Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #21 Skrevet 1. februar 2007 Dette må jeg bare få kommentere..!! Føler med deg og syns veldig synd på deg med tanke på bruddet osv. Og forstår at du er bitter. Selvfølgelig.. Men nå skal en ikke legge så mye av skylden til ditt brudd på den stakkars jenta han har ligget med. Jeg er overbevist over at hvis det ikke hadde vært henne, hadde det vært en annen. Sånn er det bare.. Jeg tror at folk er utro i hovedsak pga. at det er noe som mangler i det forholdet de har. Dette er da min mening, og jeg sier ikke at jeg har rett. Men har tenkt ganske mye over dette, siden jeg selv har vært i en lignende situasjon. ← Beklager at jeg glemte grunnregel nummer 1: det er alltid den bedratte som er skyldig i at mannen/kona er utro... Jeg hadde ikke den minste anelse om at noe var galt! Vi hadde sex stort sett hver eneste dag han var hjemme, han har sagt at han elsker meg hver eneste dag, vi har ledd sammen, grått sammen, reist på turer sammen, gått hånd i hånd, planlagt oppussing... alt har vært helt som normalt. Min største forbrytelse er at jeg har blitt "gammel og kjedelig". Jeg er to år yngre enn ham, og ikke like spennende som en 20-åring. Det er lett å være spennende og opplagt hele tiden når man møter noen et par timer om gangen et par ganger i måneden. Denne "stakkars jenta" innrømmer at hun har et forhold til en gift mann (muligens min mann) bare p.g.a sex, og fordi det pirrer henne at han er gift! Ja det høres veldig uskyldig ut! Mannen min er 100% skyldig og ansvarlig for handlingene sine, men det er jaggu hun også! Ja jeg klandrer han, men hun får også ta ansvar for sin del. Hun ER delaktig i å ha såret ungene mine, og det kan jeg aldri tilgi henne for!
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #22 Skrevet 1. februar 2007 TS, om det så er vedkommendes kone du har med å gjøre her håper jeg du velger dine ord med omhu. Blir helt kvalm, jeg... Å kun se seg selv i situasjoner (generelt i livet) er ubeskrivelig stakkarslig av deg, om jeg nå skal peke en finger her. Hadde jeg vært noen år eldre skulle jeg dratt en "skam deg".
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #23 Skrevet 1. februar 2007 Skal innrømme at jeg ikke vet om han har barn. Det har vi aldri vet inne på faktisk. Og om han har det er det informasjon jeg klarer meg fint uten. Ganske usansynlig at det er samme mann det er snakk om her. Men om du sier hvilken by han reiser til så kan det gi en pekepinn. Grunnen til at jeg ikke tror det er han er fordi han er avslørt. "Min" har hatt en god del elskerinner uten at kona har fattet misstanke. Han er usedvanlig dyktig til å skjule det. Ellers må jeg takke for mange gode, saklige svar som setter lys på andre sider av saken som jeg sikkert ikke hadde reflektert så mye over ellers. Greit nok at det virker "kult" å si at man gir faen blabla, men det vitner mer om umodenhet enn noe annet. Jeg er nok kanskje umoden, men hadde jeg syntes det var "kult" å kunne si at jeg gav faen hadde jeg jo ikke laget denne tråden. Er jo der min frustrasjon ligger..
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #24 Skrevet 1. februar 2007 Virker mer som om du vil skryte av det, heller enn frustrasjon.... Kommer ikke akkurat så tydelig frem av frustrasjon her...?
Betsy Skrevet 1. februar 2007 #25 Skrevet 1. februar 2007 Det er ikke det at jeg synes det er helt stuerent å være elskerinnen til en gift/opptatt mann... Men - dersom jeg hadde vært konen i det tilfellet her, er jeg rimelig sikker på at min vrede først og fremst hadde vært rettet mot min utro ektemann og ikke elskerinnen hans.
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #26 Skrevet 1. februar 2007 Nok en tråd som gjør at jeg forlater kvinneguiden for godt! sorry...
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #27 Skrevet 1. februar 2007 Virker mer som om du vil skryte av det, heller enn frustrasjon.... Kommer ikke akkurat så tydelig frem av frustrasjon her...? Dårlig til å uttrykke meg jeg da. Hadde du likt det bedre hvis jeg hadde skrevet mer sytende og selvmedlidende? Jeg har ingen rett til å klage, og vil derfor heller ikke lage noen klagetråd, jeg bare stiller et spm. og prøver å holde meg til saken. Men - dersom jeg hadde vært konen i det tilfellet her, er jeg rimelig sikker på at min vrede først og fremst hadde vært rettet mot min utro ektemann og ikke elskerinnen hans. Tror det er det som er mest vanlig. Og jeg kan på en måte skjønne det. Men jeg tror sinnet blir rettet mer mot mannen når det har fått sunket inn litt..
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #28 Skrevet 1. februar 2007 Skal innrømme at jeg ikke vet om han har barn. Det har vi aldri vet inne på faktisk. Og om han har det er det informasjon jeg klarer meg fint uten. Ganske usansynlig at det er samme mann det er snakk om her. Men om du sier hvilken by han reiser til så kan det gi en pekepinn. Grunnen til at jeg ikke tror det er han er fordi han er avslørt. "Min" har hatt en god del elskerinner uten at kona har fattet misstanke. Han er usedvanlig dyktig til å skjule det. Ellers må jeg takke for mange gode, saklige svar som setter lys på andre sider av saken som jeg sikkert ikke hadde reflektert så mye over ellers. Jeg er nok kanskje umoden, men hadde jeg syntes det var "kult" å kunne si at jeg gav faen hadde jeg jo ikke laget denne tråden. Er jo der min frustrasjon ligger.. ← Nei jeg sier ingenting om hvor han reiser, du vil ikke bry deg uansett! Du gir jo totalt blaffen.
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #29 Skrevet 1. februar 2007 Det er ikke det at jeg synes det er helt stuerent å være elskerinnen til en gift/opptatt mann... Men - dersom jeg hadde vært konen i det tilfellet her, er jeg rimelig sikker på at min vrede først og fremst hadde vært rettet mot min utro ektemann og ikke elskerinnen hans. ← Mannen er den jeg rettet sinnet mot helt til jeg leste denne tråden og jeg ble sinna på dem begge.
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #30 Skrevet 1. februar 2007 Nei jeg sier ingenting om hvor han reiser, du vil ikke bry deg uansett! Du gir jo totalt blaffen. ← Om det hadde vert ham, og han har samvittighet til å være utro når han har barn er vel det hans valg. Hva forpliktelse har jeg ovenfor de? Men jeg skal innrømme at terskelen hadde vert høyere for i det hele tatt å innledet et forhold om jeg visste han hadde barn. Nå vet jeg ikke, og lever i troen om at han ikke har det. Det skal tross alt litt til å ikke nevne sine barn med et ord over tidsrommet vi har vert sammen.
Gjest Gjest Skrevet 1. februar 2007 #31 Skrevet 1. februar 2007 Nei jeg sier ingenting om hvor han reiser, du vil ikke bry deg uansett! Du gir jo totalt blaffen. ← Hvorfor vil du ikke si det? Hvis du ikke er genuint interessert i å finne ut hvem mannen din har stått i med, så synes jeg kanskje ikke du skulle klandre denne jenta heller..
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #32 Skrevet 2. februar 2007 Det som forbauser meg, men som kan få meg til å forstå frustrasjonen din her (TS) er at du er utrolig artikulert, virker lynende intelligent, men likevel har du rotet deg oppi noe sånt. Det er kanskje derfor du er så overrasket selv over din mangel på dårlig samvittighet? For selvinnsikt har du jo helt tydelig.. Til en viss grad, naturligvis. Uansett så håper jeg du hører på situasjonen til denne kvinnen som er i en situasjon som faktisk kan være lik vedkommende på din side. Uansett om dette er hans kone eller ikke.
Gjest Gjestus Skrevet 2. februar 2007 #33 Skrevet 2. februar 2007 Det som forbauser meg, men som kan få meg til å forstå frustrasjonen din her (TS) er at du er utrolig artikulert, virker lynende intelligent, men likevel har du rotet deg oppi noe sånt. Det er kanskje derfor du er så overrasket selv over din mangel på dårlig samvittighet? For selvinnsikt har du jo helt tydelig.. Til en viss grad, naturligvis. Uansett så håper jeg du hører på situasjonen til denne kvinnen som er i en situasjon som faktisk kan være lik vedkommende på din side. Uansett om dette er hans kone eller ikke. ← Kvinner er de nye menn med tanke på kynisme og evne til å tenke først på egen nytelse, og bruke, "Jeg er fri, jeg gjør ikke noe galt, la meg nyte min frihet.." som leveregel....
Valkyrien Skrevet 2. februar 2007 #34 Skrevet 2. februar 2007 Leser denne tråden, og må desverre si at jeg kjenner følelsen som den bedratte konen har, da jeg er midt oppe i det samme selv.... Det er lett å tenke og mene at det kun er mannen som er den skyldige parten her - FOR HAN ER JO GIFT- og at det ikke er TS det skal gå utover. MEN så enkelt er det desverre ikke for den som sitter igjen, bedratt. Følelser og tanker tar helt overhånd og man blir helt forvirret og til tider sykelig opptatt av å vite mer, og mer og mer....og man mister tilslutt både selvtillit og ikke minst sin egen selvfølelse. Det er vanskelig å komme videre, for man trenger å sørge, men når det er barn med i bildet så skal man jo være der for de. Ikke la dem oppleve at mamma er sønderknust og ikke klarer å være tilstede og trøste. Til TS vil jeg si: Tenk deg godt om, se og les litt om hvordan den som blir bedratt har det....prøv å sett deg inn i samme situasjon dersom du klarer, så håper jeg for din del at du kan avslutte dette og heller finne en Sex-partner som er fri. (håper for din del at du aldri opplever å havne i en slik situasjon, dersom du skulle bli gift eller kommer inn i et langvarig forhold....for det er FRYKTELIG VONDT) puuh....måtte bare få det ut! til den som er blitt bedratt...ønsker deg lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #35 Skrevet 2. februar 2007 Trådstarter er IKKE mannens elskerinne! Elskerinnen er visstnok 23 år, ikke 20 som trådstarter er. Vi har snakket sammen etter at den verste stormen la seg, og skal prøve å lappe sammen ekteskapet igjen. Rådgivning er neste skritt. Men til trådstarter: tenk på alle du sårer ved å være elskerinnen til en gift mann. En narkolanger er ikke uskyldig så lenge han selger en vare som han VET vil volde skade på lang sikt. På samme måte er en elskerinne ikke uskyldig så lenge hun VET at hennes forhold til denne mannen vil volde skade om det blir kjent. Og så lenge det kun dreier seg om sex (og da ekstra pirrende sex fordi han er gift) er dette enda mer kynisk og arrogant enn om dere hadde vært forelsket og ville satse på å leve livet sammen!
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #36 Skrevet 2. februar 2007 Og til dere som har kommet med trøstende ord: TAKK!
Valkyrien Skrevet 2. februar 2007 #37 Skrevet 2. februar 2007 Lykke til med rådgivningen, sørg for å få hele sannheten så du ikke får flere overraskelser senere. Jeg håper at det ordner seg til det beste for deg. Synd å si det,men du er IKKE alene og det er en tøff periode du nå går inn i. Masse lykke til fra meg
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #38 Skrevet 2. februar 2007 Lykke til med rådgivningen, sørg for å få hele sannheten så du ikke får flere overraskelser senere. Jeg håper at det ordner seg til det beste for deg. Synd å si det,men du er IKKE alene og det er en tøff periode du nå går inn i. Masse lykke til fra meg ← Tusen takk! Jeg vet det blir tøft, men på en eller annen måte skal vi komme styrket ut av dette. Om ikke annet så kan det bidra til at vi kan skilles som venner om vi ikke klarer å finne sammen som par igjen.
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #39 Skrevet 2. februar 2007 Trådstarter er IKKE mannens elskerinne! Elskerinnen er visstnok 23 år, ikke 20 som trådstarter er. Vi har snakket sammen etter at den verste stormen la seg, og skal prøve å lappe sammen ekteskapet igjen. Rådgivning er neste skritt. Men til trådstarter: tenk på alle du sårer ved å være elskerinnen til en gift mann. En narkolanger er ikke uskyldig så lenge han selger en vare som han VET vil volde skade på lang sikt. På samme måte er en elskerinne ikke uskyldig så lenge hun VET at hennes forhold til denne mannen vil volde skade om det blir kjent. Og så lenge det kun dreier seg om sex (og da ekstra pirrende sex fordi han er gift) er dette enda mer kynisk og arrogant enn om dere hadde vært forelsket og ville satse på å leve livet sammen! ← Jeg visste det ikke var din mann. Men takk for innspill. Du har fått meg til å tenke. Har hele tiden tenkt at siden han er veldig flink til å skjule det så vil aldri kona hans få vite, og det hun ikke vet har hun ikke vondt av. Men etter å ha lest innleggene fra disse to som er blitt bedratt, fikk jeg innsikt i en side av saken jeg til nå har valgt å ignorere. Spenningen med "det hemmelige, forbudte", er erstattet men en slags uro for at hans kone skal oppdage hva han driver med. Vondt å lese hvor knust jeg indirekte kan gjøre en person, men samtidig vet jeg at om jeg avslutter det hele tar det ham max tre uker å finne seg en annen. Så lurer jeg på hvor tankene mine ligger neste gang jeg er sammen med ham. Vil jeg være egoistisk nok til skyve bort den uroen jeg sitter med nå, eller vil det gnage for mye, og dermed være delvis ødelagt? Man lærer mye om seg selv i en slik situasjon..
Gjest Gjest Skrevet 2. februar 2007 #40 Skrevet 2. februar 2007 Det som forbauser meg, men som kan få meg til å forstå frustrasjonen din her (TS) er at du er utrolig artikulert, virker lynende intelligent, men likevel har du rotet deg oppi noe sånt. Det er kanskje derfor du er så overrasket selv over din mangel på dårlig samvittighet? For selvinnsikt har du jo helt tydelig.. Til en viss grad, naturligvis. Uansett så håper jeg du hører på situasjonen til denne kvinnen som er i en situasjon som faktisk kan være lik vedkommende på din side. Uansett om dette er hans kone eller ikke. ← Det er nok litt igjen før jeg kan kalle meg lynende intelligent, men jeg har blitt omtalt som en smart, ung dame. Og ja, jeg har blitt tildelt en god porsjon selvinnsikt, og må si meg enig i mye av dette. Det som og forbauser meg er hvor lett det er å erstatte sunn fornuft med seksuell tiltrekningskraft.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå