Gjest Anonymous Skrevet 18. februar 2003 #1 Skrevet 18. februar 2003 Jeg har en samboer. Han er snill, omtenksom, kjekk, fin på alle måter. Vi er verdens beste venner, har den samme humoren, og mange felles verdier. Men... Jeg føler meg ikke fysisk tiltrukket av han lenger. Hvor stor vekt skal jeg tillegge dette? Er usikker på oss, på hvilken framtid vi har sammen.. Stiller jeg for store krav? Skal jeg bryte med han pga dette? Føler ofte et savn etter en mann som tenner meg fysisk.. Noen andre med lignende erfaringer? Trenger noen synspunkter på dette. Klem fra meg.
Sandman Skrevet 18. februar 2003 #2 Skrevet 18. februar 2003 Jeg har en samboer. Han er snill, omtenksom, kjekk, fin på alle måter. Vi er verdens beste venner, har den samme humoren, og mange felles verdier. Men... Jeg føler meg ikke fysisk tiltrukket av han lenger. Hvor stor vekt skal jeg tillegge dette? Er usikker på oss, på hvilken framtid vi har sammen.. Stiller jeg for store krav? Skal jeg bryte med han pga dette? Føler ofte et savn etter en mann som tenner meg fysisk.. Noen andre med lignende erfaringer? Trenger noen synspunkter på dette. Klem fra meg. Dette er "signaler" som du så avgjort bør legge vekt på. Du stiller IKKE for store krav når de mener at det bør være en sterk fysisk tiltrekning mellom et par! Historien er stappfull av folk som har fortrengt lignende følelser så lenge at de har rotet seg inn i noe som ikke kan avsluttes uten stor turbulens og konsekvenser. Jeg syns du skal være så ærlig mot han, og at du legger fram ditt(deres) problem for han, og at du gjør det på en måte hvor løsningen gir seg selv. Lykke til!
Gjest Gjestine Skrevet 18. februar 2003 #3 Skrevet 18. februar 2003 Hei ... Føler faktisk akkurat det samme som deg, og det er frustrerende. Jeg er attpåtil gift, men føler jo ikke at jeg kan bryte ut av ekteskapet fordi han ikke tenner meg fysisk lenger. Har, akkurat som deg, det savnet etter en mann som virkelig tenner meg!! Har tenkt masse på dette og lurt på om vi skulle finne på ting som f.eks piffer opp sexlivet, men det gir meg ikke så veldig mye mer det heller......den fysiske tiltrekningen er like vekk for det! Dessverre Hadde vært fint og hørt om det er mange som lider av samme fenomen, og ikke bare oss ....... Klem fra meg
Gjest Anonymous Skrevet 18. februar 2003 #4 Skrevet 18. februar 2003 Tja hva kan man si annet enn at jeg har det til dels på samme måten. Men det er for mye som står på spill. Delingen av alt vi eier og har. I tillegg har vi barn. Vi har det fint bevares, men JEG tenner på andre og det gjør ikke han. Han er min best venn. Klart det teller, det er egentlig bare dette med at jeg forelsker meg i andre hele tiden, antageligvis fordi det lille ekstra mangler. Hvis jeg hadde brutt ut og satset på en annen har jeg ingen garanti for at det ville holdt heller. Det ER frustrerende til tider, men det trøster meg faktisk at vi er flere i samme båt. Orker ikke tanken på å såre han, er jo glad i han, vi har god sex når vi har det. og vi er så like på alle måter. men det er visst ikke nok! Huff den dårlige samvittigheten. LIFE SUCKS!
Gjest Venus, ikke innlogget Skrevet 18. februar 2003 #5 Skrevet 18. februar 2003 Hei du. Fravær av fysisk tiltrekning ville jeg tillegge stor vekt. Dere er jo hverken venner eller søsken !!! :fy: Det erotiske mellom et par er svært viktig, av mange forskjellige grunner. Dette bør du kanskje vurdere å ta opp med mannen din, før du gjør noe som er veldig lite lurt, utroskap f.ex. Har det erotiske fungert før, vil det sannsynligvis fungere igjen, om GNISTEN fremdeles ligger i bunnen hos dere. Jeg ønsker dere begge to lykke til !!! :kysse: Vennlig fra Venus. :blunke:
Idun Skrevet 19. februar 2003 #6 Skrevet 19. februar 2003 Hei... Tror det med fysisk tiltrekning går litt i bølgedaler, jeg. Har uansett opplevd det slik selv. Når vi (eh...jeg) har hatt en laber periode, har jeg blitt veldig skremt og redd for at det har vært noe grunnleggende galt med forholdet. Men heldigvis har det tatt seg opp igjen! At man blir litt små-betatt av andre i blant, ser jeg ikke som noe problem så lenge en ikke gjør noe med det. Tror det er en del av det å være menneske. Ta vare på samboeren din, men skulle mangelen på fysisk tiltrekning vare...bør du kanskje vurdere om du kan leve slik. Lykke til! Koz, Idun. :D
BayliZ Skrevet 19. februar 2003 #7 Skrevet 19. februar 2003 Hei! Synes du skal ta vare på det du har jeg, for det er jammen ikke lett å finne en du kan leve med. De fysiske skjønner jeg at du svner for jeg har det slik selv, men jeg lærer å leve med det, og tror ikke det er en ting som er så lurt å dele med han du er glad i. Flørt litt istede for på den måten for du egentlig dekket det behovet jeg tror du savner, flørting er bare sunt!!!
Sandman Skrevet 19. februar 2003 #8 Skrevet 19. februar 2003 Jeg blir faktisk litt trist når jeg leser diverse "defensive" og "dikke-dikke-dikk-svar", som sannsynligvis, HVIS Gjest skulle ta de ad notam, ville bringe henne enda lenger ned i gjørma. Enda folk VET, at slike prosesser omsider fører til et brudd, like forbannet lar de være å gi henne et konkret, men nødvendig, og kanskje noe brutalt, svar... Det er kanskje bedre å ta bruddet når de har fått barn, blitt gift, og er til de grader "etablert"??? Skjerp dere! Forhåpentligvis, så VET Gjest hva som er nødvendig, slik kan man ikke fortrenge særlig lenge...
Gjest Hilde Skrevet 19. februar 2003 #9 Skrevet 19. februar 2003 Synes du, Sandman er veldig kategorisk her. Jeg er ihvertfall av den mening at det er sjeldent gresset er grønnere på den andre siden. Alt i livet vil gå i bølgedaler - det er ingen som har det som plommen i egget hele tiden - og ikke behøve å jobbe med forholdet. Før jeg hadde gått hver til sitt, så skulle jeg vært rimelig sikker på at dette var den rette løsningen - og den eneste rette løsningen. Det at man trives sammen - at man har de samme interessene og samme fremtidsdrømmene - det må vel veie tyngst ? Det seksuelle i et forhold kan rettes på - hvis man ikke greier det selv, så går det an å få profesjonell hjelp.
Sandman Skrevet 19. februar 2003 #10 Skrevet 19. februar 2003 Synes du, Sandman er veldig kategorisk her. Jeg er ihvertfall av den mening at det er sjeldent gresset er grønnere på den andre siden. Alt i livet vil gå i bølgedaler - det er ingen som har det som plommen i egget hele tiden - og ikke behøve å jobbe med forholdet. Før jeg hadde gått hver til sitt, så skulle jeg vært rimelig sikker på at dette var den rette løsningen - og den eneste rette løsningen. Det at man trives sammen - at man har de samme interessene og samme fremtidsdrømmene - det må vel veie tyngst ? Det seksuelle i et forhold kan rettes på - hvis man ikke greier det selv, så går det an å få profesjonell hjelp. Dette er oppsiktsvekkende naivt, Hilde... Tror du virkelig at "profesjonelle" kan gi en den fysiske tiltrekningen til partneren tilbake?? Jo, profesjonelle kan kanskje hjelpe et par som "rent teknisk" ikke fungerer seksuelt, men de kan aldri gi et par tilbake den fysiske tiltrekningen, pasjonen...
Ada=) Skrevet 20. februar 2003 #11 Skrevet 20. februar 2003 Det jeg lurer på når jeg lese innlegget ditt gjest, er: Hvorfor har lysten forsvunnet? (Det finnes vel en eller annen grunn?) Er det fordi han har forandret seg fysisk på en ikke-attraktiv måte? Er det pga at han/du er sliten og har lite overskudd til kos, beröringer og blikk? Har dere sluttet å flörte med hverandre? Har det vært sånn lenge, eller er dette bare en helt naturlig del av det å være menneske -som andre har vært inne på her? Har sexlivet vært bra tidligere, eller har du aldri vært helt fornøyd? Er det andre deler av forholdet som er dårlig og som påvirker din interesse for mannen din? Dette lurer jeg på, da Ellers så synes jeg det er en veldig lettvint og kortsiktig løsning å bare stikke av så fort noe i et forhold mangler, som Sandman foreslår. Noen ganger er gresset grønnere, men hvor ofte???
Gjest Gjesta Skrevet 20. februar 2003 #12 Skrevet 20. februar 2003 Forhold som til tider kan virke døde er noe mange sliter med,virker det som. Tendensen i dag er at vi alle er så innmari opptatt av få alle våre behov tilfredsstilt til enhver tid. Vi er så oppmerksomme på alt vi ikke har, og glemmer bort alt det vi faktisk har. Selvsagt er det leit og frustrerende å være i en situasjon der man tviler om forholdet er riktig. Men husk at gresset er like grønt på vår side av gjerdet, bare vi husker å vanne... Et lite tips til alle par helt på tampen: Sett av tid til hverandre!
Sandman Skrevet 20. februar 2003 #13 Skrevet 20. februar 2003 Here we go again... med leting etter "årsaker".. Unnskyld meg...men det ADA og Hanne over her presterer, er noe fordømt vås.. Er det INGEN som kan akseptere det fenomenet at man rett og slett mister lysten på sex med sin partner? Uten at det nødvendigvis må være noe årsak??? ...og uten at forholdet er noe turbulent?.. og uten at paret har det "dårlig" sammen utenom sexen? Tanken om grønnere gress på "den andre siden", er ofte ikke tilstede i det heletatt, i mange slike forhold! Et nødvendig brudd handler om MORAL, man suser ikke videre et samliv basert på en løgn, det er umoralsk!
Gjest Morticia Skrevet 20. februar 2003 #14 Skrevet 20. februar 2003 Et forhold hvor den ene parten ikke føler fysisk tiltrekning overfor den andre part - vil sjelden eller aldri vare. Jeg var selv sammen med min ex i 10 år - hvor av 7 som gift. De siste 3 årene var min fysiske tiltrekning overfor ham lik null. Vi jobbet iherdig disse årene i håp om at jeg skulle få tilbake "knisten" - men uten hell. Jeg har nå vært lykkelig skilt i 2 år. Poenget mitt er, at dersom den fysiske tiltrekningen ikke er tilstede og heller ikke lar seg "gjenvinne" - ja - da er det ikke mye å basere forholdet på, ettersom dette ihvertfall etter min mening utgjør en vesentlig stor del av ethvert forhold.
Gjest Gjesta Skrevet 20. februar 2003 #15 Skrevet 20. februar 2003 Sandman: Det å gi opp et langt og seriøst forhold pga mangel på fysisk tiltrekking til partneren, dèt er noe fordømt vås! Man må faktisk innse at gnisten kan slokne i et forhold, uten at dette er grunn til å bryte forholdet. Det er andre ting som ligger til grunn for et velfungerende samliv! Jeg ser ikke bort fra betydningen dette har, men jeg mener fortsatt at vi gir opp for lett! :fy: Jeg tror det er for enkelt å skylde på mangel på fysisk tiltrekking når det gjelder samlivsbrudd. Men jeg kan være enig i at hvis man føler at forholdet står og faller med dette, da burde man kanskje ikke være i noe forhold...
Gjest Anonymous Skrevet 20. februar 2003 #16 Skrevet 20. februar 2003 Sandman: Det å gi opp et langt og seriøst forhold pga mangel på fysisk tiltrekking til partneren, dèt er noe fordømt vås! Man må faktisk innse at gnisten kan slokne i et forhold, uten at dette er grunn til å bryte forholdet. Det er andre ting som ligger til grunn for et velfungerende samliv! Jeg ser ikke bort fra betydningen dette har, men jeg mener fortsatt at vi gir opp for lett! :fy: Jeg tror det er for enkelt å skylde på mangel på fysisk tiltrekking når det gjelder samlivsbrudd. Men jeg kan være enig i at hvis man føler at forholdet står og faller med dette, da burde man kanskje ikke være i noe forhold... Hannekbj... jeg blir faktisk litt trist med tanke på at det fortsatt er noen som mener at det er "verdifullt" å leve et langt samliv som bror og søster. Selvfølgelig ønsker de aller fleste å gi forholdet TID, for å se om det finns en basis for videre samliv, ingen gir egentlig "opp for lett". Jeg skal si deg en ting, de som suser videre i et kaldt forhold, er i virkeligheten de som "gir opp". De som bryter opp er de som velger den vanskeligste, men den mest moralske, og rakryggede løsningen! Vennskap, er dessverre edelt nok, men det holder ikke som lim i et forhold over tid. De verste "argumentene" folk bruker for å legalisere sin hjelpesløshet og tafatthet når det gjelder brudd, er barn, økonomi, og fasaden utad. Slike argumenter er rett og slett bare feige!
Sandman Skrevet 20. februar 2003 #17 Skrevet 20. februar 2003 Sorry... "Gjesten" over var undertegnede...glemte å logge meg inn..
Gjest Anonymous Skrevet 20. februar 2003 #18 Skrevet 20. februar 2003 Virker som "en" av de som har svart over her befinner deg i et forhold uten fysisk tiltrekning, og vil forsvare dette for enhver pris. (eller tar jeg feil...) Vet ikke hva jeg skal si. Befinner meg selv i et forhold der jeg ikke lenger føler fysisk tiltrekning til min samboer gjennom 17 år. Dette har pågått ei stund, og etterhvert er det ikke å stikke under en stol at det blir et problem. Ett er at jeg oppfatter tilnærmelser som et mas/ ork, og av og til føler at jeg må ha sex med en som jeg egentlig ikke tenner på. (type sex: taket trenger en vask...) En annen ting er min sambo. som blir avvist 80% av de gangene han gjør tilnærmelser, samtidig som jeg aldri viser initiativ til noe. Dette er IKKE godt for hans selvbilde. For oss er jeg blitt ekspert på å finne unnskyldninger for å ikke ha sex. Det er for tidlig - det er for sent - vondt i hodet - trett - ungene kan komme hjem - ungene kan våkne - mensen (har lagt på noen dager ekstra hver måned) - :oops: naboene kunne høre oss (bodde ei stund i blokk). Siste året har vi gått til samtaler på familievernkontor, og har diskutert dette masse hjemme. Hvilke verdier skal vi legge vekt på i livet o.l. Vi er ikke på kollisjonskurs når det gjelder noe annet. Lever et forsåvidt harmonisk forhold med barn. Men vi føler begge at noe mangler. Antar at dette ender med at vi skiller lag. :cry: Føler meg matt med tanken, selv om det egentlig er jeg som mest vil ut av dette. Min samboer sier at dette må vi da kunne finne ut av. Men jeg vet ikke... Han spør også masse om hva det er som gjør at jeg ikke tenner lenger på han, og jeg kan ikke gi han noen svar. Jeg vet rett og slett ikke. Han er en snill og grei mann, og har ikke forandret seg annet enn at han i likhet med meg er blitt litt gråere med åra. Ingen enkel sak, og avgjørelsen er det kun dere selv som kan ta. Lykke til uansett...
Gjest Gjesta Skrevet 20. februar 2003 #19 Skrevet 20. februar 2003 Hvis man baserer sitt liv på fysisk tiltrekking - da er det veldig rart at det i det hele tatt finnes gamle ektepar... De burde jo ha vært skilt for lenge siden, de da...Kan ikke tenke meg at hverdagen deres dreier seg så mye om fysikk i den forstand vi snakker om her? Jeg mener bare det at dette å være tiltrukket av et annet menneske bør dreie seg om mer enn bare det fysiske...
Sandman Skrevet 20. februar 2003 #20 Skrevet 20. februar 2003 Hvis man baserer sitt liv på fysisk tiltrekking - da er det veldig rart at det i det hele tatt finnes gamle ektepar... De burde jo ha vært skilt for lenge siden, de da...Kan ikke tenke meg at hverdagen deres dreier seg så mye om fysikk i den forstand vi snakker om her? Jeg mener bare det at dette å være tiltrukket av et annet menneske bør dreie seg om mer enn bare det fysiske... hannekbj: Man bør ikke BASERE seg på et samliv som kun består av fysisk tiltrekning, men man kan heller IKKE basere seg på et samliv som MANGLER den...see? At vi har eldre ektepar, er vel ikke så rart? Det vil vi også ha i framtiden, det er da langt fra alle par som mister den fysiske tiltrekningen, og dessuten har du alle de parene som har "gitt opp", men suser hodeløst videre, og lever et tilsynelatende greit liv, sånn fasademessig. Du har en besynderlig teori om at TILTREKNING kan gjelde andre områder enn det fysiske.... det er bare tull. At man kan TRIVES sammen, og kanskje legge lokk på sine følelser, det skjønner jeg foregår, men bland ikke det sammen med begrepet TILTRUKKET AV. Det blir feil.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå