Kan det forventes av en toåring?

[Lurvina]

Ja, altså det jeg lurer på er at kan man forvente at en toåring leker alene? Grunnen til at jeg lurer, er at jeg innimellom er barnevakt for en toåring som overnatter hos meg, og familien min, og hver gang han er hos oss vil han at jeg skal se på at han leker. Dette kan bli litt drygt i lengden, fordi han vil ikke at jeg skal leke med han, bare se på at han leker, og innimellom kommer bort til meg med en bil,eller noe annet, og legger den i fanget mitt. Det litt snodige da er at hvis jeg tar opp leken for å se på den, så tar han den fra meg igjen (ikke bestandig lett å forstå seg på unger) Hvis jeg sier at jeg skal gå på kjøkkenet/stua, og går ut fra rommet, begynner han å gråte, han gjør det samme om jeg lister meg ut også. (Stua og kjøkkenet er ved siden av lekerommet, og dørene er oppe så det er ikke slik at han blir alene langt unna oss andre i huset)

Det ideelle har nå vært at han kunne lekt alene, og at jeg kunne følge med at han har det bra, uten å måtte sitte å se på han hele tiden.

Noen synspunkter?

[Lily]

Det virker jo ikke som man kan forvente det av akkurat denne 2-åringen. Men generelt synes jeg at unger bør lære å leke litt alene lenge før de er 2 år gamle.

[Solskinnsbolla]

siden du ikke er foreldrene hans, så kan du ikke regne med total trygghet fra hans side uansett hvor godt du kjenner han... barn har sine faser. at han begynner å gråte når du går, er at han, modningsmessig sett, ikke skjønner konseptet med at de som ikke synes lenger ikke nødvendigvis ikke fins lenger...

jeg foreslår at du setter deg ned på gulvet like ved der han leker med en bok du leser, kryssord e.l- gjør deg tilgjengelig... og når du går på kjøkkenet, feks for å lage mat, ta han og lekene hans med deg og la han leke der istedetfor. han føler seg ikke trygg, tror jeg...

[Lurvina]

Vil ikke at han skal føle seg utrygg nei, har prøvd å ta med lekene inne på stua, men da vil han ofte inne på lekerommet sammen med meg igjen. Men innimellom vil han sitte på stua å leke, men da også vil han at jeg skal se på at han leker, selv om jeg sitter ved bordet rett ved siden av han, og leser i en bok el.

Endret 25. januar 2007 av Lurvina

[Solskinnsbolla]

hadde jeg kunne kommet og observert hadde jeg sikkert hatt noe smartere råd

ta initiativ til noe heeelt annet da? hvis du feks begynner på en aktivitet- så legger du premissene og reglene(kanskje...hehe)

hvis han begynner å gråte når du går- har du prøvd å la han sitte der og gråte? kanskje han stopper etterhvert? se til han når han begynner å protestere, og så fortsett med ditt... repeter noen ganger... kanskje det hjelper...

avled med ett eller annet. selv om han gråter, prøv å tulle med han, kanskje han begynner å le?

...får se hva du svarer, så skal jeg kommer på evnt flere ting...

[Lurvina]

hadde jeg kunne kommet og observert hadde jeg sikkert hatt noe smartere råd

ta initiativ til noe heeelt annet da? hvis du feks begynner på en aktivitet- så legger du premissene og reglene(kanskje...hehe)

hvis han begynner å gråte når du går- har du prøvd å la han sitte der og gråte? kanskje han stopper etterhvert? se til han når han begynner å protestere, og så fortsett med ditt... repeter noen ganger... kanskje det hjelper...

avled med ett eller annet. selv om han gråter, prøv å tulle med han, kanskje han begynner å le?

...får se hva du svarer, så skal jeg kommer på evnt flere ting...

←

Hehe, ja det har nesten vært greit å ha en nanny, som kunne observert, og gitt meg tips innimellom.

Leker med regler tror jeg ikke at han helt forstår ennå, men det kan prøves. Har prøvd å la han sitte å gråte en stund, og da går det over for en liten stund (maks 10-15 min), han kan faktisk sitte å snakke og synge for seg selv, og ting virker som det går helt bra, men så begynner han å gråte, akurat som om han kommer på at jeg ikke sitter der, eller at han han kommer for å hente meg, og peker på den plassen han vil jeg skal sitte (bestemt unge )

Kan jo prøve med noen avledningstriks da.

[Varja]

Jeg synes ikke du kan forvente at et så lite barn skal kunne leke alene. Det må da være mye bedre å leke med ham eller ta ham med på de gjøremålene du ellers måtte ha? For eksempel kan han få en liten klut hvis du vasker og vakse litt han også, eller han kan være med på å skjære opp sopp (ikke med skarp kniv!), eller røre i gryta når du lager middag. Min datter er snart tre og _jeg_ ville føle meg fryktelig usikker hvis hun lekte alene i lengre tid i et annet rom enn der jeg oppholdt meg. Jeg tror ikke så små barn har godt av å være alene. Prøv å snakke med ham, lese bok, høre på lydbok eller noe sånt sammen.

[Glede!]

Datteren min er 10 mnd og veldig flink til å leke alene! Men, hva man kan forvente er vanskelig å si... Kanskje barnet oppfører seg annerledes når det ikke er hjemme og?!

[Lula]

Nå er jo barn så forskjellige da, så det er ikke så lett å si noe på generelt grunnlag her uten å kjenne gutten og foreldrene bedre.

Noen ganger er barnet utrygt som en del av personligheten, andre ganger er det foreldrene som rett og slett har vent ungen til å oppmerksomhet hele tiden, eller det er andre årsaker.

Jeg kan bare si hvordan vi har det.

Vår gutt på 21 mnd leker en del alene. Vi leker selvsagt mye med ham også, men han kan fint sitte på rommet sitt å leke alene en god stund. Døren står åpen så han hører at vi er i nærheten. Det hender han roper på oss for å vise oss noe. Da kommer vi inn og ser og snakker litt, for så å gå ut igjen.

Han har lekt fint alene en god stund.

Jeg synes ikke du kan forvente at et så lite barn skal kunne leke alene. Det må da være mye bedre å leke med ham eller ta ham med på de gjøremålene du ellers måtte ha? For eksempel kan han få en liten klut hvis du vasker og vakse litt han også, eller han kan være med på å skjære opp sopp (ikke med skarp kniv!), eller røre i gryta når du lager middag. Min datter er snart tre og _jeg_ ville føle meg fryktelig usikker hvis hun lekte alene i lengre tid i et annet rom enn der jeg oppholdt meg. Jeg tror ikke så små barn har godt av å være alene. Prøv å snakke med ham, lese bok, høre på lydbok eller noe sånt sammen.

←

I utgangspunktet synes jeg fint man kan forvente av en 2-åring at h*n kan leke alene en god stund. Og jeg tror ikke det er særlig grunn til bekymring om barnet leker lenge alene i et annet rom enn foreldrene så lenge de er i et rom der du vet at det ikke oppbevares ting som de kan skade seg på selvsagt.

Man kan jo bare stikke hodet inn sånn av og til for å sjekke at alt er OK.

Men igjen; folk er så forskjellige at man må nesten selv finne ut hva som passer en best. Vi synes at vi har funnet en god balanse mellom felles lek, alene-lek og deltagelse i de voksnes gjøremål.

[Donpedro]

Jeg tror ikke så små barn har godt av å være alene.

←

Man er da ikke alene om det sitter en voksen 50 cm unna som leser i en bok?

[Cata]

Skal ikke utrope meg til ekspert på barn, men tror du ikke han ville vært mer "selvstendig" i leken om du hadde passet ham hjemme hos ham? Da hadde han hatt sine leker og sine trygge omgivelser rundt seg.

[Heidipia]

Jeg synes ikke du kan forvente at et så lite barn skal kunne leke alene. Det må da være mye bedre å leke med ham eller ta ham med på de gjøremålene du ellers måtte ha? For eksempel kan han få en liten klut hvis du vasker og vakse litt han også, eller han kan være med på å skjære opp sopp (ikke med skarp kniv!), eller røre i gryta når du lager middag. Min datter er snart tre og _jeg_ ville føle meg fryktelig usikker hvis hun lekte alene i lengre tid i et annet rom enn der jeg oppholdt meg. Jeg tror ikke så små barn har godt av å være alene. Prøv å snakke med ham, lese bok, høre på lydbok eller noe sånt sammen.

←

Synes nå ikke et barn på snart tre er så lite. Min datter er 2,5 og hun leker ofte alene inne på rommet sitt...hun kan sitte der å leke med dukker eller duplo i nærmere en time. Hun kommer dit jeg er hvis hun vil, noen ganger har hun med seg lekene og vil sitte der jeg er. Men stort sett liker hun å sitte på rommet og småprate med lekene sine.

Jeg synes man skal kunne "forvente" at et barn på over 2 år skal kunne leke alene, uten at man skal behøve å sitte å se på.

[Varja]

Jeg ser at flere har sitert mitt svar til trådstarter der jeg sier at jeg ikke synes man kan forvente at et så lite barn skal kunne leke alene i et annet rom. Kanskje jeg ikke ordla meg helt rett. Det jeg mente var vel egentlig at jeg ikke synes det er _ønskelig_ at et så lite barn skal leke alene. Jeg tror rett og slett så små barn har best av tett voksenkontakt og mest mulig stimulans (på egne premisser selvfølgelig!). Med det mener jeg for eksempel at dersom barnet selv viser at det ønsker å være sammen med trådstarter så skal hun bare se positivt på det! Det er en gylden anledning til å snakke sammen og dermed utvikle språket videre. Til å lære mestring (hjelpe til med små oppgaver). Bli kjent med hverandre (utvikle sosiale ferdigheter) osv.

Når det gjelder min egen datter, så er hun i barnehage lange dager hver dag. Dermed føler jeg at jeg ikke har råd til å gå glipp av et eneste lite øyeblikk når vi er sammen. Hun trives i barenehagen og leker godt med de andre barna, men der er det mindre voksenkontakt. Den vil jeg gjerne gi mest mulig av når hun er sammen med meg. Det er noen ganske få år barna er så små og dem må man benytte fullt ut for å gi barna en best mulig start i livet. Det er sammen med voksne språket utvikler seg mest. Godt språk vil man trenge resten av livet.

Endret 27. januar 2007 av Varja

[Nynaeve]

men han leker seg jo alene, han vil bare at du skal gi han oppmerksomhet. en av mine klarte ikke å leike seg alene, en annen unge jeg kjenner er 18år og er slik enda...(h*n burde absolutt få hjelp da ) Tror dette er et trygghets-spørsmål. prøv med boka di du, ta det meeeget rolig. Det ville jeg har gjort

[Gjest Turi]

Min datter er over tre år, og hun leker ikke alene her hjemme. I barnehagen er hun flink til å leke alene, ihht de som jobber der, så det er nok mer behovet for å være sammen med meg enn det at hun ikke KAN leke alene.

Slitsomt til tider er det selvsagt, men det går. Hun må bare være med på en del ting som middagslaging og klesvask etc. rett og slett - så jeg får mye "hjelp" da

Syns man kan forvente at en to-tre åring leker alene, men jeg syns ikke man kan forvente det av en unge som er hos barnevakten. Det er en situasjon utenfor rutinene, og det er ikke rart at han vil ha "oppsyn" med deg. Ofte er det nok for meg også å sitte i samme rom, trenger ikke delta i leken.

[white feather]

Jeg har et barn som nettopp ble 2 år og jeg forventer definitivt at han kan leke litt alene! Dersom jeg måtte underholde han hele tiden, så hadde jeg aldri hatt tid til verken husarbeid eller matlaging da. Han har rommet fullt av leker, men liker ikke å være der alene for lenge av gangen. Derfor har han også en kasse med leker i stua. Vi har ingen forbud mot leker i noen rom, så dersom han blir litt syk på selskap, så tar han med seg lekene sine og kommer dit jeg/vi er. Da får vi jo muligheten til å kommunisere med han selv om vi gjør andre ting samtidig.

White Feather

[monja]

Gutten min er snart 2 1/2 år og han har lekt alene lenge allerede.

Jeg er enig med dem som sier at dette kan komme av at han kanskje er usikker med tanke på at det ikke er hjemme. Kanskje føler han seg litt utrygg og søker dermed voksenkontakt.

[kitekatt]

Kanskje det blir lettere hvis han får ta med noen leker på stua, så han ikke blir sittende alene på lekerommet? Høres ut som seperasjonsangst, og ikke nødvendigvis noe med lekene å gjøre. Har selv en 2 åring som hater å være alene, men han får leke på stua og det går helt fint, så lenge vi er i samme rom går det bra. Han har også blitt flinkere og flinkere til å være litt alene, men det har skjedd først nå. Han er også slik at alt er HANS. Ikke så glad i å dele leker, og når jeg leker med han vil han alltid ha den jeg har, selv om han har gitt meg leken selv Daholder han på og bytter den hele tiden og blir småfrustrert. prøver å lære han at nå har JEG den at han må vente, men det er jo ikke din oppgave som barnevakt. Det med å være gnipen på lekene, er ihvertfall helt normalt for 2 åringer (det mest brukte ordet her hjemme fra småen er "Miiiiin"!)

[nallemaja]

jeg har to barn og den ene likte ikke å være alene når h'n var 2 år, og ikke nå heller, mens den andre alltid har vært kjempeflink å leke selvstendig, og har selv trukket seg tilbake for å få fred

Det er jo ikke så lett å si noe om trådstarters situasjon da, siden vi ikkje kjenner henne eller barnet, men for min egen del hadde jeg aldri godtatt at barna mine krevde at jeg hele tiden skulle se på dem hvis jeg sitter en meter ved siden av og leser i en bok! Selv pleide jeg å ligge på gulvet å lese av og til når det barnet som aldri ville leke alene ble for masete. Da ble det bedre.

Men barn er forskjellige, så hva du kan forvente kommer nok an på hvordan barnet er hjemme hos foreldrene. Men det er forskjell på at ungen helst vil at du skal være i samme rom og at du ikke engan skal kunne lese i en bok da....