Dere kvinner, Hva ser dere etter hos oss Menn?

[Gjest Nyskjerrig.]

Lurer igrunn på så enkelt som så.

Hva ser dere etter i en Mann og hva forventer dere av et mannfolk for at dere skal falle og bli forelsket?

[Gjest Deception]

Tja, hva man ser etter er vel ikke alltid så uttalt? Selv var jeg helt bevisst på at jeg ville ha en mann med høy utdanning, så vi hadde endel felles referansepunkter å ordne tilværelsen etter. I tillegg må han ha et utseende jeg finner tiltalende, dele noen av mine interesser (spesielt hva gjelder sport/friluftsliv og en aktiv livsstil generelt). Så må han ha integritet nok til å si meg imot i diskusjoner, være sosialt anlagt (ingen stuegriser for meg!), og selvsagt snill, trofast og alt det der.

Glemte en viktig ting: Sans for humor er utrolig viktig! Nå har min kjære og jeg totalt forskjellig humor, men allikevel.

Endret 31. januar 2007 av Deception

[Gjest Snuske]

Er vel individuelt, men jeg ser etter likhetstrekk jeg kan identifisere meg selv i, som eks samme humor, at det går an å prate om alt og ingenting, at jeg liker utseende hans (ja det var kansje overflatisk av meg) kjemi, at han har egne meninger, er seg selv.

[Henna]

Første ordet som dukker opp for min del er Integritet.

Ryggrad. Til å si meg imot, ha egne meninger og kunne ta egne avgjørelser. Men også en dose ydmykhet og kunne stå for sin del i den gjensidige respekten.

Og såklart humor, holdninger som jeg kjenner meg igjen i/respekterer. Og at kommunikasjonen er

god.

Så må jeg vel bare erkjenne at visse ting rundt det seksuelle må stemme. Så vet jeg at ting kan jobbes med, men starter det med å stange hodet i veggen så kommer vi nok ikke lenger enn det. Da tenker jeg på åpenhet, god kommunikasjon, god kjemi og en lyst som ikke er så altfor ulik, altså ikke på hver vår side av skalaen. Og dette gjelder jo ikke bare det seksuelle, men er viktig for forholdet ellers også.

Utseendet har nok litt å si, selv om det ikke betyr alt. Men i fasen man blir kjent er det en stor del av førsteinntrykket man lager seg, og dermed med i vurderingen om man vil bli bedre kjent eller ikke. Personligheten skinner jo ofte gjennom og "farger" utseendet, ene eller andre veien

[Mirabella76]

Utsjånad: Høg, slank, helst mørkt kort hår. Normal utsjånad. Ingen tatoveringar eller piercingar.

Bør ikkje røyka eller snusa. Helst ha høgare utdanning, og ein jobb. Ærlig og trufast. Same verdiar og holdningar som meg. 100% til å stola på. Snill, og gjerne romantisk! Må ønskja seg barn, helst mange barn.

Ja, det er såklart mange andre ting og - men det var dette eg kom på i farten!

[Tusseline]

Humor, først og fremst. At han er en ekte Mann setter jeg også umåtelig stor pris på. Takler ikke de som bruker mer tid på badet enn meg, og som har et overdrevent fokus på sitt eget utseende.

Høy utdanning, glad i friluftsliv, bein i nesa osv. er ogå noe jeg tiltrekkes av.

[shiva]

Jeg hadde aldri falt for en som lever for utseendet sitt ihvertfall..

Utseendemessig er det sjarm som er viktig! Han må ha glimt i øyet!

Han må være mann i den forstand at jeg føler meg "beskyttet"(ikke omvendt!)

Selv om mange ville kalt meg en skikkelig "guttejente", så er det ikke den rollen jeg vil ha i et forhold!

Jeg tenner mer på intelligente menn, som jeg kan ha "ordentlige" samtaler med. Han må ha en ordnet økonomi, like utfordringer i arbeidslivet, tørre å si ifra, gi meg oppmerksomhet, og forstå meg når jeg sier at jeg heller vil ha en liten, personlig gave til jul istedet for et rådyrt smykke.. (som jeg kunne kjøpt meg selv..)

Han må ha nokså lik humor som meg, hvis ikke kan det raskt bli misforståelser.. HUMOR er viktig!

Jeg har også en tendens til å ikke fortsette kontakten hvis jeg oppdager skrivefeil i meldingene han sender meg.. (Ja, det er idioti, men sånn er jeg bare..)

Jeg har møtt nok av de som ikke har hørt om Mjøsa, som ikke arbeider fordi de "arbeider" med seg selv, som har som mål å få attføring resten av livet (uten at det feiler dem noe som helst), som ikke kan koble opp anlegget mitt pga " de kjenner ikke dette anlegget", som bruker lenger tid på badet enn meg..

En mann må være en mann!

(og det er greit om det er litt størrelse 'der nede')

Endret 31. januar 2007 av shiva

[Gjest Maksprell]

Driter i hva han driver med bare det ikke er noe kriminelt. Høflig,samme humor og litt av den samme musikksmaken ( Kunne "inspirere" meg til å lytte på musikk jeg ikke ante fants) ha selvironi,kunne ta seg en fest men uten å spy på meg,på veggen eller i senga (han kan gjerne få spy i do) Han må kunne snakke om det meste,lese bøker,sette pris på enkle ting (bare å sitte å se på andre mennesker f.eks) (med andre ord,dele noen av mine intresser... )

tror det er ett sånt mannfolk jeg ville ha likt ekstra godt.

[Mirabella76]

Jeg har også en tendens til å ikke fortsette kontakten hvis jeg oppdager skrivefeil i meldingene han sender meg.. (Ja, det er idioti, men sånn er jeg bare..)

Dette er som å høyra meg sjølv, for nokre år sidan.

Eg er ein person som alltid har synst rettskriving er kjempeenkelt, og aldri har forstått at enkelte andre ikkje klarar å skriva rett! Inntil for 4 år sidan meinte eg at folk som skreiv mange ord feil, rett og slett var mindre intelligente - og dermed heilt uaktuelle for meg. For eg ville jo ikkje ha ein "dum" kjæreste... Eg meinte at dei einaste som var "unnskyldt" fordi dei hadde skrivefeil, var personar med dysleksi. Likevel var også dei som kom i denne kategorien, uaktuelle for meg. Eg ville nemlig ikkje ha barn med ein dyslektikar, fordi eg då kunne risikera at mine framtidige barn arva dysleksien.

Så skjedde det plutselig at eg kom i kontakt med ein fyr på ei datingside på nettet. Han virka veldig grei, og eg likte han kjempegodt. Det var berre eitt stort "problem": Han hadde masse skrivefeil!!! Og han fekk jammen høyra det av meg. Eg var faktisk så frekk at eg skreiv til han at han måtte vera dum, som skreiv så mykje feil. Det var jo eit under at han ikkje kutta meg ut etter dette! For eg kommenterte det kvar einaste gang han skreiv noko feil... Heldigvis såra eg han ikkje når eg sa det, for han visste jo med seg sjølv at han ikkje var dum, sjølv om han ikkje var noko flink i rettskriving.

Me fortsatte å maila med kvarandre, og eg begynte å lika han bedre og bedre. Turde nesten ikkje å innrømma det, sidan eg hadde sagt til han tidlegare at han måtte vera mindre intelligent. Etter ei stund gjekk eg med på at han fekk ringa til meg, og då smelta eg heilt. Følte meg faktisk litt forelska etter den telefonsamtalen, sjølv om eg aldri hadde møtt han. Ja, eg hadde ikkje eingang sett bilde av han. Og først då innrømte eg at eg hadde tatt feil, når eg sa at han måtte vera dum! Me snakka masse saman i telefonen etter dette. Han var så lett å snakka med, og me kunne prata saman i timesvis. Så møttest me endelig, og han var akkurat ein sånn mann som eg ville ha. :-D Me vart kjærestar, og alt var berre heilt topp. Og me var begge to kjempeforelska i kvarandre! Me har i løpet av desse åra hatt eit par pausar i forholdet, men no er forholdet vårt stabilt og flott. Eg håpar han er den mannen eg skal dela livet mitt saman med!

Eg har altså forandra mitt syn på personar med skrivefeil, etter at eg møtte kjæresten min. Folk som har dårlig rettskriving (og ikkje har dysleksi), er ikkje automatisk mindre intelligente av den grunn! Dei kan såklart vera det, men dei aller fleste er nok ikkje dumme for det! Kjæresten min er for eksempel veldig intelligent på mange andre områder enn rettskriving. Han er dyktig i matematikk, kjemi og slike ting. Han har også gode kunnskapar om mykje forskjellig. Eg føler på ingen måte at eg er meir intelligent enn han. Joda, eg er flinkare enn han i rettskriving, men han er for eksempel flinkare enn meg i matematikk og kjemi. Så det er nok ikkje så enkelt som eg trudde før, nemlig at alle personar som er dårlige i rettskriving, er uintelligente!

Kanskje du shiva også erfarer det same ein dag?

Endret 31. januar 2007 av Mirabella76

[Gjest Gjest]

Jeg har også en tendens til å ikke fortsette kontakten hvis jeg oppdager skrivefeil i meldingene han sender meg.. (Ja, det er idioti, men sånn er jeg bare..)

Skjerp deg jenta....dette var tåpelig sakt.

[Gjest Gjest]

Humor, først og fremst. At han er en ekte Mann setter jeg også umåtelig stor pris på. Takler ikke de som bruker mer tid på badet enn meg, og som har et overdrevent fokus på sitt eget utseende.

Nei Nei huff .....det må være utrulig slitsomt og være sammens med en dimp.

[Gjest Jamo]

Dette er som å høyra meg sjølv, for nokre år sidan.

Eg er ein person som alltid har synst rettskriving er kjempeenkelt, og aldri har forstått at enkelte andre ikkje klarar å skriva rett! Inntil for 4 år sidan meinte eg at folk som skreiv mange ord feil, rett og slett var mindre intelligente - og dermed heilt uaktuelle for meg. For eg ville jo ikkje ha ein "dum" kjæreste... Eg meinte at dei einaste som var "unnskyldt" fordi dei hadde skrivefeil, var personar med dysleksi. Likevel var også dei som kom i denne kategorien, uaktuelle for meg. Eg ville nemlig ikkje ha barn med ein dyslektikar, fordi eg då kunne risikera at mine framtidige barn arva dysleksien.

Så skjedde det plutselig at eg kom i kontakt med ein fyr på ei datingside på nettet. Han virka veldig grei, og eg likte han kjempegodt. Det var berre eitt stort "problem": Han hadde masse skrivefeil!!! Og han fekk jammen høyra det av meg. Eg var faktisk så frekk at eg skreiv til han at han måtte vera dum, som skreiv så mykje feil. Det var jo eit under at han ikkje kutta meg ut etter dette! For eg kommenterte det kvar einaste gang han skreiv noko feil... Heldigvis såra eg han ikkje når eg sa det, for han visste jo med seg sjølv at han ikkje var dum, sjølv om han ikkje var noko flink i rettskriving.

Me fortsatte å maila med kvarandre, og eg begynte å lika han bedre og bedre. Turde nesten ikkje å innrømma det, sidan eg hadde sagt til han tidlegare at han måtte vera mindre intelligent. Etter ei stund gjekk eg med på at han fekk ringa til meg, og då smelta eg heilt. Følte meg faktisk litt forelska etter den telefonsamtalen, sjølv om eg aldri hadde møtt han. Ja, eg hadde ikkje eingang sett bilde av han. Og først då innrømte eg at eg hadde tatt feil, når eg sa at han måtte vera dum! Me snakka masse saman i telefonen etter dette. Han var så lett å snakka med, og me kunne prata saman i timesvis. Så møttest me endelig, og han var akkurat ein sånn mann som eg ville ha. :-D Me vart kjærestar, og alt var berre heilt topp. Og me var begge to kjempeforelska i kvarandre! Me har i løpet av desse åra hatt eit par pausar i forholdet, men no er forholdet vårt stabilt og flott. Eg håpar han er den mannen eg skal dela livet mitt saman med!

Eg har altså forandra mitt syn på personar med skrivefeil, etter at eg møtte kjæresten min. Folk som har dårlig rettskriving (og ikkje har dysleksi), er ikkje automatisk mindre intelligente av den grunn! Dei kan såklart vera det, men dei aller fleste er nok ikkje dumme for det! Kjæresten min er for eksempel veldig intelligent på mange andre områder enn rettskriving. Han er dyktig i matematikk, kjemi og slike ting. Han har også gode kunnskapar om mykje forskjellig. Eg føler på ingen måte at eg er meir intelligent enn han. Joda, eg er flinkare enn han i rettskriving, men han er for eksempel flinkare enn meg i matematikk og kjemi. Så det er nok ikkje så enkelt som eg trudde før, nemlig at alle personar som er dårlige i rettskriving, er uintelligente!

Kanskje du shiva også erfarer det same ein dag?

←

Vet du hva Mirabella76!! Dette var så nydelig skrevet av deg at jeg tar virkelig av hatten for deg...du virker som en oppegående jente og har skjønt at alle kan ikke være perfekte.

Vi har alle våre felt som vi er gode i og dårlige i.

Endret 31. januar 2007 av Jamo

[Minien]

Jeg kan ikke si hva jeg ser etter, for jeg falt pladask for typen min første gang jeg så ham.

Hva det var som gjorde det, vet jeg ikke. Kanskje måten han tedde seg på, kanskje hvordan han så ut, kanskje hvordan han oppførte seg mot andre mennesker...

Men hadde jeg vært singel, så hadde jeg nok ikke hatt kriterier som skulle oppfylles - jeg vet bare hva jeg IKKE vil ha!

[Lizzee]

Barsk, mandig, ydmyk og øm.

Humor, intelligens, uhøytidelig og sensuell.

Det burde vel "cover it" !

[Gjest Gjest]

Jeg liker ikke "perfekte" billedskjønne mannfolk...det blir som med menn som liker å se på bimbodamer, men ville ALDRI slått seg til ro med en sånn en (PS!!!!! Det finnes selvfølgelig unntak her!!)

En mann skal etter mitt skjønn ha humor, være omtenksom, selvstendig, sosial, hjelpsom og kjærlig!

Jeg falt for min mann pga humoren hans og hans evne til å få meg til å føle meg som den eneste jenten i heeele verden. Han ga og gir meg masse oppmerksomhet. Viktig viktig!! De fleste jenter liker oppmerksomhet!! ...og for min del er det mer enn nok med oppmerksomhet hjemmefra...men mangler det er det nok kanskje fort gjort å ta imot litt ekstra oppmerksomhet ute blandt folk...og det kan kanskje ikke være så lurt??

[Gjest Gjest]

Jeg vil ha en snill mann, en som vil det beste for meg, oppmuntrer meg, støtter meg og som jeg vet setter mine behov like høyt som sine egne. Er han i tillegg sjarmerende, morsom og har et flott smil så er det nesten helt perfekt.

Min mann er alt dette. han er også sosial, inkluderende, varmhjertet og utrolig glad i barn og familie. Flink til å vise følelser og ikke det minste redd for å si unnskyld.

Han er den eneste mannen som har fått meg til å føle meg hjemme, totalt avslappet. Han er rett og slett ekte. Det du ser er det du får. Ingen skjult agenda, ingen macho-oppførsel. Han er seg selv i ett og alt.

[Gjest Jojo]

Skal komme med en innrømmelse: For meg er det viktig at mannen har god jobb og god inntekt. Selvsagt er det viktig at han er snill og grei, matcher meg når det gjelder intresser og humor, ser Ok ut etc., etc. Men jeg har merket at jo eldre jeg blir, dess mer viktig blir det for meg at menn gjør karriere (i hvert fall til en viss grad) og har god økonomi. Jeg faller ikke for noen bare pga. penger, men må dessverre si at treffer jeg en snill og kul kjekkas som har dårlig råd, så kommer jeg ikke til å date ham. Jeg er nok litt snobbete, og jeg må ha "alt" i en mann; utseende (må være over gjennomsnittet, eller ha mye sjarm), penger, humor, empati, spenning, intelligens, intellekt, følsomhet, åpenhet. Og sikkert mye mer. Treffer noen kandidater innimellom, så jeg vet at de finnes. Men færre av dem når en blir eldre (de fleste er gift eller samboer. de nyskilte holder jeg meg unna, og ikke lett å finne en mann som holder ut som singel et par år før han etablerer seg igjen...).

[Gjest glamourgirl]

Man svarer vel her utifra er faringer man har.

Jeg trodde ikke økonomi hadde noe å si, men så datet jeg en som var gjeldsslave og så at det kunne jeg ikke leve med.

Jeg trodde jeg ville ha en snill mann, men etter å ha datet en mann som var for snill, så jeg at det gikk til helsike. Og jeg ser at jeg må ha en mann som har egne meninger og både støtter meg og sier meg i mot.

Jeg trodde jeg ikke brydde meg om utdannelse, men har sett at det å ha felles referansepunkter og en viss form for samme smarthetsnivå er jeg nødt til å ha.

Jeg ser at det å ha like referanser innen tro, moral og etikk blir viktigere og viktigere for meg.

Date noen med barn kan være vanskeligere enn først antatt...

(nå høres det ut som jeg har en helsikes merittliste, og at jeg dumper for fote.... )

Det jeg forsøker å si, er at livet vårt er bygget på de erfaringene vi har. Mange av erfaringene våre får vi i møte med andre mennesker, og i dem speiler vi på et vis oss selv, og lærer mer om oss og mer om dem.

Jeg ønsker meg en mann som respetkerer meg for den jeg er, ser at det er mer inni meg enn utenpå og vise versa....

[Champagnepiken]

Først og viktigst: En sans for humor som sammenfaller med min. Kan vi le sammen, og av det samme, er det håp også de gangene det virkelig butter imot.

Ellers: Ambisjoner og dyktighet er viktig, ettersom jeg er ambisiøs selv. Har prøvd å være sammen med en som ikke er på samme måten, det gikk ikke i lengden. Jeg trenger noen jeg kan se litt opp til. Men hvilket område man er flink og ambisiøs på, er mindre viktig. En selvstendig mann med orden på seg og sitt og planer for livet sitt, scorer plusspoeng hos meg. Høyere utdannelse er heller ingen ulempe. Og at han leser bøker - og rettskrivning, ja. Så grunn er jeg også, faktisk, at skrivefeil er turnoff.

[Gjest glamourgirl]

Ei venninne av meg brukte uttrykket Assossiativ Intelligens... Det liker jeg så godt!

Det går på humor, felles forståelse og så utrolig mye viktig.

"In the end you jsut want to be with somebody who can make you laugh!"