Hvordan gjøre det slutt

[Gjest 1]

Er i ett forhold som ikke er bra for meg.

Siden vi møttes for ett år siden har det vært ting som har skurret. Magefølelsen har sagt meg hele tiden at dette forholdet ikke er bra for meg, men jeg har latt ting skurre og gå, mye fordi vi i perioder har hatt det kjempefint.

Han vil at vi skal gifte oss, jeg tror ikke vi kan på grunn av alt som har skjedd.

Problemet er at jeg elsker han av hele mitt hjerte. Jeg er kjempeforelsket i han.

Grunnene til at det ikke kan gå:

-Han er verbalt voldelig, sier stygge ting til meg. Hore, fitte ol

-Han har slått meg en gang, han var lei seg etterpå men viste ikke noe ekte anger.

-Han gjør det slutt med meg, skrur av telefonen og jeg blir gal.

-Han røyker hasj, piller i perioder. Ikke alkohol.

-Han har en hobby som gjør at han må reise langt vekk, og blir borte i flere uker.

-Han blir agressiv og går, hvis jeg prøver prate med han om dette.

-Han er sjalu, jeg har måttet skifte telefonnummer så andre gutter/menn skal ha nummeret mitt.

Iblant er han den mest romantiske personen, amorøs herlig, men jeg har sluttet tro på at dette vil vare.

Hvordan kvitte seg med noen man elsker når forholdet er så dårlig?

[Gjest Tweek]

Brutalt og ærlig!

Han behandler deg dårlig til tider, og du fortjener mye bedre.

Sett dere ned og forklar alt sammen, og si at du ikke kan være sammen med han p.g.a det.. Han kommer nok også til å si at han skal forandre seg og at det kommer til å bli annerledes, men du må stå for ditt for sånne som slår og behandler deg dårlig så skal det mye til for at han forandrer seg.

[Gjest 1]

Problemet er at det river meg i hjertet å aldri se han igjen. Jeg klarer ikke. Har gjort det slutt på den måten en gang. Han gikk og tok ikke kontakt før jeg ringte å angret meg. Svakt av meg. Uansett så kommer jeg ut av det såret. Og jeg orker ikke. Takler ikke det. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Skulle ønske jeg kunne dopes ned en måned tid og våkne og alt var som før jeg møtte han. (ironisk)

Skulle ønske jeg klarte å tenke med hodet istedet for hjertet.

[AlmaCity]

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Det skulle finnes en klinikk for folk med alvorlige kjærlighetsproblemer.

Det kan være så avhengighetsskapende som dop (tja, kanskje ikke helt, men mye likhetstrekk). Jeg har selv aldri røyka, brukt dop eller vært avhengig av noe som helst. Men du verden så vanskelig det var å bryte ut av et forhold med en fyr som ikke var bra for meg. Fikk abstinenser, gråt, kvalm, ensom, tom, deprimert...Hele pakka! Da er det bedre å bli, der og da i allefall. IKKE i lengden selvfølgelig.

Så det er lurt å bryte, og gjøre noe helt nytt en periode. Det går faktisk over med tiden, og når man til slutt får ting på avstand så ser man ting så mye klarere. Definitivt!

Du må rett og slett oppleve at det går for langt før du greier å bryte tror jeg...Jeg visste at jeg burde bryte med eksen fordi han ikke var rett for meg (og han var ikke noe så ille som din type, det var helt andre ting som gjorde meg lei). Det gikk mye opp og ned, vi slet oss ut til slutt. Tiliten blir brutt, og til slutt var det mer dårlig enn bra.

Jeg er så GLAD i dag for at jeg greide å kjempe meg gjennom det (med stadige tilbakefall vel å merke)

Du må få han ut av systemet! Og jeg lover at selv om det er tøft en god stund, vil du aldri angre et sekund hvis du først har bestemt deg!

[Gjest Gjest]

Enig med de andre, du bør gå.

Vet det er vanskelig fordi jeg har selv vært der, gikk fra min eks samboer for ca. 1 år siden, jeg var fortsatt glad i han, men visste at hvis jeg fortsatte ville jeg blitt helt ødelagt, han holdt på å psyke meg ned til å tro at jeg ikke var verdt noen ting.

Alle mente jeg burde ha gått for lenge siden, men jeg troddr st ting ville bli bedre med tiden, men etter seks år så skjønte jeg at det ble det ikke, jeg sliter fortsatt med en sorg, men den har avtatt ganske mye, men det har vært et tungt år, men jeg har det mye bedre nå selvom jeg er alene, nå trenger jeg ikke å være redd for hva jeg sier eller gjør lenger....

Så mitt råd til deg er å gå, selvom det er tøft og sikkert vil være tøft en god stund etterpå også, men du vil aldri få det helt bra med han, han vil aldri forandre seg, tro meg...

[Karianne78]

Uff dette høres trist ut

Hvorfor er han sammen med deg? Hva ser han i deg?

[Gjest Gjest]

Jeg har gjort det slutt. Han sa masse stygt blant annet at jeg trengte psykiatrisk hjelp og så gikk han. Eller han skrek det. Han ville ikke ha meg uansett. Så sånn er det. Jeg er trist, gråter. Føler at jeg er helt på randen av å bryte sammen. Totalt! Prøver å tenke at det kun er en vei herfra, og det er opp igjen. Men det er vanskelig.

[Gjest gjesta]

jeg er i samme situasjon som deg, helt knekt fordi jeg ar gjort d slutt med en jeg elsker, men føler det ikke er rett å være sammen med. Han har ikke gjort noe galt egentlig, hatt en del å stri med selv. gjorde det slutt med meg i november og i løpet av jula fant jeg ut at jeg ville være singel og heller konse om meg selv. angrer ikke på den delen.

han og kunne si mye stygt, at jeg var egoist, dingla i hælene på foreldrene mine, kunne ikke levd med meg og at han var glad det var slutt. etterpå ba han om unnskyldning og jeg kunne høre han mente det fordijeg hørte hvor fortvila han var i stemmen.... gjør skikkelig vondt å gjøre det slutt også, ikke bare å bli dumpa.

jeg trøster meg med at det går over, da jeg opplevde det sammen i november. det bli mindre vondt etterhvert, både for deg og for ham.

dessuten synes jeg du fortjener bedre. ikke en som gjør d slutt i hytt og gevær...du finner nok den rette etterhvert

[Sidsel]

Du har altså bestemt deg for å gå, men trenger råd om hvordan du skal unngå at du blir svak og kommer krypende tilbake?

Jeg tror det lureste du kan gjøre er å fullstendig forandre omgivelsene dine, slik at ikke alt rundt deg minner om ham, og flytter langt unna, slik at det blir fysisk vanskelig å møte ham.

Hvordan dette kan ordnes kommer jo an på hvor i livet du er. Jeg kan foreslå et år på folkehøgskole, et studieår i utlandet, jobbe et år i utlandet, eller hør med sjefen din om du kan flyttes til ett av firmaets avdelinger andre steder i landet. Kanskje du kan jobbe/studere på avstand en stund? Så kan du bo hos en venninne på en annen kant av landet, eller i et annet land, i en periode.

Ordne gjerne med dette før du gjør det slutt med ham, så er det ingen vei tilbake. Fortell folk du kjenner at det er fulllstendig slutt, så blir det mer virkelig for deg og.

Lykke til!

[Gjest 1]

Jeg kan ikke flytte,men vi kommer ikke til å møtes, han flytter til hjembyen sin.

Jeg er redd meg selv nå, og er redd jeg kommer til å ta han tilbake. Har pratet med han, han er helt kald, sier han ikke klarer å elske noen.

[Karianne78]

Jeg kan ikke flytte,men vi kommer ikke til å møtes, han flytter til hjembyen sin.

Jeg er redd meg selv nå, og er redd jeg kommer til å ta han tilbake. Har pratet med han, han er helt kald, sier han ikke klarer å elske noen.

←

Så bra da. Så kan du endelig finne noe du virkelig kan elske og som elsker deg. Bare la det gå. Enkelt og greit. Så deilig for deg å slippe å være knust hver eneste dag! Du har ETT liv, lev det. Nyt det, ta det, gjør det til noe godt.

Jeg har gjort det samme som deg, og jeg vet det går. Du klarer deg så fint

[Gjest ............]

Holdt selv ut i et slikt forhold i 2 år for mye. Jeg vet hvor vanskelig det føles.

Men livet skal ikke være smertefritt. Dette er en situasjon hvor du MÅ tvinge deg selv til å gjøre det rette, selv om hjertet stritter i mot. Du vet du kommer til å få abstinenser, men det må du takle, sånn er livet.

Det tok meg 3 år alene før jeg ble klar for et nytt forhold.

[Gjest 1]

Jeg har grått og tigget han om å komme tilbake. Føler meg som en taper. Jeg klarer ikke se alle fremtidsdrømmene mine forsvinne med han. Han er helt følelseskald, vet ikke om han vil, sier han. Da må han få all den friheten han trenger, og jeg må godta at det er sånn. Han stiller meg ultimatumet. Han må få gjøre som han vil, ruse seg, være borte lenge, ellers så kan jeg bare forsvinne. Jeg har ikke sovet i natt. Er helt vrak. Han kommer hjem i dag. Tror det kommer til å bli bråk. Enten må jeg bare godta eller forsvinne. Her er sms jeg fikk før jeg sovnet: "Sov godt engelen min, gleder meg til å komme hjem imorgen. Elsker deg. Mannen din."

Jeg skjønner ingenting, hvordan kan man stille det ultimatumet, for siden sende en sånn melding?

[Nelle]

Jeg har grått og tigget han om å komme tilbake. Føler meg som en taper. Jeg klarer ikke se alle fremtidsdrømmene mine forsvinne med han. Han er helt følelseskald, vet ikke om han vil, sier han. Da må han få all den friheten han trenger, og jeg må godta at det er sånn. Han stiller meg ultimatumet. Han må få gjøre som han vil, ruse seg, være borte lenge, ellers så kan jeg bare forsvinne. Jeg har ikke sovet i natt. Er helt vrak. Han kommer hjem i dag. Tror det kommer til å bli bråk. Enten må jeg bare godta eller forsvinne. Her er sms jeg fikk før jeg sovnet: "Sov godt engelen min, gleder meg til å komme hjem imorgen. Elsker deg. Mannen din."

Jeg skjønner ingenting, hvordan kan man stille det ultimatumet, for siden sende en sånn melding?

←

Denne mannen er IKKE bra for deg, og jeg har bare et råd og gi deg: Kom deg vekk fra han!

Som mange andre her inne, snakker jeg også av erfaring. Det var tøft for meg også, den gangen - men jeg klarte det. Og det er MANGE andre som har klart det før deg. Desverre er det også mange som blir - og hva skjer med dem....? De ender stort sett opp som psykiske vrak etter psykisk (og eventuelt fysisk) mishandling gjennom mange år, ustabilitet, undertrykkelse osv. osv.

Det er ikke mange årene som skal til under slike forhold før man er helt fullstendig knekt. Tenk på deg selv! Det er vanskelig å tro, når kjærlighetssorgen river som verst, at man noen gang skal kunne møte en mann igjen og bli forelsket. Det er vanskelig å tro at man vil komme til å treffe en annen mann som man har det så MYE bedre sammen med - hvor man opplever stabilitet, trygghet, ekte kjærlighet, hengivenhet og balanse. MEN - den virkelig gode nyheten er: Du vil komme til å treffe en slik mann hvis du bare tillater deg selv å gi slipp på han du er sammen med nå.

Ikke tro at det ikke finnes noen andre du kan være lykkelig med, for det gjør det!!

Jeg har ALDRI angret på at jeg kom meg vekk fra han jeg var sammen med den gangen. Hvis jeg hadde blitt hadde jeg vel endt opp som mora hans... (faren hans var likedan), og det er noe jeg IKKE vil iallfall!!

Du klarer dette hvis du VIL, og du fortjener å få det til! Lykke til.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde også gått meg fast i et forhold...tenkte å gå i over ett år. Plutselig slapp han bomben og trengte pause fra meg. Det var min mulighet. Der var min åpning. Jeg begynte straks å tenke som en som var alene. Hadde kjærlighetssorg som ikke kan beskrives. Sykemeldt fra jobben, blackout fra perioden, men det var uansett det beste som kunne skje. Han ville selvfølgelig ha meg tilbake, og søt og gren og klaget...ringte heeele tiden... Men hjertet sa en ting og hodet en annen. Tenkte at det er hodet som står for fornuften, og holdt på mitt og flyttet inn i egen leilighet. Det er det tøffeste jeg har vært gjennom, men har igjen for det i dag! Har verdens beste gutt og en liten datter!! Livet mitt er nå "perfekt"

Lykke til med valget ditt! Du bør kome deg der i fra, og det fort spør du meg! Det er tøft og slitsomt i en periode, men du kommer til å ha igjen for det senere!

Klem

[Gjest 1]

Jeg er glad for all støtten og erfaringene som dere gir meg. Trodde kanskje jeg skulle blitt sett på som ett null, svaklig og dum fordi jeg ikke har klart gå helt denne gangen. Har pratet med han nå og han kommer "hjem" senere i dag. Skulle til en kompis i kveld, selvsagt en som ruser seg også. Jeg hadde egentlig håpet på forsoning og prat, og at han skulle si at han ikke kan leve uten meg. Hvor dum går det an å bli? Men han gir faen i det, det er jo jeg som tigger og ber hver gang om at han skal komme hjem. Skulle virkelig ønske jeg bare kunne satt foten ned og sagt nok er nok, og sett hva som hadde skjedd? Men jeg føler at jeg ikke klarer overleve uten han. Uten han blir alt borte. Og det er han som har kontrollen. Jeg har tidligere vært sammen med en av samme kaliber og jeg hadde aldri trodd det skulle skje igjen. Er ikke noen uerfaren "ungdom", har hatt forhold i mellom som ikke har vært sånn, men andre årsaker til brudd fra begge sider. Jeg har aldri vært så forelsket som jeg er nå.

[Karianne78]

Jeg er glad for all støtten og erfaringene som dere gir meg. Trodde kanskje jeg skulle blitt sett på som ett null, svaklig og dum fordi jeg ikke har klart gå helt denne gangen. Har pratet med han nå og han kommer "hjem" senere i dag. Skulle til en kompis i kveld, selvsagt en som ruser seg også. Jeg hadde egentlig håpet på forsoning og prat, og at han skulle si at han ikke kan leve uten meg. Hvor dum går det an å bli? Men han gir faen i det, det er jo jeg som tigger og ber hver gang om at han skal komme hjem. Skulle virkelig ønske jeg bare kunne satt foten ned og sagt nok er nok, og sett hva som hadde skjedd? Men jeg føler at jeg ikke klarer overleve uten han. Uten han blir alt borte. Og det er han som har kontrollen. Jeg har tidligere vært sammen med en av samme kaliber og jeg hadde aldri trodd det skulle skje igjen. Er ikke noen uerfaren "ungdom", har hatt forhold i mellom som ikke har vært sånn, men andre årsaker til brudd fra begge sider. Jeg har aldri vært så forelsket som jeg er nå.

←

Forelsket?? Du er jo redd...

[Nelle]

Jeg er glad for all støtten og erfaringene som dere gir meg. Trodde kanskje jeg skulle blitt sett på som ett null, svaklig og dum fordi jeg ikke har klart gå helt denne gangen. Har pratet med han nå og han kommer "hjem" senere i dag. Skulle til en kompis i kveld, selvsagt en som ruser seg også. Jeg hadde egentlig håpet på forsoning og prat, og at han skulle si at han ikke kan leve uten meg. Hvor dum går det an å bli? Men han gir faen i det, det er jo jeg som tigger og ber hver gang om at han skal komme hjem. Skulle virkelig ønske jeg bare kunne satt foten ned og sagt nok er nok, og sett hva som hadde skjedd? Men jeg føler at jeg ikke klarer overleve uten han. Uten han blir alt borte. Og det er han som har kontrollen. Jeg har tidligere vært sammen med en av samme kaliber og jeg hadde aldri trodd det skulle skje igjen. Er ikke noen uerfaren "ungdom", har hatt forhold i mellom som ikke har vært sånn, men andre årsaker til brudd fra begge sider. Jeg har aldri vært så forelsket som jeg er nå.

←

Du er IKKE et null, du er IKKE dum. Følelser er av og til vanskelige å takle...

Det beste du kan gjøre (for deg selv) er:

1. Dropp ham - kom deg vekk. Ta vare på deg selv, bestem deg for å bygge deg opp på egenhånd - du er ikke avhengig av ham (og ingen andre heller for den saks skyld).

2. Bli sammen med ham igjen, og hjelp ham (og deg selv) slik at dere kan få det fint sammen. Dette krever en ufattelig styrke, en stor innsikt, en meget god porsjon tålmodighet, mange tøffe tak osv. Men hvis du tror at du er sterk nok til å klare det, og hvis du vil klare det - da kommer du til å klare det. Og, hvis du bestemmer deg for dette, gjør deg opp en helt klar mening om hvordan du ønsker å ha det sammen med han (uten rus, gjensidig respekt etc.), skriv det ned og VIK IKKE fra dette.

Jeg har selv vært i situasjon nr. 2 og kommet meget godt ut av det. Men jeg hadde aldri klart det om jeg ikke ble både sanndrømt og klarsynt underveis. Jeg visste hele tiden hva jeg skulle gjøre, og jeg er virkelig stolt av hva jeg har fått til. Jeg har ikke bare reddet livet til et såkalt "håpløst tilfelle", jeg har i tillegg oppnådd å forvandle en frosk til en vaskeekte prins. Det finnes ingen bedre mann for meg enn han, og han er virkelig fantastisk. Jeg klarte å nå inn til hjertet hans - men jeg visste allerede at han hadde et usedvanlig vakkert hjerte, så jeg føler ikke at jeg "gamblet". Hvis noen hadde spurt meg på forhånd om jeg ville gå igjennom alt sammen hadde jeg sagt nei. Det er det tøffeste jeg har vært igjennom i hele mitt liv, men jeg har lært utrolig mye - og er ufattelig stolt av meg selv (og av han) for hva vi har fått til. Jeg satset, og vant. Det kan også skje med deg, men vær forberedt på at det er et sant helvete mens det pågår.

Nok en gang, lykke til.

Nelle

[Nelle]

Men jeg råder deg egentlig til å følge pkt. 1.... for han høres virkelig ikke god ut. Han sier jo selv at han VIL ruse seg osv.... Det er jo ikke akkurat et bra tegn.

[Nynaeve]

Klarer du ikke å gjøre slutt alene SKAFF HJELP!! Dette er ikke et godt forhold for deg, og det komme ikke til å bli bedre. Kom deg ut av dette før han ødelegger deg mer!!! Du fortjener noen bedre.

Om du ikke har noen venner som kan virkelig hjelpe deg så snakk med legen din, få en terapaut. gjør noe, bare ikke gå inn igjenn i forholdet.

Det jeg er redd for er at han skal bli mer voldelig, både psykisk og fysisk. Han manipulerer deg. Vær sterk !

Jeg er ening med dem som sier han trenger hjelp, men du kan ikke hjelpe han. Det gjør sikkert vondt å høre, men hvis han ikke vil ha hjelp, så kan ingen hjelpe han. Og om han skulle ønske hjelp må det være noen profesjonelle. Vær så snill - ikke prøv.

Snakk med Krisesenteret, så tror jeg du skjønner hvor galt dette kan gå