Samliv med "dine" barn og "mine barn

[ST1912]

Jeg traff for et par år tilbake den store kjærligheten i livet. Jeg var på det tidspunktet en separert mann og innledet ganske raskt et forhold til denne drømmen av en kvinne. Fra et tidligere ekteskap har jeg to jenter på 7 og 12 år som er bosatt ca 45 mil unna, men som er på besøk annenhver helg. Dette stortrives de med etter eget utsagn.

Når jeg traff denne drømmekvinnen bodde jeg også et stykke unna, men jeg sa opp jobb og flyttet til området der hun bodde. Der kjøpte vi oss hus sammen og flyttet inn i felles bopel. I mellomtiden fikk jeg meg ny jobb og sammen har vi en god økonomi. Samen med oss i vårt nye hus bor også hennes 16 år gamle sønn. Han har alltid hatt mamma for seg selv og er nok relativt bortskjemt. Jeg synest oppførselen hans er en belastning på forholdet. Han tar aldri et tak i huset og alt han bruker slippes ned der og da uten en tanke for at andre må rydde opp eter han. Han har også et ekstremt høyt pengeforbruk. Videre er det slitsomt at vi aldri kan bevege oss utendørs uten at han har fyllt huset med venner og bekjente. Senest på lørdag kveld var vi på kino og når vi kom hjem var huset "okkupert" av 15 - 20 ungdommer som hadde røykt og drukket en del. Dette er på ingen måte første gangen.

Samtidig er sønnen veldig flink til å manipulere min samboer og få henne til å føle dårlig samvittighet. I alle diskusjoner jeg har overhørt de så kommer hun ut av det med dårlig samvittighet. Senest etter episoden i helgen da han bevisst snakket høyt i telefonen og fortalte en venn at han ikke lenger var ønsket i huset. Dette stemmer selvfølgelig dårlig med virkeligheten og han fikk da bare beskjed om at han ikke får lov til å ha slik arrangementer uten at det forlå en tillatelse fra oss på det. Jeg føler at dette kommer til å tære ganske kraftig på vårt forhold hvis det ikke bedrer seg. Dette ønsker hverken jeg eller min samboer skal skje.

Er det andre som har opplevd tilsvarende situasjoner eller har råd til oss?

[Gjest Lailas]

- Jeg har selv tenåringsbarn og vet hvilken frustrasjon det kan medføre.......de kan være utrolig provoserende, og det virker som om denne 16-åringen gjør det han kan for å provosere.

Det som slo meg da jeg leste innlegget ditt, er om det kan være en løsning at han flytter til sin biologiske far nå når han skal begynne på vgs.(?)

Vet ikke om det er aktuelt i det hele tatt i denne saken, men vil understreke at dere må gå varsomt fram med dette forslaget i så fall, slik at han ikke føler at dere vil ha ham ut.

For slik som dere har det nå, er uholdbart for alle parter.

[Gjest Anonymous]

Ja dette kjenner jeg til.

Alle ungdommer må rette seg etter de regler som de voksne setter.

Det er tross alt deres hus.

Vi hadde regler om mobilringing fra hus tellefon.(hadde spesivisert regning

så vi såg hvem som hadde ring.) O.B.S vi hadde 4 ungdommer.

Ikke noe festing. o.s.v.

Alle truet med flyting

MEN, da dem etter hvert ble 18, var det stille. Ikke mer truing, de hadde det jo så godt.

Dessuten var det jo så dyrt å flytte og klare seg selv.

Det var vondt å få de ordene slengt av missfornøyde ungdommer.

I dag er alt glemt,ja ja vi mimrer litt av og til,og ler av det hele.

Det hjelper å snakke og forklare.I allefall for en stund.

Støtt samboeren din,Og ikke ta det så alvårligt. Han er ennå ett barn på mange måter.

Fiola