Ingen skyldfølelse

[Gjest overrasket]

Hei.

Er en jente på 20 år, og for ikke så lenge siden møtte jeg en utrolig flott, hyggelig, sexy og morsom mann. Han er nesten dobbelt så gammel som meg, dvs 37 år. Vanligvis blir jeg ikke tiltrukket av menn som er så mye eldre enn meg, men han her er bare eksepsjonell.

Vi bor i hver vår by, men jobben bringer ham hit etpar ganger i mnd. Vi koser oss i hverandres selskap, og sexen er helt fantastisk. Han kan virkelig sine saker, og han har en utrolig flott kropp.

Men han er gift. Han har vert fullstendig åpen meg meg ang. det fra starten, så jeg skulle forelske meg eller håpe på noe mer enn det vi har. Mot alle formodninger har det gått kjempefint! Er litt for impulsiv, og da vi ble kjent, og merket den voldsomme kjemien måtte jeg bare ha ham, og tenkte at et evt. følelseskaos fikk jeg ta senere.

Jeg trodde virkelig det skulle komme. Fordi han ikke blir min, og fordi jeg trodde jeg kom til å savne ham, og pga. dårlig samvittighet ovenfor kona hans. Men ingentling! Det er bare herlig ukomplisert, og jeg nyter å tilbringe tid med ham. Gleder meg til å se han igjen, men lengter ikke etter ham på noen måte.

Og for å være helt ærlig, så synes jeg bare det er estra pirrende at han er gift. Tanken på at han er sammen med meg når han kunne vert med kona si er ganske digg. Hvorfor aner jeg ikke. Vet bare at det ikke hadde vert like spennende om han var singel. Så jeg lurer på om det er vanlig tankegang for de som velger å være gifte menns elskerinner? (Herregud for en pompøs betegnelse)..

Da mener jeg ikke de som har forelsket seg og går og håper at han skal skille seg fra kona, men de som bare har et uforplikende seksuelt forhold en gift mann.

Har dere dårlig samvittighet pga. kona hans, eller gir dere f? En stund hadde jeg skyldfølelse fordi jeg ikke hadde skyldfølelse, men jeg fant fort at at det er lite vits i.

Regner egentlig med å bli hudflettet her nå, pga min politiske ukorrekthet, men det får så være.. Noen andre som har det som meg?

[Gjest Gjest]

Du virker eldre enn 20 år.

[Cowgirl22]

Hei!

Har faktisk vært oppi en lignenede situasjon selv. Det var en fyr som tok kontakt med meg, spurte om jeg var singel osv. Litt fram og tilbake, men det endte vel til slutt opp med at han ble med meg hjem. Dette skjedde flere ganger og etterhvert var vi ganske kjent. Men jeg følte hele tida at det var noe han skjulte for meg. Vi var aldri hjemme hos han, han snakket aldri om "hjemme" liksom.

Konfronterte han til slutt om alt dette. Sa jeg ikke klarte å slippe meg løs når jeg følte det var noe han skjulte. Det endte opp med at han fortalte meg at han hadde samboer. Hadde vært sammen med henne i over 4 år. Jeg var jo blitt kjent med gutten og sexen var dritbra, så jeg var veldig i tvil om hvordan jeg skulle reagere. Han var veldig interessert i å ha kontakt med meg, som en hemmelig elskerinne da. Men var ikke villig til å gå fra dama. De hadde det bra, men det skrenta litt seksuelt, han ble ikke nok tilfredsstillt.

I denne situasjonen prøvde jeg og tenke over forskjellige ting før jeg tok avgjørelsen min. Det var jo i og for seg ikke mitt problem at han hadde dame. Jeg hadde som jeg så det ingen forpliktelser overfor henne. Jeg var jo singel. Det var jo han som hadde tulla det til.

Det endte opp med at jeg avslutta hele greia. Fikk veldig dårlig samvittighet overfor den stakkars dama hans.

Men over til deg, TS. Jeg syns du skal tenke litt over situasjonen din. Hvis du syns det er moralsk forsvarlig, ser jeg ingen grunn til å la være. Kjør på!! :enig_anim:

[Gjest Gjest]

Og for å være helt ærlig, så synes jeg bare det er estra pirrende at han er gift. Tanken på at han er sammen med meg når han kunne vert med kona si er ganske digg. Hvorfor aner jeg ikke. Vet bare at det ikke hadde vert like spennende om han var singel. Så jeg lurer på om det er vanlig tankegang for de som velger å være gifte menns elskerinner? (Herregud for en pompøs betegnelse)..

←

Årsaken til at du føler det slik, er fordi du tror at du er ekstra viktig for han, siden han er villig til å være sammen med deg fremfor kona hans. Han får deg til å føle deg ekstra spesiell og betydningsfull for han. Han har alt å tjene på å få deg til å føle slik, for det gir han tilgang til lammekjøtt og fersk fitte....

[Gjest Snuske]

For meg så virker det ut som om de gangene du er sammen med han når det passer han og på hans premisser. Men jeg er sikker på at den dagen du ønsker at dere skal treffes, så passer det definitivt ikke for han, og grunnen til det er at du i bunnen og grunnen ikke betyr en dritt for han. Han utnytter deg, og du lar ham få lov.

Tror jeg ville avsluttet dette like godt først som sist. Plutseslig får du følelser for ham, og da er det du som sitter med 'skjegget i postkassa'.

[Gjest =tentacle=]

Hvorfor etterlyser du skyldfølelse? Enten passer det din moral å holde på med gifte menn, eller så gjør det det ikke. Om du ikke synes det er galt, er det klart du ikke har skyldfølelse. Synes du det er galt, kan du føle mye eller lite skyldfølelse i forhold til det, og fortsette eller avslutte forholdet.

Skyldfølelse er ofte nært forbundet med skam, og skam handler ofte om at det en har gjort kan bli eksponert for andre. Er det greit for deg om dine foreldre, annen nær familie, gode venner, folk du ønsker respekt og anerkjennelse fra, vet hvilke valg du gjør om å ha en gift elsker kun for felles hygge? Hvis det ikke er greit, er det da skamfølelse eller at det ikke passer deg at de evt dømmer deg?

Kanskje ville skyldfølelsen ha vært der om du traff konen som var forelsket og glad i mannen sin og gjorde sitt beste for at de skulle ha det bra sammen, men når hun bor i en annen by kan jo hele hans andre tilværelse være ganske fjern for deg.

[Gjest Gjest_Cronos_*]

Kanskje ville skyldfølelsen ha vært der om du traff konen som var forelsket og glad i mannen sin og gjorde sitt beste for at de skulle ha det bra sammen, men når hun bor i en annen by kan jo hele hans andre tilværelse være ganske fjern for deg.

←

Kloke ord. Om man ser familien man kanskje er med på å splitte, ville muligens ting vært annerledes.

Yadayada, jeg vet at han har ansvaret etc, og hadde det ikke vært deg, hadde det vært noen andre. Imo er han helt forkastelig, du er et mer tvilstilfelle, siden du har det bra, og dermed kanskje har litt skylapper. Dette er selvsagt ut fra mine moralske grenser, som kanskje er gammeldagse og kjedelige?

[Gjest Pepe]

Hvis en skal "gidde" å være en gift manns elskerinne, er det jo fordi en har det fint, har god sex, føler seg spesiell og spennende i forhold til den "kjedelige" konen osv. Jeg tror det er vanlig å føle som deg, TS, ellers ville en ikke orket å være elskerinnen. Hadde en dårlig samvittighet, ville en ikke trives i rollen som elskerinne, og da ville en nok ikke blitt det heller.

[Gjest Gjest]

Du virker eldre enn 20 år.

Takk..

Og takk for alle svar.

Men over til deg, TS. Jeg syns du skal tenke litt over situasjonen din. Hvis du syns det er moralsk forsvarlig, ser jeg ingen grunn til å la være. Kjør på!!

Synes ikke det er moralsk forsvarlig. Tror ikke jeg hadde skrevet dette innlegget om jeg ikke syntes jeg gjorde noe galt. Er egentlig mest forbløffet over at jeg ikke tenker mer over det. Jeg er (belivet it or not) en veldig samvittighetsfull person. Eller jeg trodde i det minste at jeg var det..

Årsaken til at du føler det slik, er fordi du tror at du er ekstra viktig for han, siden han er villig til å være sammen med deg fremfor kona hans. Han får deg til å føle deg ekstra spesiell og betydningsfull for han. Han har alt å tjene på å få deg til å føle slik, for det gir han tilgang til lammekjøtt og fersk fitte....

Jeg er ikke dum nok til å tro at jeg er ekstra viktig for han. Er jo oppegående nok til å skjønne at han er sammen med meg pga. sexen. Det er derfor jeg syns det er merkelig at det pirrer meg at han er gift, for jeg burde jo egentlig føle stikk motsatt.

Vi trives vanvittig godt med bare å være sammen, uten sex. Derfor er kjemien så sterk, og derfor er sexen så god. Hadde det ikke vert for hans ønske om lammekjøtt og fersk fitte, og mitt om en fyr som er helt utrolig i senga, så hadde det ikke vert noe mellom oss..

For meg så virker det ut som om de gangene du er sammen med han når det passer han og på hans premisser. Men jeg er sikker på at den dagen du ønsker at dere skal treffes, så passer det definitivt ikke for han, og grunnen til det er at du i bunnen og grunnen ikke betyr en dritt for han. Han utnytter deg, og du lar ham få lov.

Tror jeg ville avsluttet dette like godt først som sist. Plutseslig får du følelser for ham, og da er det du som sitter med 'skjegget i postkassa'.

Det er på hans premisser. Når han er her i byen ringer han og inviterer meg på middag. Så går vi ut om jeg vil og kan. Det er innforstått at jeg ikke kan begynne å sette krav til ham. Vi treffes når han har mulighet, for det er han som har noe å skjule.

Jeg vet han liker meg og trives i mitt selskap. Hva jeg ellers måtte bety for ham er vel revnende likegyldig?

Om jeg får følelser for ham må jeg såklart avslutte hele greia. Det er ikke verdt det, siden han aldri hadde blitt min uansett. Litt av saken er at jeg vil ikke ha ham som kjæreste. For det første er aldersforskjellen for stor. Og jeg vet at jeg er langt fra hans første veninne. Han er nok en type mann som aldri kan være trofast mot en kvinne, og om jeg hadde vert kona hadde han gjort akkurat det samme mot meg. Det holder romantiske føleser på god avstand..

Skyldfølelse er ofte nært forbundet med skam, og skam handler ofte om at det en har gjort kan bli eksponert for andre. Er det greit for deg om dine foreldre, annen nær familie, gode venner, folk du ønsker respekt og anerkjennelse fra, vet hvilke valg du gjør om å ha en gift elsker kun for felles hygge? Hvis det ikke er greit, er det da skamfølelse eller at det ikke passer deg at de evt dømmer deg?

Kanskje ville skyldfølelsen ha vært der om du traff konen som var forelsket og glad i mannen sin og gjorde sitt beste for at de skulle ha det bra sammen, men når hun bor i en annen by kan jo hele hans andre tilværelse være ganske fjern for deg.

Der traff du spikeren på hodet. (Må bare si at jeg er ofte her inne og leser, og du tentacle har utrolig masse klokt å komme med.)

Hadde nok hatt en viss skamfølelse ovenfor mine foreldre. De må jo lure på hva de har gjort galt for å ende opp med en moralsk forkvaklet datter. Og så har jeg nevøer og nieser som er gamle nok til å skjønne hva dette dreier seg om. Vil ikke at de skulle fått et slikt bilde av sin tante. Ellers hadde det ikke vert så farlig med resten av min krets, de kunne fått tenke sitt.

Hele opplegget hadde vert umulig om jeg kjente kona. Så lenge hun ikke var et tvers igjennom hespetre såklart. Nå vet jeg ikke hvordan deres forhold er, og det har jeg ikke lyst å vite heller.

Yadayada, jeg vet at han har ansvaret etc, og hadde det ikke vært deg, hadde det vært noen andre. Imo er han helt forkastelig, du er et mer tvilstilfelle, siden du har det bra, og dermed kanskje har litt skylapper. Dette er selvsagt ut fra mine moralske grenser, som kanskje er gammeldagse og kjedelige?

Synes ikke dine grenser er gammeldagse og kjedelige. Synes egentlig de er ideelle, og skulle ønske jeg klarte å holde meg til de.

[Gjest gift mann]

Knull i vei, TS.

Det er han som er synderen her, ikke du. Bruk forholdet til å utvikle deg og få erfaring. Men ikke bind deg så hardt til ham at du ikke har øyne for andre.

Vær klar over at det en dag vil være over, og den dagen bør være lett og fin for deg. For da skal du videre i livet.

[*Terje*]

Knull i vei, TS.

Det er han som er synderen her, ikke du.

←

Sorry, men jeg kan ikke si meg enig i den der. Greit nok at han synder "mer" enn henne, men om man vet at en person er gift er man heller ikke skyldfri i mine

øyne. Greit nok at det virker "kult" å si at man gir faen blabla, men det vitner mer om umodenhet enn noe annet. Kunne sikkert holdt på med gifte damer i den alderen jeg og, men hadde følt meg råtten som h****** i dag.

Om jeg kjente en person som holdt på med en gift mann/dame hadde mistet all respekt for h*n.

[Gjest Gjest]

Fyren gidder jeg ikke å kommentere, men til deg så vil jeg si følgende:

Alt er vel og bra nå. Men du også kommer til å bli eldre med årene, kanskje møte en mann, gifte deg og få barn. Når hverdagen da kommer så har du førstehåndskjennskap til hva enkelte menn er kapabel til bak sin kvinnes rygg.

Du risikerer ikke så mye nå, men psyken kan om noen år spille deg et puss. Det vil alltid finnes yngre og vakrere kvinner og det blir bare flere og flere av de Jeg som var 20 engang er nå plutselig 30 og kvinner som knapt er tørr bak ørene (16-17 åringer) er nå i min manns synsfelt

Slik er det og slik blir det. Den erfaringen du gjør deg nå kan muligens bite deg bak om noen år. Jeg har drevet med litt snusk jeg og og skulle virkelig ønske jeg hadde blitt litt mindre kynisk. Du mister endel illusjoner av å drive på slik du gjør nå....

Og er det egentlig et kompliment at han vil ha deg? Han er jo egentlig bare en tufs. Menn på 37 er kanskje modne menn for deg, men for meg er de fremdeles unge og umodne mange av de. Det er ikke alderen som gir noen integritet.....

Det er faktisk bare flaut at en 37 åring er med en 20 åring. Ikke for deg men for han.

[Gjest Gjest]

Jeg var elskerinnen til en mann på 50 da jeg var 25. Vi var begge single så det blir jo et litt annet elskerforhold. Jeg var i begynnelsen smigret over at en så voksen mann ville ha meg. Men så gikk lyset opp for meg, heldigvis.

Begynte å tenke at en umoden casanova på 23 godt kan være akkurat den samme umodne casanovaen som 50 åring. Og hva sier det om en mann på min fars alder som har seg med en på min? Alt for mye, egentlig..... Det er da ingenting fasinerende med en mann som har stagnert mentalt som 23 åring og som synger de samme sangene på den samme gitaren til stadig nye yngre kvinner, år etter år etter år.

Til slutt så jeg han for det han var, en som alltid skal ha yngre kvinner, selv om han selv blir eldre. Det vitner om mye og ingenting positivt. Han ble desperat og ekkel i mine øyne og selv i dag er han ute på byn hver helg, på det samme stedet og ser etter nye yngre kvinner..... Det er litt trist.

[Gjest Gjest]

Hei.

Er en jente på 20 år, og for ikke så lenge siden møtte jeg en utrolig flott, hyggelig, sexy og morsom mann. Han er nesten dobbelt så gammel som meg, dvs 37 år. Vanligvis blir jeg ikke tiltrukket av menn som er så mye eldre enn meg, men han her er bare eksepsjonell.

Vi bor i hver vår by, men jobben bringer ham hit etpar ganger i mnd. Vi koser oss i hverandres selskap, og sexen er helt fantastisk. Han kan virkelig sine saker, og han har en utrolig flott kropp.

Men han er gift. Han har vert fullstendig åpen meg meg ang. det fra starten, så jeg skulle forelske meg eller håpe på noe mer enn det vi har. Mot alle formodninger har det gått kjempefint! Er litt for impulsiv, og da vi ble kjent, og merket den voldsomme kjemien måtte jeg bare ha ham, og tenkte at et evt. følelseskaos fikk jeg ta senere.

Jeg trodde virkelig det skulle komme. Fordi han ikke blir min, og fordi jeg trodde jeg kom til å savne ham, og pga. dårlig samvittighet ovenfor kona hans. Men ingentling! Det er bare herlig ukomplisert, og jeg nyter å tilbringe tid med ham. Gleder meg til å se han igjen, men lengter ikke etter ham på noen måte.

Og for å være helt ærlig, så synes jeg bare det er estra pirrende at han er gift. Tanken på at han er sammen med meg når han kunne vert med kona si er ganske digg. Hvorfor aner jeg ikke. Vet bare at det ikke hadde vert like spennende om han var singel. Så jeg lurer på om det er vanlig tankegang for de som velger å være gifte menns elskerinner? (Herregud for en pompøs betegnelse)..

Da mener jeg ikke de som har forelsket seg og går og håper at han skal skille seg fra kona, men de som bare har et uforplikende seksuelt forhold en gift mann.

Har dere dårlig samvittighet pga. kona hans, eller gir dere f? En stund hadde jeg skyldfølelse fordi jeg ikke hadde skyldfølelse, men jeg fant fort at at det er lite vits i.

Regner egentlig med å bli hudflettet her nå, pga min politiske ukorrekthet, men det får så være.. Noen andre som har det som meg?

←

Kanskje er det du som ligger med min mann?

Jeg fikk vite i går at mannen min (37 år) har seg med en yngre kvinne når han reiser i forbindelse med jobben sin.

Hvis det er du som ligger med mannen min skal du vite at du nå er medvirkende årsak til at to barn nå har sittet og grått i sofaen, og trøstet hverandre i flere timer, fordi de har fått vite at mamma og pappa skal skilles.

Hvis det er du som ligger med mannen min, skal du vite at du er medvirkende årsak til at to familier er sønderknuste, og at våre foreldre er på sammenbruddets rand.

Hvilken rett har du til å bidra til å ødelegge en familie på denne måten?

[Cowgirl22]

Kanskje er det du som ligger med min mann?

Jeg fikk vite i går at mannen min (37 år) har seg med en yngre kvinne når han reiser i forbindelse med jobben sin.

Hvis det er du som ligger med mannen min skal du vite at du nå er medvirkende årsak til at to barn nå har sittet og grått i sofaen, og trøstet hverandre i flere timer, fordi de har fått vite at mamma og pappa skal skilles.

Hvis det er du som ligger med mannen min, skal du vite at du er medvirkende årsak til at to familier er sønderknuste, og at våre foreldre er på sammenbruddets rand.

Hvilken rett har du til å bidra til å ødelegge en familie på denne måten?

←

Dette må jeg bare få kommentere..!!

Føler med deg og syns veldig synd på deg med tanke på bruddet osv. Og forstår at du er bitter. Selvfølgelig..

Men nå skal en ikke legge så mye av skylden til ditt brudd på den stakkars jenta han har ligget med. Jeg er overbevist over at hvis det ikke hadde vært henne, hadde det vært en annen. Sånn er det bare..

Jeg tror at folk er utro i hovedsak pga. at det er noe som mangler i det forholdet de har.

Dette er da min mening, og jeg sier ikke at jeg har rett. Men har tenkt ganske mye over dette, siden jeg selv har vært i en lignende situasjon.

[Gjest Bellatrix]

Men nå skal en ikke legge så mye av skylden til ditt brudd på den stakkars jenta han har ligget med. Jeg er overbevist over at hvis det ikke hadde vært henne, hadde det vært en annen. Sånn er det bare..

←

Og hadde ingen ligget med gifte menn hadde det ikke vært noen andre å ta av.

[Cowgirl22]

Og hadde ingen ligget med gifte menn hadde det ikke vært noen andre å ta av.

←

Hadde alle gifte menn som er på utkikk etter en elskerinne vært ærlige og sagt at de var gift, er det heller ikke sikkert så mange jenter som hadde ligget med dem.

Fins mange uærlige menn der ute!!

[Gjest Gjest]

Hadde alle gifte menn som er på utkikk etter en elskerinne vært ærlige og sagt at de var gift, er det heller ikke sikkert så mange jenter som hadde ligget med dem.

Fins mange uærlige menn der ute!!

←

Og trådstarters "mann" har hele tiden vært åpen om at han var gift, og at han ikke ville gå fra kona.

[Gjest Bellatrix]

Hadde alle gifte menn som er på utkikk etter en elskerinne vært ærlige og sagt at de var gift, er det heller ikke sikkert så mange jenter som hadde ligget med dem.

Fins mange uærlige menn der ute!!

←

Det er klart. Om en mann ikke er ærlig kan ikke den som har sex med han klandres for det, men om man vet at han er gift/samboer/kjæreste så er det ansvarsfraskrivelse og si at om ikke jeg ligger med han gjør noen andre det. Man stjeler ikke selv om andre kanskje kommer til å stjele det man har lyst på, eller?

[Cowgirl22]

Det er klart. Om en mann ikke er ærlig kan ikke den som har sex med han klandres for det, men om man vet at han er gift/samboer/kjæreste så er det ansvarsfraskrivelse og si at om ikke jeg ligger med han gjør noen andre det. Man stjeler ikke selv om andre kanskje kommer til å stjele det man har lyst på, eller?

←

Forstår poenget ditt, absolutt. Men jeg syns en begynner litt i feil ende om en klandrer elskerinnen på den måten. Problemet ligger etter min mening i forholdet mannen har med kona si. Hadde forholdet vært fint og ment å vare, hadde ikke mannen sett seg rundt etter andre damer til å begynne med.

Jeg har problemer med å sette meg inn i mannens situasjon, da jeg ikke har forståelse for at en kan ha et fint forhold til kona, men samtidig ha sex med andre. Da må det bare være noe galt...