Angst

[India]

ja angst er uutholdelig.. forferdelig å være sånn. man er jo så redd for at det skal skje noe galt med seg.. og man klarer jo heller ikke roe seg ned..

du får nok god hjelp av legen din.

da jeg hadde gått med slik angst over flere uker var jeg så lei at jeg bare ville dø. jeg hadde det så vondt at jeg ikke orket mer..

men kjæresten min lot meg ikke være alene et sekund for han skjønte hva jeg tenkte..

da jeg endelig kom il legen min ble jeg reddet. det var snupunktet i angsten min. han forklarte veldig god hva som skjedde med kroppen og psyken under angst.

dette er veldig vondt,men du blir nok snart bedre. det er nok bare en liten periode som det er aller verst..

jeg trodde jo at jeg aldri skulle bli bedre,men nå har jeg det kjempe bra..

og jeg har ikke lenger lyst til å bli innlagt eller dø..

føler med deg,vet hvor vondt du har det.

men husk: det er ikke farlig,bare veldig vondt

[Isadora]

Huff nå fikk jeg skikkelig flashback her. Jeg hadde angst for 15 år siden.. var plaget i flere år med panikkangst. Jeg var helt isolert til slutt. Legene på den tiden ga bare medisiner og jeg var ikke 20 år engang så jeg visste ikke at medisinene kunne være farlige å ta. For ingen sa noe om avhengighet. Det var rett og slett et helvete å ha det sånn. Kjenner igjen alle symptomene dere skriver om. Jeg trodde ikke på legene når de sa at jeg ikke kunne dø av det... jeg var overbevist om at jeg døde opptil flere ganger i døgnet. Helt utrolig å være livredd for å dø når man samtidig ikke orker å leve.

Det som reddet meg var min stahet. Jeg gikk til flere leger før jeg fant en som kunne søke meg inn på Modum bad. Jeg fikk plass der og var gjennom et helvete for å bli frisk. Jeg oppdaget noe veldig merkelig. Det var faktisk verre å bli frisk enn å leve med angst. Men jeg kom meg gjennom det med knallhard jobbing.

I dag er jeg gift og har barn. Noe jeg aldri trodde kunne skje meg. Jeg har et helt fint liv der ikke angsten stopper meg. Jeg kan i stressende perioder kjenne at jeg får litt angst - men jeg vet hvordan jeg skal stoppe det før det utvikler seg. Om jeg er ute og kjører og får litt panikk så klarer jeg å roe meg ned og fortsette i løpet av få minutter. Nå er det jeg som er sjefen og ikke angsten.

Jeg håper inderlig dere får hjelp - skikkelig hjelp. For det er fryktelig å leve sånn. Jeg trodde aldri jeg kom til å få et normalt liv igjen - men det har jeg jo fått.

Det finnes flere angstgrupper - der man får hjelp til å trene på tingene man er redd for sammen med sykepleiere og leger.

Det er viktig å be om hjelp før det går for langt.

En annen viktig ting er å sjekke stoffskiftet deres. En ting man kan få angst av er faktisk noe så enkelt som at man har lavt stoffskifte. Jeg er fortsatt sinna den dag i dag for at ikke noen leger tok denne prøven på meg. Angst er et vanlig symptom på for lavt stoffskifte. Jeg var fortsatt dårlig da jeg kom hjem fra Modum - men jeg trente. Prøvde og leve.. men jeg hadde ikke energi til noe som helst. En ny lege kom på banen og spurte meg om jeg hadde sjekket stoffskiftet mitt noen gang? nei det hadde jeg da ikke. Min forrige lege hadde nemlig sagt at dette var bare noe gamle damer fikk. Hun tok en enkel blodprøve... to dager etter ble jeg oppringt av legen sent på kvelden. Hun ville ha meg inn tidlig neste morgen.. jeg hadde veldig lavt stoffskifte og måtte begynne på medisiner straks.

Etter et par uker med medisiner merket jeg at kroppen begynte å endre seg. Energien kom tilbake og angsten var ikke så ille lenger. I dag vet jeg at angsten kom pga stoffskiftet. Men jeg måtte jo trene meg ut av den pga jeg hadde gått i flere år på denne måten.

Et annet symptom på lavt stoffskifte er hvis man i tillegg legger mye på seg på kort tid. Noe jeg gjorde... 15 kilo på en mnd. Og hvorfor reagerte ingen leger på dette lurer jeg på i dag? Litt sinna ja.

[Gjest gjesta...]

Takk for svar.

I dag har jeg en gangske bra dag. har vært og gått på senteret. Gått på ski. Jeg vet jo at man blir bedre sv å trene seg på de situasjonene man er redd for.

Jeg tvinger meg for dette skal jeg ut av. Angst er det verste som har hendt meg, men jeg ser et håp om at ejg kan bli bedre elelr halt bra. Skal snakke emd legen min. det spørs om jeg trenger medisiner men samtaler tror jeg kan gjøre mye med meg. Og det hjelper å diskutere i slike forum:)

[annie8219]

Jeg bare lurer på hva dere har angst for? Dere har jo nevnt noen tilfeller hvor angsten bryter ut,nevn flere...Kom på di du kan...

Hvorfor tror dere at dere har angst?Hva har dere opplevd i deres liv?

Her er alle anonyme,så det vil ikke være farligt å si hva dere vil

[Gjest gjesta...]

Har helseangst. Angst for å besvime. Det var det det startet med . I dag fikk jeg svarte prikker foranøynene men antageligvis fordi jeg reiste meg fort opp, det er nok til at jeg blir engstelig og redd. Hadde begynt å roe meg litt, men så er det slike ting som får meg angstfull igjen.

Min angst går mer ut på å skulle besvime eller dø av kroppslige saker.. Men skal søke hjelp hos legen..

[India]

Jeg bare lurer på hva dere har angst for? Dere har jo nevnt noen tilfeller hvor angsten bryter ut,nevn flere...Kom på di du kan...

Hvorfor tror dere at dere har angst?Hva har dere opplevd i deres liv?

Her er alle anonyme,så det vil ikke være farligt å si hva dere vil

←

min angst er også mest kroppslig. redd for å besvime,kollapse,dø,bli lam,slutte å puste,bli psykotisk osv..

vet ikke hvorfor jeg har angst. psykologen min mener at jeg antagelig har vært syk veldig lenge,kanskje siden barndommen. så til slutt slo vel bare alt ut i angst..

jeg hadde en vond og vanskelig oppvekst(mobbet på skolen,juling hjemme), utagerende og veldig opprørsk ungdomstid(drikking,slossing osv.)

mitt så langt voksne liv har jeg vært sammen med en som har løyet, vært utro,ødelagt økonomien min ..

kanskje disse tingene har ført med seg angsten. har en dobbeltlidelse med angst/depresjon som gjør det litt mer komplisert å bli frisk.

angsten min gir meg hjertebank,svimmelhet,nummenhet,uvirkelighetsfølelse,panikk for å svime av,redd for alt,skjelven,rar i hodet,uro i kroppen,søvnproblemer.

da angsten min er på det verste kommer depresjonen og tar over,angsten er så uutholdelig at jeg bare vil dø,da kan jeg i perioder planlegge min egen død og begravelse. og bare gråte..

det verste har gitt seg nå. har ikke så mye anfall lenger.. men har ganske ofte en svak angst(uro) inni meg..

det hjelper mye med medisiner og terapi. håper jeg en dag blir frisk

[annie8219]

Etter det dere skriver virker det for meg at dere sliter med desse tinga ETTER at angsten har begynt!?? Altså at dere blir redde for at noe grusomt skal skje med dere,at dere skal dø,få sykdommer,hjertebank og alt som hører til ETTER angsten har begynt?Stemmer dette eller misforstår jeg? NÅR oppstår angsten for FØRSTE gang/Hva utløyser angsten i det sekundet dere får angst??HVA BEGYNNER den med?Er det dette dere beskriver og dette dere får angst av eller starter den med noe annet?

[Gjest gjeste]

Jeg fikk verre angst etter en nesten besvimelse etter det ble jeg svimmel og fikk slike små anfall som går fra ryggen og opp til hodet. Jeg er veldig vandt til det nå i begynenlsen forsto jeg ikke hva det var. men jeg går med en uro hele tiden og er redd for å besvime av tretthet elelr forlite luft elelr for mye luft. Redd for å få hjerneslag dersom pulsen går for rask. Kjenenr jeg blir svett og gele i beina om jeg må gjøre noe jeg gruer meg for.

I tiden før alt dette var jeg veldig bekymret , har vært det i lang tid. Går med katastrofetanker om alt. Tenker det verste når jeg skal gjøre noe. En bekymring kan være at mannen min skal kjøre langt i snøvær da tenekr ejg det verste at det er det siste jeg ser av han, at han omkommer i bilulykke. Det er sykt og jeg må bare få behandling ... så det blir bedre...

[India]

Etter det dere skriver virker det for meg at dere sliter med desse tinga ETTER at angsten har begynt!?? Altså at dere blir redde for at noe grusomt skal skje med dere,at dere skal dø,få sykdommer,hjertebank og alt som hører til ETTER angsten har begynt?Stemmer dette eller misforstår jeg? NÅR oppstår angsten for FØRSTE gang/Hva utløyser angsten i det sekundet dere får angst??HVA BEGYNNER den med?Er det dette dere beskriver og dette dere får angst av eller starter den med noe annet?

←

mitt første angstanfall begynte med at det var veldig varmt ute og jeg følte at jeg ikke fikk puste. da fikk jeg helt panikk og begynte å kontrollere pustingen,hjertet begynte å dundre og jeg ble svimmel og sjelven..

følte meg rar i hodet og ble virkelighetsfjern..

da kom de onde tankene,trodde jeg holdt på å bli gal, da ble jeg enda verre, ble livredd for å svime av for jeg var jo så svimmel..

det er når angsten har begynt at tankene på at det skal skje noe kommer..

vet ikke helt hvorfor jeg får anfall,kan skje hvis jeg tenker på vonde ting osv.

men den vanligste grunnen til et anfall er at jeg er livredd for å få angstanfall og da kommer det jo. man kommer inn i en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av..

mitt første anfall varte i flere uker og jeg trodde jeg skulle dø, jeg klarte ikke roe meg ned. klarte ikke sove,var redd for å ikke våkne igjen.

ble bedre da jeg kom til legen og da fikk jeg zoloft og esucos(beroligende).

det var godt,klarte å slappe av og sove. da var det godt å få sovet!!

nå har jeg klart meg uten beroligende i to mnd og det er godt.

men kan ha dager hvor jeg kjenner en svak uro/angst inni meg.

men jeg har lært veldig mye om angst i terapi så jeg klarer å tenke bort anfall hvis jeg kjenner det kommer..

men jeg vet at får jeg noen gang oppleve slik forferdelig angst jeg gjorde de første månedene,ja da orker jeg ikke mer,klarer ikke oppleve det en gang til