Gode argumenter for navneskifte

[Gjest Gjesta]

Vi har akkurat sammen diskusjon i heimen.

Jeg vil ikke bytte, synes det er totalt ulogisk. Mitt navn er veldig kort og er navnet på stedet familien min kommer fra. Det er mellom 200 og 300 som har navnet, så det er ikke beskyttet. Men det er en del av min identitet. Hans er et -sen navn. Ikke det vanligste, men ganske vanlig. Per i dag er jeg antagelig den eneste som har mitt navn, bytter jeg til hans etternavn blir jeg en av 30. Ikke noe voldsomt antall, men likevel .

For oss er dobbeltnavn også ganske unaturlig. Jeg må ærlig innrømme at mitt etternavn etterfulgt av hans høres best ut, siden mitt er så kort. Men det er jo det siste navnet som gjerne blir brukt og "teller".

For min kjære er argumentet av navnet er hans identitet. Han synes det er rart å bytte. Det er det jo også for meg. Pluss at i jobbsammenheng er det mer styr for meg å bytte navn enn for han. Samtidig så går det selvfølgelig hvis man vil...

Har hatt samme samtale med hun som er min forlover. Hun skriver konsekvent hans etternavn på julekort+++, det irriterer meg like mye hver gang. At hans venner gjør det så er det greit, men hun vet at jeg ikke har planer om å bytte navn. Har diskutert det noen ganger, vi har rimelig forskjellige synspunkt på det. Men hun het Hansen, mens hennes mann hadde et sjeldent navn. Så synes likevel det er mer logisk. Selv om hun påsto at hun var stolt av å hete Hansen.

Hørte ei vennine av henne irritere seg over å ha byttet til Hansen for at hele familien skulle ha samme navn. Men jeg ser absolutt ingen grunn til å følge tradisjoner her. Vi har tross alt kommet litt lenger nå...

For min kjære tror jeg ikke det er så mye manndigheten som teller. Men han trakk fram kompisen som ikke ville høre snakk om noe annet enn at samboeren skulle bytte. Der hadde de begge -sen navn og hennes var vanligst. Så greit nok. Men som jeg svarte... Han bor ikke sammen med meg... Er nok litt staere der. Faren min sa at når de giftet seg mente han "var ikke navnet godt nok, var ikke gutten god nok".

Problemet er jo også familietilhørighet. Min bestemor var på slektstreff med sin familie. Ingen skjønte hvem hun var siden hun har byttet navn, mens alle skjønte hvem hennes brødres koner er.

I og med at jeg har et såpass sjeldent navn så er jeg i slekt med de fleste med samme navn. Du trekker ingen slike paralleller med hans navn.

Konklusjonen er vel at jeg beholder mitt navn, han beholder sitt. Så må jeg bare være ekstra sta den dagen vi evt får barn.

Puh, ble litt langt dette her. Men saken engasjerer meg litt

Synes ikke du skal gi deg bare på grunn av hans manndighet frk. Åberg.

[Gjest lillelou]

Jeg bytter ikke. Og jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor så mange menn der ute er så opptatt av at kjæresten skal ta deres navn?Hvorfor skal etternavnsendring knyttes til maskulinitet,har det noe med "overtak" på kona å gjøre,og at den "dominante" får føre navnet sitt videre?For meg høres det ganske så forhistorisk ut,og merkelige tanker av en mann i 2007. Jeg kan til dels forstå argumentet med at det er kjekt med felles navn,men likestilling på området blir det ikke før det er like vanlig for mannen å bytte til konas etternavn,selv om jeg nok tror det er et stykke igjen til vi er der. Og det der "er ikke navnet godt nok,er ikke gutten god nok" er det mest provoserende argumentet noen kan komme med, det hører ikke noe sted hjemme. Selv beholder vi som sagt hvert vårt navn (sjeldne begge to) og eventuelle barn får Farsfornavnson/datter til mellomnavn og mitt til slutt.

Endret 25. januar 2007 av lillelou

[Gjest Gjesta]

"er ikke navnet godt nok,er ikke gutten god nok" er det mest provoserende argumentet noen kan komme med, det hører ikke noe sted hjemme.

←

Det var mins far argument for snart 30 år siden da

Men tror nok faktisk han tenker litt sånn fortsatt Men bryr meg fryktelig lite om hva han tenker da

[Gjest lillelou]

Fedre er ikke de som lettest forandrer mening. Og faren din er sikkert en fin fyr,det er bare det at akkurat den setningen får meg til å bli helt.

*og nettop derfor driver kjæresten min og erter meg med det hele tida*

[Snuppa11]

Jeg skal IKKE bytte navn og det har heller ikke vært noen stor diskusjon her i heimen. Det er kun 20 stk i Norge som har samme etternavn som meg og i tillegg har det noe med identitet å gjøre, har jo hatt dette navnet i snart 30 år.... Selvfølgelig har vi diskutert hva vi skal gjøre med eventuelle barn når den tid kommer, men har egentlig utsatt hele problemstillingen. Barna får enten få begge navnene eller bare et. Kanskje får vi mer lyst til å bytte våre egne etternavn når man venter barn? Har også vurdert å sette sammen navnene våre til et dobbelt etternavn, men det blir utrolig klønete ettersom vi begge har doble fornavn også!

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg kommer uansett til å beholde mitt eget navn, av profesjonelle årsaker.

←

Jeg er litt usikker, og tenker i samme baner som Deception.

Av profesjonelle årsaker kan det være smart å beholde mitt eget etternavn, slik at folk klarer å assosiere det gamle med det nye jeg. På en annen side er mitt navn veldig vanlig, og mannens navn uvanlig, så dersom jeg bytter vil jeg være enklere å finne - for dem som da vet mitt nye navn.

Hvis jeg gifter meg vurderer jeg å ta begge etternavnene - slik at det blir i formatet Lise Pettersen Gullnes, der Lise Pettersen vil tilsvare mitt nåværende navn, og Gullnes tilsvarer mannens etternavn.

[Gjest -eline-]

Er ikke en aktuell problemstilling for meg enda, men vi har diskutert saken. Han har et av de vanligste sen-navnene og jeg har et navn som 35 andre har. Han er småskeptisk til å bytte til mitt navn, og vi har vel funnet ut at et alternativ er å bytte til et fellesnavn (hans mormors pikenavn har han foreslått og jeg liker det ganske godt). Jeg bytter ALDRI til hans navn og våre barn kommer ALDRI til å ha hans kjedelige sen-navn, der er jeg sta!

Så enten så bytter han til mitt, eller vi begge tar et annet navn, vi begge ønsker å ha et felles familienavn og at våre barn kun vil ha et etternavn. Tar vi et annet navn så beholder vi nok begge våre etternavn som "mellomnavn", rett og slett fordi det blir enklere for folk å finne oss (han har prøvd å få tak i gamle kjente, ikke særlig lett når de har byttet navn), selv om de nok ikke vil bli bruke i det daglige (det blir litt langt).

[^me^]

vi har blitt enige om at jeg tar hans navn, det betyr mye for han at jeg tar hans navn.

jeg setter meg ikke på bakbeina fordi at jeg har et vanlig -sen navn mens han har et ikke så vanlig -W navn...

[Arkana]

Vi har ikke akkurat hatt samme diskusjon da det alltid har vært klart for oss begge at ingen av oss bytter navn. Man trenger ikke hete det samme for å være en familie. Vi har begge uvanlige navn (skjønt det er dobbelt så mange som har hans navn), og navnene kler oss begge veldig og det ville høres utrolig teit ut om han skulle ta mitt etternavn eller jeg skulle ta hans. Dette er uansett ikke noe problem. Problemet oppstår derimot den dagen vi får barn. Jeg vil selvsagt at barna mine skal ha mitt etternavn og skjønner også at han vil at de skal ha hans. Vi har vurdert om de skal få begge, men da er selvsagt diskusjonen hvilket etternavn som skal stå først (man kan i praksis bare ha ett etternavn, det andre blir et mellomnavn og dermed ikke brukt til daglig). Å sette dem sammen med bindestrek er egentlig utelukket, det blir litt merkelig. Så vi får se hva barna blir hetende når den tid kommer.

[Snupsipusi]

Jeg kommer til å ta hans etternavn når vi gifter oss. Det er mest pga tradisjon (jeg er nok litt gammeldags må jeg innrømme, og vil da føle meg enda mer knyttet til ham), og så er det fordi hans navn er sjeldent (23 stk som har det), mens mitt er det over 22000 som har. Og så har barna våre hans etternavn, så jeg føler at vi blir en "hel" familie når alle får samme etternavn. Hva andre mener om det er meg fullstendig likegyldig... Han har forøvrig aldri krevd eller gått ut fra at jeg skal ta hans etternavn, men han er veldig glad for at jeg ønsker det.

Forøvrig giftet søsteren hans seg i fjor, og da beholdt begge sine respektive etternavn (begge var like sjeldne). Hvis de ikke ville "gi slipp" på navnene sine, så kunne de da slått dem sammen. Det hadde vært veldig pent, faktisk (er jo ikke alle navn som klinger bra sammen, men det gjør disse to, og begge har enkle fornavn som ikke gjør det så langt). Men for spesielt henne var det uaktuelt (hun er MEGET feministisk, og vil på ingen måte vise seg "underlegen", -jeg ser det jo overhodet ikke slik, men hver sin oppfatning ). Datteren de har sammen har bare morens etternavn.

Vi lagde front til postkassen vår for et par år siden, og da følte jeg meg faktisk nesten ensom og ikke en del av familien... (høres teit ut, jeg vet det )

Der sto det:

"Per", "Pål" og "Kari" ********

og

"Anne" *******

Ønsker meg forøvrig et velkomstskilt til vår nye ytterdør i bryllupsgave, hvor det står "her bor familien ********", og håper noen av våre kreative venner kan ordne det

[Gjest Madam Felle]

Heh, heter dessverre ikke Åberg til etternavn på ordentlig.

Og dobbeltnavn er fullstendig uaktuelt. Vil jo ikke legge ut navnene her, men det høres virkelig helt fjernt ut. Er enig med Nigo-san i at det blir litt å forskyve problemene. Syns det er synd om barna skal måtte velge mellom foreldrenes navn også.

Jeg ble litt oppsatt på å fremme mine argumenter, men en ting som faktisk veier for at vi tar hans navn, er i forhold til evt. erting. Jeg opplevde som sagt en del kommentarer på etternavnet mitt da jeg var liten, og ønsker jo å beskytte det man kan. Så er det det at verden uansett er et farlig sted, og man kan ikke gardere seg mot mobbing. Men kom til å tenke på at det kan være et argument i favør av forloveden.

Nei, dette blir nok en hodpine en stund enda. Forsåvidt ikke så ille, da jeg ikke har sansen for at det går smertefri automatikk i at kvinnen skifter.

←

Det er ikke sikkert barnet ditt blir like psykisk sterk som deg, og det må du også ta med i betrakningen. Jeg hadde valgt hans navn, bare fordi det finnes en mulighet for at barnet blir ertet med ditt navn.

Eller så hadde jeg valgt å beholde mitt eget, men gitt barna farens navn.

[Mirabella83]

Hva med å finne på sitt eget etternavn i stilen Værsågod, Takksakalduha, Vegeleser og Pling-Plong?

Den nye navneloven åpner jo for det. Men kanskje finnes det et navn som begge vil ha, og som ikke er et av brudefolkets slektsnavn? Hvis man bor nær Nidelven kan man hete det, eller Holmenkollen, Tyttebærlia osv osv.

Hva synes dere om denne type navn, som man "finner på" selv?

[Tekla]

Vi har diskutert saken og jeg er helt klar i min sak på at jeg kommer aldri til å fjerne mitt navn til fordel for noen andre sitt navn.

Han har sagt at han godt kan ta mitt navn, fordi hans navn ikke betyr noe for han. Det er også et vanlig, kjedelig navn som mange andre heter, i motsetning til mitt som både er fint og sjeldent.

Eventuelt, hvis han hadde vært like sta som meg, kunne jeg gått med på at jeg la til hans navn, men da måtte han også ha lagt til mitt navn.

Eller så hadde vi droppet å endre/legge til navn hvis det ikke ble enighet.

[Amadea]

Når vi en gang gifter oss kommer ingen av oss til å bytte navn. Eventuelle barn får begge. Jeg er ikke enig i at man må ha samme etternavn for å vaere en familie, men synes det er fint at navnene gjenspeiler at barna faktisk er begges. Nå skal det sies at våre etternavn passer godt sammen så det blir jo en annen situasjon.

Din situasjon må du nesten föle på selv. Saerlig når det gjelder dette med mobbing.

Hva med å finne på sitt eget etternavn i stilen Værsågod, Takksakalduha, Vegeleser og Pling-Plong? 

Den nye navneloven åpner jo for det. Men kanskje finnes det et navn som begge vil ha, og som ikke er et av brudefolkets slektsnavn? Hvis man bor nær Nidelven kan man hete det, eller Holmenkollen, Tyttebærlia osv osv.

Hva synes dere om denne type navn, som man "finner på" selv?

←

Dette med stedsnavn som etternavn var jo en god idé! Kankje det kan vaere noe for dere ja!

Jeg synes det er bra at vi har valgfrihet! Hvis jeg ikke hadde likt etternavnet mitt så godt som jeg gjör kunne jeg kanskje funnet på å ta navnet på der mamma er fra for eksempel.

[Frøken Freken]

Det må da være mulig å inngå et kompromiss med begge navnene? Jeg har i alle fall planer om det den dagen jeg gifter meg. Forstår deg ift navn. Har det på samme måten med at mitt navn er ganske sjeldent, og at jeg gjerne vil beholde det. Men kommer sannsynligvis til å ta hans i tillegg.. hvis han tar mitt

←

Sånn blir det sannsynligvis her også, jeg vil ha mitt navn med, og han synes jeg skal ta hans og. Derfor blir det en mellomting, vi tar hverandres (når den dag kommer da, hehe)

En mellomløsning blir det samme som å forskyve problemene.

←

Da er det mange som går rundt og forskyver problemer flere ganger om dagen

[Majabeth]

Vi har hatt en diskusjon på dette, og kom fram til at mitt etternavn skal være mellomnavn og hans etternavn. Egentlig ville jeg at vi skulle ha begge etternavnene med bindestrek mellom. Men siden han er odelsgutt på en gård med gårdsnavnet som etternavn har han veldig lyst å beholde det. Jeg skjønner han- selv om mitt etternavn er mer sjeldent. Det er bare 9 som heter det. Hans er ikke like sjeldent. Jeg synes det er greit å inngå kompromiss på dette.

[Gjest loren]

Jeg har 2 etternavn nå, et sjeldent fra mammas side og et -sen navn fra pappas side. Samboeren min har to relativt sjeldne etternavn, men ikke noe særlig forhold til det ene, han bruker bare det siste. Når vi gifter oss kommer jeg til å skifte til hans siste navn, men beholde mitt navn fra mammas side før det, som et mellomnavn.

Vi har begge korte fornavn og korte etternavn, så det blir ikke lange kronglete navn av den grunn. Barna vår skal da ha samme navn som meg, om han tar mitt mellomnavn vet han ikke enda, han vurderer det faktisk

[Gabs]

Vi klarer ikke å bli enige om hvem som skal ta hvilket navn når vi gifter oss. Vi er bestemt på å ha samme navn pga. framtidige barn, men ingen vil bytte.

......For dere som har byttet navn, hvordan føltes det? Rart?

Vil bare legge til at han er veldig moderne på det meste annet. Det er forsåvidt ikke noe sterkt ønske om at jeg skal bytte til hans, det er bare at han syns det er rart å skulle bytte selv (samtidig som vi er enige om at det er praktisk og hyggelig med samme navn).

Beklager at jeg tok litt av (lang innlegg)

←

Hei Frk!

Jeg ville beholde mitt pike navn ettersom det er alt jeg har igjen etter min pappa, og hadde jeg tatt hans hadde Stoian slektet gått i jordet med pappa. Men jeg tok hans også til tross for at hans er lang, ganske morsomt når den uttales på norsk, og jeg har allerede et ganske lang dobbeltnavn. Så jeg har nå 4 navn. Men det beste er at han også tok mitt navn. Nå er det jo sånn at det er navn, det gjelder og komme til et kompromiss. Enten beholder begge sitt opprinelig navn, eller dere tar hverandres navn. Det gjorde vi og vi angrer ikke på det.

[Hedda-78]

Jeg tar hans navn. Rett og slett fordi det er viktig for meg at familien har samme etternavn, mens han ikke synes det er så viktig, og nekter derfor å ta mitt navn. Navnene våre er nesten helt like (samme forbokstav, fire bokstaver og to stavelser), så det høres helt koko ut å ha mitt som mellomnavn og hans som etternavn eller omvendt. Og om man sier mitt etternavn og hans etternavn fort etterhverandre, som man jo gjerne gjør, høres det ut som to vanlige ord, og det høres jo helt fjernt ut! F.eks. "Greta Hagen Flecken" blir jo fort til Greta Hageflekken....

[Amygdala]

Jeg har to fornavn og to etternavn. Det ene etternavnet mitt (fra fars side) er et veldig veldig vanlig -sen navn, det andre er det bare jeg, søsteren min, kusinene mine, foreldrene og besteforeldrene våre som heter. Ettersom det er så sjeldent og vi bare er jenter som kan bringe navnet videre har jeg veldig lyst til å beholde akkurat det.

Forloveden min har også et svært sjeldent etternavn, i Norge er det kun han, søsteren og foreldrene som heter det. han har derfor også lyst til å beholde sitt. Vi har derfor blitt enige om at begge tar det ene etternavnet mitt (den sjeldne) og hans etternavn, med bindestrek i mellom. Navnene klinger veldig fint sammen.

Jeg får da to fornavn og et langt etternavn med bindestrek, uten at jeg ser på det som spesielt kronglete...jeg har jo alltid hatt langt navn uten at det har vært noe problem.