Kiosklitteratur?

[Tabris]

Nå kjenner ikke jeg kriteriene til forfatterforeningen, men jeg synes det er flott at de ikke støtter seg på salgstall og popularitet i saker som dette.

[Prinsesse på erten]

Nå kjenner ikke jeg kriteriene til forfatterforeningen, men jeg synes det er flott at de ikke støtter seg på salgstall og popularitet i saker som dette.

←

Greit nok at de ikke bruker salgstall som et mål. Men problemet her er jo at de støtter seg på et så subjektivt begrep som "litterær verdi".

[Tabris]

Jeg tror ikke "god litteratur" er et utelukkende subjektivt begrep. Om jeg liker en bok, så gjør det ikke den automatisk til "god litteratur". Jeg tror det finnes analyser og metoder for de som har kjennskap til litteratur og litteraturanalyser som avgjør dette med større tyngde enn lekmann. Men siden jeg ikke har studert litteratur, så kjenner jeg ikke til detaljene i dette.

[Gjest Eir]

Problemet er at begrepet "litterær verdi" i denne sammenhengen er en subjektiv definisjon. Og man kan sette opp objektive kriterier for hva "god litteratur" er, noe som bla hører med i norskfaget på videregående nivå. Men jeg synes egentlig det er talende nok at forfatterforeningen ikke ønsker å gjøre det, men vil fortsette å basere det på skjønn.

[Anglofil]

Men hvem skal bedømme hva som er bra og dårlig? Det er akkurat som det er med film, det er like vanskelig å bedømme. Hva skal man legge vekt på her? Ja, jeg er enig at salgstall i seg selv ikke kan si noen om den "litterære verdien", men uansett mener jeg det blir vanskelig å ikke bli subjektiv. For det kommer jo helt ann på hva man legger vekt på. Noen legger vekt på komposisjon, noen legger vekt på karakteristikker eller skildringer, andre igjen legger vekt på språket. Og mange vil sikkert også si at det er "helheten som teller". Men da er spørsmålet; hvor går grensa og hvem kan bedømme hva som er bra og dårlig? Noen liker et poetisk eller svulstig språk, noen liker bøker som er mer minimalistiske i språket. Det er uendelig mye å legge vekt på. Jeg mener her at forfatterforeningen egentlig er ganske sneversynte, det virker som de er lite villige til å se utenfor "boksen" og at de kanskje henger seg for mye opp i at bøkene til forfatteren går under kategorien "kiosklitteratur".

Mvh Yvonne

Endret 24. januar 2007 av yvonne

[Tabris]

Jeg skal som sagt ikke uttale meg for mye om forfatterforeningen siden jeg ikke kjenner kriteriene og vet ikke hva de baserer seg på. Utfra hva jeg leste på hjemmesiden deres, så fyller man ut en søknad som blir vurdert i styret. Det sto ikke noe der heller om kriteriene.

Smak er selvsagt subjektivt, men jeg mener det finnes kriterier for hva som kan kalles "god litteratur" innenfor forskjellige sjangre, på samme måte som man kan si at det er en "god film" eller et "godt kunstverk" innnenfor sin sjanger. Fordi alle sjangre har sine kjennetegn, og det er varierende hvor bra man oppfyller disse. Hvordan gjør man det, hvor original er man (her må man ha god kjennskap til bøker/film/musikk for å vite dette), hva er man inspirert av osv. Det blir noe annet enn hva man personlig liker.

Helt objektiv er det nok umulig å være, selvsagt, men det ligger nok mer bak begrepet "god litteratur" enn bare en subjektiv mening.

Personlig vil jeg si at jeg kiosklitteratur er lettleselig, lettfordøyelig og underholdende, men særlig berikende og givende synes jeg ikke det er. Ikke får det meg til å tenke, reflektere eller få nye innsikter heller. (Bortsett fra da jeg gikk på ungdomsskolen). Så jeg har personlig ingen problem med å se hvorfor kiosklitteratur ikke regnes som "god litteratur". Men det er som sagt min personlige mening, basert på synsing, ikke på litterær kunnskap utover min egen erfaring.

[Gjest Talula]

Personlig vil jeg si at jeg kiosklitteratur er lettleselig, lettfordøyelig og underholdende, men særlig berikende og givende synes jeg ikke det er. Ikke får det meg til å tenke, reflektere eller få nye innsikter heller. (Bortsett fra da jeg gikk på ungdomsskolen). Så jeg har personlig ingen problem med å se hvorfor kiosklitteratur ikke regnes som "god litteratur". Men det er som sagt min personlige mening, basert på synsing, ikke på litterær kunnskap utover min egen erfaring.

←

Må si meg enig med Tabris.

[Gjest Kaploink]

Eg tykjer det er greit å ha eit skille mellom serielitteratur og skjønnlitteratur. Dei har som oftast ulike føremål. Skjønnlitterære forfattarar har vel som regel ambisjonar utover den reine underhaldningsverdien.

Ein kunne jo tenkje seg at ein gjorde eit eksperiment der ei tilfeldig utvalgt bok av Frid Ingulstad vart sendt inn under pseudonym til eit stort norsk forlag. Eg trur neppe den hadde blitt presentert på haustlista. Den ville bli plassert i den kategorien den høyrer heime, nemleg som ein serieroman. Forfatterforeninga bør få ha fridom til å arbeide med den kategorien litteratur dei sjølv finn mest gjevande.

Her er forøvrig link til ein artikkel om utvalskriteria. Særleg siste avsnitt er verdt å få med seg.

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/24/489866.html

[Gjest Talula]

Her er forøvrig link til ein artikkel om utvalskriteria. Særleg siste avsnitt er verdt å få med seg.

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/24/489866.html

←

Det var jo ganske interessant. Man burde kunne snakke om kvalitet når det gjelder litteratur også; akkurat som om klær f.eks. Den opplevelsen folk får av litteratur er jo veldig individuell, akkurat som hva den enkelte liker. Kanskje det er derfor det å snakke om kvalitet blir vanskelig?

[Arkana]

Vel, Hotell Cæsar er tydeligvis populært med mange seere, men jeg ville ikke kalle det kvalitet eller god underholdning. Og jeg synes det er en vesentlig forskjell på å skrive kioskromaner og på å skrive tyngre verk. Når det er sagt kjenner jeg ikke til forfatteren eller bøkene hennes, om hun har blitt vraket ene og alene pga kiosklitteratur synes jeg det virkelig litt snobbete, men samtidig er jeg enig i at salgstall og popularitet ikke er det viktigste.

[Gjest Ulva35]

Jeg har lest alle seriene til Frid Ingulstad, og tro det eller ei: Jeg har lært mye av de bøkene.

Har alltid vært kjempeinntresert i histore og lest mye tung littratur om norsk historie.

Hun skriver fra virkeligheten, krydret med litt oppdiktet så klart. Men på en utrolig fin og lærerik måte.

Ildkorset er en serie som handler om heksebrenning og kvinnesyn den gangen. Historien om hovedpersonen er delvis sann.

Kongsdøtrene skrev hun for å fortelle om kvinnene bak de mektige mennene.

Sønnavind handler om en kvinne og hennes liv ved Akerselva fra 1905. Tror ikke den er fra virkeligheten, men tror den er veldig nær opp til datidens virklighet.

Ingebjørg Olavsdatter handler om en kvinne som bel solgt av sin mor til klosteret fordi hun ikke fikk giftet henne bort. Alle menn av høy byrd var døde i pesten som herjet Norge i 1349. Moren var også meget syk og ved å selge sin datter til klosteret trodde hun at hun sikret seg en plass i himmelen. Ved å betale avlat til kirken

Dette og Ingebjørgs videre liv når hun kommer seg ut av klosteret er faktisk dokumentert.

Tror dere ikke det er utrolig mye forarbeid får man setter seg ned og skriver? Tror dere en såkalt koisklittraturforfatter kun rabler i vei og finner på noe?

Dagens serieforfattere skriver om mange ting som lærer oss på en lettlest måte om vår nære og fjerne fortid.

Og det gjelder ikke bare henne. Jeg er stor fan av serier, og leser mange.

Men som sagt jeg leser også tunge historiebøker og flotte serier som Historien om Norge av Karsten Alnes.

Igrunn så er jeg ganske altetende når det gjelder lesing. Har et bibilotek i kjelleren med all slags littratur.

[Prinsesse på erten]

Det var jo ganske interessant. Man burde kunne snakke om kvalitet når det gjelder litteratur også; akkurat som om klær f.eks. Den opplevelsen folk får av litteratur er jo veldig individuell, akkurat som hva den enkelte liker. Kanskje det er derfor det å snakke om kvalitet blir vanskelig?

←

Det er da en vesentlig forskjell å snakke om kvalitet i forhold til klær og i forhold til kunstsjangere! Det synes jeg virkelig ikke var et godt poeng. Når jeg går på en utstilling sier jeg ikke "Jaggu, det var et skikkelig kvalitetsbilde". Jeg sier "Det bilde likte jeg".

Når en genser er av dårlig kvalitet går den lett i stykker! Den oppfyller i så måte ikke lenger sin funksjon. Begrepet er, etter min mening, helt malplassert når det gjelder kunst, musikk, litteratur osv. der funksjon kan være så mangt; underholdning, berikelse, økt kunnskap osv.

Hvis Litteraturforeningen så ønsker å bruke ordet kvalitet i forhold til litteratur så må de også bestemme seg for hva dens funksjon er. Og det er der jeg mener at det hele blir for subjektivt. Jeg er ganske sikker på at man får helt forskjellige svar fra de ni medlemmene i det litterature råd hvis man hadde spurt om hva de mener bøkers hovedfunksjon bør være.

[Gjest Talula]

Det er da en vesentlig forskjell å snakke om kvalitet i forhold til klær og i forhold til kunstsjangere! Det synes jeg virkelig ikke var et godt poeng. Når jeg går på en utstilling sier jeg ikke "Jaggu, det var et skikkelig kvalitetsbilde". Jeg sier "Det bilde likte jeg".

Når en genser er av dårlig kvalitet går den lett i stykker! Den oppfyller i så måte ikke lenger sin funksjon. Begrepet er, etter min mening, helt malplassert når det gjelder kunst, musikk, litteratur osv. der funksjon kan være så mangt; underholdning, berikelse, økt kunnskap osv.

Hvis Litteraturforeningen så ønsker å bruke ordet kvalitet i forhold til litteratur så må de også bestemme seg for hva dens funksjon er. Og det er der jeg mener at det hele blir for subjektivt. Jeg er ganske sikker på at man får helt forskjellige svar fra de ni medlemmene i det litterature råd hvis man hadde spurt om hva de mener bøkers hovedfunksjon bør være.

←

Jeg synes iallefall det var et interessant poeng de kom med der, men som jeg sa mener jeg at det må til slutt bli subjektivt hva man anser som kvalitet. Folk vil jo oppleve ting forskjellig, og som du sier ha forskjellig funksjon for forskjellige mennesker.

[Tabris]

Det er da en vesentlig forskjell å snakke om kvalitet i forhold til klær og i forhold til kunstsjangere! Det synes jeg virkelig ikke var et godt poeng. Når jeg går på en utstilling sier jeg ikke "Jaggu, det var et skikkelig kvalitetsbilde". Jeg sier "Det bilde likte jeg".

←

Det er fordi du ikke er fagperson innenfor kunst og litteratur - du leser de bøkene og ser på de bildene du personlig liker, uavhengig av sjanger og kvalitet. Det er jo de aller fleste gjør, og det er selvsagt helt greit. Men det er ikke hva forfatterforeningen og andre fagfolk gjør - de bedømmer litteratur og kunstverk faglig etter bestemte kriterier.

[Prinsesse på erten]

Det er fordi du ikke er fagperson innenfor kunst og litteratur - du leser de bøkene og ser på de bildene du personlig liker, uavhengig av sjanger og kvalitet. Det er jo de aller fleste gjør, og det er selvsagt helt greit. Men det er ikke hva forfatterforeningen og andre fagfolk gjør - de bedømmer litteratur og kunstverk faglig etter bestemte kriterier.

←

Mitt poeng var at man ikke kan bruke ordet kvalitet om litteratur (eller kunst). Betegnelsen "dårlig kvalitet" viser til et produkt som ikke fyller sin oppgave. Hvis en forfatter først og fremst ønsker å underholde, og leseren faktisk er underholdt, kan man ikke si at at boken er av dårlig kvalitet.

Her kan man lese litt om kvalitetsbegrepet. To definisjoner av av ordet kvalitet er: "helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dets evne til å tilfredsstille fastsatte krav eller behov" og " innfri avtalte kundeforventninger". Det vises altså alltid til kundens forventning, ønske og behov. Lesere av bøker har ulike ønsker, forventninger og behov. Noen ønsker KUN å underholdes.

At Forfatterforeningen leser bøker på en annen måte enn de fleste andre, er opplagt. Men nå sier også hun som intervjues i artikkelen det er linket til over at de ni medlemmene ofte er uenige. Det vil i så måte faktisk være litt tilfeldig om en søker får gjennomslag for sin søknad eller ei. Og det synes ikke jeg det skal være. Det er jo faktisk noen forfattere som har fått avslag på første søknad men som har blitt akseptert noen år senere. "Litterær verdi" er ikke et absolutt mål der man kan sette to streker under svaret. Og det er jo faktisk noe av det som er så bra med kunst og litteratur: To mennesker kan få helt ulikt utbytte av en bok. Ofte handler det om vi som lesere klarer å relatere oss til menneskene i historien.

Du har helt rett i at jeg ikke er fagperson. Men jeg er mye mer enn gjennomsnittlig belest (og leser vel egentlig kun litteratur Forfatterforeningen ville kalt "kvalitet". Mitt standpunkt i denne saken er rent prinsipielt da jeg synes det er en uting når noen forsøker å opphøye noen deler av kulturen i forhold til andre.

[Prinsesse på erten]

Solskinnsbolla referete til denne artikkelen i en annen tråd. Synes den er så bra at det kan linkes til den her og.

Igjen fremstår Rolness som en helt!

[onyx]

Jeg synes kiosklitteratur fint kan beskrives som åndelig junk-food. Jada, det tilfredsstiller behovet der og da, men etterpå blir man både kvalm og slapp. Og etter å ha levd på "McDonalds" en stund blir man mentalt sett både feit og i dårlig form......

[Gjest gjesta]

Jeg har ikke noe grunnlag for å bedømme kvalieteten på bøkene til Ingulstad, da jeg ikke har lest dem. Men Forfatterforeningen tar rett og slett ikke opp "alle og enhver" som medlem, samme om de selger mye eller lite, blir solgt i kiosk eller ei. Selv en kritikerrost og ganske anerkjent forfatter som Olaug Nilssen, som også er aktiv som skribent, anmelder og redaktør i litteraturmagasiner og aviser, fikk ikke bli med der etter å ha skrevet flere bøker - jeg vet ikke om hun er medlem nå.

Forfatterforeningen er en snål organisasjon, og jeg er usikker på hvem som egentlig nyter godt av å være medlem der. Jeg synes ellers det er greit å prøve å skille mellom objektivt bra og dårlig litteratur, men på den annen side er jeg ganske sikker på at folket bak Hotell Cæsar får være med i Filmforbundet like mye som Petter Moland og Liv Ullmann. Så JA, Forfatterforeningen er snobbete sammenliknet med mange andre liknende organisasjoner.

[Gjest Gjest 1]

Det er fordi du ikke er fagperson innenfor kunst og litteratur - du leser de bøkene og ser på de bildene du personlig liker, uavhengig av sjanger og kvalitet. Det er jo de aller fleste gjør, og det er selvsagt helt greit. Men det er ikke hva forfatterforeningen og andre fagfolk gjør - de bedømmer litteratur og kunstverk faglig etter bestemte kriterier.

←

Ja, heldigvis. En kan være enig eller uenig i kriteriene, men kriterier må det være, dette er jo et fagområde.

[Prinsesse på erten]

Ja, heldigvis. En kan være enig eller uenig i kriteriene, men kriterier må det være, dette er jo et fagområde.

←

Det finnes ikke et sett kriterier. Det Tabris mener er at fagpersoner ser etter spesielle virkemidler, språk, oppbygging av plottet etc når de vurderer en bok. Men det som en mener fungerer, er ikke sikkert det samme som en annen synes fungerer... Også fagpersoner er ofte uenige.