Å tilgi utroskap..

[Selenium]

Hei,

jeg er i en situasjon der jeg vet at kjæresten er/har vært utro og der jeg har kommet så langt med meg selv at jeg faktisk har tenkt å tilgi henne. Hun vet ikke at jeg vet. Jeg elsker henne så utrolig høyt, og selv om det såret meg at hun var utro så kan nok noe skyldes meg.. jeg har vært veldig opptatt på jobb det siste halvåret og ga henne nok ikke hva hun trengte emosjonelt..

Det var en av venninnene hennes som hintet til meg at hun styret med en annen, og det fikk meg til å snoke litt i sakene hennes.. noe jeg aldri har gjort tidligere, men jeg ville ha en annen kilde enn bare en venninne. Jeg var også så opprørt da at jeg ville konfrontere henne med det men ønsket ikke å henge ut venninnen som faktisk var sympatisk nok til å fortelle meg..

Jeg fant håndfaste ting, beskjeder de har sendt til hverandre osv.. Er ingen tvil om at de har truffes regelmessig og at mye har blitt gjort fra hennes side for å slette/skjule kontakten.

Vi har vært sammen i snart 4 år, jeg vet ikke hvor lenge dette har foregått men utfra hva jeg fant å dømme var det ikke noe kontakt for mer enn 3 mnd siden.

Spørsmålet nå er.. skal jeg si noe, evt hva? Kan det å si til henne at "jeg vet hva du har gjort, men jeg tilgir det og ønsker å jobbe på forholdet" få henne til å innse at det hun har er temmelig bra og følelsene er ekte? Kan det få henne til å bryte med denne andre fyren? Bør jeg legge frem bevis hvis hun benekter det? Jeg er bare så redd for at det kan få henne til å bryte med meg, nærmest i trass og hoppe rett i armene på denne nye fyren, som får fornyet heltestatus av det.

Eller skal jeg bare holde kjeft og bite det i meg, og heller jobbe med å bli en bedre mann for henne sånn "ubevisst" og håpe at det demrer for henne hvorfor vi ble forlovet og hvor fantastisk vi faktisk kan ha det sammen?

Og bare for å ha det klart.. jeg er generelt ingen "dott", og er rimelig konsekvent i alle andre relasjoner og konflikter. Men dette er faktisk mitt livs kjærlighet, hun er alt jeg vil ha i hele denne verden og det går ikke to av henne på dusinet.. Jeg er livredd.

[Gjest Ulva35]

Du må iallefall snakke med henne. Og leve i uvisshet på den måten du gjør nå er bare slitsomt.

Du må spørre henne om grunnen og du må finne ut hva hun føler for denne andre mannen. Om det kun er sex, eller andre føleser inne i bilde.

Ta det opp på en saklig måte. Prøv å unngå å fortelle hvem som fortalte deg det. Men er det den eneste muligheten, så er det at du får visshet og deres forhold viktigere enn hennes forhold til venninnen. Slik ser iallefall jeg det.

Du virker som en reflektrert person, som også innser dine egne feil, selv om det ikke forsvarer løgn og utroskap.

Lykke til

[Gjest Bobcat]

Jeg synes du er veldig raskt til å ta på deg skylda. Jeg hadde aldri godtatt det at jeg har hatt dårlig tid til henne som noen unnskyldning. Det finnes andre måter å løse et slikt problem på enn å ha sex med en annen. Det er å skyve ansvaret over på den andre parten, noe som damer åpenbart har lettere for å gjøre enn menn. For å sette det på spissen: uansett hvem som er utro i et forhold, så er det mannen som har skylda..

Jeg synes du burde la henne vite at du vet - uavhengig hva du velger å gjøre med forholdet. Da vet hun at hun har såret deg. Kanskje vil det da få henne til å velge en annen løsning ved en senere anledning.

[Gjest Gjest]

Jeg er mann, og har også opplevd utroskap fra henne side - som jeg selv oppdaget.

Jeg konfronterte henne øyeblikkelig da jeg fikk håndfast bevis. Hun var bortreist akkurat denne formiddagen da jeg kom over ørten SMS-meldinger sendt fra nettet, og jeg ringte henne øyeblikkelig. Noe annet var utenkelig for meg.

Du skal være rimelig sterk for å gå rundt å vente som du nå gjør. Og du kan jo ikke vente. Driver hun å knuller på den fyren akkurat nå, sant. Det er jo en helt uuholdelig tanke du ikke kan leve med, og som du må få stanset.

Du må ressonere deg til hva du vil. Vil du ha en partner du kan stole på? Det har du jo ikke lenger. Men kan du leve med det? Jeg prøver å leve med det, men det er tungt og vanskelig selv flere år etter.

Mitt råd: Du må straks ta dette opp og få en slutt på selve utroskapen. Om hun så velger å bryte, ja, da tror jeg det vil skje uansett på et tidspunkt. Det er jo en grunn til at hun er utro, enten det er fysisk eller psykisk tiltrekning til fyren, eller begge deler - kanskje noe hun finner hos ham, ikke hos deg. Det finner du bare ut av ved å konfrontere henne.

Jeg tror godt du vet at du ikke har noe valg enn å konfrontere henne med en gang, ellers blir tørner du.

[Gjest Gjest]

Vis henne at du er forbanna!! På den måten får du satt deg selv i respekt, og hun vil kanskje innse hva hun har gjort. Du kan ikke bare legge deg selv på et sølvfat etter dette altså...Synes ikke du skal gjøre det så altfor lett for henne!

[Gjest Gjest]

Vis henne at du er forbanna!! På den måten får du satt deg selv i respekt, og hun vil kanskje innse hva hun har gjort. Du kan ikke bare legge deg selv på et sølvfat etter dette altså...Synes ikke du skal gjøre det så altfor lett for henne!

←

Vis henne at du er forbanna?

Han er jo ikke forbanna. Han er livredd og usikker og veldig glad i henne. Mitt forslag er å gi uttrykk for de følelsene du har for henne. At hun er ditt livs store kjærlighet, før du sier hva du har oppdaget. Alt i en rolig tone. Jeg tror det vil kunne få henne til å tenke over hva dere har, i større grad enn verbalt angrep og raseri. Spør henne hva hun vil videre, og si at du ønsker å jobbe med forholdet.

Lykke til