Så en selvmordskandidat i går....

[La Guapa]

Var på vei hjem fra jobb i går...

Trafikken hopet seg opp og alle på bussen lurte på om det kunne være en trafikkulykke.

Oppe ved brua sto ambulansene parkert.

Da vi kom midt på brua så jeg henne:

En ung, redd jente som sto på utsiden av nettingen på brua...høyt, høyt over bakken.Rett utenfor viduet mitt, sto hun.

Svarte øyne og stivt blikk.Hun var sikkert veldig, veldig redd der hun sto så nære døden.

Hun så ut som hvilken som helst 14-åring.

Pannebånd og treningsklær.

Jeg får henne ikke ut av hodet.

Tenk om hun hadde vært mitt barn....det kunne hun like så godt ha vært.

Stakkars, søte jenta sto der på utsiden av brua i rushtraffikken og overveide å hoppe i døden.

Jeg har sett på nettet i dag...psøver å finne ut hva som skjedde med henne.

Jeg tror det gikk bra, håper hvertfall hun fikk god hjelp.

Skulle ønske jeg kunne hjelpe henne, lytte til historien hennes.....

Hun er datteren til noen.Har en mamma og pappa.

Hva var det som skjedde i hennes liv som drev henne til dette?

Hva tenker foreldrene?

Måtte bare skrive litt.

[Lille Grete]

Det må ha vært en sterk opplevelse. Tenk at noen har det så vondt, at de ikke ser andre muligheter. Da må de virkelig føle at alt håp er ute. Håper det går bra med jenta, og at hun får den hjelpen hun trenger.

[Gjest gjesta]

Det er et desperat rop om hjelp.

Det eneste jeg kan håpe på er at hun får den hjelpen hun trenger. At de voksne ruskes opp fra hverdagen sin.

Jeg har selv vært ute for noe lignende, men da var det mitt barn det var snakk om. Det sitter der fortsatt. Redselen også, men gradvis blir jeg tryggere. Gradvis har jeg sett at barnet mitt blir tryggere. Det her er ikke noen jeg unner noen å oppleve. Men vi vet det skjer. Og ikke alltid har omgivelsene fanget alvoret opp. Jeg er en av de som mener at selvmord ikke er en egoistisk handling, men en desperat handling for den det gjelder. Når livet ikke er håndterbart og man ikke ser noen vei ut.

[Solskinnsbolla]

har opplevd to selvmord. ekskjæresten og ei bekjent. blir ikke noe klokere av de opplevelsene må jeg si- det etterlater en hemmelig sorg- et vakuum som ingen ser og ingen tenker på.

[Sun Mei]

Vi så det fra stuevinduet vårt. Tragisk Jeg tror det endte bra

[Gjest Tweetypie]

Huff det høres virkelig fælt ut. Mannen min jobber i et firma og der har de tilsyn til ei stor bro. Det er visstnok en 6-7 tilfelelr hvert år der noen enten hopper eller vil hoppe. Er bare noen uker siden en hoppa og han havna ikke i vannet.....grusomt.

De unngår nok bevisst å skrive om dette i aviser eller medier i frykt for å tiltrekke seg andre som vil hoppe.

[Gjest Gjesta]

Vi så det fra stuevinduet vårt. Tragisk Jeg tror det endte bra

←

denne gangen

[Sun Mei]

denne gangen

←

Ja, denne gangen

[Gjest Mayamor]

Hadde jenten ville ta livet sitt - hadde hun klart det! Dette gjorde hun på et sted med mange folk - klart rop om hjelp som må tas på alvor.

Ikke sikkert foreldrene trenger "røskes opp fra sofanen" - jenten kan være helt vanlig hun... Vet om flere hvor ingen kunne forestille seg at hxn kunne gjøre noe slikt. Hxn som var så vellykket osv. Passe på at de rundt har det bra er ikke alltid like lett desverre.

[Lilith]

*grøss*

Har også 'opplevd' en selvmordskandidat. Han kuttet håndleddene sine. Gikk bra, det også, men man gjør seg en del tanker i ettertid. Uffameg.

[Gjest Frk Åberg]

Hadde jenten ville ta livet sitt - hadde hun klart det! Dette gjorde hun på et sted med mange folk - klart rop om hjelp som må tas på alvor.

←

Samtidig vil det stort sett være ambivalens involvert i en slik avgjørelse. De fleste vil både leve og dø. Eller skal jeg si; de vil verken leve eller dø. Det kan godt være hun hadde hoppet om hun fikk stå litt lenger. Det at det var mange til stede eller at hun sto lenge og tenkte seg om, betyr ikke at hun ikke ville hoppet om hun hadde fått stå lenger. Jeg så en film om dette, og da var det en som stod og lurte veldig lenge. Det var masse folk som gikk forbi. Han hoppet likevel til slutt.

[Gjest Gjesta]

Uff

En gammel kollega var vitne til at en i nabobygningen til jobben vår hoppet ut fra terrassen, landet på en bil og døde.. Tragisk...

Jeg kjenner ei som prøvde å hoppe fra en bru (samme område som dere kommer fra) da hun var yngre, og årene etter var veldig vanskelige for henne og familien. Men nå er hun en voksen og kjærnesunn kvinne med typisk "norske" verdier som natur og familie Så det er håp!

[La Guapa]

Det er et desperat rop om hjelp.

Det eneste jeg kan håpe på er at hun får den hjelpen hun trenger. At de voksne ruskes opp fra hverdagen sin.

Jeg har selv vært ute for noe lignende, men da var det mitt barn det var snakk om. Det sitter der fortsatt. Redselen også, men gradvis blir jeg tryggere. Gradvis har jeg sett at barnet mitt blir tryggere. Det her er ikke noen jeg unner noen å oppleve. Men vi vet det skjer. Og ikke alltid har omgivelsene fanget alvoret opp. Jeg er en av de som mener at selvmord ikke er en egoistisk handling, men en desperat handling for den det gjelder. Når livet ikke er håndterbart og man ikke ser noen vei ut.

←

Takk for at du delte dette med oss, Persille.

Det må være utrolig tøft når babyen din, som du har holdt i armene, voktet over i mange år prøver å gjøre ende på det livet du elsker høyere enn ditt eget.

Godt å høre at det gikk fint.

Jeg er også av den oppfatning at selvmord er en desperat handling fra et menneske som ikke lenger evner å sette omgivelsne foran sin egen smerte.

Jeg har mistet to venner gjennom selvmord og tenker aldri på at det var ego av dem å forlate alt det vonde de måtte takle hver dag.

Jeg håper de har det godt der de er i dag.

Guapa

[AnonymBruker]

Tiden er overmoden.

Anonym poster: 25de8747e2a7cbdb28868ec30fafe344

[Gjest Gjest]

Jeg forsøkte å ta livet mitt da jeg var atten år. Men jeg tok selv kontakt med legevakta, og fikk en fantastisk oppfølging. Jeg var en vanlig jente, og ingen viste hvordan jeg hadde det. Ettersom det er tabu å ha det vanskelig, gjordejeg alt jeg kunne for å skjule det.

Jeg hadde det trygt og godt hjemme. Og en fantastisk støtte. Men jeg var så god til å skjule det at mamma og pappa ikke skjønte hvordan jeg egentlig hadde det.

Det som skjedde i mitt hode ihvertfall var at jeg ikke trodde noen ville savne meg. Jeg klarte å vri virkeligheten til at alle ville få det bedre uten meg. At jeg en byrde for alle. Idag ser jeg selvfølgelig at dette var så langt fra sannheten som det er mulig å komme.

Etter jeg fikk hjelpen jeg trengte har jeg fått et fantastisk liv. Jeg virkelig elsker livet mitt. Så det er mulig at ting endrer seg.

[Gjest O___o]

Ikke alle selvmord er "kriseutløst" og en spontan hendelse.

Mange som begår selvmord har oppsøkt hjelp i løpet av det halvåret før de avslutter livet.

Hvorfor en person ønsker å ta sitt eget liv - tror jeg varierer fra person til person. Depresjon / angst / nedstemthet / tomhetsfølelse tror jeg går igjen hos de fleste.