alenemor og ansvar

[anne marthe]

Hei.

Er så frustrert at jeg ikke vet mine arme råd lenger.

Er stemor til en gutt på 8 år. Han "bor" hos moren sin, altså hun står som eneforsørger. Far har en dag i uken og annenhver helg.(altså vi da)

Problemet er at moren prioriterer sine ting og jobben fremfor gutten -ALLTID.

Det fører til at han bor hos oss det meste av tiden, og ser moren sin to til tre ganger i uken og det er tirdag til torsdag. Aldri en helg for da er hun opptatt.''

Hun må reise mye i jobben og er borte flere dager av gangen , men har helgefri, som hun bruker til venner..

Gutten er for det meste hos oss da som dere forstår. Og far betaler bidrag til mor !!!

Jeg er lut lei av å være reservemor når alt fungerer så dårlig...gutten savner henne fælt og gråter mye og har fått store problemer med å følge med på skolen.Han sier han vil bo hos oss og gå på skole her men det nekter mor.

Jeg kjører forresten opptil 50 mil i uken for å hente og bringe han til skole.

Alt hadde blitt lettere om gutten kunne bo her...

Det gjør meg vondt å se på dette og ikke ha myndighet til å gjøre noe som helst...jeg ser gutten forfalle.

Ja han har en far som er flink og snill med gutten, men han tar ikke noen diskusjoner med moren .Han skyr å diskutere ting , og prøver heller å vente til ting ordner seg selv. Dette har pågått i 3 år nå.

noen som vet hva jeg som stemor kan gjøre???

P:S det hjelper ikke å snakke med faren han er døv for disse tingene.

Endret 23. januar 2007 av anne marthe

[Gjest gjesta]

Hva har skiftjobbing med dette å gjøre? (jfr tittelen)

[anne marthe]

hmm. skjønner. det ble litt mye tømming.

vil egentlig frem til at : er det vanlig at man kan jobbe skift eller ha flere reisedager i måneden og samtidig klare rollen som "alenemor"

Kan man slå i bordet og si at enten er du alenemor og tar ansvaret det medfører eller så gir du fra deg omsorgen!! (og tar en dag i uken og annenhver helg som fast selvølgelig )

Da heter det vel heller delt omsorg eller ?

Noen som har noen tips til løsning?

[regine]

Så lenge FAR ikke vil ta tak i situasjonen så er det uansett lite du kan gjøre.

Så lenge han mener at situasjonen for ungen er grei nok, så er den vel det da?

Et spørsmål: er det i realiteten DU som har ansvar for ungen når han er hos dere? Siden det virker som du ser at ungen sliter, men far ikke gjør det? Har inntrykk av at mange stemødre gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å skulle være "perfekt" mor for fars barn nå rde er der, noe som resulterer i at de blir sittende med alt ansvaret, mens far slipper.

Du kan jo snakke med far da, og si hva du mener bør gjøres. Men hvis han ikke tar det videre med mor, så kan du faktisk ikke gjøre mer. Det er hans unge og hans ansvar.

[Gjest allium]

Enig med regine.

Det du eventuelt kan gjøre, er å slutte å legge til rette for at far kan la humla suse. La ham ta konsekvensene av dagens situasjon, og se om det får ham til å gjøre noe med den.

[Gjest gjesta]

Helt enig med Regine. Forøvrig så tror jeg nok at en alenemor fint kan klare skiftjobbing og ansvaret for en unge, ja. Uten å angripe stemor i denne saken, så er jeg ikke tilhenger av ensidige beskrivelser av biologisk mor, som at hun bare fester, ikke er interessert i sønnen, heller er med venner osv. Skjønner at det er vanskelig å være nyansert når , man er irritert (noe du jo tydelig er). Men dette er en sak mellom far og mor, du har tatt for mye ansvar allerede. Jeg skjønner at du er engasjert og sikkert glad i gutten, men du må nok ta en alvorsprat med far. Det er iallfall ingen god ide å ta den med guttens mor, det må mannen din gjøre.

[Gjest Turi]

hmm. skjønner. det ble litt mye tømming.

vil egentlig frem til at : er det vanlig at man kan jobbe skift eller ha flere reisedager i måneden og samtidig klare rollen som "alenemor"

Kan man slå i bordet og si at enten er du alenemor og tar ansvaret det medfører eller så gir du fra deg omsorgen!!  (og tar en dag i uken og annenhver helg som fast selvølgelig )

Da heter det vel heller delt omsorg eller ?

Noen som har noen tips til løsning?

←

Tror sikkert det er flere aleneforeldre som jobber skift og har reisedager. Det er iallefall ingen grunn til å kreve at de gir fra seg omsorgen.

Det virker for meg som at dere stiller opp for moren slik at hun slipper å planlegge så mye, slik man normalt må gjøre om man er forelder og reiser. Jeg reiser også mye, er dog ikke aleneforelder, men allikevel må jeg jo tilpasse reisingen slik at det passer hele familien. Kanskje dere har skjemt moren litt bort ved å alltid stille opp?

Vær varsom med hva du sier i situasjonen. Det kan faktisk godt hende at far helt bevisst stiller opp, fordi det medfører at han får mer tid enn han ellers ville hatt med sønnen sin. En dag i uken og annenhver helg er ikke mye, kanskje ønsker han det slik? Kanskje føler han også at han har råd til å betale bidrag uavhengig av antall dager samvær - kanskje ønsker han ikke å telle og saldere sønnen sin, men vil at han skal ha gode levekår også hos mor uavhengig av antall dager her eller der. Kanskje er han bare konfliktsky, kanskje har han dårlig samvittighet for noe fra tidligere som han veier opp for ved å betale nå, kanskje er han redd for mindre samvær om han bråker. Her er det mange faktorer som spiller inn.

Det som er trist, og som du som stemor kan snakke med faren om, er jo at gutten åpenbart ikke har det bra. Han savner moren sin og ber om å få bo hos dere sier du. For meg rimer ikke de to elementene helt.

Jeg skjønner at du blir lei av kjøringen. Den plikter du heller ikke å ta, og om den er grunnen til din frustrasjon, får du kreve at far kjører da. Dette er uansett et problem du må løse med mannen din, du kan ikke blande deg med mor, det blir fort tull. Du er ikke ansvarlig for løsningene rundt stesønnen din, dog har du rett til å bli hørt rundt avgjørelser som berører deres felles hverdag. Du er også medansvarlig for at gutten har det bra når han er hos dere.

[c",)]

Veldig synd at ikke far tar tak i saken. Skjønner jo at far gjerne vil ha den tiden han kan få med gutten, og går stille i dørene, stiller opp for mor og betaler bidrag.

Men her går det faktisk utover gutten. Han må pendle til og fra skole, har ikke mulighet til å være sammen med skolekameratene på fritiden eller drive med fritidsinterresser sammen med klassekameratene. Hvis han ikke er såpass utadvent at han har blitt venner med noen der dere bor, så kan jo gutten ende opp med å bli et ensomt barn - hvis han ikke er det allerede. Barn trenger også faste rammer, å ikke en tilværelse der de blir sendt fram og tilbake som en annen gjenstand uten at det er noe regelmessighet i det. Barn liker å vite når de skal være hos den ene av foreldrene.

Mulig at far føler at han drar noe positivt ut av situasjonen mht mer samvær, men det kan da ikke gå på bekostning av gutten som har alt å tape på at situasjonen er som den er nå.

[Gjesten29]

Hvis alle opplysninger stemmer så gå nå inn å realitetsorienter denne moren, får man barn må man sette sine egne behov til siden, barnet først...

Spesiellt siden denne gutten gråter etter moren og gir utrykk for savn synes jeg dette er alvorlig.. Skal ikke si kontakt barnevernet, men jeg er fristet til å vurdere omsorgsevnene hennes når det er slik- og visst det er slik da.

Som stemor en slik situasjon hadde jeg aldri sett på at en mor overså barnet sitt.

[Gjest Mayamor]

Som stemor ville ikke jeg blandet meg direkte med mor. Men jeg ville funnet ut av:

* hva vil egentlig gutten?

* hva vil egentlig far?

* hva vil egentlig du (stemor)

* hva har økonomi å si oppi det hele? For dere? For mor?

Jeg har til tider selv vært så frustrert over min samboer som har latt ekskonen styre det meste og han var nikkedukke som stilte opp ved hennes minste vink. Klart at han gjorde det fordi han ville jo se barna sine... Klart jeg skjønte det. MEN ikke at alt skulle være på morens premisser med korte varsler, om at de kom ikke eller at de ble lengre. 3 rettsaker senere, har endelig samboer skjønt at det kom ikke til å bli noe bedre selv om han gjorde det som stod i hans makt...

Nå bor eldste barnet til samboer her, mens to yngre søsken bor med mor. Bidrag er bedre. Kjøring til og fra er bedre. Og ekskonen tar ikke alt for gitt lengre. Lang vei å komme hit, men absolutt verd strabasene for både far og barn.

Vær din manns støttespiller og en ressursperson for din stesønn. Lykke til, så ordner det seg til slutt.

[anne marthe]

takker så mye for alle svar, og kjempeflott at det var synspunkter fra "begge" sider for det har jo ikke jeg så mye av hjemme da. Ser det er noen veldig bra tips her og har tenkt å prøve noen av disse..

Og om noen lurte så stemmer faktisk opplysningene og jeg har ikke lagt på noe , men trukket fra noe jammer .

Og vi har heller ikke forstått hvorfor gutten gråter så mye etter moren smtidig som han ikke egentlig vil bo der.... kan ha nnoe å gjøre ned at han føler hun ikke er glad i ham , for det må vi bekrefte at hun er opptil flere ganger i uken..

[Nynaeve]

Snakk med familievernkontoret, og snakk med FAR! holder helt med i alle her som sier ikke snakk direkte med moren. Dessuten er det slik at om Far ser barnet oftere enn annahver helg og en dag i uken er hun ikke alenemor. Ikke for trygdekontoret i hvertfall. antall overnattinger har med bidraget som han skal betale. Mener dere/du kan snakke med familievernkontoret uten at moren trenger å vite noe. Tror en bedre avtale vil hjelpe på en del her. Lykke til !!!

[Gjesten29]

Hvis dette barnet viser så tydelig sorg over mor-og dere må bekrefte det flere ganger i uken er det alvorlig. Barns sorg skal taes alvorlig, det kan faktisk få store følger for ett barn videre i livet hvis ikke dette blir arbeidet med. Hvordan vil dere løse dette?

[Gjest Lovely]

Slik skal ikke en liten gutt ha det, jeg henger meg på innlegget over som sier at dette kan bli en stor belastning på guttens utvikling videre.

Hva sier skolen, legger de merke til guttens problemer?

Du kan sende det første innlegget ditt til grenland familiekontor, der kan du få råd pr e-mail - kanskje de skriver noe som får mannen din til å åpne øynene. Du kan være anonym, og de er veldig flinke og reflekterte, et ordentlig familiekontor med nett-tjenester. Jeg legger ved link til nettsiden deres.

Håper vi får høre hvordan det går videre, lykke til

http://www.familieliv.no/oversikt.htm

[Gjest Lovely]

Tror jeg la ved feil link i forrige innlegg, her er den rette:)

http://www.familieliv.no/tilbud.htm

[Varja]

Jeg har endel reising i jobben min, men jeg tar det ikke for gitt at eksmannen skal være barnevakt når jeg må være borte. Vanligvis blir det slik at vi bytter, for det forekommer ganske ofte at han har et eller annet også som gjør at han ikke kan ha samvær. Jeg skriver opp når datteren er hos meg og skulle vært der og motsatt, slik at jeg kan passe på at vi begge i løpet av året får riktig antall dager i forhold til samværsavtalen.

Dersom jeg skal reise, så spør jeg ham på forhånd (veldig lang tid, kanskje 2-3 måneder i forveien) om de og de dagene passer, og hvis de ikke gjør det avtaler jeg med besteforeldre eller andre slektninger som barnet er trygg på.

Når det gjelder at barnet gråter etter mor, så er vel det, kanskje en naturlig konsekvens av skilsmissen? Jeg merker det dessverre på min egen datter, og det er det aller tyngste oppi situasjonen, at hun savner pappa'n sin, selvom de har god kontakt og hun ser ham ofte. Nå er hun liten ennå, så det hjelper ofte å ringe til ham så hun får pratet litt og sagt god natt og sånn. Og så passer jeg på å si ofte både at jeg selv er glad i henne og at pappa'n hennes også tenker på henne og er glad i henne og at hun snart får se ham igjen. Pappa'n trøster henne på samme måte når hun er hos ham og savner meg. På sikt håper jeg det blir lettere for henne å leve med.