Hvorfor gikk deres ekteskap i stykker?

[Sagitarius 78]

gikk fra hverandre?

Jeg er selv litt på randen av å flytte fra min samboer.

Jeg føler at vi er for forskjellige. Vi vil forskjellige ting. Vi har forskjellige holdninger til ting. Vi er sårbare begge to, og dermed kan det bli ganske mye klinsj. (kunne skrevet side opp og side ned om gode og dårlige ting, men her er det jeg føler er det viktigste:)

Han er ganske hissig av seg, og han snakker med sur tone ganske fort. Han har ikke tålmodigheten til å spørre meg hva jeg mener men antar at jeg mente det surt på han. Noe som blir ganske slitsomt. Jeg har ikke noen problemer med å snakke om ting, og jeg savner en jeg kan snakke mer med. Snakke for å bli enig, snakke for å reflektere over ting, og om ting som er viktig for oss.

Men likevel, er jeg veldig glad i han, og jeg bare tenker på om jeg gjør noe dumt ved å forlate han. Han er god på flere måter, bla ganske flink til å holde huset i orden, men det skorter på kommunikasjonen vår.

Magefølelsen sier at jeg ønsker meg en annen type, som er litt mer lik meg selv, i interesser og verdier.

Men likevel er det kjempevanskelig å gå. Også siden vi har en datter og jeg ser for meg en tøff hverdag alene med henne (han kommer nok til å ville ha henne mye, han er en ganske god far) , men jeg frykter at det blir tøft økonomisk og at jeg vil bli ensom.

Noen fler som har tanker rundt dette?

Spørsmålet mitt er: hva gjorde at det ble slutt mellom dere?

[Villemarie]

Det var mange årsaker. Det at han hadde et aggresjonsproblem var et av de mest tungtveiende argumentene. Men så hadde vi andre ting også.. VI hadde vært sammen fra jeg var 13 og han 16. Det kna neppe sies å være den store kjærligheten man finner i den alderen. VI hadde vokst fra hverandre. Hadde helt foskjellige ønsker og mål. VI hadde ingenting til felles annet enn barnet. Vi hadde ikke noe sexliv. Vi likte ikke hverandre.

Jeg var glad i han. Og er det fortsatt, iom at vi faktisk mer eller mindre har vokst opp sammen og delt alt som har med tenpringsperioden og alt det medfører. Men jeg er mer glad i han som en irriterende slank av en bror, og det har tatt meg lang tid å komme over følelsen av at jeg må ta vare på han og hjelpe han.

[Lykkelig eks-frue]

Han var utro, derfor endte ekteskapet.

[Knapsuh]

Vi fant ikke skikkelig ut av hva som gikk galt før mange år etter at jeg flyttet min vei. Svaret fantes i en bok av en amerikansk familieterapeut som heter Gary Chapman. Boken heter "Kjærlighetens fem språk" og beskriver hvordan de fleste av oss kan definere en (eller for noen to-tre) måter å få og å vise kjærlighet på som er viktigst for oss. De fem språkene er "fysisk kontakt", "anerkjennende ord", "tjenester", ""gaver" og "tid sammen". Det er naturlig å forsøke å gi det man ønsker å få, men om ikke mottakeren forstår språket forstår h*n heller ikke hva som menes. Da er det fort gjort å "snakke" forbi hverandre.

Det var det som skjedde med oss. For min del er det "fysisk kontakt" som er viktig (mange menn har det på den måten) mens hun trenger "anerkjennende ord". Jeg var lite flink til å gi det hun trengte - og vice versa.

[Gjest Lizzi]

Jeg falt pladask for min nåværende samboer. Forelskelse kan karakteriseres som galskap, og sånn var det i mitt tilfelle.