Krangling

[Cata]

For ordens skyld, jeg tenker nå på krangling generelt - ikke nødvendigvis i et parforhold.

Hvorfor er vi så redde for all krangel? Jeg jobber i et miljø med flere sterke personligheter og alle er ikke nødvendigvis enig med alle til enhver tid. Dermed har jeg fra tid til annen sett et fenomen jeg vil kalle "konstruktiv krangling". Det beste eksemplet ligger noen måneder tilbake. I en spesiell sak så hadde en kollega og jeg svært forskjellige synspunkter. Vi tilbragte et halvt møte med å krangle oss i mellom, og det så innbitt at de andre møtedeltakerne knapt nok kom til orde. Krangelen skyldtes ikke personlige motsetninger, men vi var genuint uenige i saken som ble diskutert.

Vi skjønte begge at dette var lite givende for de øvrige møtedeltakere, så vi ble enig om å finne en fredelig plett og krangle oss ferdig innbyrdes før neste fellesmøte. Det viste seg at den krangelen ble langt mindre opphetet enn den første. Faktisk var det en del ting vi var enige i, så da neste fellesmøte kom så var det mer eller mindre "oss mot resten".

Det endte med at vi ble sittende i førersetet for et litt større prosjekt, og det har til tider gått "en kule varmt" i det videre arbeidet også. Men uenigheten har gradvis roet seg etterhvert som arbeidet skred fram. Nå er resultatet på det nærmeste klart, og alle rundt oss er storfornøyde med det vi er kommet frem til. (Vi er godt fornøyd selv også.....)

Jeg hevder at resultatet er blitt såpass bra, nettopp fordi vi var så usannsynlig uenige i utgangspunktet. Hadde en av oss fått lov til å styre og regjere uhemmet, så ville antakelig prosjektet endt med et langt dårligere utfall. I og med at kranglingen vår hele tiden har gått på sak og ikke på person så har den bidratt til at flere sider ved oppgaven er blitt belyst og vi har fått fram svakheter i prosjektet allerede på et tidlig stadium.

Jeg ser også nå i etterkant at kranglingen har styrket samarbeidet i andre saker også. Vi er blitt sikrere på hverandre og vet vi kan trekke i samme retning, selv om vi ikke alltid er enige. Dette er noe som forhåpentlig vil komme både oss, arbeidsgiveren og resten av gruppen til gode.

Dermed tør jeg påstå at krangel ikke nødvendigvis er negativt, så lenge man kan være enig i at i noen saker er man rett og slett uenige.

[Amalie_85]

JEg er enig!

Jeg tror en krangel kan være sunt innimellom. Det er avsluttningen som er det avgjørende i en krangel! Jeg tror det er godt å få ut frustasjoner av og til, og det er ikke alltid jeg klarer det med å bare sitte ned å si det rolig ut. Jeg krangler av og til med sambo. Men vi blir alltid ferdig med den der og da. Og vi gir hverandre en klem etterpå og alt er bra. Hadde alt gått rett frem, tror jeg rett og slett at jeg hadde blitt lei!

[Arkana]

Jeg tror kanskje vi bruker ordet krangle forskjellig? En krangel er i mine øyne hverken saklig eller rolig, og dermed også sjelden konstruktiv, i motsetning til en diskusjon. Krangling i jobbsammenheng synes jeg er merkelig og svært ofte ganske umodent (uten at jeg kan uttale meg om akkurat denne situasjonen du henviser til), men det finnes sikkert unntak. Noe som er vel så viktig er måten man diskuterer/krangler på. Personangrep o.l. er selvsagt uakseptabelt og gjør aldri krangling positivt.

[celise]

Jeg er enig med deg Arkana. Det TS beskriver ville jeg kalle en intens diskusjon. Det er klart at det sikkert finnes glidende overganger mellom en voldsom diskusjon og en krangel, men generelt mener jeg at krangling slik jeg definerer det ikke hører hjemme i arbeidslivet.

[Cata]

Jeg tror kanskje vi bruker ordet krangle forskjellig? En krangel er i mine øyne hverken saklig eller rolig, og dermed også sjelden konstruktiv, i motsetning til en diskusjon. Krangling i jobbsammenheng synes jeg er merkelig og svært ofte ganske umodent (uten at jeg kan uttale meg om akkurat denne situasjonen du henviser til), men det finnes sikkert unntak. Noe som er vel så viktig er måten man diskuterer/krangler på. Personangrep o.l. er selvsagt uakseptabelt og gjør aldri krangling positivt.

←

Presiserer litt: Grunnen til at jeg velger å kalle det "krangel" og ikke diskusjon er at vi på ett tidspunkt faktisk var på "ja/nei/ja" stadiet (et lite konstruktivt stadie å være på). Og temperaturen i debatten ble høy, ved et par anledninger veldig høy, faktisk.

Diskusjon er for meg når man snakker rolig om en sak, selv om man er uenige.

(Dog kom vi ikke så langt at det ble full "utestemme" og slamring med dører, altså ).