Begynner å bli litt lei..

[Gjest nickløs idag]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg er bare så innmari lei.

Jeg og mannen min har bodd sammen i ca 5 år, og vi snakker omtrent ikke sammen lenger. Vi jobber til forskjellige tidspunkt, så han er ikke hjemme når jeg kommer hjem fra jobb. Han er hjemme på dagen, men når jeg kommer hjem ser det ut som en bombe har slått ned i leiligheten. Han løfter ikke en finger. Han sitter foran pc`n og surfer hele tiden. For det meste er han på pornosider.( Dette er ikke noen ny debatt om pornosurfing, bare så det er sagt.)

Jeg ringer hjem av og til fra jobben, men vi har ingenting å sankke om. Bare hvordan går det, hva driver du med ol. Når han kommer hjem om kvelden, er jeg så trøtt at jeg sovner bare en time etter at han har kommet inn av døra. På den timen vi er sammen, glor vi inn i tv`n og sier knapt et ord. Jeg holder på å bli sprø!!

Jeg gjør absolutt alt. Leverer og henter i barnehagen. Veldig ofte må jeg innom butikken på veien, og da ender jeg opp med to fulle bæreposer. Så med disse posene mine må jeg hente en grinete unge som er sliten.

Hvis han går ut før han skal på jobben, så blir han sittende på en cafe for å drikke kaffe.

Sexlivet trenger jeg vel ikke nevne. Det irriterer meg, for at jeg vet at han er ganske sexfiksert, men han gidder ikke. Foran pc og video kan han sitte i timesvis, men jeg interesserer han tydeligvis ikke. Dette sårer meg skikkelig. Føler at det går på bekostning av oss.

Vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre mere. Vårt barn er av den typen som ikke sover om natta, og selvfølgelig er det jeg som må opp hver eneste gang. Han bare snur seg til andre siden, og snorker videre.

Jeg kan rett og slett ikke fordra han lengere.

Det toppet seg nå når jeg så hvordan det ser ut på kjøkkenet, så nå jeg vel gå og rydde opp etter han da..

Måtte bare få blåst ut litt. Takk for at du gadd å lese.

Hilsen en som vanligvis har nick, men ikke i dag

[Edie]

Har ikke så mye å si, bare; fortell han hvordan du føler!!!

[Gjest nickløs idag]

ja, jeg har prøvd å fortelle alt minst hundre ganger, men han skjønner ikke. Det nytter ikke å snakke til han heller, han kommer fra en familie hvor han aldri har blitt snakket til, og da er det håpløst.

Han synes også at jeg gjør for lite, ikke er flink nok til å rydde, ikke er jeg flink til å lage mat heller. Men jeg er jo tydeligvis flink nok, når jeg alltid har ferdig mat til han når han kommer hjem om kvelden. Han sier at jeg ikke trenger å lage, men er det ingenting når han kommer hjem blir han helt furten.

åhh, mannfolk!

[Gjest Anonymous]

Minner meg veldig om forholdet til en venninne av meg. Det er jo slutt nå da, men...

Vel, hvis han bruker veldig mye av tiden foran PC kan du jo for å være slem eller noe, hive den ut (hehe...) og si hvorfor du gjorde det, kanskje du kommer noen vei da... at du får oppmerksomheten hans...

Bare et lite tips?

Men du burde nok uansett sette hardt mot hardt og fortelle at du ikke vil ha det slik lenger, de fleste mennesker må jo skjønne når nok er nok og at noe burde forandres når du har det slik som du har det...

[Gjest Anonymous]

Kjære deg.

Vel, du sier det selv faktisk. Du kan ikke fordra han. Han har ingenting å tilby deg lenger. Og du er sliten. Det forstår jeg så godt, for "tanken" din er tydeligvis TOM nå.

Du har heller ingenting å GI når situasjonen er så fastlåst slik den er nå!

Hvordan gidder noen kvinner å "ta til takke" med et slikt liv hos en mann?

Det er over min fatteevne. Vet du; Du vil komme til å få det så mye bedre alene. Da slipper du å irritere deg over han i tillegg.

Siden du er så sliten som du er nå, og du heller ikke kan fordra han, forstår jeg egentlig ikke hva du gjør der. Han GIR jo ingenting av seg selv.

Ærlig talt; Fortjener du ikke bedre enn dette???????????????

Jeg kjenner deg ikke engang, men JEG syns du fortjener så MYE bedre!

Stol på dine egne følelser i dette nå, de prøver å fortelle deg at NOK er NOK!

Kom deg ut, og skap deg et nytt liv med barna dine, og kanskje en dag en ny mann.......................

Jeg syns det er helt utrolig at du "finner deg i" en slik nedverdigende behandling fra mannen din, og attpåtil tillater han seg å ignorere deg til fordel for tv og pc.

Jeg unner deg det beste!

En annen kvinne, i Oslo.

[Gjest Anonymous]

det er tragisk at kvinner som deg fortsetter å ta husarbeidet på denne måten.. gi ham klar beskjed om at halvparten er hans.. sett gjerne opp lister..

og nekter han da, så er han INGENTING å samle på.. (fordi da har han ingen respekt for DEG)

[Gjest Embla s]

hva nøler du etter?!

Skjønner at det er vanskelig å bryte opp pga felles barn, men heldigvis for deg er det ikke lenger "stor skam" eller "uvanlig" å leve opp som skilsmissebarn i dag, og som en kjent barnepsykolog sier: Det er ikke nødvendigvis det beste for barnet at mor og far er sammen for enhver pris. Slik du beskriver at dere har det, vil virke inn på barnet deres også. Dette er ikke noe harmonisk, lykkelig hjem å vokse opp i.

Skjønner godt at du er frustrert og forbannet. Han gir deg tydeligvis ingen ting. Du vil klare deg bra alene!! (og hvem vet - kanskje han kommer på bedre tanker hvis du setter hardt mot hardt)?!

[Ada=)]

ja, jeg har prøvd å fortelle alt minst hundre ganger, men han skjønner ikke. Det nytter ikke å snakke til han heller, han kommer fra en familie hvor han aldri har blitt snakket til, og da er det håpløst.

Har du tenkt tanken om familieraadgivning? Da maa han jo skjerpe seg litt og folge med mer, det er jo tross alt en tredje person med i samtalen.

Han vil nok ikke hoppe i taket av glede og iver dersom du foreslaar dette for han, men hallo!!!! Har han noe valg? Nei! For hvis ikke faar han leve i sitt eget rot!

Det er ganske drastisk (synes jeg) aa anbefale noen man overhodet ikke kjenner om aa skille seg. Spesielt med barn (men tenk for noen verdier som barnet laerer seg ). Men du kan kanskje ta med barnet og flytte til besteforeldrene dine eller noen gode venner for en periode slik at mannen din ser alt som faktisk trengs aa gjores i huset i det daglige (det kan jo hende at det gaar opp et lys, selv om det sitter langt inne)

Og saa kan du tenke litt over dette:

Heldigvis har du din egen jobb og kan sikkert forsorge deg selv, saa hva trenger du egentlig denne mannen til?

[Gjest Anonymous]

Det er ganske drastisk (synes jeg) aa anbefale noen man overhodet ikke kjenner om aa skille seg. Spesielt med barn (men tenk for noen verdier som barnet laerer seg

for det første; jeg anbefaler alle å holde seg langt unna menn som ikke tar sin del av husarbeidet. det er en så alvorlig feil at jeg ikke trenger å vite mer (tenk på hva det lærer barnet av verdier, du!)

[Gjest Avonlea]

Dette høres ut til å være alt for slitsomt, og jeg må si at jeg kjenner meg igjen på noe av dette her.

Men hovedsaken er: Tror du og håper på å kunne ordne opp eller har det gått for langt?

Vi hadde lignende problemer, men skal bare ta en liten oppsummering ( ikke fordi det skal være mer synd på meg, men for at det skal bli lettere å forstå handlingene for en bedring)

Han ryddet aldri

Han vasket aldri

Vaskemaskinen vasker kun på 60 ( også ulltøy )

Han så alltid på tv ( kun hans program, selv om det noen ganger også gikk program som jeg hadde lyst til å se på )

Han tok seg sjelden av barna

Handlet aldri

Var alltid sliten, han jobbet jo tross alt om dagen han da, mens jeg var bare hjemme og koste meg med barna to gutter på da 2 år og 4 mnd

Vel til slutt fikk jeg nok og utarbeidet en genial plan ( den fungerte i alle fall for oss )

Jeg satte opp en ukeplan med alle gjøremål og om hvem som skulle gjøre hva ( hovedtyngden på meg siden jeg gikk hjemme )

Vel det fungerte i alle fall på den måten jeg hadde håpet.

Han eksploderte og lurte på hva i helv.... dette var for noe slags tull.

Han er av typen som aldri blir sint og heller aldri tar opp ting.

Vel den kvelden hadde vi en lang samtale og utarbeidet for oss en veldig grei deling.

Vi bytter annenhver kveld på å henholdsvis legge barna og å rydde opp

Jeg tørker støv mens han vasker gulv. ( vi hater begge den motsatte tingen )

Klesvaska den tar jeg, for ellers må vi ut å kjøpe nytt tøy hver uke akkurat der er han ikke noe naturtalent for å si det sånn.

Men til gjengjeld tar han oppvaska ( med god hjelp fra oppvaskmaskina ) og han har ansvaret for å ordne med søpla.

Barna har blitt eldre så nå er de blitt litt mer fortrolig med å leke med pappa.

Når det gjelder tv- titting så går vi gjennom tv programmet sammen og plukker ut i enighet hva vi skal se på

Handling ordnet seg av seg selv for nå har vi flyttet langt ut i ødemarken og handler sammen en gang i uka.

Men du må finne løsninger som passer for dere, men husk at han er en mann , du kommer med ideene på en sånn måete at han tror at det var han som var den geniale.

Vel problemene våre begynte for snart ett år siden, men alt fungerer jo ikke bestandig 100%, men det har blitt til å leve med.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

Skal man være alene om alt allikevel er det bedre å være 100% alene om det enn å gå å irritere seg fordi man vet at men egentlig skulle være 2

[Gjest nickløs idag]

Takk for mange fine svar.

Jeg vet at dere har rett alle sammen. Og jeg vet hva jeg må gjøre for at jeg skal ha det bedre, nemlig kvitte meg meg med hele typen. Dette har jeg tenkt kjempemye på, men det er ikke så lett.

Tror nok ikke det hjelper med noen liste for denne mannen. Han er totalt uinteressert i hva jeg har å foreslå. Han er kun interessert i seg selv og sine egene forslag. Han prioriterer alltid seg selv først. Han bestemmer over tv`n, hva vi skal se på, og fjernkontrollen er alltid i nærheten av han.

Er det noe jeg sier til han at dette liker jeg ikke at du gjør, så gjør han det på faenskap for å bevise meg at jeg kan ikke bestemme hva han skal gjøre eller ikke gjøre. Derfor nytter det ikke for meg å komme med noen liste, kommer aldri til å ta ansvar.

Jeg føler at jeg lever mitt liv på hans premisser, og dette vet jeg ikke om jeg orker noe lengere..

Skal prøve med noen allvorsord i kveld.

[Gjest Embla s]

Ærlig talt (Ada): Et samliv må tuftes på kjærlighet og gjensidig respekt. Jeg skjønner at par med barn kvier seg for å bryte opp, selv om de ikke lenger er glad i hverandre "på den måten", men da må man ha et annet fundament å bygge på (vennskap, sammarbeid, felles interesser, etc)

I dette forholdet (slik det fremstilles) finnes det INGEN TING!! JEg tenker: For barnas skyld: FLYTT!! (og for din egen, kjære deg. Du fortjener ikke å leve slik. INGEN fortjener dette).

Og du sier det jo selv, i dette forholdet nytter det ikke med lister (som for øvrig var en fin ide mange sikkert kan benytte seg av med hell)! Noen ganger har ting gått for langt. Noen skader er uopprettelige. Alt kan ikke tilgis. Denne mannen virker jo helt....?!

Lykke til!

[Idun]

Hei...

Er veldig enig med mye av det som er skrevet her. Særlig dette med RESPEKT... Har han respekt og kjærlighet for deg, så ønsker han det beste for deg! Klart alle har tunge perioder i blant, men dette høres rimelig kronisk ut. Har han vært slik lenge?? Hadde blitt så rasende, kjenner jeg. Høres egentlig ut som om han er litt usikker på seg selv også. I og med at det er så viktig for han å presisere at han kan gjøre som han vil... Latterlig.

Har erfaring med menn det er umulig å nå inn til...og som alltid setter sine egne behov først. Min erfaring (det tok flere år å innse det) er at de ikke forandrer seg! Dessverre.

Er det slik at du kan se for deg at du flytter ut? Eller er tanken umulig? Synes uansett ikke at du fortjener å bli i et forhold som tydeligvis tapper deg for krefter. Hvis du setter opp en liste over positive og negative ting...og de negative langt overgår de positive...da bør svaret være der.

Lykke til! Forstår at det er vanskelig.

Oppmuntrende klem fra Idun. :blunke:

[BayliZ]

Kjære Nickløs.

Det beste rådet her er nok at du bør komme deg vekk fra det livet, før du blir helt ødelagt innvendig.

Jeg var sammen en som jeg slet med å gå ifra, det jeg gjorde for å kunne klare å faktisk dra, var at jeg skaffet meg min egen leilighet flyttet tingene mine og sa det til han at jeg flytter, han ble ganske så paff da jeg sa at jeg alt hadde leid meg en egen leilighet:-)

[Annie]

La han rydde etter seg, lage mat til seg selv, vaske sine egne klær, handle til seg selv osv. Kanskje han da ser at du faktisk gjør en del allikevel! :evil:

[Gjest Anonymous]

Joooo!!!!!!!!!!!

Det ER lett! Bare å reise det, eller be han om å flytte.

Det er over min fatteevne at du i det hele tatt gidder dette, og i tillegg for en mann som gjennomført VISER med hele seg at han IKKE elsker deg!!!!!!!! Og ikke viser han deg respekt heller! :-?

Jeg tipper at han forventer sex innimellom også, etter at han har varmet seg opp ute eller på pc.

Ikke NEDGRADÉR deg selv til et kjøttstykke, du er så MYYYYE mere enn det!

Jeg blir helt oppgitt når jeg leser svarene dine.

Samtidig som jeg syns synd på deg, ser jeg tydelig hvor PASSIV du er.

Så jeg har vel tatt feil, kanskje du innerst inne VIL ha det på denne måten, siden du ikke gjør noe med situasjonen. Hva vet vel jeg? Jeg kjenner deg ikke. jeg vet bare det som står skrevet her inne. Kanskje du mener du ikke fortjener noe bedre enn han?

Å bare snakke hjelper ikke lenger, her kreves det ACTION, fra DIN side.

Vær ikke en handlingslammet kvinne som aksepterer ALT uten at det blir konsekvenser ut av det.

Han har fullstendig mistet både kjærlighet og respekt for deg, fordi han ser at han kan FRITT HERSE MED DEG, akkurat slik det passer han!

Kast han ut! Eller flytt selv! Tro meg!

Det er mye lettere enn du tror! Jeg av alle vet det. Vært der, gjort det.........

Lykke til med utkastelsen eller flyttingen!!!!!!!!!! :blunke:

Jeg ønsker deg virkelig alt godt! Jeg skulle ønske du gjorde det selv også!

Oslo-kvinnen.

[Gjest Anonymous]

vet du hva som irriterer meg mest når jeg leser om sånne situasjoner som dette? at gutta kan leve med det1 synes de virkelig det er greitt? hvorfor er det i 99% av tilfellene vi jenter som tar opp tråden for å prøve å få styr på ting? har jo hørt historien gang på gang, og sett jentene seriøst ta opp problemene - og mange av dem skjønner ikke en gang at det er problemer.

merkelig....

[blå]

Men du må finne løsninger som passer for dere, men husk at han er en mann , du kommer med ideene på en sånn måete at han tror at det var han som var den geniale.

Akkurat dette lever min venninne etter også, hun kommer med ideen egntlig, men det "ser ut som det er han" og da er det greit. De har det kjempefint. Jeg synes hun er genial som klarer dette, jeg har forsøkt her, men nå har ikke vi de største problemer med slikt da.

Tror nok lister kan være tingen, prøv å utred de sammen. Kan være ok å prøve det da før man gjør slutt på forholdet.