Gynekologskrekk

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Jeg er 20 år og har aldri vært hos gynekologen. Jeg tør virkelig ikke. Det må være noe av det som skremmer meg mest i hele verden! I det siste har det begynt å lukte rart av utfloden min og den er brunlig. Jeg er redd for at jeg har bakteriell vaginose eller en kjønnssykdom, men jeg er livredd for å gå til legen. Jeg er virkelig redd for at det er noe i veien med meg, men tør ikke å gjøre noe med det. Jeg vil ikke at en mann skal se på underlivet mitt og føre en pinne inn! Det hjelper heller ikke om det er en kvinne. Jeg har hørt at de er så hardhendte. Det at fagfolk i det hele tatt skal beskue mitt kjønnsorgan og føre gjenstander inn, skremmer livet av meg. Jeg har generelt angst for å vise meg naken for andre. Den eneste gangen jeg har gjort det, er for ekskjæresten min som jeg stolte fullt og helt på. Jeg er så bekymret, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen som kan hjelpe?

Mvh,

Anonym

[Leo]

Du bør selvfølgelig oppsøke lege/gynekolog snarest, men det vet du godt selv, så det behøver ikke jeg fortelle deg .

Det jeg imidlertid kan fortelle deg er følgende:

* GU er ubehagelig, men absolutt ikke farlig. Første gangen er verst, men siden blir det en vane. Selv har jeg mistet tellingen på hvor mange GU'er jeg har vært på bare i løpet av det siste året og det sier vel sitt om at det ikke er noe jeg bekymrer meg nevneverdig over.

* Du trenger ikke å vise deg naken. Det holder at du tar av deg bukse og truse og vanligvis vil du få et klede el. lignende å dekke deg til med. Legen kikker bare på det aller mest nødvendige.

* Du har rett til å ha med deg en person du stoler på, f.eks. en god venninne.

* Det er lurt å fortelle at det er første gang og at du er redd. Legen vil da kunne ta hensyn til dette og være ekstra forsiktig, forklare nøye osv.

* Kvinnelige leger/gynekologer er ikke mer hardhendte enn mannlige. Jeg har vel vært hos 15 - 20 forskjellige i mitt liv og selv om de selvfølgelig er forskjellige, er ikke legens kjønn avgjørende for hvordan h*n utfører undersøkelsen.

* I sin tid var jeg akkurat like redd som deg. Det førte til at min første GU ble utført mens jeg skrek av smerte fordi ubehandlet klamydia hadde ført til at jeg fikk egglederbetennelse. Ingen av delene anbefales! Egglederbetennelse er svært smertefullt og kan bl.a. føre til at man ikke kan få barn siden.

* Du er ikke alene om å synes dette er skremmende! Mange kvinner finner det av forskjellige grunner nærmest uoverkommelig å skulle få utført en GU. Dette er leger og gynekologer fullstendig klar over og hvis du forteller det du har fortalt her til en lege, så vil h*n helt sikkert kunne finne en løsning som fungerer for deg!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg var på GU på mandag, jeg er 18 år og gjorde det for første gang. Jeg grudde meg skikkelig, jeg er egentlig ganske redd for leger. Men vet dere hva? det gikk kjempebra!! Jeg bare slappet av, så det var ikke vondt i det hele tatt. Så nå gruer jeg meg ikke til alle andre ganger jeg må på GU. Det er oppskrytt det der om at det er så forferdelig.

[pellegrino]

Det er bare å hoppe i det, for dette bør du, som kvinne, gå igjennom uansett. På ett eller annet tidspunkt i livet.

Mitt råd er å bite tennene sammen, tenke på noe annet som er hyggelig (f.eks. konge og fedreland ) og la det skje. Som du ser ovenfor, kan det hende at du oppdager at det likevel ikke var så ille.

Lykke til!

[Dagoberta]

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å gå til legen. Finn gjerne en godt voksen lege; de har sett 5.000 underliv før og blir ikke flaue eller synes noe er ekkelt, og kan gjennomføre en undersøkelse på null komma niks mens de ser deg inn i øynene og prater om været. Si gjerne fra når du bestiller timen at det er første GU og at du gruer deg skikkelig, da vil de sikkert ta ekstra hensyn til deg.

Ikke la redselen hemme deg i så stor grad at helsen din tar skade av det

[Ugla]

Jeg grudde meg også til første GU.

Nå har jeg vært igjennom my av det, og det gjør meg "ingen ting" lengre.

På Rikshospitalet ble jeg spurt av legen en gang, om h*n kunne få ta med noen studenter, for jeg var så rolig og avslappet... Selfølgelig, de må jo også lære, for å bli flinke leger. Og brått var det 15 - 20 stk der, og "alle" skulle se og kjenne...

Jeg tenker:

For legen er det en jobb, om h*n ser og kjenner "der", eller i øret mitt... For legen er det "det samme".

Ellers er jeg enig i alt det kloke Leo skrev!

Lykke til, det går nok bra...

Lat som om det er øret ditt h*n studerer...

[Gjest Blondie65]

Jeg vil bare skrive under på det de andre har sagt her. Første GU er ikke gøy fordi man ikke vet hva det er eller om det gjør vondt, samt å kle av seg "der nede" for en fremmed. Men legen har gjort det før og skal gjøre det igjen. Se deg selv som en av en uendelig rekke på et samlebånd av GU for legen.

Hvis du er nervøs for å kle av deg foran en lege er det vel heller ikke gøy med å ta med en venninne. Men husk at hos de fleste leger er det slik at legen har et skrivebord med en stol du sitter i. Når den GU'en skal tas er man bak en vegg eller forheng, og legen ber deg ofte gå dit for å kle av deg og så kommer han etter når du er klar i stolen. Venninnen din kan da sitte ute i rommet ved pulten til legen mens du er ute av synsvidde for henne. Hun trenger med andre ord ikke se deg i nettoen.

Få det gjort, like greit først som sist!

[englefjes]

De aller fleste leger er forståelsesfulle tror jeg. Jeg har vært litt uheldig selv, og tror det skal gjøre litt vondt hver gang. Sist gang gikk jeg på Volvat medisinske senter til ei som jobber kun som gynekolog. Jeg måtte nesten le, fordi det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Det blir ganske mye dyrere enn å gå til fastlegen for eksempel da.

[Gjest Blondie65]

Hvis du først går til fastlegen og får henvisning til gynekolog så koster dette bare det samme som en legetime. Dvs. to legetimer - den ene hos fastlegen og den andre hos gynekologen.

Gynekologene er generelt sett flinkere til dette så det vil jeg absolutt anbefale.

[Cuba]

Ikke noe farlig. Jeg gruet meg også til første gangen, men det går alltid mye bedre enn hva man tror

Ting blir mye mer "menneskelig" enn hva de er i tankene våre. Du har jo all verdens tid og kan snakke med legen og fortelle at du gruer deg veldig. De er jo profesjonelle og vet hva de driver med, og vil helt sikkert klare å roe deg!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg grudde meg også veldig til min første GU. Tenkte på det lenge før jeg endelig gikk, og det gikk mye bedre enn forventet. Jeg fortalte legen min at jeg var engstelig, og det virket som hun tok hensyn til det. Jeg hadde også på meg et skjørt, sånn at jeg slapp å føle meg så naken fra livet og ned som hvis jeg hadde hatt bukse. Tok bare av meg undertøy, la meg på stolen og løftet på skjørtet. Følte meg ikke så veldig naken egentlig.

Husk også å slappe av. Jeg syns ikke det var noe vondt, men hvis jeg ikke hadde slappet av, kunne det kanskje blitt ubehagelig.

Fantasien er ofte verre enn virkeligheten. Jeg tror du tør. Etterpå kommer du til å være utrolig fornøyd med deg selv.

[Gjest Gjest]

Hjelper jo ikke på selve angsten i lengden, men for å få undersøkt utfloden vil jeg tro at du kan ta utstrykstest i første omgang. Det kan du i det minste ta selv. (Du får en slags q-tips med på wc, stikker den inn, og henter ut litt utflod)

[linky]

Jeg var vel rundt 19-20 når jeg var hos gynekolog første gangen. jeg grudde meg noe skikkelig og magen vrengte seg bare jeg tenkte på det. men jeg viste jo at dette var bare noe jeg MÅTTE gjøre. Og det gikk kjempefint selv om det var litt ubehagelig, det går jo fort så du er ferdig før du vet ordet av det. Så det er bare å hoppe i det. Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg klarer ikke å slappe av på kommando jeg, så jeg har ofte spent meg veldig når jeg har fått beskjed om å slappe av.... Når jeg gikk til en gynekolog var det mye bedre, og da slappa jeg av automatisk. Hun skjønte godt at man anspenner seg hvis man gruer seg og det gjør litt vondt, sa hun, og så sa hun at jeg kunne være glad for at jeg har utrolig sterk muskulatur der... Hehe. Det er jo sant.

[Mary_H]

Hei!

Jeg skjønner hvordan du føler det. Men det er virkelig ikke så ille som en tror det er! Jeg var rett før sommeren som min første gang, er 18 år gammel. Ble henvist på sykehuset grunnet noen smerter jeg hadde og grudde meg intenst! Men legen(var en mannlig lege) var så profesjonell og flink, og jeg hadde med meg en kvinnelig sykepleier inn. De gjorde det slik at jeg følte det var ganske natulig og de geleidet meg gjennom det på en skikkelig bra måte. Det gjekk over ganske fort og det var ikke vondt. Er ganske glad for at min første gang var så pass tidlig, slik at det er overstått og jeg vet at det ikke er så gale som en tror.

Det er mye bedre å få sjekket det ut, enn å gå rundt og bekymre seg for om noe er gale. Var så mye lettere etterpå!

Håper det ordner seg for deg

[Gjest Fruktfat]

jeg har aldri hatt vondt under undelivsundersøkelse. så når folk sier det gjør så vondt å ta celleprøve aner jeg faktisk ikk ehva de prater om.

men jeg gruer meg selv jeg, det er snart 5 år siden sist...

[Gjest Fresh]

Jeg tok celleprøve senest i går, og synes ikke det gjorde vondt i det hele tatt. Så jeg tror det varierer veldig fra person til person.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns heller ikke at celleprøve gjorde noe vondt.

[Donpedro]

Har aldri opplevd at kvinner har vært mer hardthendte enn menn ved undersøkelse.