psykopat

[uebi]

Jeg er nylig separert, 50 år, og endelig har fått vite av 1. kone og ste-barna og søster til eks mannen min at han er psykopat.

Dette betyr mye for meg, først og fremst at jeg er ikke den dumme og svake dame han hadde (nesten) overbevisst meg at jeg var. Men også at jeg må kjempe videre for barnet mitt, som han vil absolutt ha (bare for å triumfere over meg) og er foreløpig 50% hos hvert av oss. Problemer er at advokaten min, etter å ha snakket med 1. kona til eksen min, har sagt at jeg kan slappe av, saken blir avgjørt, jeg skal sikkert vinne på retten. Fordi det blir ikke å snakke om hva eksen min har gjort, eller sagt, men om hvem han er, om personligheten hans.

Og psykopater blir rasende når noen sier at de er mentalt syke. Jeg er redd.....jeg vet allerede at ingen kan stoppe han fra å klikke helt en dag og kanskje drepe/skade meg eller/og barna mine, men jeg må snakke med noe for å få litt ro. Jeg vet at det finnes en krisesenter for kvinner her. Eller skulle jeg snakke med familierådgiver? Eller en psykolog? Jeg må sette i gang noe, det haster og jeg er redd, redd, redd. Advokaten min sier at jeg må bare slappe av.

Jeg tenker for så mange kvinner og barn som er drept av eksmannen, og politiet eller advokater eller venner har sikkert sagt "slapp av...!" til dem og. Er det ikke noe annet vei til å vinne saken på retten uten å gjøre han forbanna?

Sorry for dårlig norsk, jeg er utlending. Takk for hjelp....

[Gjest gjesta]

Nå vet jeg ikke hvor du bor, men hvis det er i Oslo kan du kanskje henvende deg her: http://www.oslokrisesenter.no/ eller på tlf 22 48 03 80

Hvis du bor et annet sted kan du prøve å bruke google og søke på stedet du bor + krisesenter.

Du trenger forresten overhodet ikke å si unnskyld for norsken din, den er veldig bra, jeg merket ikke at du ikke var norsk.

[Gjest Smarties - ikke innlogget]

Uff, dette hørtes ikke bra ut Jeg har ikke noe erfaring med dette selv, men vil tro at hvis du kontakter familievernkontoret (tror det er det det heter) i din kommune, kan de sikkert hjelpe deg å finne frem til krisesenter eller andre steder du kan få hjelp. Hvis du allerede vet hvordan du skal komme i kontakt med krisesenteret (skjønte at du kanskje gjør det, når jeg leste innlegget ditt en gang til), har de sikkert råd til deg om hvor du kan henvende deg hvis de mener de ikke er de rette til å hjelpe.

Lykke til!

Ps. Syns ikke norsken din var så dårlig, jeg

[Gjest Blondie65]

Her http://www.krisesenter.com/medlemssentre/medlemssentre.html finner du krisesentere i hele landet.

Jeg synes ikke du skal bagatellisere din egen redsel. Tvert om. Jeg håper du kan finne hjelp hos psykolog og at noen kan overbevise advokaten din om at din redsel ikke lar seg snakke bort uten videre.

[Gjest Gjest]

Redselen din er alvorlig og du skal ta den på alvor, men ikke la den styre livet ditt. Jeg tror deg, men vil minne deg på at han ikke har drept sin ekskone så faren for at han dreper deg er liten. Det er mange psykopater men de vi leser om i avisene som virkelig skader eller dreper andre er heldigvis i fåtall.

Ikke kall han mentalt syk. En psykopat vil aldri innse at han er syk. Men du kan si i retten (hvis dere skal i rettsak) hvordan han har oppført seg.

Jeg forstår at du er redd. Den største gleden en psykopat har er å gjøre andre redde, for da har de kontroll over den andre. Ikke gå inn i en diskusjon med han, for han vil alltid føle med sikkerhet at han har rett og at du tar feil.

Bare si at du ikke vil diskutere, og at når det gjelder barnet så må advokatene og retten finne ut hva som er det beste for barnet. Fortell han heller at du er sliten av å krangle, og at det var leit det ble slutt mellom dere, men at du føler det er ennå mer trist at dere skal krangle om barnet fordi du vet at dere begge vil det beste for barnet deres. (han vil sikkert også det beste for barnet, men han ser ikke selv hva han gjør og opplever ikke seg selv som en psykopat)

[Gjest ung24]

om du ikke finner krisesenter i nærheten - oppsøk polititet.

jeg vet av erfaring at de gjør Alt de kan for å hjelpe deg.

Har vært i samme situasjon selv -

Lykke til. Det er en lang og tøff vei å gå

[uebi]

Takk for støtte. Å, som jeg trenger det!

Jeg har bodd i årevis sammen med han, men jeg forsto ikke før jeg gikk fra ham at jeg hadde vært en offer for en sånn type menneske. Nå at jeg leser alt jeg finner på nettet jeg forstår plutselig alt. Det har vært en stor sjokk for meg. Nå venter jeg på rettsaken men er veldig urolig. Han har ikke drept første kona men han var ikke enda på denne "fasen", jeg er redd at med den andre skilsmisse går han i fase 2. Den største probleme og den verste mareritten min er at sånne som han er utrolig flinke å sjarmere folk, mens de som meg (ofre) ser ut som de ekte "syke", fordi de er slitne, nervøse, hysteriske, sure pga den de er vært utsatte for. Jeg kjenner bare noe få som vet at det er noe fullstendig galt med han, de andre ser bare en søt, vennlig, morsomt og veldig sosialt menneske som er alene igjen og mister barnet sitt for andre gang.....hvem skal tro på meg om f.eks. til og med familierådg. blir prøvosert fordi jeg vil ikke ha noe å gjøre med han selv om det er "for barnets beste"?.......høres ut som en ganske håpløs situasjon....