Gode argumenter for navneskifte

[Gjest Frk Åberg]

Vi klarer ikke å bli enige om hvem som skal ta hvilket navn når vi gifter oss. Vi er bestemt på å ha samme navn pga. framtidige barn, men ingen vil bytte.

Mine argumenter:

*urettferdig at jeg må være innstilt på å skifte bare pga. kjønn, mens han kan ta seg tid og vurdere saken nøye (hvis han skifter opphøyes han selvsagt til en helgen)

*han får muligheten til å oppfattes som en moderne mann

*mitt navn er en del sjeldnere enn hans (ca. 100 som heter det)

*jeg opplevde litt småerting da jeg var liten pga. navnet, noe som bare gjorde meg sta, og bestemte meg aldri å bytte - føler det som et lite nederlag sånn sett

*vi har mange jenter i familien, noe som gjør at jeg frykter at det lettere kan forsvinne om jentene tar guttas navn (han har mange gutter i familien)

Hans argumenter:

*hans navn er kortere

*lettere å uttale, noe som medfører lite staving (i motsetning til mitt)

*er nok litt finere

Ok, kanskje litt subjektiv liste dette. Men klarer ikke å bli enige. Ser det forsåvidt ikke som et feministisk nederlag å bytte (så lenge man har et bevisst forhold til det), men føler at jeg mister noe av familietilhørigheten min.

Det er ikke et alternativ å ha begge pga. 1. navnene ligner (à la Sundnes og Tonsnes eller Andersen og Sørensen), 2. de blir for lange sammen og 3. liker ikke dobbeltnavn.

Noen som har hatt lignende dilemma? Hvordan løste dere det? Kjæresten sier at jeg kan kreve noen andre goder, men kommer ikke på noen. Føler forsåvidt at jeg har gitt litt allerede, når jeg går med på å gifte meg i kirken (han er kristen, jeg er ikke).

For dere som har byttet navn, hvordan føltes det? Rart?

Vil bare legge til at han er veldig moderne på det meste annet. Det er forsåvidt ikke noe sterkt ønske om at jeg skal bytte til hans, det er bare at han syns det er rart å skulle bytte selv (samtidig som vi er enige om at det er praktisk og hyggelig med samme navn).

Beklager at jeg tok litt av (lang innlegg)

[Gjest Gjest 1]

Kan dere ikke velge å ha begge etternavn på tross av at de likner, så kan barna velge selv?

Endret 24. januar 2007 av Gjest 1

[Gjest Leiababe]

Det må da være mulig å inngå et kompromiss med begge navnene? Jeg har i alle fall planer om det den dagen jeg gifter meg. Forstår deg ift navn. Har det på samme måten med at mitt navn er ganske sjeldent, og at jeg gjerne vil beholde det. Men kommer sannsynligvis til å ta hans i tillegg.. hvis han tar mitt

[amles]

Jeg tror kanskje noen menn foretrekker sitt navn, fordi det har noe med det manndom å gjøre.. Føre slekten videre osv.

Jeg mistenker ihvertfall at det er der skoen trykker hos min kjære..

For meg spiller det ingen rolle, selv om mitt navn er mere uvanlig enn hans. Jeg beholder mitt navn som mellomnavn. Ønsket meg alltid dobbelt navn når jeg var barn,og nå får jeg jo nesten det..

Endret 24. januar 2007 av amles

[Gjest niomi]

Jeg ser på navnet bare som noen bokstaver på et papir, og dersom jeg noensinne finner på å gifte meg tar jeg min kjæres etternavn på et blunk. Fordi det er tradisjon å gjøre det sånn.

Nå har vi begge like sjedne etternavn, men det kan nok hende jeg heller ville at vi skulle ta mitt navn dersom det var sjeldent og hans var mer vanlig, eller hvis han hadde hatt -sen-ending i navnet.

[Juni07]

det er overhode ingen selvfølge at man tar mannens navn... jeg er i samme situasjon sm deg frk. åberg. Mitt navn er uvanlig og beskyttet, hans veldig vanlig. Ingen av oss bytter navn, men diskusjonen har vært oppe mtp på evt fremtidige barn. Jeg tror vi kom frem til at mitt navn til etternavnet til barna Det beste er jo litt uvanlige navn!

[Gjest Pia 30.08.08]

Vel, jeg liker den tradisjonen at kvinnen tar mannens navn,men selvsagt, alle ting med måte. I ditt tilfelle synes jeg faktisk at det er litt viktigere å bevare et "sjeldent" navn.

Jeg skal selv ta min kjæres navn, men med andre endringer og. Jeg har 2 fornavn og 2 etternavn. Har aldri brukt mitt andre fornavn (bortsett fra en periode når jeg var liten, når jeg VILLE at folk skulle bruke begge, men ingen gjorde det). Mitt andre etternavn har jeg egentlig inget forhold til, da det er fra min fars siden, som jeg har liten eller ingen kontakt med. Når jeg introduserer meg bruker jeg bare mitt første fornavn og mitt første etternavn, så derfor beholder jeg de to og legger til min kjæres etternavn. Det er det de fleste kvinnene i familien har gjort, da det er et gammelt norsk navn, og i tillegg veldig "dobbeltnavn-vennlig".

[Gjest Deception]

Jeg kommer uansett til å beholde mitt eget navn, av profesjonelle årsaker.

[Mirabella83]

Jeg forstår deg i din problemstilling.

Jeg liker heller ikke dobbeltnavn og synes at når man gifter seg og får barn, tilhører man en ny familie og ikke den man vokste opp i. Det virker for meg rart om mamma og pappa skal ha ulikt navn. Dørskilt der det står "her bor familien: Hansen, Berg Hansen og Berg" ser jo bare snodig ut

Jeg og min kjære hadde/har også samme diskusjon gående. Argumentene:

-Mitt ER finest (han mener jo ikke det da...)

-Han har en av de særnorske bokstavene ÆØÅ (det er jo fint her i norge, men upraktisk når jeg kan forvente å ha internasjonale kollegaer etter endt studie)

-mitt er værnet (under 40 som heter det), hans er vanligere (ca 340 stk)

-vi har bedre kontakt med hans slekt enn min

-foreldrene hans er skilt og bare faren hans har dette navnet. Vi har bedre kontakt med familien min (som alle heter det samme) enn hans fars familie.

[Gjest nimbus]

Jeg ville definitivt valgt det fineste navnet. Er sikkert ikke så mange som heter f.eks. Fleskeberg til etternavn, men hadde brydd meg lite om det var beskyttelsesverdig...

Men hvis ingen av dere vil bytte får dere vel heller bare ha hver deres, det blir for dumt at en må tvinges til å ha et navn han eller hun misliker...

[go'jinta]

hei.. hvis du heter Åberg så vil jeg bare si utrolig fint etternavn.. heter det jeg også..

men så er jeg den eneste jenta da.. men har mannfolk i familien som kan ta det videre, eller min bror da..

det er et skjeldent navn, å jeg vil ha det videre på meg.. kan man ha begge?? hans å mitt?

[Gjest gjesta]

Jeg og min kommende mann kommer begge til å ta bare hans mellomnavn. Jeg ville egentlig at begge (og evt. barn) skulle ha mitt, og han ville vel egentlig at han skulle hete det han heter nå, og resten av familien skulle ha hans etternavn, eller evt mitt etternavn og hans etternavn. Så det ble store diskusjoner for oss også.

For meg er det veldig viktig at alle heter det samme, og jeg liker heller ikke dobbeltnavn. I tillegg har jeg dobbelt fornavn, så dobbelt etternavn er helt uaktuelt. For han var det helt uaktuelt å skifte til bare mitt navn, tror nok han også følte at det gikk på manndommen løs. For meg var det også uaktuelt at jeg og barna våre skal ha hans etternavn siden det er et ekstremt vanlig sen-navn.

De ble da til at vi valgte hans mellomnavn fordi det er mest uvanlig. Jeg synes at mitt etternavn er penere, og det blir litt feministisk nederlag for meg å bytte. Men samtidig er jeg ikke så knyttet til etternavnet mitt pga vanskelige familieforhold og at jeg har det meste av identiteten min i fornavnet.

I tillegg måtte han gi litt når det gjelder vielsen, vi gifter oss med HEF selv om han er kristen, og han har også gått med på at barna våre ikke kommer til å bli døpt.

Så det blir jo kompromiss som gjelder, har inntrykk av at mange har denne diskusjonen før ekteskapet. Men et gode du evt. kan kreve er jo å navngi evt. framtidige barn. Jeg kommer til å stå hardt på mine krav der, selv om jeg er redd for at det også kommer til å bli en vanskelig diskusjon.

[minemor]

Jeg er nygift og har tatt hans navn.. Jeg har ett dobbelt fornavn og har beholdt mitt familieetternavn i tillegg. Gjorde dette fordi jeg har en datter fra før, og da ville vi hatt tre forskjellige etternavn på dørskiltet... men må si at jeg bruker litt mitt, og litt hans ettersom d passer... Da mitt er sjeldent og alle vet hvem jeg er med d etternavnet, men skriver gjerne hans etternavn hvis jeg signerer på noe. Kmmer ikke alltid på d heller forresten... Merkelig så sterke vi jenter skal være nå til dags!!!

[Frey]

For meg er det et enkelt valg heldigvis. Hvis jeg beholder navnet mitt som det er har nesten 50 andre kvinner i Norge nøyaktig det samme som meg. Det er nesten 25 tusen med samme etternavn. Skifter jeg navn vil jeg være alene om mitt navn, og færre enn 40 med samme etternavn.

Men som andre poengterer: det handler om å gi og ta. Man må velge hva som er viktig. Er det viktigere å beholde sitt navn enn å bestemme navnene til evt barn f eks?

[Gjest Blondie65]

Jeg har skiftet fra mitt pikenavn til min eks sitt navn (fikk ikke beholde mitt den gangen, det kom ikke på tale!) og etter skilsmissen valgte jeg etter en tid å skifte tilbake. Bl.a. fordi mitt giftenavn var svært vanlig og medførte forvekslinger i posten!

Og dette blir det siste skiftet - med mindre han har et utrolig pent og sjeldent navn. Det er mye arbeid å skifte navn - og det skal innarbeides!

[Frey]

Man må jo ikke ha samme etternavn for all del. Men dersom man har bestemt seg for det må man kompromisse ut i fra det.

[Helen]

Jeg valgte å ta mannens etternavn rett å slett for at jeg er litt gammeldags så jeg synes det riktige er å ta mannens navn.

Etternavnet mitt er veldig sjeldent, det er 24 stk som heter, men mannens er det flere tusen som har, men jeg valgte altså å bytte rett å slett pga tradisjoner.

Blir man ikke enige så kan man ta loddtrekning, da blir det rettferdig. Et samboerpar jeg kjenner måtte ha loddtekning ang. etternavn på ungen sin, de ble ikke enige.

[Pinki]

Dette er vårt største dilemma også. Jeg har et ganske uvanlig etternavn, mens han har et veldig vanlig -sen etternavn. Jeg bytter ikke uansett. Jeg har et veldig vanlig fornavn, og tar jeg hans etternavn deler jeg helt navn med nesten 300 kvinner her i landet. Han har dobbeltnavn til fornavn så et dobbelt etternavn blir klønete.

Jeg gidder ikke å mase med det, men tar han mitt etternavn, noe han har snakket om, blir jeg veldig glad for det. Hvis ikke beholder vi hvert vårt etternavn og tar en ny diskusjon når evt barn kommer!!

[Gjest Frk Åberg]

Heh, heter dessverre ikke Åberg til etternavn på ordentlig.

Og dobbeltnavn er fullstendig uaktuelt. Vil jo ikke legge ut navnene her, men det høres virkelig helt fjernt ut. Er enig med Nigo-san i at det blir litt å forskyve problemene. Syns det er synd om barna skal måtte velge mellom foreldrenes navn også.

Jeg ble litt oppsatt på å fremme mine argumenter, men en ting som faktisk veier for at vi tar hans navn, er i forhold til evt. erting. Jeg opplevde som sagt en del kommentarer på etternavnet mitt da jeg var liten, og ønsker jo å beskytte det man kan. Så er det det at verden uansett er et farlig sted, og man kan ikke gardere seg mot mobbing. Men kom til å tenke på at det kan være et argument i favør av forloveden.

Nei, dette blir nok en hodpine en stund enda. Forsåvidt ikke så ille, da jeg ikke har sansen for at det går smertefri automatikk i at kvinnen skifter.

[Gjest niomi]

Hørte om noen som spilte en runde golf om navnet - den som tapte måtte bytte.