Ringe klinikken

[Gjest mata]

Jeg var sammen med en mann, vi har vært sammen to ganger. Nå er han på en rusklinikk pga. alkohol.

Han er spillegal i tillegg, blant annet rana han meg i høst da jeg lå syk, fordi jeg ga han mitt mastercard.

Jeg ser på kontoutskrifta at det er tatt ut urimelige summer/beløp. Han sier han skal hjelpe meg økonomisk framover, men det kan ikke han, jeg er ikke født i går. Heldigvis var banken grei og ga meg et lån, så slapp jeg skyhøye renter.

Men, skal jeg ringe klinikken der han er? Og fortelle at han har et problem - spillegalskap, i tillegg til alkoholen?

Jeg er så usikker, for jeg liker ikke sladre, men han har oppført meg som pårørende og jeg vil bare ringe hvis det kan hjelpe han. Jeg kan ikke hjelpe han, men kanskje de kan?

Om par tre mnd. kommer han ut derfra, og da kan jeg ikke ringe dem.

Men jeg vet ikke om det er rett av meg å ringe og fortelle om hans spillegalskap (han er hekta, jeg er sikker i den saken)

Hva ville dere gjort?

[Gjest gjesta]

jeg tror jeg hadde ringt dit jeg. forklart situasjonen. de har taushetsplikt og kan ta d opp med ham om han ønsker det. du kan evt snakke med ham. si at du vil han skal skafe hjelp også for det problemet ikk bare alkoholen, og si at det er et alternatv til politianmeldelse.

da kan han få hjelp mens han er der og oppfølgning i etterkant

[Gjest Gjest]

Jeg ville iverfall først forsikret meg om at spillegalskapen ikke ville fått han kastet ut derfra. Så vidt jeg har forstått er det enkelte slike klinikker som ikke tar inn personer med blandingsproblemer, og da vil det kunne skape problemer for han om han har havnet på et slikt sted.

[Gjest mata]

Han blir ikke kastet ut derfra pga. et (enda et) problem det. Anmelde han når jeg selv har gitt han kortet og koden, det er jo ulovlig her i landet å gjøre noe så dumt, men jeg var som sagt syk og ville ikke utnytte han mht. mat, røyk, osv.

Men han vil bli kjempeforforbannet på meg, hvis jeg ringer, han sier man skal være ærlig og har problemer med triinn nr. 4 tror jeg, som handler om ærlighet og hvem man har såret.

Vel, han innrømmer ikke det, men på en måte, fordi han sier at han skal hjelpe meg økonomisk, men han låner og spiller nå når han er nyktern også.

Så hva gjør man.

Jeg tenker først og fremst på hans spillegalskap, de pengene han ranet i høst, er tapt, og jeg bærer ikke noe nag (litt joda), men jeg kjenner dessverre flere som er blitt avhengig av spill.

En har en annen til å styre økonomien sin, fordi han ser det. En annen betaler regninger og alt, men har penger til det. Enda en spiller selv om han ikke har mat i kjøleskapet.

En av dem er i min nære familie, så jeg hater spillegalskap.

Men å ringe klinikken til min (NÅ eks), vil ikke det være å sladre? Dem skal være ærlige der, men han er ikke ærlig. Meg mener han må være det, (hvor har du vært, har du besøk, osv), og jeg er ærlig. Men fy flate. Merker jeg blir sinna nu også, for jeg må betale for spillinga hans i en del år nå..

Men fakta er at jeg er nærmeste pårørende selv om det er slutt mellom oss. Helse Norge ville dekket familieuken der, men jeg har gjort det slutt med han. Likevel prater vi i telefonen to ganger daglig.

Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre. Spilling er også en form for rus... det vet jeg...

[Linselus]

Ring klinikken, forklar situasjonen.

De er profesjonelle og vet garantert bedre enn alle oss her inne hvordan man bør angripe dette problemet.

Å sladre på noen hvis det hjelper dem til en bedre tilværelse får gå under "målet helligere midlet". Han kommer sikkert ikke til å innrømme det selv, helt uten oppfordring, så da får du heller hjelpe han litt på veien.

[Gjest Blondie65]

Hvis han blir sur på deg får du bare si som sant er at det var han som stjal pengene, og du ser de som evig tapt dersom han ikke får bukt med sin spilleavhengighet.

Forøvrig: Hvorfor er du hans støttespiller nå? Bør ikke du få ditt liv til hektene igjen istedenfor å fungere som en støttespiller for han? Jeg reagerer på to tlf pr dag. En ting er å hjelpe, noe helt annet er å sy puter ...?

[Gjest mata]

Jeg syr ikke puter. Jeg er krass og sær men han går i selvforsvar. Ang spillegalskapen sin.

Hvorfor han ringer meg to ganger daglig selv om det er slutt mellom oss? Spør han, ikke spør meg.

For jeg vet ikke.

Jo, jeg vet at vi er glade i hverandre, men det er jo de fleste venner/ekser..

Skal jeg virkelig ringe klinikken og fortelle om det? Jeg er i tvil, men om par mnd. er han ute i samfunnet igjen, og da kan jeg ikke ringe dem, og han har spillinga som et ekstra rusproblem. Jeg har sett det før, ikke med han men med andre.

Vil jeg hjelpe han, bør jeg jo ringe slik at han får sjansen til å åpne seg og være ærlig (som han mener jeg må være)

Men siden det er slutt (han vil bli rasende på meg) så har jeg ikke noe med dette å gjøre, bortsett fra at jeg er glad i den tosken av en mann?

Det er for seint å ringe når han er kommet ut igjen. Men vil de tro meg? Og tør jeg... jeg liker ikke å sladre, men han bruker alle sine penger på spill, nå også.

[Gjest Blondie65]

Ring! Det hadde jeg gjort. Du er glad i han og ønsker å hjelpe han. DA ringer du.

Du KAN la være å ta telefonen når han ringer, det er fullt mulig. Jeg vil anbefale deg å gjøre deg selv litt mer utilgjengelig slik at du får fred til å gå videre i livet ditt.

[Smascha]

Du har egentlig allerede gitt svaret selv: det er for sent å ringe når han kommer ut.

I tillegg så er det verdt å merke seg at det jo er til hans vinning at du sier ifra til klinikken at han har dette ekstraprobelemt. Dersom det gagner ham vil de også ta spillingen inn som et moment i behandlingen.

Kanskje de til og med vil være takknemlig for at du sa ifra!

Uten at jeg er ekspert så vil jeg tro det er lettere å gå tilbake til "gamle synder" for ham mht drikkingen hvis ikke spillingen også blir gjort noe med.

Det er HELE mennesket som ternger behandling. Tror drikking/spilling bare er symptomer på noe bakforliggende....

UANSETT: hva er det verste som kan skje? At han bryter kontakten?

I så fall er det fordi han ikke trenger "klagemuren" sin lengre!

[Gjest mata]

Hm. Jeg ringte klinikken, er betenkt nå. Men ringte A også og fortalte at jeg hadde ringt, han ble først rasende, og spurte om jeg var klikke gal...

Det er trinn nr. 4 eller 5 det gjelder, det omhandler ærlighet. Og jeg sa til han jeg pratet med på klinikken at jeg skulle ringe A og fortelle at jeg hadde ringt, for jeg liker ikke å gi folk totalt sjokk...men sjokka ble han likevel...

A var opptatt nå, men han ba meg ringe etterpå, så han er ikke så sinna, håper jeg...

Jeg ringte fordi jeg bryr meg om han, ikke for å sladre. Når han er så hekta på spill at han bruker ikke kun sine egne penger, men også penger andre ikke har, da er han hekta, spill er en form for rus.

Føler meg ikke høy i hatten, men jeg gjorde det fordi kanskje han må innse at han er hekta på spill. Så hekta at han stjelte fra meg, penger jeg fan ikke hadde engang.

[Smascha]

Du gjorde det eneste rette!

Dette er faktisk til hans fordel, og han vil nok bli sjeleglad for det når han har fordøyd det!

DU er en god venn å ha, du!

[Gjest mata]

Jeg føler meg ikke som noen god venn nå. Han på klinikken som jeg snakket med, spurte om jeg ville bli "fjernet som nærmeste pårørende" da han hørte at det er slutt mellom meg og A.

Jeg sa at det må A bestemme, jeg vet ikke.

Men jeg føler meg helt idiot nå, fordi jeg brukte den makta en pårørende kan ha.

A er sikkert forbannet nå, men jeg sa i alle fall i fra, og har også maila han på klinikken som jeg pratet med, om at jeg har pratet med A. slik at det blir lettere for dem å prate sammen.

[Gjesten29]

Spillegalskap/rusmisbruk henger ofte sammen og er symtom/ diagnose på noe "underforliggende" som krever terapautisk behandling, så du gjorde det rette ved å ta den telefonen, lykke til videre

[Gjesten29]

Jeg føler meg ikke som noen god venn nå. Han på klinikken som jeg snakket med, spurte om jeg ville bli "fjernet som nærmeste pårørende" da han hørte at det er slutt mellom  meg og A.

Jeg sa at det må A bestemme, jeg vet ikke.

Men jeg føler meg helt idiot nå, fordi jeg brukte den makta en pårørende kan ha.

A er sikkert forbannet nå, men jeg sa i alle fall i fra, og har også maila han på klinikken som jeg pratet med, om at jeg har pratet med A. slik at det blir lettere for dem å prate sammen.

←

" Du brukte den makta "- ja, men du brukte den fordi du vil hjelpe, skader ikke han uansett, tvert i mot kan han få det bedre. En vanlig reaksjon er at de kan bli forbanna, gå i selvforsvar-man møter motstand, men det er en helt naturlig reaksjon, etter den fasen er over kan man kanskje gå videre, men det kreves motivasjon og egeninnsats, kommer an på om denne mannen klarer å innese problemet før han ev ender i grøften.

[Gjest Blondie65]

Du gjorde det riktige - og enda tøffere - du har vært ærlig overfor han om det. Det er tøft og det er modig.

Om du skal være hans pårørende må bli en sak mellom dere. Jeg har av forskjellige grunner min eks som min pårørende. Dette fordi vi levde lenge sammen og jeg vet at han vil respektere og vite om mine valg dersom jeg ikke kan uttrykke dem selv. Dette vil selvsagt endre seg dersom jeg finner en ny venn.

Jeg har vurdert å skrive et livstestamente isteden - men uansett må man ved innleggelse oppgi en pårørende som kan kontaktes og for meg er dette en naturlig løsning inntil videre.

Hvis han skulle ønske det anderledes nå er jeg enig i at det får bli hans valg.

[Gjest mata]

Han reagerte som jeg trodde. Han ble forbannet på meg.

Men han ba meg ringe senere, de var på vei til ett eller annet møte.

Jeg har ikke ringt. Men kanksje jeg skal gjøre det. Tankene mine flyr litt nå, og det er jo slutt mellom oss, men vi er enda venner.

Jeg vet ikke om jeg gjorde det rette, men når han var så modig å føre meg opp som pårørende, da burde han visst litt om hva som ville komme fra min kant?

For han er ikke helt dum. Og vi har snakket om denne spillinga hans flere ganger.

Det jeg vil fram til, er at jeg har gitt tydelige signaler, mens han har ikke innsett dette ekstaproblemet sitt.

[Nelle]

Ring klinikken, forklar situasjonen.

De er profesjonelle og vet garantert bedre enn alle oss her inne hvordan man bør angripe dette problemet.

Med fare for å provosere på meg noen...

Selvom de er profesjonelle er det såvisst ikke noe garanti for at de vet hvordan man angriper problemer. Faktisk så finnes det mange personer som slett ikke er profesjonelle men som garantert har langt bedre kunnskap om hvordan håndtere ulike typer problemer enn hva de såkalt profesjonelle vet.

Det at man er profesjonell sier fint lite om hvor mye man kan. Man har et papir på at man har en utdannelse, og man tror derfor at man er en fagperson som kan og vet best. Mange profesjonelle kan svært lite, noen profesjonelle er dyktige.

Det er min erfaring.

Jeg ville ringt klinikken, og bedt om et møte. Jeg ville sagt at jeg gjerne ville ha et møte uten at din x vet om det (i første omgang). På dette møtet ville jeg fortalt det jeg visste rundt hans problemer. Og selvsagt ville jeg lagt det frem på en måte som gjorde at de på klinikken forstod at jeg sa det for å hjelpe ham, og ikke for å gjøre ting vanskeligere for han (men det kommer du evt. også til å gjøre - jeg leser ut av innleggene dine at du ikke er ute etter å gjøre ting vanskelig for han ).

Profesjonell eller ikke; dersom ingen får vite noe om omfanget av problemene hans er det heller ingen som kan hjelpe han.

Dette er ikke å sladre.

Lykke til!

[Solskinn]

Nå har jeg ikke lest hele tråden(er trøtt) men om ikke dette allerede er nevnt så vil nok ikke han få vite at du har sladdret. Vi har gjort dette til psykiatriske i hennhold til pillebruk, og de takket da mye for beskjeden fordi de da kunne se etter problemer med dette sellv, og legge opp muligheten for å få denne personen til å erkjenne dette av en selv. De sa de ikke ville konfrontere personen dirrekte med det vi hadde "sladdret" om men legge til rette for å oppdage dette eller at personen kunne tilstå selv.

Vi på utsiden kan ikke styre behandlingen til en person eller få saker til å bli tatt opp i behandling fordi vi selv mener dette bør behandles. Vi kan gi informasjon om ting, men systemet vil ikke på vår oppfordring behandle dette, men som sakt legge opp til at personen som er under behandling selv kan tilstå dette og behandle det.

[Gjest mata]

Vel. jeg har sagt til han som er innlagt at jeg har fortalt om spillegalskapen hans. Hva de gjør med det , vet jeg ikke noe om. Men jeg sa også till ledelsen at jeg ville være ærlig pga 5. trinn. (ærlighet)

Og for hans del. De pengene jeg ble svindla for i høst gir jeg blaffen i, men han kan ikke ringe meg hver jævla dag og spørre om jeg er alene eller om jeg har besøk (kontroll), uten at jeg ...

Nå har han ikke ringt, og jeg ringer ikke. Han er sikkert forbanna på meg, og jeg forstår han, men man shopper ikke spill på kontoen til en som er /ligger syk, for tusner av tusner av kroner.

Vi prata om å gifte oss, men etter det? Nei.

Han er i tillegg sjalu på alt og alle. Men glem det, det er en biting og han er en eks. Om jeg skal være nære pårørende, bestemmer han selv. Jeg vil han alt godt.

[Gjest mata]

A ringte nå. Han stiller seg enda uforstående til at han lider av spillegalskap.

Mer kan jeg ikke gjøre, jeg prøvde bare.