Har legen lov å si sånt?

[Gjest Gjest_Forvirret_*]

Hva kan en lege si til en pasient før vedkommende har gått for langt? Og hva kan man i tilfelle gjøre med slikt?

For å gjøre en lang historie kort ble jeg voldtatt 8 år gammel av en nabo, og har slitt med dette hver eneste dag siden. Selv om det er mange år siden nå så går det ikke bort, så for min del kunne det like godt å ha skjedd i går. På grunn av skolegang måtte jeg etter hvert flytte til et nytt fylke, og da måtte jeg ha henvisning av min nye fastlege for å kunne fortsette med psykologbehandling. Mottakelsen jeg fikk av den nye legen når jeg fortalte om det som hadde skjedd var derimot nok til å sjokkere meg, for å si det sånn.

Jeg kom altså inn på legekontoret, og alt var såre vel. Hun lurte på hva jeg trengte hjelp til, og jeg svarte at jeg trengte henvisning til psykolog. Hun lurte på hvorfor, noe leger jo må vite for å skrive henvisningen, og til nå er det jo ingenting å reagere på. Jeg fortalte da at jeg hadde blitt voldtatt som 8-åring, og at jeg nå ikke så noen annen løsning enn selvmord dersom jeg ikke fikk hjelp snart. Svaret hennes var derimot absolutt ikke det jeg trengte å høre i det hele tatt på det tidspunktet, da jeg jo faktisk hadde planlagt alt ned til siste detalj på hvordan jeg ville avslutte livet. Hun svarte "men det er jo lenge siden nå, så hvorfor kan du ikke bare glemme det?". "Hvis du hadde en sønn på 14 år (overgriperen min var 14) og han hadde gjort noe sånt, hadde du ikke tilgitt han da?" og ""det er jo ikke så alvorlig, du må tilgi han og glemme hele greia og komme deg videre!"

Jeg ble helt stum rett og slett, og det hele endte med at jeg bare gikk ut av kontoret hennes uten å si et ord. Det hele endte med at jeg låste meg inne på badet så snart jeg kom hjem og gråt til jeg spydde. Altså, jeg kan jo ikke bare glemme det, uansett hvor mye jeg prøver! Jeg har posttrauamtisk stresslidelse, og hovedsymptomet er jo nettopp det at det ikke er mulig å glemme det, selv om man skulle ønske det gikk mer enn noe annet i hele verden. Og ikke pokker om jeg kommer til å tilgi han som har ødelagt mer enn halvparten av livet mitt (jeg er 20 nå)! Og hvis min sønn hadde gjort noe sånt mot noen hadde jeg ALDRI ville hatt noe med han å gjøre noen gang, bare så det er sagt. Heldigvis hadde legen hatt vett nok til å ringe den psykiatriske sykepleieren min som jeg er under oppføling hos, og sistnevnte fikk med innlagt rett etterpå. Hadde det ikke vært for det hadde jeg ikke vært her i dag, det kan jeg garantere.

Så hva mener dere? Er det jeg som overreagerer, eller hadde dere også reagert på en sånn melding fra legen dersom dere var hakket unna selvmord i utgangspunktet? Kan man i tilfelle klage på noe som bare skjedde muntlig slik som dette og som det ikke finnes noe bevis for, og etter så lang tid (det er over et år siden nå)?

Grunnen til at jeg valgte akkurat den legen der til å betro meg til var jo nettopp det at hun var kvinne, i håp om at hun skulle forstå litt mer enn menn..men så var det altså det totalt motsatte som skjedde. Før dette hadde hun alt gitt meg flere feildiagnoser ("du har glutenintoleranse, ikke spis gluten, print ut en liste over hva du kan spise på internett" - og så viste det seg 5 måneder med glutenfri diett senere at neida, jeg tålte gluten fint jeg) også, så jeg lurer vel egentlig bare på om hun bør være lege i det hele tatt!

Det kan også nevnes at legen var fra Irak, så da jeg tok det opp med en annen lege senere sa den andre legen at det bare var kulturforskjeller som lå bak, og at jeg derfor burde glemme hele greia. Men en lang rekke studier har jo vist at det å ikke bli trodd av helsepersonell når man forteller om seksuelle overgrep faktisk kan innebære en alvorlig retraumatisering i seg selv, så bør jeg egentlig bare glemme dette? Det er mange som blir voldtatt i den kommunen jeg bor i, så tenk om flere som har det vanskelig oppsøker henne og får samme tilbakemelding om at det verste som har skjedd dem ikke er noe å lage en big deal ut av? Det kan jo gå virkelig virkelig galt..

Vil svært gjerne ha deres mening om dette Tusen takk for alle svar på forhånd.

[Navnløs]

Du overreagerer ikke. Dette var veldig uprofft å si, og det er uvesentlig for meg om legen var fra Iran, Tyskland eller Norge. De får da kursing og undervisning på hvordan man skal møte en pasient. Og å avfeie en pasients følelser på den måten, kan være direkte skadelig fordi man kanskje ikke tør å gå andre steder for å få hjelp.

Du har full rett til å bli både sint, lei deg og frustrert. Følelsene dine ble jo ikke tatt på alvor! Det er bra du har nok i deg til å gå til en annen lege, og at du ikke trodde på det legen fortalte deg. For om en voldtekt skjedde i går eller for ti år siden, og ingenting blir gjort eller snakka om, vil det gjøre mer skade enn godt.

Håper du har funnet en annen lege som tar deg alvorlig og har nok plass til å romme både deg og følelsene dine. Kjente meg igjen i mye av det du skriver, men har heldigvis bare mødt fine folk helsevesenet som har gitt meg rom til å føle, og som har trodd meg.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ta det opp med den psykiatriske sykepleieren du går til, og vurder et brev enten til sjefen på legekontoret, eller fylkeslegen. Personlig hadde jeg nok sendt en kopi til begge, i håp om at noen tok det opp med henne. Du har rett i at det er vanskelig å nå frem med noe du ikke har bevis for (kan det stå noe i journalen din som kan dokumentere dette?), og kanskje spesielt etter såpass lang tid, men sannsynligvis har de hørt om liknende adferd fra henne tidligere.

[Bobeline]

Jeg har hatt et ligndende problem, selv om innholdet i dette ikke var det samme.

Du kan be om å få en utskrift av pasientjournalen din. Alt du trenger å gjøre er å legitimere deg, så skal det ordnes kjapt. Høyeste takst for utskrift av pasientjournal settes av trygdekontoret og er per dags dato 70 kroner. Nektes du å få en kopi kan dette klages inn for kommuneoverlegen i kommunen der du bor. Kommuneoverlegen kan da kreve å få pasientjournal utlevert uten vederlag, og vil da ta stilling til om det foreligger grunnlag for nødrett som er eneste gyldige begrensning for å ikke utlevere utskrift av pasientjournal.

Etter å ha fått utlevert utskrift av pasientjournal, kan du klage inn din opplevelse av situasjonen og behandlingen du fikk av din lege. Klagen sendes til kommuneoverlegen, som videresender denne til fylkeslegen (helsetilsynet) i fylket hvis den ikke kan løses. En slik klage kan sendes uten pasientjournal, men sammen med en utskrift kan denne støtte opp under hva som har blitt sagt under legebesøket, eventuelt påklages som mangel hvis dette ikke er notert.

Det er ingen foreldelsesfrist, men det er klart det er best å gjøre dette så tidlig som mulig. Nå som du har ressurser og krefter til å klage, er det fullt mulig å klage dette inn. Når en lege ikke kan ta tak i en sak, enten grunnet kulturelle forskjeller eller manglende kompetanse skal de sende pasienten videre. Og kommentarene du fikk skulle ikke vært ytret i det hele tatt.

[ashera]

Jeg skjønner reaksjonene dine, og at måten vedkommende møtte deg på var svært kritikkverdig sett i lys av din daværende situasjon.

Samtidig tror jeg det har veldig mye å si at legen var fra Irak, hvor svært mange mennesker bære på traumer knyttet til krig, fattigdom, sult og politiske og seksuelle overgrep, og hvor man for å overleve faktisk må "glemme" og si seg ferdig med ting i den grad det går an. Et menneske som har levd i en slik virkelighet vil faktisk kunne reagere som hun gjør overfor deg, fordi hun kommer fra en kontekst der traumene er så mange og store at det du har opplevd for henne framstår som noe i retning av dagligdags. Dessverre.

[Solskinnsbolla]

""Samtidig tror jeg det har veldig mye å si at legen var fra Irak, hvor svært mange mennesker bære på traumer knyttet til krig, fattigdom, sult og politiske og seksuelle overgrep, og hvor man for å overleve faktisk må "glemme" og si seg ferdig med ting i den grad det går an. Et menneske som har levd i en slik virkelighet vil faktisk kunne reagere som hun gjør overfor deg, fordi hun kommer fra en kontekst der traumene er så mange og store at det du har opplevd for henne framstår som noe i retning av dagligdags. Dessverre""

Det er en fin forklaring! Men det har seg slik at dette ressurssterke, godt utdannede og autoritære mennesket er en tillitsperson... Slik at hun må vite at slik er ikke dagligdags kost i Norge, og at man som lege eller medmenneske ikke møter andre slik!! Uansett hvor man kommer fra! Synes en slik respons som legen kom med, vitner om mangel på empati og respekt!

Jeg hadde, som allerede har blitt nevnt, sendt et brev med en forklaring av hendelsen, og hvilke konsekvenser det har fått for deg å bli møtt på den måten av en tillitsperson!!

[P@tsy]

Slike uttalelser er meget kritikkverdige av en lege, uansett hvor vedkommende opprinnelig kommer fra, en ebør så absolutt vite bedre enn å si slikt til en som er blitt voldtatt !

Som andre har nevnt før meg, ville jeg også sendt et brev både til denne legens sjef og til din psykiatriske sykepleier for å se alvorligere på denne saken, det er ikke slik man skal bli møtt av helsepersonell.

Endret 29. januar 2007 av P@tsy

[Gjest =tentacle=]

Kulturforskjell kan være en forklaring, men hun har ikke gjort sin jobb som lege ut fra det behovet du har, og det er det faktisk forventet at hun skal, når hun er fastlege. Er hun ikke i stand til det, trenger hun korreks på hvordan hun skal møte pasienter med din historie, derfor er det veldig bra om du orker å gå videre med dette. At du selv sa at du vurderte selvmord, er ytterst skjerpende. At en pasient er i livsfare kan ikke en lege bare avfeie. Så godt at du fikk hjelp til slutt, tross alt

[Annikken]

Jeg tror ikke denne legen kan ha hatt særlig erfaring med slike overgrep siden hun ber deg "glemme" deg. Uansett om man kommer fra en plass der det har skjedd mye traumatisk, "glemmer" man aldri slikt, man lærer seg å leve med det.

Jeg tror hun er uvitende, faktisk, og bare sa noe hun trodde kunne "hjelpe". Men det er jo åpenbart at mennesket ikke har evne til å sette seg inn i sinnet til et menneske som har noe traumatisk bak seg. Man skal ALDRI si noe til en person med litt psykiske vansker som kan få personen til å oppleve skyldfølelse eller føle seg latterlig/ "nedgradere" den følelsen man har.

Du er overhodet ikke veik og har absolutt rett til å føle deg tråkket på. Jeg regner med du hovedsakelig lurer på om du kan føle deg skeptisk til denne legen av dette utsagnet, og det kan du. Det er ikke et alvorlig overtramp, men jeg synes det høres ut som om denne legen har noen kapitler av legeboka hun burde gå over på nytt igjen.

Og angående kvinnelige leger versus mannlige, det trenger faktisk ikke være en fordel at legen er kvinne. Alle leger er jo forskjellige uavhenig av kjønn. Og det samme tror jeg gjelder for nasjonalitet. Jeg tror ikke at dette utsagnet har så mye å gjøre med at hun kommer fra Irak. Leger er leger, og de skal være profesjonelle uansett. Jeg er sikker på at det finnes andre leger fra Irak som har langt bedre innsikt, uavhengig av at de kommer fra et traumatisert område.

Min personlige oppfatning dette da