg som dette.

[Gjest ts]

Til TS:

Jeg synes du gir uttrykk for mange fornuftige tanker her. Og ettersom du reflekterer såpass over din egen situasjon, tipper jeg at du kommer til å håndtere den ganske greit uansett.

Dersom jeg skal gi noe råd, vil jeg anbefale deg å kutte ut dette forholdet. Det er godt mulig du har rett i at han finner en annen etter noen uker. Men da slipper i hvert fall du å være en del av det. Du skriver jo selv at du har begynt å få en uro nå. Det låter naturlig i mine ører og er egentlig fint å høre. En sunn reaksjon, synes jeg. Utroskap er stort sett noen ekle greier. Og ekle greier er det fint å holde seg unna hvis man kan. Mitt tips er at den uroen du føler kommer til å vare og antagelig øke. I så fall er nok moroa ødelagt for din del.

Det er dette jeg er spent på nå. Om jeg takler det så greit etter alle disse nye tankene har fått sunket inn. Tror nok på et visst plan det var dette jeg ville høre, for det gjør jo et visst inntrykk å holde på slik jeg gjør nå, men jeg har vel ikke villet innrømme det for megselv.

Jeg har selv vært i din situasjon. Forskjellen var at jeg var hodestups forelsket. Dermed klarte jeg ikke å kutte henne ut da jeg fikk høre om samboeren. Samtidig hadde jeg verdens dårligste samvittighet. Det er en forferdelig lapskaus å havne i. Foreløpig styrer du klar av den i og med at du ikke har følelser for fyren. Men det finnes jo massevis av eksempler på at folk utvikler følelser selv om meningen var at det bare skulle være et uforpliktende forhold. Det kan jo komme til å skje med deg også. Og da sitter du også i lapskausen. Det er ikke noe gøy. Kort oppsummert går det ut på å ha det jævlig vondt og ikke ane hvordan man skal komme seg ut av situasjonen. Anbefales ikke.

Er veldig klar på at om jeg begynner å få følelser for han er det over. Men jeg har høye kriterier for å forelske meg, og han er jo i bunn og grunn en drittsekk. Ingen jeg kunne tenke meg å ende opp sammen med. Hadde det vert mulighet for at jeg kunne falle for ham hadde vi ikke hatt et forhold.

Et innlegg tidligere i tråden var inne på at din manglende skyldfølelse kan ha med avstand å gjøre. Det låter fornuftig. Kona hans er kanskje ikke helt "virkelig" for deg. I hvert fall opplevde jeg det sånn. Samboeren hennes var bare et navn. Han var jo ikke en del av min virkelighet. Da det gikk opp for meg, gjorde jeg noe med det. Det dukket opp en mulighet for meg til å møte ham, og den grep jeg. Hun protesterte kraftig, men det valgte jeg å ikke ta hensyn til. Han og jeg ble sittende og ta noen øl sammen. Jeg avslørte ingenting. Det var på ingen måte hensikten. Vi satt bare og skravlet om jobb, studier, politikk og annet fjas. Han var en trivelig fyr som jeg likte godt. Det er jeg glad for. Formålet mitt med å møte ham var å gjøre ham virkelig for meg. Se at han var en mann av kjøtt og blod, og ikke bare et navn. Tanken var at det ville øke den dårlige samvittigheten min så mye at jeg ikke klarte å fortsette forholdet. At det ville bli tydelig for meg hva jeg egentlig var med på. Og at det kunne være den brekkstangen jeg trengte for å komme meg ut. Det funka fint. Han ble plutselig en del av min virkelighet. At han i tillegg viste seg å være en veldig hyggelig og fornuftig fyr, var kjempeflaks og gjorde kuren enda mer effektiv. Jeg har jo ikke noe lyst til å ødelegge tilværelsen for en kjernekar.

Kunne ikke vert mer enig i akkurat dette. Hun er ikke mer en et begrep i mitt hode. Ikke før jeg leste om de som er blitt bedratt ihvertfall. Da ble det med en gang mer virkelig. Heldigvis er det minimal sjanse for at jeg noen gang får møte kona hans.

Mulig noe av dette ble litt på siden. Poenget mitt er først og fremst at utroskap er noe svineri som det er greit å slippe å ta del i på noen måte. På ett eller annet vis vil det sannsynligvis begynne å få negative konsekvenser for deg etter hvert. I verste fall havner du der jeg var. Men det trenger du ikke. Du virker som en oppgående og bra jente. Jeg er sikker på at du er i stand til å finne deg en elsker som er singel. Da slipper du hele problemstillingen, og kan ha super sex med ham i stedet for å bruke tiden på å lese sånne lange innlegg som dette.

←

Kunne aldri falle meg inn å kalle dette innlegget unyttig. Hva er vel mer verdifullt enn erfaring?!

Du har selfølgelig rett i at jeg burde finne meg en singel elsker. Men jeg sliter somregel litt der, siden jeg foretrekker menn på 30+/-. Da er de fleste (som er noe å samle på) i seriøse forhold eller gift.. "Guttunger" på min egen alder gir meg ingenting. Somregel kjedelige samtalepartnere og vanvittig klønete i senga.

Trist men sant..

←

[Fønix]

Du har selfølgelig rett i at jeg burde finne meg en singel elsker. Men jeg sliter somregel litt der, siden jeg foretrekker menn på 30+/-. Da er de fleste (som er noe å samle på) i seriøse forhold eller gift..

Hmm... så da er det muligens et marked der ute?

Nei, tilbake til tema: Jeg synes det du skriver tyder på mye selvinnsikt. I tillegg viser du både vilje og evne til å lære av andres erfaringer. Med sånne egenskaper tror jeg det er grenser for hvor galt du klarer å stelle det til for deg selv.

Også synes jeg ikke du fullstendig skal gi opp alle gutter på din egen alder. Jeg ser ikke bort fra at beskrivelsen din passer på flertallet. Men min erfaring er at det finnes bra folk i alle aldere. Selv er jeg i midten av tredveårene. Og i vennekretsen min varierer alderen fra begynnelsen av tyveårene til midten av sekstiårene. Felles for samtlige er at de er trivelige og interessante å snakke med. Kvalitetene deres i senga har jeg imidlertid ingen erfaring med.

[Gjest Gjest]

er du ikke riktig klok! om dere små drittonger hadde sluttet å forføre mennene våres så hadde det ikke vært noe problem. du kunne bare sagt nei!......

[Gjest =tentacle=]

er du ikke riktig klok! om dere små drittonger hadde sluttet å forføre mennene våres så hadde det ikke vært noe problem. du kunne bare sagt nei!......

←

Man trenger jo ikke ha en drittmann som er ute og prøver seg på unge jenter heller da.

[Gjest Don Giovanni]

Hadde alle gifte menn som er på utkikk etter en elskerinne vært ærlige og sagt at de var gift, er det heller ikke sikkert så mange jenter som hadde ligget med dem.

Fins mange uærlige menn der ute!!

←

Av mange gode, informative og intelligente utspill i denne tråden, var ikke ovenforstående endel av dem. Jeg får også idag i ny og ne noen tilbud fra sikkert sterkt nærsynte jenter, men som gift gikk det knapt en uke mellom de forskjellige mulighetene. Å ha en giftering på fingen er ikke akkurat skremselpropaganda, spesielt ikke når det gjelder unge kvinner/jenter når man selv har en posisjon med bitte litt synlig makt.

Til TS: Skyldspørsmålet iforhold til samvittighet føler jeg, som de fleste andre her, går i favør av deg. Det eneste som jeg vil skal være min lille kommentar i denne saken er at jeg lever etter det prinsippet at jeg ikke er alene i denne verden. Og det betyr igjen at jeg, som menneske, har et ansvar for andre mennesker. Både i det jeg sier, og i det jeg gjør. Du er single, og slik sett uten ansvar for noen i din egen husholdning. Men du gjør noe med vitende og vilje mot andre uskyldige. Jeg vil ikke dømme deg for det, men bare minne om at vi alle har et ansvar for andre enn oss selv og de vi legitimt og juridisk er satt til å ha ansvar over. Det er revnende likegyldig om han ville "brukt" andre unge jenter i ditt sted. Dersom den logikken blir gjeldende ville vi ikke hatt særlig mange hjelpeorganisasjoner. Som noen sa, ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Det blir litt av samme logikken som ligger bak dette også. Du kan ikke stå til ansvar for hva eventuelt andre jenter ville gjort med denne gifte mannen, men du må ta et ansvar for hva du selv gjør.

[Villemarie]

er du ikke riktig klok! om dere små drittonger hadde sluttet å forføre mennene våres så hadde det ikke vært noe problem. du kunne bare sagt nei!......

←

Dette er jo helt bak mål å si!

Like bak mål som jeg skulle sagt "hadde ikke gamle kjerringer som dere vært så gjerrige på musa og opptatt av litt annet enn ungene og barnehage og bleier og amming, så hadde ikke mennene deres vært ute med snoppen i utgangspunktet!"